Finnes det noe bedre enn hjemmelagede kaker og pålegg fra besteforeldre til jul? Jeg tror ikke det. Farmor og bestefar lager alltid krumkaker og julepålegg til alle barnebarna sine hvet år. Det har de gjort så lenge jeg kan huske. Verdens beste tradisjon og barndomsminne ♥
Julepålegget er laget av egg, majones og løk. Det smaker helt himmelsk! Dessverre spiser jeg det opp på bare et par dager til frokost og lunsj. Men det rekker til å få meg i skikkelig julestemning!
Jeg er ikke spesielt glad i å bake eller å lage mat generelt, men jeg er veldig glad i å spise. Hehe! Ulrik var på matkrigen forrige uke og kjøpte inn en hel haug med marsipanpølser, sjokolade, strøssel og konditorfarge. Jeg lover å vise dere resultatet, men jeg kan ikke love dere at det blir på nivå med farmors krumkaker..
Nå skal Ulrik få en liten førjulsgave av meg, som jeg kommer til å få like mye glede av som han. Kan dere gjette hva vi skal? Vi snakkes senere!
I dag har jeg vært hos Maria på Head frisører i Hegdehausveien og testet ut både hår og sminke til den store dagen. Maria fikk meg endelig til å senke skuldrene. Hun leser meg så godt og det gjør alt så mye enklere. Vi kom frem til en fantastisk frisyre sammen som var 100 prosent meg og ikke minst dødsfin og elegant. Jeg hadde som vanlig med meg litt bilder fra Pinterest, som vi tok et utgangspunkt i og bygget om til mitt hår og min hodefasong.
Vi gikk for store krøller laget med krølltang, for en gangs skyld med noe hår oppsatt og endel hengende ned. Dere ser litt av stilen på bildene under, men jeg tok ikke bilder av selve oppsettet, da jeg føler at jeg må spare noe til selve bryllupsdagen også. Når det gjelder sminken så går vi for ganske markerte øynte med vippeextension og friske lepper. Jeg gleder meg til å vise dere bilder av hele looken selve dagen!
Det føles så bra at dette er i boks før jul. I januar er det nok av andre ting som står igjen på “to do-listen” min. Tiden går så fort. Jeg får frysninger av å se på kalenderen ♥
Hei! Litt sen oppdatering fra denne jenta i dag. Jeg har gitt meg lov til å slappe helt av foran TV-en til nå.. I går var vi på julefest hos noen hyggelige venner av oss som også bor her på Vinderen, etterfulgt av en morsom bytur. Vi var innom både Heidis Bier Bar og Baroque. Det er første gang jeg har gått ut i en genser som dette. Jeg følte meg litt teit, men er det jul så er det jul og vi hadde jo fått beskjed om å kle oss slik. På Heidis Bier bar fikk jeg mange komplimenter for antrekket. Det var til og med et par som trodde at jeg jobbet der. Haha! Men på Baroque så de fleste bare rart på meg.. Typisk det på slike vestkantsteder. Jeg liker meg godt der, ikke misforstå. Men jeg liker ikke mennesker som ser ned på deg fordi du ikke kler deg “rett”. Det var jo bare ment som en morsom greie og nei jeg gikk ikke naken under genseren. Jeg hadde på meg et skjørt og hårpynten tok jeg fra juletreet vårt. Men nok om i går..
I morgen skal jeg til Maria på Head frisører igjen. Det er Maria som skal fikse både sminken og håret mitt til bryllupet, så nå må vi finne ut av hvordan alt skal se ut. Sminken vet jeg hvordan jeg vil ha, men håret er mye vanskeligere. Oppsatt eller ikke? Jeg tror det må bli noe opp, men ikke alt. Da føler jeg meg naken. Kanskje noe bølger eller en flette? Vi får se.
På bildene under ser dere Halvor (kompis av Ulrik) og meg, mens vi ventet på at Ulrik skulle bli klar. Halvor tok kleskoden hakket lenger enn både Ulrik og meg. Jeg digger mennesker som han som tør å skille seg ut. Det beviser bare at man er selvsikker. Jeg tok ikke så mange bilder senere på kvelden i går, men la ut et av Ulrik og meg i de søte julegenserne våre på Instagram. Du kan se det og følge meg på Instagram her, hvis du vil ♥
Nå maser Ulrik på sofaen ved siden av meg her. Han mener det er min tur til å lage/skaffe mat. Hehe! Jeg får se å varte han opp litt. Han fortjener det! Fortsatt god søndag til deg som leser!
Hei, dere! Den store dagen nærmer seg og jeg gleder meg skikkelig til å kunne kalle meg for en ordentlig frue. Mange har hengt seg opp i dette med at jeg kaller meg “piloltfrue” uten å være gift med Ulrik. Snart må dere finne på noe nytt å snakke om. For om bare 10 uker er jeg gift!
Det er fordeler og ulemper med alle yrker og livssituasjoner. I dag tar jeg for meg yrket mitt og livet mitt som blogger. Her har jeg altså ramset opp de fordelene og ulempene Ulrik har ved å gifte seg med meg..
+ Du får en hjemmeværende kone med god lønn: Hva er bedre enn å ha en frue som er hjemme og holder ting i orden samtidig som hun tjener penger og bidrar økonomisk? Jeg vil tro at en jente som lever av å blogge er en drømmedame for mange menn.
+ Du får uforventede gaver: Som blogger får hun gode priser i butikker og masse gratis ting til både deg og henne selv. Dermed blir hverdagen full av små overaskelser dere ellers kanskje ikke ville ha unnet dere.
+ Du får minner i bilder og videoer av alt dere gjør sammen: Bloggen hennes blir som en fantastisk minnebok for dere to. Du vil alltid ha bilder, videoer og detaljer fra alle de store og små øyeblikkene i livet ditt lett tilgjengelig. Dette er noe du kommer til å sette stor pris på de gangene du ser deg tilbake og prøver å huske.
+ Hun forfaller ikke: Alle blir eldre, men en blogger lar seg som regel ikke forfalle så lett. Hun lever av å ta bilder av seg selv og er fullt oppdatert på alle behandlinger, kremer og sminke der ute som gjelder.
I og med at du er en del av hennes “image”, så lar hun heller ikke deg forfalle og tilbyr deg derfor det ene etter det andre gratis ♥
+ Hun kan jobbe hvor som helst og når som helst: Det er du som styrer skuta. Reiser du mye i jobb? Bloggfrua di kan være med deg på korte eller lengre reiser. Det spiller som regel ingen rolle hvor hun sitter og skriver. Har du lyst på ferie? Hun kan ta ferie når det passer deg og din jobb.
5 ULEMPER VED Å GIFTE SEG MED EN BLOGGER:
– Du må tåle netthets: Mange vil mislike deg kun på grunn av henne. Du må tåle at folk skriver negative og ikke minst usanne ting om deg på internett. Takler du ikke nett-troll, så takler du ikke å være gift med en blogger.
– Du er overvåket: En blogger sine faste lesere fungerer også som hennes beste venner/sladrekjerringer. Pass deg, for de er overalt.
– Kamera kommer alltid først: Når dere skal spise må du ikke bare vente på at maten skal bli ferdig eller servert, du må også vente på at hun har fått det perfekte bildet av tallerken og gjerne tre-fire av fine bilder dere to sammen hvor dere later som om dere hygger dere når dere egentlig bare er dødssultne og slitne begge to.
For ikke å nevne de romantiske øyeblikkene som blir ødelagt av at hun bare MÅ dokumentere det MENS dere har et “moment”..
– Hun er alltid online: Telefonen er hennes er livsviktig. Den bruker hun til ALT nesten hele tiden. Det kan være irriterende i settinger hvor du mener den ikke har noe å gjøre, men må respektere at hun trykker på den likevel.
– Hun må ta med seg jobben på ferie: En blogger har aldri helt fri. Selv om hun kan bestemme når og hvor bloggingen skal foregå, så må hun levere noe hver eneste dag. Dette kan være en stressende faktor for begge på ferie med dårlig internett, et kamera som er utladet, et minnekort som er fullt, dårlig lys osv..
I går fikk jeg brålyst til å ta meg en tur til Halden. Først på overnattingsbesøk til min gode venninne Anneli, og videre til farmor og bestefar i dag. Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere det, men jeg er jo egentlig fra både Halden og Fredrikstad og har forsatt familie i begge byene. Selv om jeg har bodd i Oslo nå i snart 6 år, så er jeg jo i bunn og grunn en småbyjente. Jeg stortrives i Oslo, spesielt på Vinderen som vi bor nå. Jeg kommer nok aldri til å flytte tilbake til verken Halden eller Fredrikstad, men det er utrolig hyggelig å dra på besøk ♥
Anneli blogger forresten hun også. Sjekk ut bloggen hennes her. Jeg får alltid gode sparetips av henne når jeg er på besøk. Denne gang tipset hun meg om disse lakriskulene under som jeg tidligere har kjøpt på House of Oslo til en pris som jeg ikke en gang tør å si høy. Anneli kjøper de i løsvekt på Godishuset i Sverige til en mye billigere penge. Harryhandel er tingen 😉
Nå skal jeg på middag til verdens beste besteforeldre. Vi blogges!
“I alle dager, at du skriver et slikt innlegg, du som er så opptatt av dyre merkevare ting. LV vesker, dyrt bryllup, og alt det materialistiske. Er så rart du må se et program som norske helter for å innse at du er ubrukelig, altså ubrukelig for samfunnet. Samfunnet får ikke noe hjelp av en blogger som tror hun tjener penger til livets opphold ved å skrive og tro hun er best. Jeg er enig i at positive bidrag er bra, men fra deg så er sånne innlegg som dette falske.. jeg klarer ikke stole på deg at dette kommer fra hjerte, men at det kommer fra hodet for å få klikk. “
Kjære deg. Det at jeg velger å bruke mine penger på noe du synes er unødvendig er meg helt likegyldig. Jeg er helt sikker på at du bruker penger på ting som jeg synes er unødvendig også. Pengebruket mitt eller ditt er ikke det som er poenget her. Vi skal ikke slutte å leve bare fordi andre har det vondt. Det er her du tar feil. Men vi kan og bør bidra med noe dersom vi har mulighet. Jeg støtter alltid når det kommer frivillige folk som samler inn penger til et eller annet på døren, når det er aksjoner på TV eller når jeg leser om en eller annen hjelpeorganisasjon som trenger at alle bidrar med noen kroner. Det er fint og flott det, men det holder ikke.
Det jeg skjønner nå er at min tid og mitt engasjement er vel så stor hjelp som de få kronene. Jeg skal ikke slutte å bidra økonomisk der jeg har mulighet, men jeg ønsker å gjøre mer. Jeg ønsker å hjelpe, ikke bare støtte.
For en stund tilbake gikk arbeidplassen min konkurs. Planen var å satse på skrivingen ettersom at jeg er utdannet journalist, men det var ingen jobber til meg der ute. Jeg fikk prøve meg litt her og der som frilans skribent, men de oppdragene jeg fikk holdt faktisk ikke til å betale alle regningene mine. Jeg kunne sikkert fått støtte av NAV i månedsvis når bedriften jeg jobbet i gikk konkurs. Nå kjenner jeg ikke til hvordan dette fungerer, men jeg har venninner som har fått slike stønader, mens de har gått hjemme og “sett seg etter” ny jobb/latet seg på sofaen. I stedet for å gå arbeidsledig så skapte jeg min egen arbeidsplass. Jeg startet denne bloggen, som jeg i dag lever at og bidrar til samfunnet ved at jeg betaler skatt. Faktisk så mye skatt som jeg aldri før har betalt.
Jeg lever av klikk. Det har du helt rett i. På samme måte som aviser og andre journalister i dag. Jeg skriver likevel ikke slike tekster for å tjene penger, men jeg lever av å komme med noe hver dag. Det at jeg når ut til mange med et godt budskap en gang i blandt er da bare positivt for alle? Jeg kommer aldri til å bli en ordentlig hverdagshelt. Det er som sagt ikke målet mitt. Målet mitt er å hjelpe, ikke bare støtte.
Jeg er ikke en falsk jente. Jeg tror ikke at jeg er best bare fordi jeg blogger. Jeg er en jente du kan stole på. Jeg skal bevise at du tar feil.
Etter å ha sett på “Norske helter”, som må være et av de beste programmene som noen gang har blitt vist på norsk TV, så føler jeg meg nesten litt ubrukelig. Er jeg alene om å sitte igjen med en klump i magen og en slags skyldfølelse av at jeg burde gjort så mye mer for andre?
Jeg vil tro at det er flere enn meg som sank dypt ned i sofaen av skam under dette programmet. Heldigvis er ikke alle som oss. Det er tydelig at det også er mange som bryr seg der ute. Det er helt fantastisk å se både store og små ofre seg for andre. Jeg har ikke ord for hvor rørende det var å bli kjent med årets helter. Her i stuen fikk de stående applaus av både Ulrik og meg. Men tenk så mange andre der ute som også fortjener oppmerksomhet for det fine de gjør og bidrar med i hverdagen.. Jeg synes vi skal klappe litt for de også ♥
Jeg er ung, jeg er frisk, jeg har tid og jeg har lyst til å hjelpe mennesker som trenger det. Jeg har ikke et mål om å bli en helt. Det er det bare noen få som har i seg. De menneskene venter ikke så lenge som meg. De venter ikke helt til den dårlige samvittigheten kommer.
Men jeg har bestemt meg for å gjøre noe med denne dårlige samvittigheten. Først og fremst for andre, men også litt for meg selv. Jeg vil føle på det å bidra til noe positivt der det trengs. For jeg er jo ikke ubrukelig. Det er bare en følelse jeg har fordi jeg ikke bidrar nok. Ingen har godt av å føle seg ubrukelig. Derfor har jeg satt meg et nyttårsforsett. Det beste og mest givende nyttårsforsettet jeg noen gang har hatt. Jeg skal engasjere meg i hjelpearbeid og bruke mye mer tid på andre mennesker som trenger det enn hva jeg gjør i dag. Året 2016 skal mer av tiden min og ressursene mine brukes på de som trenger det mest. Jeg skal også benytte den fantastiske muligheten jeg har gjennom bloggen til å nå ut til såpass mange mennesker med flere viktigere budskap enn hva jeg har gjort til nå.
Kan jeg få lov til å smitte deg med dette nyttårsforsettet? Norge trenger flere hverdagshelter ♥
Hei, dere! Masterklinikken har valgt å bruke Ulrik i sin reklame. Jeg har ikke noe problem med å forstå hvorfor. Han er jo både kjekk, god til å snakke for seg og har etter min mening norges fineste dialekt. Hehe! Ulrik har delt denne videoen med sine venner på Facebook, men jeg vet at det er mange av leserne mine som ikke kjenner han som har fulgt hele prosessen fra starten gjennom bloggen min. Derfor deler jeg denne videoen, selv om den egentlig ikke har noe med meg å gjøre. Jeg får stadig spørsmål om hvordan det går med Ulrik etter transplantasjonen. Her er altså en liten oppdatering. Vi blogges mer senere i dag ♥
Jeg er utrolig fornøyd med monogrammet til bryllupet vårt! Ble det ikke flott? Jeg har sett mange vakre monogrammer i andre bryllup og etter diverse søk på Pinterest. Utfordingen vår var å få bokstavene “J” og “U” til å henge fint sammen. Jeg tror det må være en av de vanskeligste kombinasjonene av bokstaver til et monogram. Men vi fikk det til og jeg bare elsker det ferdige resultatet. Heldigvis er Ulrik like fornøyd som meg ♥
Monogrammet skal trykkes på diverse ting til bryllupet. Mer vil jeg ikke røpe ennå. Men jeg kan røpe en ting og det er at jeg også har lyst til å tatovere det på meg. Ja, det er kanskje litt skummelt siden jeg ikke vet hva som skjer i fremtiden. Vi har jo alle hørt om en eller annen tulling som går rundt med navnet på eksen tatovert på kroppen. Men det er jo bare å gjøre den om eller fjerne den. I forrige uke var jeg som sagt på en klinikk hvor de fjerner tatoveringer. Med den nye og moderne teknikken som finnes i dag er ikke dette lenger et stort problem. Er det en ting som er sikkert så er det at det er vondere å gå gjennom en skilsmisse enn å fjerne en tatovering.
Jeg har ikke alltid hatt et like godt forhold til mat og trening. Selv om jeg nå frem mot bryllupet skal spise litt ekstra sunt og trene litt ekstra hardt, så er jeg ikke syk av den grunn. Ja, det er snart jul, men det skader ikke å verken bevege seg eller begrense seg. Jeg ønsker som sagt bare å være den beste versjonen av meg selv den store dagen. Det er vel helt naturlig? Jeg liker at flere av dere kommenterer hvor normalt det “nye” kostholdet mitt faktisk er, som blant annet inneholder pasta, ris, poteter og banan. Matvarer som dessverre lenge har blitt sett på som noe “usunt” av mange i treningsbransjen..
Det skumle med meg er at jeg er en “enten eller jente”. Jeg går enten “all in” for en ting eller så lar jeg det bare være. Starten på dagen og ikke minst uken er helt avgjørende. Dersom jeg starter dårlig, som vil si å innta noe veldig usunt eller å skulke unna treningen, så følger dette mønstret meg som regel resten av uken. Dette mønsteret gjelder også motsatt. En god start fører til en god uke. Jeg har ingen problem med å kose meg, men når jeg koser meg så gjør jeg det skikkelig. La meg ta et eksempel fra hverdagen til Ulrik og meg..
Det hender at Ulrik lager lørdagsmat på en mandag, fordi han kanskje har jobbet hele helgen og endelig har noen dager fri. Jeg er ikke vond å be når Ulrik lager mat, for det smaker som oftest helt fantastisk. Etter middagen byr han kanskje på dessert eller noe annet søtt. Jeg har aldri klart og kommer heller aldri til å klare å ta en bit sjokolade eller smake en liten skje med dessert. Enten må jeg takke nei, eller så spiser jeg meg kvalm. Ulrik derimot er helt motsatt. Han koser seg virkelig med en liten smak av et eller annet. I tillegg kan han gjerne spørre om jeg skal bli med på trening etter denne lørdagsmaten og etter denne desserten eller sjokoladen. Da er løpet kjørt for min del og treningen virker helt bortkastet når jeg har valgt å kose meg. Enten eller..
Den “enten eller” egenskapen min er ikke alltid like bra. I dag har jeg heldigvis kontroll over mitt forhold til både mat og trening, men før var ting annerledes. Før da jeg følte meg penest når jeg var sulten var dette en svært dårlig egenskap.. Jeg ble i godt humør av å pine meg selv gjennom en hel dag med en sulten mage. De dagene jeg klarte å styre unna mest mulig mat følte jeg meg vellykket. Karbohydrater var min største fiende. Gud, så redd jeg var for de.
Treningen var en stor del av hverdagen. Treningssenteret var mitt andre hjem. Heldigvis for meg var jeg medlem av et ubetjent treningssenter. Det var altså ingen som registrerte at jeg trente flere ganger om dagen. I dag ser jeg det totalt unødvendig å trene mer enn en gang om dagen med mindre man bedriver en sport på toppidrettsnivå. Til og med de har hviledager.
Jeg tok PT-utdanning og mange andre kurs innen helse. Det gjorde meg klokere, men også mer fokusert på en dårlig måte. Dårlig fordi jeg tok det til det ekstreme. Planen var å trene og motivere andre både som Personlig Trener og etterhvert som skribent. Jeg vil ikke sette ord på det dårlige forholdet jeg den gang hadde til både mat og trening, men som dere skjønner så var dette forholdet veldig anstrengt.
Jeg er glad for at alt dette foregikk før jeg begynte å blogge. Det siste jeg ønsker er å dele slike dårlige og usunne verdier som dette med dere. I dag ser jeg på meg selv som et godt og sunt forbilde, spesielt i forhold til mat og trening. Kjolen jeg har på meg finner dere forresten her♥
