Jeg har alltid stusset over de som sier: “Dette året blir mitt år”. Nå gjør jeg det selv, men med en rimelig god grunn. Året som kommer blir et stort år for meg med giftemål, bryllupsreise, mye spennende med bloggen og veien min videre. Det blir mest sansynlig det beste året i mitt liv. Jeg gleder meg masse til å ta dere med på alt som skal skje!
Tusen takk for at du følger meg og for alt du har latt meg oppnå i løpet av året som har gått. Jeg håper du vil følge meg videre!
Mens jeg har din oppmerksomhet.. Hva vil du lese mer om neste år? Jeg ønsker å ta mest mulig hensyn til mine faste lesere som jeg er blitt så enormt glad i. Det er dere som gjør det mulig og ikke minst gøy for meg å holde på med denne bloggingen..
Sender et slengkyss til dere alle med tillatelse fra Ulrik 😉
I morgen reiser vi til Måløy hvor foreldrene til Ulrik bor. Det er som sagt der vi skal feire jul i år. Vi blir i Måløy helt til 3. juledag. Da går turen videre til Geilo for å være noen dager sammen med min familie og feire det nye året. Jeg kjenner meg klar for en ny jul med nye tradisjoner. Det blir jo rart, men samtidig helt rett. Det spiller ingen rolle hvor jeg er sålenge jeg er sammen med Ulrik. Det er han som er min første prioritet i høytider som dette nå. Heldigvis for meg er resten av familien hans helt herlige, så dette blir noen fine dager.
Stella skal dessverre ikke være med til Måløy. Hun var med første gang jeg var på besøk hos svigers, men denne gang skal hun være hos sin andre mor. Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere det før, men Stella er egentlig en “skilsmissehund”. Slapp av.. Jeg har ikke vært gift før og heller ikke lesbisk. Ikke at det er noe galt i noen av delene, men det hadde jo vært litt rart om det kom frem først nå.
Vi kaller Stella for en skilsmissehund siden hun har to hjem. Da jeg var 20 år og flyttet til Oslo så var jeg samboer med en venninne i nesten 4 år. Verdens herligste Naomi. Både hun og jeg hadde veldig lyst på hund og tenkte det var en god ide å være to om det ansvaret et dyr bringer med seg. Vi visste jo at vi ikke skulle bo sammen for alltid, men vi tenkte ikke så mye over det der og da. Planen var vel egentlig at en av oss skulle “ta over” ansvaret til slutt, men det ble ikke helt slik.
I dag har vi like mye ansvar for Stella begge to. Hun veksler mellom hjemmene sine annenhver uke som et annet skillsmissebarn. Jeg tror ikke at Stella har noe vondt av det. Det ser i hvertfall ikke slik ut. Dessuten er jeg og Naomi heldige som bor nære hverandre, faktisk bare en liten gåtur unna.Stella trenger å ha mennesker som er glad i henne rundt seg. Jo flere, jo bedre. Hun er skikkelig kosete og trives best når vi er tilstedet, noe vi i større grad får mulighet til å være med delt ansvar. Dersom Jeg skal ut og reise eller dersom Naomi har en tøff uke på skole eller jobb, så har vi alltid en “barnevakt” i hverandre. Ulrik er dyrenes beste venn og den beste pappaen som Stella kunne ha fått. Han tar vare på henne som om hun skulle være hans egen lille datter. Det er utrolig skjønt å se. Stella er som dere skjønner også blitt veldig glad i Ulrik. Det hender ofte at papsen er mer stas enn mamsen.. Hehe!Stella er forresten en blanding av Yorkshire Terrier og Chihuahua. Mange sier at hun ligner på en liten revunge ♡
Til tross for mye negative ord i kommentarfeltet de siste dagene så velger jeg å smile av alt det positive. Vet dere? En positiv tilbakemelding for meg veier opp for ti negative. Mange mener kanskje det motsatte. Men i mitt tilfellet er de nedlatende kommentarene som oftest såpass irrelevante og barnslige at jeg klarer å heve meg over de. Dersom du har noe konstruktivt å komme med så er det en annen ting. Jeg tåler kritikk, ikke misforstå. Jeg er bare så glad for at jeg har lært meg å skille mellom hvilken type kritikk jeg skal ta til meg og ikke.
Før jeg hopper i seng vil jeg bare si tusen takk for all støtte. Det er så godt å se at flere av dere faktisk står opp for meg enten dere er enige eller uenige med meg. Det er på grunn av dere at jeg tør å publisere all den drittslengingen jeg får i kommentarfeltet. Mange bloggere velger å slette eler ikke å godkjenne negative ord om seg selv. I det siste har jo til og med en del valgt å sperre kommentarfeltene sine. Jeg derimot velger å dele alt for å vise dere hele pakka.
Det er utrolig hvordan folk prøver å tråkke ned på meg ved å snakke negativt om utseendet mitt på bakgrunn av at de ikke er enige med meg i en diskusjon. Mitt utseende har jo ingenting å gjøre med hva jeg mener eller ikke mener.
God lørdag, alle sammen! Nå sitter jeg på t-banen og mobilblogger. Jeg er på vei til Frogner for å sette på nye vipper. Videre i dag er det tid for årets julebord med familien på Theatercafeen. Derfor var denne jenta ferdig krøllet før klokken ni på morgen i dag. Men nok om det..
Jeg fant dette bildet av meg og måtte bare vise dere det. Det øverste bildet er ca 5 år gammelt og det nederste er tatt i dag. Har jeg forandret meg mye? Jeg føler nemlig at det er to forskjellige jenter i samme kjole. Men det kan også ha noe med alt som har skjedd på disse fem årene.
Paljettene ble litt vel pyntet til lunsj, men jeg vurderer den sterkt til senere i kveld. Kjoler som dette blir jeg bare aldri lei av <3
Hei, dere! Det er fortsatt storm i kommentarfeltet. Jeg kan ikke tro at jeg må forsvare meg. Ulrik og jeg gifter oss av kjærllighet, ingenting annet. Fikk dere med dere at jeg skrev om alle de fordelene Ulrik har ved å gifte seg med meg? Innlegget var kun ment som en morsom greie. Men det er jo ingen hemmelighet at det er fordeler og ulemper ved alle yrker. Heldigvis for Ulrik og meg så passer våre liv helt perfekt sammen. Det er det viktigste. Jeg hadde ikke passet sammen med hvem som helst. Det har dere helt rett i. Men jeg gifter meg ikke med han av materialistiske grunner. Jeg gifter meg med han fordi jeg elsker han og setter pris på alle de gode egenskapene hans, som at han er enormt ansvarfsfull, kjærlig og snill ♡
Det er ingen ulempe at Ulrik er bereist, at jeg får oppleve mye spennende på grunn av han og at vi får billige flybilletter dersom vi reiser med Norwegian. Men det er heller ingen fordel at han sover mye borte og ofte har ugunstge arbeidstider som gjør at de tingene vi skal sammen må planlegges i ekstra god tid. Til gjengjeld er han som oftest hjemme lenger når han først har fri. Jeg trives jo best når Ulrik er hjemme, men jeg trives heldigvis også godt når han er ute og flyr som nå og jeg kan bruke tid på venninner, julegaveshopping, fokusere på min jobb og andre ting som jeg setter mer til side når han er hjemme.
Meldingsloggen vår er full av selfies og søte tekstmeldinger fra hverandre. Mens jeg sitter hjemme og skriver fra kontorpulten min er U i luften. Jeg gleder meg veldig til han kommer hjem på søndag. I mellomtiden hører jeg som regel alltid fra han når han er på bakken ♡
Jeg må bare få si at jeg er veldig lei av dere som tar dere nær av ALT jeg skriver. Det virker som om det er typisk norsk å være nærtagende. Uansett hva jeg skriver blir jeg oppfattet feil av noen. Jeg prøver derfor en siste gang å forklare meg rundt hva jeg mener om “naverne”..
Kan du se deg selv i speilet med hånden på hjertet og si at du fortjener den støtten du får av nav? Ja, da kan du helt sikkert nyte pengene dine og sofaen med god samvittighet. Kan du ikke det? Da bør du skjerpe deg.
Jeg vet ikke om du er en snylter eller ikke. Men jeg vet at det finnes snyltere der ute. Det er tydelig at jeg har truffet en del av de under gårsdagens kommentarfelt, men det er også tydelig at jeg har såret mennesker som ikke fortjener det og det er jeg lei meg for. Jeg ønsker ikke at du som er syk og uføre av en grunn skal bli lei deg av det jeg skriver. Jeg ønsker heller ikke at du som er arbeidsledig og vil ut i jobb skal føle at du er lat. Jeg ønsker bare å påpeke at det er noe galt med dette systemet. Det ser det ut til at vi er enige om.
Jeg er fullstendig klar over at det er mange som burde få hjelp, men ikke får det. Jeg er også fullstendig klar over at det er mange som burde ha fått mer hjelp og støtte enn hva de får i dag, men heller ikke får det. Det er jo nettopp derfor jeg ønsker å belyse dette. Jeg er ikke hjerteløs. Jeg skulle bare ønske at ting var mer rettferdig og derfor har jeg ingen problem med å snakke nedlatende om personer som fortjener å høre det.
Jeg kan også ta meg nær av ting dere skriver. Men dere skriver jo faktisk TIL MEG. Det er ikke nødvendigvis slik at jeg skriver TIL DEG hele tiden. Jeg skriver til den det gjelder og de personene vet hvem de er.
Hver eneste gang som jeg deler en eller annen mening her på bloggen så blir jeg bombandert av dere som kun leser overskriften min. Har dere dårlig tid eller hva er greia? For min del har jeg vunnet allerde i det du klikker deg inn på denne bloggen. Men for din egen del bør du kanskje lese resten. Hvorfor? Fordi jeg har et poeng. Vi er kanskje uenige, men før du lar deg provosere så voldsomt bør du sette deg bedre inn i saken.
Jeg har aldri sagt at alle navere er late. Det mener jeg ikke heller. Jeg har sagt at late navere fortjener å høre at de er late. Med denne setningen drar jeg ikke alle under en kam. Jeg forstår ikke hvordan dere kan mene det? En lat arbeidstaker fortjener også å høre at han eller hun er lat dersom det er tilfellet. På samme måte fortjener jeg å høre at jeg er lat dersom jeg oppdaterer bloggen sjelden eller ikke gjør den jobben jeg skal. Men om jeg vil ligge på sofaen og late meg så går det heldigvis ikke utover andre enn meg selv. Det at late mennesker som er friske og fungerer bra i hverdagen snylter på NAV fordi de ikke gidder eller ikke “orker” er noe annet. Det går ut over en masse stakkars mennesker som virkelig trenger denne hjelpen og disse pengene. Dette men er jeg er utrolig urettferdig og trist.
Jeg må jobbe for hver eneste krone som jeg får inn på kontoen min. Ikke kom her å kall meg lat. En som lever av å blogge er ikke lat. Heldig kanskje, men ikke lat. I min verden er ingenting gratis. Ja, jeg får sponsede produkter og tjenester slengt etter meg, men jeg må skatte av alt jeg “får”, dermed er faktisk ingenting gratis og det bør det heller ikke være. Mitt bidrag til staten i skatt er jeg stolt av. Jeg er glad for at jeg har skapt meg min egen arbeidsplass og at jeg med den kan bidra til det velferdsamfunnet vi lever i. Dersom jeg noen gang skulle bli skikkelig syk eller uføre av en eller annen grunn, så er det trygt å vite at hjelpen finnes.
Nå skal jeg på julebord med med verdens beste jenter og stenge ut kommentarfeltet i noen timer. Husk: LES MER enn bare overskriften.
Jeg er ingen trofekone. Det er tydelig at mange ikke vet hva det vil si å være en trofekone, derfor legger jeg ved forklaringen fra Wikipedia her:
“En trofékone er en fysisk attraktiv kvinne som har giftet seg med en materielt vellykket mann. Begrepet brukes gjerne om en rik, vellykket mann som skiller seg fra sin første hustru, ofte med et generøst skilsmisseoppgjør, for å gifte seg med en ny, mye yngre kvinne. I noen tilfeller gjentar mønsteret seg med flere ekteskap.
Begrepet brukes ofte for å antyde at det for mannen er en måte å vise frem sin velstand og suksess for andre.
Ekteskapet mellom den tidligere Playboy-modellen Anna Nicole Smith og oljemagnaten J. Howard Marsall er et ekstremt eksempel på dette fenomenet. Da de giftet seg var han 89 år gammel, mens hun var 26.”
Det er kun 10 års forskjell mellom Ulrik og meg. Denne aldersforskjellen er ganske vanlig i dag. Ulrik er ikke gammel. Han er bare 35 år. Ulrik har aldri vært gift før og han har i utgangspunktet en helt vanlig jobb. Kul jobb i mine øyne, men fortsatt en vanlig jobb. Han tjener bra, men ikke nok til å ha en trofekone i hus.
Jeg jobber og tjener mine egne penger. Huset vi bor i eier jeg halvparten av. Ikke fordi min kommende mann har skrevet over halve huset på meg etter en krangel, men fordi jeg har kjøpt det selv. Jeg betaler mine regninger og Ulrik betaler sine. Det kan tenkes at økonomien vår blir mer og mer felles når vi får barn osv, men jeg kommer alltid til å bidra økonomisk. Noe annet ville blitt helt feil for meg. Noe annet ville heller ikke vært akseptabelt for Ulrik. Han har aldri ønsket å vise sin velstand og suksess gjennom meg. Det at jeg har valgt å bruke hans yrke i mitt bloggnavn var kun ment som en morsom greie, som i dag er blitt mitt levebrød. Ja, jeg lever av denne bloggen. Hvor mange ganger må jeg si det?
Når jeg googler ordet “trofekone”, kommer det dessverre opp flere bilder av meg på skjermen sammen med andre kjente norske fjes, som Lene Alexandra og Sandra Lyng. Det betyr ikke at vi lever som trofekoner, men det betyr at vi har sagt noe om temaet på våre blogger, eller at andre som er sjalue på noe vi har oppnådd kaller oss for dette ved å slenge nedverdigende ord om oss i diverse kommentarfelt.
Du er ikke en trofekone fordi du snakker høyt og tør å dele meningene dine. Du er ikke en trofekone fordi du er glad i dyre merkevesker eller tjener penger på å legge ut bilder offentlig. Du er ikke en trofekone fordi du er vellykket. Du er heller ingen trofekone bare fordi du ser bra ut og er sammen med en mann som er noen år eldre enn deg. En trofekone er en rolle som noen kvinner ønsker å ha i et liv som kun dreier seg om penger. Hvor denne grensen går kan disukteres, men jeg er ikke i nærheten.
Jeg har fått endel tilbakemeldinger på at det var stygt av meg å kalle “navere” for late mennesker. Nå skrev jeg IKKE at alle som går på NAV er late, men jeg vil tørre å påstå at det er mange av naverne som ikke er syke. Jeg har som sagt noen venner/bekjente av meg som går hjemme og lever på NAV mens de “ser seg etter” noe å gjøre, som i mine øyne er å late seg. Jeg har ingen problem med å konfrontere disse menneskene med at jeg er strengt i mot hvordan de lever. I min verden er nemlig ikke dette greit.
Det finnes mange syke og psykisk syke mennesker som sliter med alvorlige sykdommer, handikap og andre tragiske ting som gjør at de ikke fungerer i jobb. Det er selvfølgelig ikke disse stakkars menneskene jeg snakker om. Jeg snakker om snylterne. De er det altfor mange av og det irriterer meg veldig.
Dersom du er en lat og likegyldig naver så fortjener du faktisk å høre det. Det er ikke synd på deg fordi du ikke orker eller ikke vil. Du er bare lat og tiltaksløs. Jeg tipper at du som har kommet med disse krasse tilbakemelingene føler deg truffet. Vet du? Det var meningen å treffe deg. Håper jeg traff så dypt at du snart skjerper deg. Er du frisk og fungerer bra i hverdagen så skal du ikke snylte penger av staten. Det er så mange mennesker her i landet som trenger disse pengene mer enn deg. Skjønner du ikke det? Vi har ikke ubegrenset med midler. Derfor er det utrolig urettferdig at vi sløser bort tid og penger på sånne som deg. Håper at du skammer deg.
Jeg har lite greie på hvordan prosessene foregår med å få arbeidsledige ut i jobb, omskuleringer, langtidsykemeldinger osv, men jeg vet såpass at det går folk hjemme som jobber hardere for å beholde den pengestøtten de får enn å faktisk bli frisk eller finne seg en ny jobb. Det er helt ekstremt hvor mye energi noen mennesker er villige til å bruke på å gjøre seg ubrukelig.
Er det bare jeg som irriterer meg over late navere?
Min førjulsgave fra meg til både Ulrik og meg selv var en dag med Spa for to på Colloseum Spa. Gud, så deilig! Vi startet med en kroppskrubb for hele kroppen, etterfulgt av herlig massasje og en mini facial. Litt luksus i hverdagen er ikke feil nå før jul. Jeg kunne gjerne tenke meg en gjentakelse etter jul også, som en siste avkobling før bryllupet. Vi får se. En kroppsskrubb blir det uansett.
Jeg har aldri vært på spa i Oslo før. Det er bare noe jeg har unnet meg på ferie. Jeg ble tipset om Colosseum Spa av en gammel kollega og må si at jeg likte meg godt der. Fine lokaler og hyggelige ansatte. Fremover skal jeg bli “flinkere” til å finne på slike hyggelige ting sammen med Ulrik. Det er jo en perfekt gave å gi bort til noen du er glad i!
Har du ikke kjøpt julegave til din kjære ennå foreksempel? Da bør du vurdere massasje. Jeg anbefaler “Spa for to” eller “Duomassasje”. Skikkelig avslappende og romantisk. Dere kommer til å elske det, spesielt om dere gjør det sammen ♥
