Jeg har lenge fått høre at jeg virker desperat når det gjelder denne babydrømmen. Faktisk helt siden jeg luftet ønsket om å bli gravid på bloggen for første gang som nå er over et år siden. Noen mener at jeg er desperat som snakker og skriver om prosessen hele tiden, andre mener at vi var desperate som oppsøkte hjelp før det hadde gått et år med prøving på egenhånd og nå er det mange som mener at jeg er desperat siden vi allerede har begynt å kjøpe babyting.
Jeg skriver ikke dette innlegget for at dere skal synes synd på meg eller beklage dere. Jeg skriver dette innlegget kun for å innrømme at dere har rett. Når det er sagt så har jeg aldri ment noe annet. For ja, jeg er desperat etter å bli gravid. Det har jeg vært helt siden jeg ble gjort oppmerksom på hvor vanskelig det er for Ulrik og meg å lykkes med denne drømmen. Jeg og vi er desperate etter å få barn og desperate etter å skape en en familie sammen. Hva er galt med det?
Skal jeg late som om jeg ikke bryr meg da eller? Unnskyld meg, men jeg gjennomgår ikke denne prosessen for moro skyld. Det er ingenting som er moro med verken hormoner, egguttak, innsett, venting, symptomer, testing og skuffelser. Det vet jeg at alle som gjennomgår det samme eller har gjennomgått det samme vil si seg enige i. Likevel høres ordet “desperat” kanskje litt negativt ut, men det er jo ikke så veldig mye positivt ved det å slite med å få barn, er det vel? Derfor passer egentlig ordet ganske bra og den desperasjonen gjelder på en måte alle par som gjennomgår prøverør, ikke bare Ulrik og meg.
Jeg føler meg nemlig ganske sikker på at ingen starter en så tøff prosess uten at ønske er så sterkt at man er villige til å betale det det koster. Med det mener jeg først og fremst hva det koster kvinnekroppen, forholdet og livet generelt. Det økonomiske kommer i tillegg. For det koster veldig mye tid og energi, noe som gjør “oss prøvere” litt desperate. Spesielt etter flere mislykkede forsøk.
Jeg lever som om jeg er gravid for å øke sjansene mine for å bli gravid. Det vil jo si at jeg har endret livet mitt for å oppnå denne drømmen, noe som selvfølgelig er ganske sykt men også helt naturlig for meg der jeg er i livet akkurat nå. Kall meg gjerne desperat i denne situasjonen, for det stemmer at jeg gjør hva som helst for å lykkes med babydrømmen ♥