BURSDAGSFEIRING FOR STELLA

Lille Stellusen vår fyller 6 år i dag. Hun ble selvsagt behandlet likt som oss andre her i huset når vi har bursdag, med kake, lys og gaver på sengen. Hehe! Det var en stykk happy hund som fikk så mye oppmerksomhet. Mindre happy ble hun heller ikke av å få lov til å spise i sengen. Jeg har som dere ser prøvd meg på en “hundekake” med brødskiver, kalkunpostei, ostekrem og hundegodteri. Den kalkunposteien var dessverre ikke så populær som jeg trodde, men ostekremen og godteriet gikk ned på høykant. Stella vet hva hun vil ha, som vanlig.

I gaver fikk hun flere leker, bein og en regnjakke som matcher min. Ulrik ga nemlig meg en liten pressang også. Men den kan jeg vise dere en annen gang. Det kommer nok av dager vi får bruk for jakkene våre på turer fremover. Jeg er sikker på at Stella kommer til å like jakken sin veldig godt når hun skjønner hva den faktisk er til. Hun hater jo å gå ute i regnet, så dette blir nok suksess. Men i dag skinner solen, dere. Så ikke noe mer snakk om dårlig vær. Jeg tror at solen skinner for vår lille gledesspreder! 

Nå er det kontortid på meg. Ulrik er hjemme fra jobb med øreverk, stakkar. Vi har en mistanke om at han ble smittet av niesen vår som kom krypende under dynen vår med feber den morgenen vi skulle på Tusenfryd. Sånn er det med barn i hus. Vi ønsker oss ikke det noe mindre av den grunn.. 

Planen var forresten å si hei enda en gang i går, men når jeg plutselig måtte hente hjem Ulrik fra jobb og vi ble sittende på legevakten i 3 timer, så ble kvelden min litt annerledes enn hva jeg hadde trodd. Beklager det. Ulrik kommer først. Det tror jeg dere forstår 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hurra for Stella sine 6 år!

S nill: Stella er en utrolig snill og kosete hund.

T ydelig: Stella er veldig tydelig og enkel å forstå.

E lsket: Stella er elsket av mange. En “skilsmissehund” med to mødre.

L iten : Stella er en blanding av Chihuahua og Yorkshire Terrier.

L ur: Stella er en liten luring. Det har vi erfart mange ganger.

A nnerledes: Stella er annerledes. Hun er virkelig en del av familien.

“NA NA NA NA NA, NORSKE JENTER”

Hei, igjen! Stikker bare innom for å dele den nye sangen til Katastrofe, “Norske jenter”. Jeg har ikke hørt den før i dag. Det var kusinen min som tipset meg om sangen i stad. Morsom tekst, fengende melodi og gøy å bli nevnt!
 
Jeg kom akkurat inn døren etter å ha kjørt Ulrik til flytoget. Dere kan tro at denne låten ble spilt på full guffe i bilen hjemover. Hehe! Nå er det snart Ikea med bestevenninnen min, Pia. Av en eller annen grunn skal hun alltid dit når solen skinner. Jeg forstår ikke helt det, men nå trenger jeg faktisk et par skohyller og finner helt sikkert noe annet stæsj som kan komme til nytte for å få litt mer orden i ting her hjemme. Det er jo alltid hyggelig med selskap på handleturer. Dessuten er jeg jo forloveren hennes, så det er min plikt å stille opp når hun trenger hjelp. Vi blogges mer senere 
 

DET ER ALDRI FOR SENT Å TAKKE

God mandag, folkens! Jeg er helt overveldet over alle kommentarene jeg har fått i helgen. Tusen takk for at dere legger igjen en hilsen, svarer på det jeg lurer på, gir meg tips, stiller spørsmål og deler erfafringer. Dere er fantastiske! Jeg er heldig som har så mange gode og snille lesere <3

Her er forresten takkekortene fra bryllupet. De ble sendt ut nå på sensommeren. Det har tatt ganske lang tid på grunn av venting på bilder av treige fotografer.. Men det er jo heldigvis aldri for sent å takke. Ulrik og jeg er fornøyde med kortene og de fleste ser ut til å ha kommet frem. Nå er jeg så lei av å se på dette bildet at det skal ikke opp på veggen, for å si det sånn. Hehe! Vi får plukke ut et eller flere andre til pynt her hjemme.    

Ønsker dere en fin start på uken! Vi blogges mer senere i dag 🙂

JEG KLARER IKKE Å VENTE..

Jeg blir så oppgitt av meg selv. Planen var jo å vente med å teste meg til slutten av neste uke, men etter en helg full av rare drømmer så klarte jeg ikke å vente lenger. Det står jo at Clearblue testene KAN vise et positivt resultat 5 dager før forventet mens (IKM), men det er jo veldig tullete å kjøpe alle disse testene hele tiden. Den sikreste tegnet er som alle vet uteblitt menstruasjon. Hvorfor klarer jeg ikke å vente? Tålmodighet er tydeligvis ikke helt min greie. I hvert fall ikke i denne sammenheng.

Jeg tror og håper uansett at dette negative resultatet kun handler om for tidlig testing. Ja, for denne gang har jeg virkelig troen. Jeg prøver ikke å lure dere. Ikke Ulrik heller, stakkar. Vi lar oss ikke skuffe av resultatet i dag, dere. Ikke ennå.

Men en annen ting.. I og med at det er så mange av dere som har egne erfaringer rundt graviditet, så har jeg et spørsmål: Hva er festeblødning? Hadde du det? Jeg ble ikke stort klokere etter å ha lest litt rundt på diverse forumer. Derfor håper jeg at noen av dere kan hjelpe meg.

Ønsker dere en fortsatt fin søndag. Vi skal ut og kose oss i det fine været. Den dumme testen skal ikke få ødelegge en så fin dag som dette.

VI SER IKKE POENGET MED Å HOLDE ALT HEMMELIG

Tusen takk for alle kommentarene på gårsdagens innlegg. Jeg trodde aldri at jeg skulle få så mye hjelp fra dere. Det er virkelig spennende å lese og sammenligne symptomer på graviditet. Nå skjønner jeg hvorfor alle disse “mammaforumene” er så populære. Hehe! Jeg kjenner meg igjen i flere av graviditetstegnene som ble nevnt. Blant annet murringer, hovne og større bryst, synlige blodårer, metallsmak i munnen, god luktesans, litt kvalme og et par til som ikke ble nevnt.. Det er en mulighet at flere av tegnene er innbilning. Det er også en mulighet at det kun er tanten som melder sin ankomst. Men jeg krysser alt jeg har for at det går veien vår denne gang!

Jeg har fått en masse tilbakemeldinger på at det er flott at Ulrik og jeg velger å være åpne om prøvingen. Men det er også noen som mener at vi deler for mye. Hva synes du? Jeg kjenner at jeg blir litt tøffere og tøffere for hvert innlegg som omhandler denne prøveperioden og tror vel egentlig at det bare er bra for meg og oss. Jeg har jo grenser, men jeg skal innrømme at de grensene ikke er helt klare for tiden fremover. Det er vanskelig å sette grenser for noe man aldri har vært gjennom før. Men jeg kan berolige dere med at Ulrik og jeg er enige om alt som deles. Ulrik trives også med denne åpenheten. Det er ingen av oss som ser poenget i å holde alt så hemmelig. Spesielt ikke når det handler om noe så vakkert og naturlig som det å ønske seg barn.  

En dag blir vi to forhåpentligvis foreldre. Tenk for et heldig barn som er så ønsket <3 

ALLE SYMPTOMENE ER TILSTEDET

Jeg har gått rundt i morgenkåpen i hele dag og ryddet etter småjentene. Det blir fort litt rot etter to dager med besøk, men det er bare hyggelig. Dessuten er det ingenting i verden som frister med å gå ut dette regneværet, så jeg koser meg inne. Planen var at Ulrik og jeg skulle komme oss sammen på trening etterhvert, men vi stresser ikke. Begge to har nok å gjøre i noen timer fremover..

Jeg kommer forresten ikke over hvor heldige vi var med været i går. Det hadde ikke vært like hyggelig på Tusefryd i dag akkurat. Takk gud for at Ulrik hadde fri, jentene hadde mulighet og at solen skinte på samme dag. Det er hva jeg kaller for god karma. Ettersom at hun eldste niesen vår ble syk så hadde vi plutselig en billett til overs. Den ga vi til en familiefar i køen som så ut til å bli veldig glad. Forhåpentligvis fikk de mulighet til å kose seg litt ekstra inne i parken, med noen hundre lapper spart. Familien så ut til å være nye her i landet. Vi kommuniserte ikke så godt, men i tilfeller som dette sier kroppsspråk mer enn ord <3


Men over til det jeg hadde tenkt til å skrive litt om. Nemlig disse symtomene som jeg hele tiden leter etter. Jeg er nå bare noen dager unna menstruasjon og håper som dere vet at den ikke kommer. Jeg kjenner kroppen min ganske godt, men blir likevel aldri klok på forskjellen mellom symtomene som jeg alltid får før perioden min og symtomene på en graviditet. De er jo så like? Jeg blir litt gal av å kjenne etter og tolke det jeg kjenner. I utgangspunktet har jeg gitt meg selv forbud mot å google symtomer, men det er når det gjelder sykdom. Når det gjelder symptomer på graviditet, så blir det jo litt annerledes. For dette er noe jeg ønsker så inderlig mye, ikke noe jeg frykter. Problemet er at jeg måend etter måned innbiller meg at jeg er gravid. Jeg har vært bombesikker så mange ganger nå at til og med Ulrik begynner å bli lei..

Nå igjen føler jeg meg sikker. Jeg tror at jeg er gravid. Alle symtomene er til stedet. Men det var de også forrige måned og måneden før der, så dere bør ikke ta det jeg skriver så seriøst akkurat i denne sammenheng. Hehe! Jeg tror vel bare det jeg håper. Sånn har jeg alltid vært. Det er på en måte bra at jeg velger å tenke positivt, men desto mer skuffet blir jeg når det ikke viser seg å være slik som jeg tror og håper. Jeg tar i hvert fall aldri sorgene på forskudd. Det skal jeg ha. Da kan jeg jo risikere å deppe helt unødvendig = bortkastet tid og energi.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ja, så nå er jeg veldig spent. Det skjønner dere sikkert. Testen ligger klar og venter på meg. Ulrik vil at jeg skal ta den, men jeg synes det er bedre å vente en ukes tid. Da kan jeg kose meg videre alene med min innbilte graviditet i stedet for kanskje å få drømmen knust med en gang. Det føles nemlig for meg som et slag i ansiktet når resultatet “ikke gravid” kommer opp på skjermen. Dessuten vil jeg ikke at Ulrik skal vite hvilken dag jeg tar graviditetstesten. Det beste hadde vært om han var på jobb. Tanken er en gang å fortelle den gode nyheten i en sammenheng hvor han minst venter det. Akkurat slik som han gjorde med meg den gang han fridde. Uventet og romantisk. Snart er det forhåpentligvis min tur til å overraske. 

Men siden jeg synes det er veldig spennende å spekulere i disse symptomene og vet at det er mange som leser denne bloggen som enten har barn eller venter barn, så spør jeg dere.. Hvilke tidlige symptomer hadde du når du ble gravid? 

EN HYGGELIG TRADISJON FOR STORE OG SMÅ

Her er et lite bildedryss fra dagen i dag på Tusenfryd. Som vi har kost oss, og for et vær vi har hatt! Det kunne ikke blitt bedre. Jeg tok Ulrik og småjentene i å “klage” på varmen et par ganger, for det er faktisk ikke lov etter så mye regnevær og kald vind vi har hatt i noen dager nå. Nei, i dag var vi heldige. Skikkelig heldige! 

Det ble polarbrød med nugatti, sjokomelk og iste til frokost for både store og små. Dere kan tro at energien var på topp i denne gjengen etter det. Videre i dag har vi spist både popcorn, is, kjærligheter og boller. Vi har kjørt masse karuseller og kjøpt rosa kosedyr etter jentenes ønsker. Jeg elsker at de elsker rosa! Tenk om jeg aldri får en liten datter? Da må jeg bare fortsette å låne med meg slike småjenter i slekta <3 

Desverre ble vi bare 4 på tur, ettersom at hun eldste niesen vår fikk feber i natt. Du vet at barn er syke når de takker nei til Tusenfryd. Hehe, huff.. Vi får prøve igjen til neste år. Vi andre har uansett storkost oss. En dag på Tusenfryd før skolestart har nemlig blitt tradisjon. Denne tradisjonen startet “onkel Ulrik” og “tante Julianne” i fjor med våre tre nieser. Minstemann har ikke vært med før, da han var litt for liten i fjor og er bortreist i år. Men neste år skal han få være med også. Hvis han vil da. Dumt spørsmål kanskje?

Nå er det tacorester og sofaen her. Restemat er digg når man ikke orker å lage middag. Det tar på å løpe rundt etter disse småjentene en hel dag, skal jeg si dere. Hehe! Men herlighet så moro vi har hatt det. Jeg har ikke ledd så mye på lenge!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

LILLELØRDAG

Det ble taco og masse godteri. Småjentene fikk som sagt bestemme. Jeg var ikke stort uenig i noe av det de plukket med seg i butikken, som oboy, nugatti, polarbrød, iste, sjokolade, smågodt og potetgull. Nam! I dag har vi kost oss skikkelig og det skal vi fortsette med i morgen allerede til frokost, skjønner jeg.

Jentene er superklare for Tusenfryd. Det blir gøy å se om de er blitt noe tøffere fra i fjor..

Nå er det leggetid for både store og små i dette huset. Ulrik har allerede sovnet, jeg skriver til dere og småjentene ser film i sengen. Hehe!

Det er sååå hyggelig å ha besøk av niesene våre! På dager som dette får jeg ikke akkurat noe mindre lyst på barn <3

EN FAMILIE PÅ 5

Nå står jeg her i stuen og tripper. Jeg venter nemlig på Ulrik og våre tre nieser. Her blir det fullt hus resten av dagen og morgendagen. One big happy family! Er det ikke det man kaller det? Ulrik og jeg får i hvert fall øvd oss litt på foreldrerollen i en familie på 5. Hehe! Det begynte med at vi inviterte alle tre med på Tusenfryd, som er en tradisjon vi startet før skolestart i fjor. Men så ble ble det plutselig overnatting og en ekstra dag etter jentenes ønske. Det er ikke noe som er hyggeligere enn at niesene våre ønsker å tilbringe tid med onkel og tante. Jeg gleder meg skikkelig til disse to dagene og det vet jeg at Ulrik gjør også. Bare han får slappet av litt etter jobb først..

I kveld gjør vi derfor alvor av utrykket “lillelørdag” og lar småjentene bestemme mat, drikke og dessert. Det blir en interessant tur på butikken, tenker jeg. Videre i dag blir det nok endel bading i jacuzzien, spill, film og kos. I morgen er det Tusefryd, derfor krysser jeg alt jeg har for opphold og sol. Jeg har vært på Tusenfryd en gang tidligere i regnevær og det lovte jeg meg selv at jeg aldri skulle utsette meg for igjen. Solen skinner faktisk inn vinduet nå og sist jeg sjekket (tør ikke sjekke igjen) så var det meldt bra vær i morgen også. Tvi tvi!

Jeg har forresten blitt utrolig glad i jumpsuiter for tiden, og denne i olastoff fra Esprit er en av mine favoritter. Det var meningen at jeg skulle linke til der hvor jeg kjøpte jumpsuiten, men nå er den dessverre utsolgt.. Jaja! Ønsker dere en forsatt fin onsdag. Jeg skal prøve å stikke innom en liten tur til senere <3 

DRIKKEPRESS I VOKSENLIVET

Jeg ante ikke at drikkepresset var så stort blant voksne mennesker som det er i dag. I mange tilfeller er det jo lettere å ta en drink enn å si nei. Det er helt sykt. Jeg opplever det i hvert fall slik. Og etter å ha skrevet litt om min pause fra alkohol nå i prøveperioden har jeg fått endel tilbakemeldinger fra lesere som av samme eller andre grunner ikke drikker og føler et press i sosiale settinger på grunn av det valget de har tatt.

Det at enkelte føler seg presset i ungdomstiden er trist det også, men kanskje mer naturlig? Og tror dere det presset blir noe mindre for ungdommen ved å observere oss voksne som fører presset videre? Det tror ikke jeg. Jeg tror at ungdommer i dag som føler seg presset til å drikke alkohol mot sin vilje gleder seg til dette presset gradvis forsvinner når de blir eldre. Dessverre er det ikke helt slik..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg personlig har ikke følt på drikkepresset før i voksen alder. Det var en negativ overraskelse jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve. Jeg startet å drikke på fest i ganske ung alder. Dette er ikke noe jeg er spesielt stolt over, men i denne sammenheng blir det naturlig å dele det. For det er nok grunnen til at jeg ikke har kjent et press før nå. Det er først i dag jeg er “annerledes” og tør å ta mine egne valg helt uavhengig av alle andre. Ved å starte med festingen såpass tildig som jeg og min jentegjeng gjorde var vi nok dessverre med på å skape et drikkepress den gang da, men dette var ikke bevisst. I dag som jeg er voksen og selvstendig er jeg ikke interessert i å presse andre til noe de ikke selv vil. I dag er jeg også mer klar over at jeg som voksenperson har makt til å presse andre. Når jeg begynner å drikke igjen skal jeg ta med meg de erfaringene jeg har gjort meg som edru på fest, og ta hensyn til at folk velger annerledes enn hva jeg gjør. Jeg skal i større grad vise at jeg respekterer avholdsmennesker og ikke komme med kommenterer som “bare smak litt da” “ikke vær så kjedelig” og så videre. Under kan dere lese noen av kommentarene jeg har fått av andre som føler på drikkepress i voksen alder:

“Jeg føler at jeg trenger en gyldig grunn for ikke å drikke alkohol på fest”

“Jeg blir heller hjemme enn å dra på jobbfester på grunn av drikkepresset” 

“Det blir alltid dårlig stemning når jeg takker nei til alkohol”

“Jeg blir behandlet annerledes fordi jeg ikke drikker” 

Det gjør meg trist å lese at såpass mange føler et drikkepress også i voksen alder. Jeg skulle ønske at det ikke var slik. Det er jo ikke teit å takke nei til en drink. Det er heller ikke teit å drikke alkohol. Det som er teit er å presse andre som ikke ønsker å drikke alkohol til å gjøre det, spesielt i voksen alder. Ja, for da bør man faktisk vite bedre.  

Til slutt vil jeg bare si at jeg er glad i å ta meg en fest eller å drikke vin til middag i helgene, i tilfellet noen måtte misforstå. Alkohol har vært og kommer mest sansynlig til å være en naturlig del av livet til Ulrik og meg sammen, bortsett fra nå en periode fremover og selvsagt om jeg blir gravid. Men ellers har vi et “sunt” forhold til det å drikke alkohol og omgås stor sett mennesker som lever på samme måte.