Jeg ante ikke at drikkepresset var så stort blant voksne mennesker som det er i dag. I mange tilfeller er det jo lettere å ta en drink enn å si nei. Det er helt sykt. Jeg opplever det i hvert fall slik. Og etter å ha skrevet litt om min pause fra alkohol nå i prøveperioden har jeg fått endel tilbakemeldinger fra lesere som av samme eller andre grunner ikke drikker og føler et press i sosiale settinger på grunn av det valget de har tatt.
Det at enkelte føler seg presset i ungdomstiden er trist det også, men kanskje mer naturlig? Og tror dere det presset blir noe mindre for ungdommen ved å observere oss voksne som fører presset videre? Det tror ikke jeg. Jeg tror at ungdommer i dag som føler seg presset til å drikke alkohol mot sin vilje gleder seg til dette presset gradvis forsvinner når de blir eldre. Dessverre er det ikke helt slik..
Jeg personlig har ikke følt på drikkepresset før i voksen alder. Det var en negativ overraskelse jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve. Jeg startet å drikke på fest i ganske ung alder. Dette er ikke noe jeg er spesielt stolt over, men i denne sammenheng blir det naturlig å dele det. For det er nok grunnen til at jeg ikke har kjent et press før nå. Det er først i dag jeg er “annerledes” og tør å ta mine egne valg helt uavhengig av alle andre. Ved å starte med festingen såpass tildig som jeg og min jentegjeng gjorde var vi nok dessverre med på å skape et drikkepress den gang da, men dette var ikke bevisst. I dag som jeg er voksen og selvstendig er jeg ikke interessert i å presse andre til noe de ikke selv vil. I dag er jeg også mer klar over at jeg som voksenperson har makt til å presse andre. Når jeg begynner å drikke igjen skal jeg ta med meg de erfaringene jeg har gjort meg som edru på fest, og ta hensyn til at folk velger annerledes enn hva jeg gjør. Jeg skal i større grad vise at jeg respekterer avholdsmennesker og ikke komme med kommenterer som “bare smak litt da” “ikke vær så kjedelig” og så videre. Under kan dere lese noen av kommentarene jeg har fått av andre som føler på drikkepress i voksen alder:
“Jeg føler at jeg trenger en gyldig grunn for ikke å drikke alkohol på fest”
“Jeg blir heller hjemme enn å dra på jobbfester på grunn av drikkepresset”
“Det blir alltid dårlig stemning når jeg takker nei til alkohol”
“Jeg blir behandlet annerledes fordi jeg ikke drikker”
Det gjør meg trist å lese at såpass mange føler et drikkepress også i voksen alder. Jeg skulle ønske at det ikke var slik. Det er jo ikke teit å takke nei til en drink. Det er heller ikke teit å drikke alkohol. Det som er teit er å presse andre som ikke ønsker å drikke alkohol til å gjøre det, spesielt i voksen alder. Ja, for da bør man faktisk vite bedre.
Til slutt vil jeg bare si at jeg er glad i å ta meg en fest eller å drikke vin til middag i helgene, i tilfellet noen måtte misforstå. Alkohol har vært og kommer mest sansynlig til å være en naturlig del av livet til Ulrik og meg sammen, bortsett fra nå en periode fremover og selvsagt om jeg blir gravid. Men ellers har vi et “sunt” forhold til det å drikke alkohol og omgås stor sett mennesker som lever på samme måte.
ja, jeg har faktisk reagert litt på det selv, trodde ikke folk brydde seg om man drakk eller ikke når man ble eldre 🙂
Viktig tema. Takk for at du deler dine erfaringer. Har dessverre følt på det samme. Har hatt avholds-perioder grunnet at jeg ikke tåler alkohol så bra. Om jeg drikker for mye ender det nesten alltid med at jeg angrer på ting jeg har gjort eller sagt, jeg føler jeg mister meg selv rett og slett. I periodene uten alkohol har jeg følt på et stort drikkepress, til og med fra mine beste venner. Folk blir direkte misfornøyde, som om jeg gjør noe galt når jeg ikke drikker. Selv om jeg ikke er en festbrems i det hele tatt- hverken med eller uten alkohol, jeg kan danse og ha det gøy også uten drikke. Har til og med opplevd å bli forlatt på dansegulvet- på sekundet – når fyren jeg danset med fant ut at jeg ikke drakk. Følte også at det ble en “snakkis” når jeg ikke drakk. Utrolig merkelig og trist at det er sånn!
Voksen og selvstendig og pilotfrue. Bra.
Jeg er myyye eldre enn deg, og kan fortelle at drikkepresset finnes i min alder også. Både blant slekt og enkelte venner virker det som man nesten ødelegger stemningen hvis man ikke drikker alkohol. Noen ganger kan jeg ha lyst på en drink eller to i et festlig lag, men når jeg takker nei til mer blir det masse kommentarer om at jeg er festbrems og gledesdreper… Så når jeg vet at jeg ikke vil drikke noe i det hele tatt kjører jeg stort sett bil for å ha en “unnskyldning” Ille at det skal være sånn!
Jeg skjønner akkurat hva du snakker om! Det verste er vel egentlig at jeg har følt på dette presset under graviditeten også. Spesielt de første 12 ukene før vi gjorde det offentlig, men også etter at folk fikk vite det. Senest for en uke siden fikk jeg høre “det gjør vel ingenting nå som du er så langt på vei” (36 uker) Ganske hårreisende, eller hva?
Har akkurat oppdaget det samme, når jeg nå, 1 år etter lilleemann ble født har begitt meg ut på fest igjen. Jeg liker ikke å drikke fordi jeg føler jeg må ha 100% kontroll over meg selv- spesiellt med tanke på at barnevakten kanskje ringer, og vi må hjem for å ta oss av han likevell. Alle begynner med en gang å tro at jeg er gravid igjen.. De setter større pris på at jeg er edru når festen er over og stasjonsvogna fungerer som venne-taxi😊
Veldig viktig tema du tar opp!
Jeg har aldri følt så veldig på presset selv. Min venninnegjeng begynte ikke å drikke alkohol før vi var i 17- 18 års alderen, og da gjorde kun vi som ville det. Veldig trygt egentlig. Nå som jeg er gravid for andre gang har jeg liksom bevist for venner at jeg ikke må drikke for å være morsom å henge med. Jeg har aldri drukket mye, og mest for kosens skyld- det er sjelden du finner meg ravende langs veien. Men jeg er ubersosial da 😀
Fint og viktig tema du tar opp Julianne 🙂
Det er dessverre sånn at det skjer enda, etter at man har blitt voksen. Synes det som er like ubehagelig er de som prøver å presse deg til å ikke drikke på fest.
supert at noen tar opp temaet. er selv 19, og kan ikke drikke pga forskjellige sykdommer. og hver eneste gang er er på fest (om er passe ofte, siden jeg bor på landet) får jeg spørsmål om jeg er gravid når jeg takker nei til drikke, også av folk som har fått det forklart flere ganger. og hvor fullere de jeg er med blir, hvor mer maser de på at jeg skal smake litt, og at det umulig kan skade å drikke bare litt. hvorfor kan ikke alle bare akseptere at noen ikke vill eller ikke kan drikke alkohol? folk har vel egentlig ikke noe med det å gjøre
Hei! Jeg ville bare si at jeg setter pris på at du skriver om dette. Jeg er 18 år og drikker en gang i blandt fordi jeg syns det er kjekt å ta meg en fest med vennene mine. Likevel har jeg aldri vært fan av alkohol i seg selv, altså smaken av det. Jeg er også glad i å ha overskudd i hverdagen og føler ofte at konsekvensene av alkohol (i større mengder) veier tyngre enn gledene. Faren min har også et lite drikkeproblem og det har sikkert også betydning for min tankegang rundt alkohol. Jeg har følt et STORT drikkepress av vennene mine. De reagerer som nevnt over. Og jeg forstår ikke at det er sånn. Det er jo i bunn og grunn en gift, hvorfor betyr det så himla masse?
Jeg personlig drikker ikke nå,men har smakt,men har aldri egentlig synes det har vært noe godt og når du blir så dårlig etterpå frister det ikke.er asiater og de tåler vist ikke så godt alkohol,allikevel har de sake.hehe.mn sluttet helt etter at jeg ble syk,det eneste jeg kunne tenkt meg var smirnoff ice, mn lysten forsvinner fort.min mann har ikke noe positivt forhold til alkohol,så han holder seg langt unna.jeg syne det er skummelt hvor viktig den drikke kulturen er,hvis jeg kan si det sånn.vi tenker vel alle at dette har vi full kontroll på,mn har vi det?jeg tenker alt med måte og respekter de som ikke drikker.
Jeg drikker ikke…liker ikke alkohol rett og slett. Det dummeste jeg ser er folk på 50-60+ som skal bøtte nedpå mest mulig og bli komplett dritings.. Også spør de meg såklart igjen og igjen, om jeg ikke skal ha, smake litt, bare ett glass, det er jo godt osv osv. Og de gir seg ikke… samme maset hver gang, selv om jeg aldri sier ja.
Jeg forstår virkelig ikke voksne folk som MÅ bli dritings.. å ta seg en fest med alkohol går da helt fint.. uten å måtte rave hjem etterpå?
Hvilke mennesker er det dere omgås med lurer jeg på? Når jeg sier dere, mener jeg både deg Julianne og dere andre som kommenterer at det er stort drikkepress…. Jeg er rett og slett målløs. De jeg omgås med respekterer om man ikke drikker, uansett hva “grunnen” måtte være! Jeg har fått spørsmålet, “drikker du ikke i dag?”, et spørsmå som kun dukker opp om jeg ikke har noe i glasset, gjerne med påfølgende kommentar: “det står farris etc i kjøleskapet, vil du ha kaffe?” eller noe annet hyggelig, og de har respektert svaret mitt: “jeg kjører”, “jeg hadde ikke så lyst i dag”, “nei” eller hva nå enn grunn/svar jeg gir! Skal nevnes at jeg er i 30 årene…
Jeg synes det er helt sykt hvor mye folk bryr seg når man sier nei takk, eller bestiller mineralvann. Altså, hvorfor er det SÅ viktig for noen at du/man drikker alkohol? Hva med de som sliter med alkoholisme eller av andre private årsaker avstår? Selv har jeg ingen spesiell grunn til at jeg valgte å avstå fra alkohol, og DET klarer ikke folk å respektere eller akseptere.
Når “nei takk” ikke er nok, synes jeg det sier en hel del om vedkommendes alkoholsyn, og kanskje vaner. Så kan vi heller snakke om det, i stedet for mitt valg om å slippe fyllesyke etter kun et glass vin 😉 Fungerer bra altså, dere som blir mast på burde prøve. Folk blir fryktelig utilpass – og det er jo tilpass når de gjentatte ganger skal sette deg i samme situasjon?
Kjempebra innlegg!
Jeg tar meg gjerne noen glass vin i ny og ne, men jeg liker ikke å drikke meg full, rett og slett fordi jeg blir så himla dårlig dagen etterpå og liker ikke kaste bort en hel dag på å være dårlig.
Man skal også respektere at folk ikke ønsker å drikke alkohol, uten at de trenger en unnskyldning som at de kjører eller spørsmål om man er gravid.
Bra innlegg!!!
Jeg har ikke drikket noe alkohol siden 2009,da vi startet prövingen. Og etter 2 barn så drikker jeg fortsatt ikke. Når vi er ute å feirer noe aller i andre festlige lag, så har jeg aldrig värt utsatt for drikkepress. Når jeg har sagt nei,så blir det respektert. Av og til så drikker jeg alkoholfri vin.
Liker din blogg veldig mye nå. Du vokser i mine öyne! Stå på og lykke til!
Hei Julianne!
Jeg elsker dine innlegg for tiden. Du fremstår som voksen og reflektert når du skriver. Det jeg liker så godt med bloggen din er at du kombinerer det personlige med det lekne og lettbente. Jeg liker å lese om både det som oppleves som tøft for deg personlig, holdninger til bla alkohol, samtidig som jeg digger innleggene om skjønnhet, trening, mat og reiser. Jeg sier som ungdommene; du ruler og er kul! Stå på videre, vi er nemlig mange som heier på deg 🙂
Klem fra Marimor
Jeg har mistet lysten på alkohol etter at jeg fikk barn, og i enhver sosial setting med både familie og venner hvor det blir tilbudt alkohol, er jeg nødt å forsvare meg selv når jeg takker nei. Veldig slitsomt! Kan man ikke bestemme selv om man vil drikke sprudlevann med eller uten alkohol da?.. Sjeldent folk klarer å godta at man takker nei. Synes det er veldig merkelig.. Jeg er selv 25..
Hva slags miljø er det dere vanker i egentlig?? Respektløse mennesker tydeligvis! Jeg er 34 og velger ofte å ikke drikke pga at det er giftig for kroppen, at jeg vil kjøre eller bare for at jeg ikke føler for det. Har venner blant veldig ulike grupper men har aldri noensinne i voksen alder følt at noen har presset meg til å drikke. Ikke engang noen som har kommentert at jeg ikke drikker! Man tar et glass om man har lyst, ellers lar man være og det er overhodet ingenting andre har noe med å gjøre.