Til sommeren har jeg blogget i hele to år. Jeg føler meg fortsatt fersk i denne bransjen og det vil jeg nok alltid gjøre siden jeg begynte i “voksen” alder. De fleste på topplisten har jo drevet med dette i mange flere år enn meg. Men over til poenget.. Skrivingen har bidratt til veldig mye positivt i livet mitt. Jeg har blitt sterkere psykisk ved å utlevere tanker og følelser. Alle typer tilbakemeldinger som jeg har fått har også bidratt til at jeg har vokst som person. Jeg er ikke lenger den forsiktige og sjenerte jenta jeg en gang var. Hun var kanskje sjarmerende, men hun var ikke trygg nok og det usikre tok dessverre mye plass. I dag er jeg mer selvsikker og har stor tro på meg selv og det jeg driver med. Jeg er ikke lenger redd for hva andre skal mene eller si og jeg tør å skille meg ut.
Det vil alltid være viktig for meg med personlig utvikling. Jeg er nok fortsatt litt sjenert, men det tror jeg bare er sunt. De neste to årene vil jeg jobbe videre med å bli enda mer selvsikker og med å beholde den roen og trygghetsfølelsen jeg nå har. Er det en ting som jeg har bestemt meg for så er det at ingen andre skal hindre meg i å gjøre det jeg liker best, nemlig å dele.
Håper dere vil fortsette å følge meg på reisen videre. Jeg har nemlig ikke tenkt til å gi meg med det første. Forhåpentligvis aldri. Jeg tror ikke at interessen for å lese blogger vil forsvinne, men i takt med at man utvikler seg og blir eldre så vil man kanskje nå flere eller nye målgrupper..
Angående spørsmålsrunden: Tusen takk for at dere stilte så mange gode spørsmål! Svarene får dere i to omganger uken som kommer, da det ble flere enn forventet og nesten alle spurte om mer enn en ting under samme kommentar. Jeg er kjempeglad for at dere deltar i slike spørsmlålsrunder, og ikke minst er jeg glad for at dere ønsker å bli bedre kjent med Ulrik. Jeg ser for meg at det kommer en videoblogg i starten av uken med meg alene og en i slutten av uken sammen med Ulrik, så da vet dere det ♥
Jeg var ikke sikker på om jeg skulle fortelle dere dette, men klarer bare ikke å la være. Det handler om en hendelse som skjedde fredag formiddag..
Ulrik kjørte meg til negltimen min på Frogner. Jeg hadde time klokken halv ett, så klokken var sirka ti på halv. Vi kommer til majorstuekrysset og blir stående å vente på grønt lys ved gangoverfeltet som er utenfor Baker Hansen. Det var masse folk ute å gikk i solen og ingen ledige sitteplasser noe sted. Det er jo alltid kamp om uteplassene når de første solstrålene skinner i hovedstaden.
Folk suste forbi i all hast over gangfeltet og helt til slutt kom en gammel dame med stokk. Jeg så fort at hun var ustødig, men hun gikk videre for det. Det virket som om hun var redd for at lyset skulle bli rødt før hun rakk å komme seg over, stakkar. Midt i krysset faller hun om. Vi sitter i første bil foran henne og ser dette. Jeg roper på Ulrik i det hun treffer bakken. Ulrik løper ut av bilen og jeg på med nødblinkene. I det jeg går ut av bilen og setter meg på førersiden ser jeg fortsatt folk som suser forbi i gangfeltet. Bilene rundt tuter og vinker. Ingen, og da mener jeg INGEN andre enn Ulrik hjelper til. De bare fortsetter over krysset som om ingenting har skjedd. Ulrik får henne opp på fortauet og jeg kjører bilen vekk fra krysset for ikke å stoppe all trafikken over lengre tid.
Jeg blir stående å vente på Ulrik utenfor Starbucks. Han ber meg om å vente der mens han passer på denne gamle damen. De får tak i ambulanse. Den gamle damen hadde nemlig veldig vondt i beinet og var ikke i stand til å bli etterlatt til seg selv. Når Ulrik kommer til bilen forteller han meg at det gikk lang tid før noen spurte om de trengte hjelp utenfor Baker Hansen. Fruene som satt der gadd ikke en gang å løfte på stumpen da Ulrik kom bærende med denne 90 år gamle damen som trengte å sitte. Ulrik måtte rope for å få de til å gjøre plass og det de brydde seg mest om var hvor de skulle gjøre av kaffekoppen sin. Er det mulig? Jeg kjenner at jeg blir trist. Trist og flau over hvor umenneskelige folk kan være. Er det slik det er å bli gammel på oslo vest? Jeg har i hvert fall aldri sett maken til selvopptatte og hjerteløse kaffeslurpere.
Jeg er sjokkert. Hendelsen fikk meg til å frykte det å bli gammel på Majorstuen og generelt her på Oslo vest..
Hahaha! Jeg ler meg i hjel. “Golden” har tatt selfie etter min “selfie prosedyre“. Godt forsøk, virkelig. Han får til og med langt flere likes på sin selfie enn hva jeg gjør på mine selfies. Helt fantastisk. You made my day!
Det var visst også opplesnining av blogginnlegget mitt på P4 tidligere i dag. Jeg fikk snap av en følger som hørte på.. Jeg tåler absolutt å bli gjort narr av på denne måten, bare så det er sagt. Her mangler verken humor eller selvironi. Jeg tar det meste med et smil og skulle det være noe jeg ikke liker så sier jeg ifra. Enkelt og greit. Håper det var noen av dere som hørte på sendingen og fikk seg en god latter 😉
Nå skal jeg finne noe fint å ta på meg, fikse håret og freshe opp sminken. Jeg kom akkurat hjem fra negldesigneren min og er sirka såååå fornøyd med fargevalget. Jeg la ut flere bilder av de på mystory, men kan gi dere et lite hint og det er GLITTER ♥
I kveld er det middag og hygge med jentene mine på Bar Vulkan. Jeg har gledet meg skikelig til denne fredagen og nå som solen skinner kan den ikke bli stort bedre. Vi snakkes!
Hei, dere! Jeg velger å starte helgen med å mimre litt mer fra bryllupet. Her kommer derfor bildene fra kirken. De mest nervepinnende og minneverdige minuttene fra bryllupshelgen både for Ulrik og meg. Tenk at det er 1. april allerede.. Nå nærmer det seg hele to måneder siden vi giftet oss ♥
