DERFOR ER JEG DRØMMEDAMA

Jeg har tildligere skrevet om hvorfor Ulrik er min drømmemann. Nå er det på tide å skrive om hvorfor jeg er hans drømmedame. Punktene jeg har satt opp er ting jeg vet han setter pris på, ting han sier han setter pris på og ting jeg tror han liker ved meg. Jeg oppfyller kanskje ikke kravene dine, men jeg oppfyller heldigvis kravene til Ulrik. Det er det viktigste for meg ♥

Dette gjør meg til et koneemne:

1. Jeg har bein i nesa: Jeg er sterk og vet hva jeg vil. Jeg har egne meninger som jeg alltid står for og ofte deler. 

2. Jeg har mitt eget liv: I og med at Ulrik er såpass mye på reise i sin jobb, så kan han ikke ha en kjæreste som er avhengig av han 24/7. Jeg har min jobb, mine venner og og mine hobbyer som jeg bruker tid på når han er ute og flyr.

3. Jeg er hans beste støttespiller: Det er ingen jeg er mer stolt av enn Ulrik. Jeg heier på alt han gjør og står ved hans side uansett hva. 

3. Jeg er sensuell: Kroppskontakt er viktig for både Ulrik og meg. Jeg kysser han, stryker han og tar ofte hånden hans hjemme i stuen eller ute blant andre mennesker.

4. Jeg er sporty: Dette har ingenting med medlemskapet mitt på treningssenteret å gjøre, men at jeg tar utfordringer og blir med på alt (LES: det meste) Ulrik foreslår. Ulrik tar meg med på ski, på motorsykkel, på båtturer og masse annet gøy. Jeg vet han setter pris på mitt engasjement. 

5. Jeg gir han oppmerksomhet: Ulrik fortjener all den oppmerksomheten jeg gir han. Selv om dette innlegget skulle handle om meg og hvorfor jeg er “så bra” for han, så snur jeg de fleste punktene over på Ulrik, fordi han fortjener det. 

6. Jeg gir han egentid: Ulrik trenger egentid som alle andre. Jeg gir han alltid tommel opp dersom han ønsker å være sammen med gutta, kjøre seg en tur med bilen eller båten, holde på med ting i hagen, se på serier eller hva det måtte være.

7. Jeg holder orden i hjemmet: Her er jeg nok igjen litt gammeldags, men det å rydde, vaske klær og holde huset innvendig rent og pent er mitt ansvar. Det betyr ikke at Ulrik ikke hjelper til, men han har ansvar ute, og for alt det tekniske da.. Hehe! 

8. Jeg setter familietid høyt: Ulrik sin familie er blitt like viktig som min familie. Nå som vi gifter oss blir begge sider VÅR familie. Jeg ser at Ulrik setter pris på min inkluderende og varme væremåte.

9. Jeg prioriterer han først: Ulrik jobber 5 dager på og 4 dager av. Når Ulrik er hjemme så er det han som står øverst på min timeplan. Jeg treffer som regel venninner og gjør unna de fleste møter og avtaler de dagene han er på jobb, slik at jeg har mest mulig tid sammen med Ulrik når han er hjemme. 

10. Jeg elsker han og er ikke redd for å vise det: No words needed. 

Hva gjør en kvinne til et koneemne for deg? 

 

JEG BÅDE ELSKER OG HATER DET

Jeg og to venninner har begynt å løpe opp trappene i Holmenkollen en gang i uken. Det er helt sykt tungt, men også fantastisk deilig på samme tid. Jeg både elsker og hater det. Vi løper 10 runder opp og går trappene ned, hvor vi veksler mellom runder med annethvert trappetrinn og runder med hvert trappetrinn. Bare spør hvis jeg er dårlig til å forklare.. De første rundene går dette som en lek, men underveis i økten må jeg faktisk ta meg sammen for ikke å gi opp. Hehe! 

Det som er så bra med å trene med andre er at vi presser hverandre. Hadde jeg løpt i disse trappene alene, så kan det nok hende jeg hadde gitt meg før eller tatt lengre pauser. Det er ingen av oss tre som er topptrente. Vi er i helt okei form alle sammen, så det passer fint. Det er nok en fordel å finne en treningspartner som er på sirka samme nivå som deg selv når du skal trene som dette. Jeg hadde følt meg som en elefant dersom personen jeg trente med suste forbi meg oppover og trippet i pausene. For meg er denne treningen såpass tung at jeg heller ikke har mye overskudd til å motivere og pushe en annen som eventuelt er mye dårligere trent enn meg selv. Derfor er jeg så glad for at jeg har funnet meg to perfekte treningspartnere. Vi er en flott trekløver som drar hverandre.

Jeg er som dere vet over middels glad i å trene, men jeg har kommet til et punkt nå hvor jeg er blitt ganske lei av det meste. Dessverre går dette ut over både form og humør. Jeg er sulten på mer variasjon i treningen. Har dere noen forslag til aktiviteter som jeg kan trene utendørs før snøen kommer? Helst noe som krever lite utstyr..




Ha en sporty uke videre, folkens!

BLOMSTER TIL BRYLLUPET

Hei, dere! I dag har jeg vært i møte med Blomsterpikene for å planlegge blomster og annen dekorasjon til bryllupet. Slottet vi skal gifte oss på tar seg av mye, men ikke det viktigste som brudebuketten og alt i kirken. Det må vi derfor fikse selv. Jeg ønsker jo at både Ulrik, forloverne og brudepikene skal bære noe flott som signaliserer at de tilhører meg. Blomster er virkelig noe av det vakreste jeg vet. Store og små, fargerike og klassiske. Alt er flott til sitt bruk. På den store dagen går vi for kremhvit og noe lys rosa. Det blir så flott! Brudebuketten min er noe utenom det vanlige. Den minner om alt annet enn en bukett. Hehe! Det er kanskje ikke så rart ettersom at den blir skreddersydd etter mine ønsker og selvfølgelig temaet vi har for bryllupshelgen. Jeg gleder meg til dere får se den!

I natt drømte jeg faktisk om den store dagen. Det var langt ifra en fin drøm. Alt som kunne gå galt gikk galt. Det var rett og slett et skikkelig mareritt. Jeg forsov meg, hun som skal hjelpe meg med sminke og hår hadde glemt meg, jeg kom en time forsent til kirken og Ulrik stilte meg spørsmålet utenfor kirken: “Skal vi virkelig gjøre dette”? Akkurat som om det var tidspunktet for å trekke seg. Og hva gjorde han egentlig utenfor kirken sammen med meg? Han skal jo ikke se meg før jeg går oppover alteret. Huffamei! Jeg håper og tror at alt går som det skal. Med all denne planleggingen så er jeg egentlig ikke stresset. Det er bare så ekkelt med slike mareritt. De føles noen ganger så virkelige..Det var derfor godt å starte dagen med blomster og inspirasjonsbilder, som fikk meg på gode tanker igjen ♥ 




JEG ØNSKER MEG BARN

Etter mange dager sammen med familie blir det enda klarere for meg hva som mangler i livet mitt. Jeg ønsker meg barn, gjerne flere barn. Jeg drømmer om en stor familie sammen med Ulrik. Heldigvis er Ulrik like klar for barn som meg, om ikke mer. Hehe! Det eneste vi begge ønsker er å gifte oss først. Helt siden jeg var liten har jeg sett for meg giftemål før barn. Det kommer nok litt av religion, da jeg er oppvokst kristent. Selv om jeg ikke praktiserer kristendommen spesielt mye den dag i dag, så skal vi jo gifte oss i kirken og døpe barna våre i kirken den dagen det blir aktuelt. Jeg har ikke noe i mot andre som velger det stikk motsatte av oss når det kommer til dette med rekkefølge av barn og giftemål, for graviditet er ikke alltid noe man velger eller planlegger. Det vet jeg alt om..

For 5 år siden skjedde det som ikke skulle skje. Jeg ble gravid, og som dere skjønner på formuleringen var dette ikke planlagt. For det første var jeg for ung til å ta meg av et barn. Jeg var kanskje gammel i kategorien “unge mødre”, men jeg var fortsatt for ung i forhold til det livet jeg levde og de prioriteringene jeg hadde. For det andre så gikk jeg på p-piller. Et barn for meg virket så fjernt. Selv om jeg var i et fast forholdt, så visste jeg at det forholdet nærmet seg slutten. Jeg så dessverre ingen fremtid med denne kjæresten og tok derfor et valg som har påvirket meg mye i ettertid.

I dag kjenner jeg flere jenter som har fått den triste beskjeden om at de ikke kan få barn eller at sjansen er svært liten for barn i fremtiden. Det gjør meg så trist å høre om dette. Tanken på at Ulrik og jeg ikke kan få barn er skremmende. Faktisk så skremmende at jeg blir kvalm. Likevel kan jeg ikke si at jeg angrer på det valget jeg tok om abort for 5 år siden, men jeg ville handlet annerledes i dag. Hadde jeg blitt gravid før bryllupet, så hadde jeg enten gått til alters med kule på magen, eller så hadde jeg utsatt hele festen. Jeg skal aldri ta abort igjen. Ikke bare gjorde det fysisk vondt der og da, men også psykisk vondt i ettertid. Noen mener at et abortinngrep reduserer sjansen for å bli gravid senere, mens andre mener at dette er helt uproblematisk. Jeg blir som sagt uvell av denne tanken..

Nå skal jeg sette i gang med middagen. Vi har bedt Miriam, som Ulrik er onkel til og jeg er blitt tante til på taco i dag. Det er så koselig og samles rundt middagsbordet selv i hverdagen ♥ 


Blazer: Lindex/ Topp: Brandy Melville / Skjørt Monki/ Armbånd: Hermes/ Veske: Chanel

Photos: @miriamizene

FORENTE BLOGGERE – SAMMEN FOR Å HJELPE!

God kveld, fine lesere! Nå er det min tur til å spre dette budskapet og ikke minst min tur til å strekke ut en hjelpende hånd. Jeg har nemlig slått meg sammen med en rekke godhjertede bloggere, som sammen har et mål om å samle inn 100 000 kroner for flyktningshjelpens arbeid i Middelhavet. Jeg har selv donert penger og håper at dere vil gjøre det samme. Har du ikke mulighet til å donere penger er det også til stor hjelp om du deler budskapet.

Jeg har lenge gått med en vond smak i munnen. En flau og vond smak av det å sitte hjemme i et trygt og godt hjem med alt jeg trenger rundt meg, uten å løfte en eneste finger for alle disse stakkars menneskene som er på flukt. Det er vanskelig å vite hva man kan gjøre for å hjelpe, men dere må huske at all hjelp hjelper. Kan du avse noen kroner til de som trenger det mest? Ingen sum er for liten. Støtt aksjonen her ♥ 

Det er mange der ute som har gjort mye mer enn meg for å hjelpe flyktningene, men det er enda flere som ikke har gjort noenting. Til deg som ikke har gjort noe ennå: Tenk at vi kan hjelpe til selv hjemme fra sofaen..  

EN GOD HÅRDAG GIR ØKT SELVTILLIT

Hallo godtfolk!

Da er eg tilbake med et lite gjesteinnlegg. Den store dagen for hårtransplantasjon nærmer seg. Det er nå i overkant av 2 uker igjen før jeg er i gang. For dere som ikke leste mitt forrige gjesteinnlegg angående dette kan lese det her.

Eg har lyst til å skrive litt om opplevelsen av det å gå ut offentlig å seie at man skal gjøre en slik sak. Det skaper jo reaksjoner, men det var eg selvsagt forberedt på. Et av mine store mål bak disse blogginnleggene er at andre menn skal føle mindre ubehag ved å ta en hårtransplantasjon. Eg unner nemlig alle som har opplevd hårtap som meg en muligtet til å gjøre noe med det, uten å bli sett ned på eller latterliggjort av andre menn. Personlig skulle eg ønske at eg hadde gjort dette før. Det er mangel på informasjon og holdninger til dette som har utsatt prosessen for meg. Eg vil tro at det samme gjelder for mange andre. I dag bryr eg meg lite om hva andre mener, men eg vil likevel dele responsen med dere da den har vært såpass stor.   

Tilbakemeldingene etter forrige innlegg har som dere skjønner vært mange. De aller fleste har vært positive og gitt meg tommel opp for både valget og åpenheten. Mange har kommet med spørsmål, og personer som selv har tatt slike behandlinger har vist meg før- og etterbilder av deres prosesser. Tusen takk for all positiv engasjement! Det føles godt at dere heier på meg.

De få som var negative brukte gjerne spydigheter for å prøve å være morsome på min bekostning. Eg tar meg ikke nær av slik tull, men eg synes det er trist at enkelte ikke respekterer menn som meg som ønsker oss håret tilbake. For meg er slike “morsomheter” bare tegn på usikkerhet. Kommentarer som foreksempel “Du kommer til å se ut som dokost”. “Når håret gror ut igjen får du et hårfeste som ligner på en piasavakost”. “Man er ikke ordentlig mann før man mister hår”. Osv osv.. Hallo? Stram dere opp! Dersom dette ikke er noe for dere så trenger dere vel ikke på død og liv å rakke ned på meg og andre som synes at dette er en fantastisk mulighet? For meg og mange andre gjør en god hårdag mye med selvtilliten. De aller fleste menn som har mistet mye hår på hodet ønsker seg håret tilbake, men de aller færreste menn er selvsikre nok til å gjøre noe med det, spesielt norske menn. For i Norge blir dessverre hårtransplantasjon fortsatt sett på som noe nytt og ukjent. Eg håper og tror at min prosess kan ufarliggjøre dette for “mannen i gata”. Det er greit å bry seg om, bruke tid og penger på utseende selvom du er mann. I år 2015 er vi faktisk så heldige at vi kan gjøre noe med omtrent alt vi er misfornøyde med når det handler om vårt ytre. Vi menn på lik linje som kvinner. I mitt tilfellet er det hårtap som er problemet, og det skal eg nå gjøre noe med.

Det er som sagt gratis og uforpliktende for konsultasjon i forkant av en hårtransplantasjon. Bare si ifra hvis dere lurer på noe rundt dette, så skal eg fortsette å svare dere så godt eg kan og tar mer enn gjerne en telefon til klinikken dersom eg ikke vet svaret. Eg tenker å filme det hele og lage en videoblogg ut av selve dagen. Håper mange av dere kan finne det interessant og kanskje til og med spennende å følge meg fra start til slutt. Nå er eg som dere skjønner skikkelig gira og spent på resultatet. Men eg føler at eg er i trygge hender, så dette blir bare gøy. 


Vi blogges ✈️

Ulrik

NEGL I MATEN

Som dere vet så har jeg besøk av svigerfamilien min denne helgen. Jeg er ikke akkurat den fødte husmor, men jeg gjør mitt beste. Med svigerforeldre på besøk ønsker jeg alltid å imponere. Det er altså ikke innsatsen det står på. Jeg elsker å stelle i stand for de jeg er glad i, men kontroll på kjøkkenet skal jeg ikke skryte på meg. Flaks derimot har jeg masse av, og den flaksen kom godt med i går..

Vi skulle som sagt servere grillmat til 12 mennesker. Jeg gjorde alt klart av fisk og kjøtt til grillen, lagde salat, saus og annet tilbehør, mens Ulrik stod for selve grillingen. I det vi satt oss til bords legger jeg merke til at jeg mangler en negl. En gelenegl på høyre hånd. Krise! Jeg ble superstresset, men latet som ingenting. “Kjære gud, ikke si at denne neglen befinner seg i noe av det som står på bordet”, tenkte jeg. 

Maten smakte godt og alle virket fornøyde. Det var fortsatt ingen tegn til denne geleneglen. Jeg fikk nesten litt julestemning av det hele, som de fleste får av mandel i grøten. Her var det negl i salaten, men det var det jo bare jeg som visste. Da vi var ferdige med å spise bestemte jeg meg for å fortelle om den forsvunnede neglen. Det var morsomt å se ansiktsutrykkene deres. Vi fikk oss en god latter alle sammen.

I dag står konfirmasjon og mer familiehygge på planen. Det er heldigvis ikke jeg som har ansvaret for maten.. Hehe! Ønsker dere en fin helg videre! Vi snakkes ♥

FØLER MEG HELDIG

Ulrik er hjemme, det er fredag og solen skinner! Dette blir en fin helg. Snart kommer familien til Ulrik på besøk. Vi skal kose oss sammen helt til mandag. Jeg elsker slike familiehelger og føler meg heldig som har så mange herlige mennesker rundt meg.

Huset er nyvasket med friske blomster på bordene og kjøleskapet er mildt sagt fullt. Med andre ord så er alt klart for besøk av svigermor og svigerfar. Hehe! Både Ulrik og jeg har en tendens til å overdrive innkjøpene når vi ber inn gjester. Det er jo så hyggelig å stelle i stand for andre, spesielt for svigerfamilien min som jeg er blitt så glad i! Her er det ingen som skal mangle noe.

I kveld blir det grilling med masse godt tilbehør. Jeg ser nå at tiden løper fra meg og må derfor komme i gang med maten.. Ha en fin fredag videre, alle sammen! Vi blogges ♥





DET ER IKKE FLAUT Å GÅ TIL PSYKOLOG

Dessverre forbinner mange det å gå til psykolog som noe skremmende. I førsten tenkte jeg det samme. Jeg kviet meg for å i det hele tatt fortelle det til mine nærmeste. Men det var før jeg hadde startet. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte hvor heldig jeg var. Jeg følte meg så heldig som hadde mulighet til å snakke med en utenforstående om akkurat hva jeg ville. Det eneste målet denne personen hadde var å hjelpe meg videre. 

Du må ikke være syk for å gå til psykolog. Jeg var ikke syk, men jeg var langt nede. Vi opplever alle både oppturer og nedturer gjennom livet. Oppturene er vi spesielt flinke til å vise gjennom sosiale medier, mens vi liker å holde nedturene for oss selv. Det virker som om det ikke er akseptert å være lei seg, utbrent eller deprmert, for da blir du ofte sett på som “lat”. I mine øyne er du bare lat hvis du ikke gjør noe med problemet. 

Mange synes det er vanskelig å ta det skrittet. Det var det for meg også. Men når skrittet er tatt så er mye gjort. Jeg angrer ikke et sekund for at jeg brukte noen tusenlapper på en vilt fremmed person. De tusenlappene har vist seg å være den beste investeringen jeg noen gang har gjort. Mine timer hos psykolog gjorde meg både sterkere og tryggere som person. Jeg synes at alle burde tatt seg både tid og råd til å gå til psykolog, enten det er noe som plager en på jobb, med kjærligheten, fra fortiden eller hva det måtte være.

Jeg snakker stort sett om alt med Ulrik og om mye med mine næreste venner og familiemedlemmer. Likevel var det noen samtaler den tiden jeg var langt nede som jeg valgte å holde for meg selv. Det vil si mellom meg og min psykolog. Det var ikke alt de andre trengte å forstå. Jeg jobbet jo lenge selv med å forstå mye av det. Jeg går ikke til psykolog i dag, men det kan godt tenkes at jeg ønsker det i fremtiden. Forhåpentligvis ikke på grunn av noe dramatisk, men for å vokse videre som menneske. 

SVETT OG GLAD

Er det bare meg eller virker det som om noen jenter er redde for å svette når de trener? Jeg møter ofte unge jenter og damer som ser ut som om de er på vei til trening når de er på vei hjem fra trening. Hva er greia med det? Er det ikke meningen at det skal se ut som om vi har trent når vi har vært på trening? Synes du jeg er ekkel fordi jeg svetter når jeg trener? Jeg bryr meg ikke om du er sminket eller usminket, om du har brukt et minutt på håret eller ti. Jeg bryr meg heller ikke om du har det nyeste og kuleste treningstøyet eller om du trener i en utslitt t-skjorte. Alt dette får være opp til deg selv, sålenge du har god hygiene. Det jeg bryr meg om er deg som fokuserer for mye på hvordan du ser ut mens du trener. Tenk om du kunne legge all den energien i faktisk det å trene.. 

Noen svetter mer enn andre. Vi er forskjellige. Det er bare sånn det er. Jeg må stort sett vaske håret etter hver treningsøkt fordi jeg blir gjennomvåt fra topp til tå, spesielt når jeg trener kondisjonstrening. Hvor mye jeg svetter kommer såklart ann på hvordan type trening jeg gjør. Men jeg svetter uansett. En treningsøkt for meg er ikke god nok dersom jeg er like tørr i klærne etter økten som før økten. 

Jeg foretrekker å ha på meg sminke på trening. Med dette mener jeg ikke full festsminke, men litt mascara, noe på huden (concealer eller litt pudder) og noe på brynene. Jeg føler meg absolutt mest vel med sminke, men jeg har ingen problem med å vise meg uten. Det er ofte jeg går usminket på trening. Det avhenger egentlig bare av tid og lyst.  Når det gjelder treningstøy så er farger for meg en stor motivasjon. Jeg kler meg ikke for å imponere andre, jeg kler meg for å motivere meg selv. En utvasket t-skjorte gjør meg bare trøtt og slapp. Jeg forbinner den med avslapping i sofaen, TV-serier og godteri. Nytt og fresh treningstøy gjør noe positivt med meg. Det får meg i godt humør og gir meg treningslyst på grå dager som i dag, hvor det egentlig bare frister å holde seg hjemme.  

Sender en våt klem fra en svett og glad jente! Ønsker dere en sporty uke videre ♥