Det er fremdeles mye dere ikke vet om meg. Jeg har flere hemmeligheter fra fortiden. Mange uproblematiske, men også noen problematiske. Det var en periode i livet mitt at jeg løy så mye at jeg trodde det selv. Jeg forstår ikke hvordan jeg fikk meg til å servere alle disse løgnene. Både familie og venner ble utsatt for usannheter fra meg. Det eneste som betydde noe var å ha det gøy og det gikk dessverre foran alt annet. Jeg var en eneste stor egoist.
Har dere sett Gossip Girl? Alle jenter har sammenlignet seg med en eller annen skuespiller. Jeg var Serena van der Woodsen. Hun som lyver, stikker av fra familien og til tider har null kontroll på livet sitt. Løgene ble mange og sårende. Jeg levde et slags dobbeltliv, hvor jeg var den snille og beskjedne jenta på skolen, med familien og blant de gamle venninnene mine, mens jeg var en helt annen jente ute på byen med mine nye venner. Det fungerte overraskende lenge. Jeg var verdens beste løgner.
Det gikk heldigvis så langt at jeg ble oppdaget. Jeg ble avslørt og måtte ta et valg. Valget var tøft, men enkelt. Dobbeltspillet måtte ta slutt. Jeg gikk lenge til psykolog for å jobbe med meg selv. Med “meg selv” mener jeg den snille og beskjedne jenta jeg egentlig var, ikke den hjerteløse partyjenta jeg likte å være. Jeg sliter fortsatt med dårlig samvittighet, men disse løgnene har heldigvis formet meg til det positive. De har formet meg til den personen jeg er i dag. Noen mener jeg er blitt for åpen og ærlig, men det er slik jeg ønsker å være. Jeg kommer aldri til å lyve igjen, spesielt ikke til de jeg er glad i. Når snakker jeg kun sant.
Ulrik fikk heldigvis aldri møte den hjerteløse jenta, men han har hørt om henne. Vi startet forholdet vårt med å legge alle kort på bordet. Det var overhodet ikke noe sjakktrekk fra min side, men ærlighet var plutselig blitt det viktigste for meg. Jeg kunne ikke gå videre med Ulrik uten å fortelle han hele sannheten.
“Den som lyver hele tiden må før eller seinere snakke sant” – Lars Saabye Christensen
Hva er det som skjer? Alle mine tidligere arbeidplasser har gått konkurs. Nylig ble det offentlig at Minnecompaniet også meldte oppbud. Jeg må nesten le. Det er aldri gøy at en bedrift legges ned. Jeg føler jo med de ansatte og synes det er veldig leit for de det går mest utover, men nå har jeg opplevd dette såpass mange ganger at det for meg blir litt komisk. Jeg kan nevne blant annet klesbutikken “Rut m.fl.” i Fredrikstad, treningssenteret “Curves” på Lysaker, Model Day Studio Drammen, Model Day Studio Akersgata og nå Minnecompaniet. Hviler det en slags forbannelse over meg i arbeidslivet? Det føles nesten sånn. Jaja.. Ikke vet jeg. Jeg velger å tro at det ikke har noe med meg å gjøre og satser på at jeg klarer meg bedre på egenhånd.
CV-en min kan like gjerne rives i to. Det finnes omtrent ingen kontaktpersoner på den listen som er mulig å få tak i lenger.. Hehe! Sånn kan det gå. All ære til de som klarer å drive noe fungerende i dag. Det er tydeligvis ikke enkelt å overleve for små bedrifter. Synd, men sant. Jeg har jo selv måtte gi slipp på en drøm som ikke lot seg gjennomføre, når jeg startet et AS med en god venninne. Den dag i dag betaler jeg fortsatt ned på lånet som vi tok opp sammen. Det er jo kjedelig, men også en del av livet. Vi prøver og feiler. Det er nettopp det som må til for å lykkes.
Jeg angrer ikke på noen av mine beslutninger som jeg har tatt i forhold til både skolegang og jobb. For litt over et år siden valgte jeg bloggen. Mange forventet mer skolegang av meg eller ønsket at jeg skulle ta meg en typisk 8-16 jobb. For meg var ingen av delene aktuelt. Jeg var dritt lei av bøker og eksamner, og kunne aldri i livet nøyet meg med de jobbtilbudene jeg hadde på det tidspunktet. I dag satser jeg alt på bloggingen og er derfor utrolig takknemlig for alle dere faste lesere som lar meg jobbe videre med akkurat denne drømmen ♥
Stella og jeg har vært inne i hele dag. Hun sover og jeg jobber.. Hehe! Nå skal vi snart komme oss ut i frisk luft. Jeg har tatt meg treningsfri i dag siden jeg er så utrolig støl etter trappeløpene i Holmenkollen på søndag. Dag to er som regel verst. Jeg klarte nesten ikke å reise meg fra sengen på morgen i dag. Helt sykt! Derfor tenker jeg det blir godt med en rolig, men lang gåtur som erstatning for treningen.
