Jeg startet å blogge sommeren 2014. Det betyr at jeg snart har blogget i 3 år. På min tid som blogger har jeg lært utrolig masse om meg selv, om bloggbransjen, om sosiale medier og om mye annet. Jeg har skapt meg en arbeidsplass som jeg i dag lever godt av. Men viktigst av alt er at jeg har fått bedre selvtilit og blitt psykisk sterkere. Dette er mye takket være dere. Ja, alle dere som leser og kommenterer på denne bloggen. Både dere som liker meg og dere som ikke liker meg. Dere som roser meg og dere som kritiserer meg. Sammen har alle dere vært med på å påvirke meg fra å være en usikker jente til å bli en forbanna sterk og tøff jente. Jeg er utrolig stolt over utviklingen min på disse to og et halvt årene og føler at det er på sin plass med ET STORT TAKK til dere alle.
Først og fremst vil jeg takke dere som heier på meg og dere som engasjerer dere i livet mitt. Dere er fantastiske! Jeg er heldig som har så mange snille, oppegående og varme lesere som følger meg hver eneste dag. Det er dere som gjør de tunge dagene mindre tunge. Men jeg vil også takke alle dere som kritiserer det jeg skriver og gjør. Dere som ikke liker meg og dere som gjør alt dere kan for å trykke meg ned. Er dere klar over hvor sterk dere har gjort meg? Det er nemlig dere som har motivert meg mest disse årene. Tro det eller ei, men det skal dere søren i meg ha. Tenk hvor sterk og tøff jeg blir på bare to år til da, dere.. Tør dere virkelig å fortsette med all denne drittslengingen? Jeg skal innrømme at dere til tider har gjort meg både frustret og lei, men jeg ville ikke vært foruten et eneste stygt ord som dere har gitt meg. Det er fordi effekten av alt det negative er så positiv. Helt seriøst.
Det jeg er mest stolt over i dag er ikke at jeg har x-antall lesere, at jeg tjener masse penger eller at jeg er blitt en kjent blogger. Alt dette gjør meg utrolig glad, fordi det er grunnen til at jeg kan leve det livet jeg lever med jobben jeg elsker. Men det jeg er mest stolt over er at jeg tør jeg å være meg selv i alle situasjoner jeg er i, at det jeg deler på bloggen er ekte og at jeg våger å åpne meg om vanskelige ting, ikke bare alt det overfladiske som hører denne bloggverden til.
Den Julianne du møter på gata i dag er den samme Julianne som familien min og vennene mine kjenner. Det er også den samme jenta som sitter og skriver til dere fra denne bloggen dag etter dag. Men det er ikke helt den samme jenta som hadde lyst til å starte en blogg for 3 år siden. Hun hadde ikke like stor tro på seg selv og det gjorde henne redd. Det var først da jeg la frykten for ikke å bli likt på hylla at jeg fikk det ordentlig godt med meg selv. Takk og lov for at jeg ikke lenger bryr meg om at alle skal like meg.
Jeg er stolt over at jeg tør å dele livet mitt, tankene mine og meningene mine offentlig. Først og fremst gjorde jeg alt dette for meg selv. Jeg stakk meg rett og slett ut for å bli hørt og for å vokse. Men det som skjedde var ikke bare at jeg ble hørt og vokste som blogger. Jeg vokste også som menneske. Nå som jeg har kommet så langt med meg selv og min positive utvikling er jeg er ufattelig glad for at jeg også kan hjelpe andre, spesielt kvinner og par som sliter med å bli gravide. Åpenheten rundt prøveperioden er en sak jeg alltid kommer til å brenne for. Hver eneste dag mottar jeg meldinger og mailer fra andre prøvere som finner trøst i Ulrik og meg. Det minner meg på hvorfor all oppmerksomheten rundt noe av det såreste i livet er så viktig ♥
Foto: www.marianjade.com
Styling: @mariadimitrov
P.s. Jeg fikk en mail av sykepleieren fra Spiren i stad og hun sa at de hadde stor tro på at slimhinnen min er bra nok på torsdag, og at vi kan opprettholde planen om tilbakesetting på mandag 30/1. Det er hyggelig å høre at de har troen. Dessuten er det veldig motiverende med slike oppmuntrende mailer nå mens jeg venter..
Du er et fint forbilde for oss som sliter med å bli gravid 💗
Godt at sykepleieren har tro, for det er faktisk umulig å si. 😉 Trist, dumt, leit! Men realiten kjære frue. Hilsen en som sitter og venter på det samme!
Hei Julianne! Jeg har fulgt med på bloggen din veldig lenge, og syntes det har vært utrolig gøy å se bloggen din vokse, og ikke minst å følge deg med på alt du har vært gjennom. Jeg har alltid syntes bloggen din har vært underholdende å lese, og har likt deg som person lenge! Dog har respekten min for deg vokst enda mer i det siste. Jeg vet du er gjennom en utrolig vanskelig periode, og selv har jeg vanskeligheter med å sette meg i hvor tungt det må være for deg. Det eneste jeg, med det utenifra perspektivet jeg har, kan gjøre er å heie deg gjennom denne perioden! Du er så ufattelig sterk, og jeg syntes spesielt det var fint å se videoen du la ut for 4 dager siden. Selvom det er veldig trist, var det fint å se at du turte å være åpen og vise følelser.
Livet har ingen garantier, men jeg vet at dette her kommer til å ordne seg. Det kan ta tid, men etterhvert vil det rette skje for dere, det vet jeg! Og inntil da må dere bare fortsette å være positive og se fremover, det syntes jeg dere har vært veldig flinke på. Håper du/dere gir dere selv litt ros for det! Dere fortjener kun det beste!
Klem Mia!
Godt helsesøstra har “troa” da.. eller tro og tro.. det er vel hennes jobb og sørge for at dere beholder troen. En slimhinne på 4,5 cm på dag 10 er alt annet enn bra og normalt. Jeg føler ikke du skjønner alvoret, jeg føler ikke du skjønner at det er en god sjanse for at dette forsøket vil bli avbrutt. Du lever liksom på en rosa sky hvor du tror alt vil funke. Hva med å komme litt ned på jorda ? Det vil hindre deg fra å dette så himla hardt hver gang du møter motgang.. Hilsen ei som har fått avbrutte forsøk mange ganger pga for tynn slimhinne…
Er ikke i tvil om at åpenheten deres hjelper mange <3 Får helt vondt i meg av hvor stygge enkelte kan være, klarer virkelig ikke å forstå det.. Og til de over her - det er faktisk mulig å være realistiske, og samtidig håpe og være opptimistiske. Det synes jeg dere balanserer så bra <3 Eventuelle nedturer vil gjøre vondt uansett, og da er det kun bra om man klarer å ha det best mulig i mellom.. Jeg har troen på at det veldig snart er deres tur. Stor klem til deg!
Livmorslimhinnen måles i mm og ikke cm.. men det vet du sikkert egentlig, siden du har hatt så mange avbrutte forsøk..?
Og hva får du ut av å skrive sånne innlegg? Tror nok Julianne er veldig klar over risikoen og har fått god informasjon rundt dette. Det er faktisk lov å forsøke og fokusere på det positive, uten at det betyr at man lever på en rosa sky og ikke vet eller tenker på at man kan få dårlige nyheter. Utrolig hvordan noen av dere klarer å finne noe negativt å skrive UANSETT hva Julianne skriver. Men skjønner jo ut i fra innlegget ditt at du mener at man kommer lenger ved og ikke være for positiv… jeezes!
Kjære bitterfitter i kommentarfeltet – spread some love!
Krysser fingrene for dere! Meg og mannen har selv prøvd å blitt gravid i 1,5 år. Har nå en pause for å psyke meg opp til neste forsøk😌 Satser på dette blir året for oss!!
Får du noen ganger dårlig samvittighet over aborten du tok ? Siden du nå sliter sånn med å bli gravid…. kanskje det er karma 🙁
Såå bra med gode nyheter 🙂
Heier på dere og krysser alt som kan krysses og håper på at noe snart skjer 🙂 <3
Kjære Julianne!
Jeg kommenterer aldri bloggen din, men jeg følger den hver eneste dag! Idag føler jeg at jeg må si noe for det stikker meg langt inn i hjerteroten når jeg ser hva noen mennesker får seg til å skrive! Jeg syns det er fryktelig! Jeg håper virkelig du ikke lar disse ødelegge den positive energien du har! For jeg tror at det å klare å holde på positiviteten når vi har det vanskelig er vår største styrke! Dere har klart å holde på positivitet og håp, det er trist at noen vil prøve å ta det fra dere! Dere er sterke! Krysser fingrene for dere og heier på dere! Å gjemme seg bak anonym er feigt og om noen skulle ha så fæle tanker og meninger burde de virkelig holde dem for seg selv og ikke spre den forferdelige energien og tankegangen rundt seg!
Heisann, ikke bry deg om hva noen folk skriver. Fortsett å være den solstrålen du er. Alt blir bedre når man tenker positivt😊. Krysser fingerne for dere og masse lykke til:)
Jeg har seriøst ikke ord.. hva får du ut av en slik kommentar? Jeg tror stadig at jeg ikke skal la meg sjokkere flere ganger av hva noen klarer å få seg til å skrive, men du klarte det. Tror du kan bekymre deg mer for karmaen enn det Julianne trenger..
Det er veldig bra! Men det hadde värt enda bedre om du fremmet noe enda viktigere: vegansk kosthold. Fordi det er ekstremt viktig for miljöet, folkehelsen, dyrene, vannbruk, sult i verden. Og det er lett. Den dagen du begynner å gjöre dette kommer du til å lure på hvorfor du ikke gjorde det tidligere. FOr fakta og inspirasjon om hvorfor, sjekk ut bla forks over knives, cowspiracy och earthlings på netflix, how not to die og why dairy is bad på netflix. Du kan jo også ignorere slike kommentarer, men lets be real, hvor göy er det å forsöke å få barn om både du og de kommer til å bli syke av maten dere spiser og de og deres barn kanskje ikke har noen jord å leve på?