Tusen takk for alle de fine kommentarene vi fikk på blogginnlegget mitt i går kveld. Den støtten Ulrik og jeg opplever gjennom dere er helt unik. Jeg skulle ønske at jeg kunne dele alle de oppmuntrende ordene vi får i kommentarfeltet, på Snapchat, på Instagram og på Facebook med andre par som har det like tøft som oss. Vi føler oss veldig heldige som får så mange gode råd på veien av andre prøvere og tidligere prøvere. Det er nesten litt urettferdig i forhold til alle andre som også har vanskeligheter med å få barn. Men sånn er verden. Den er urettferdig.
Ulrik og jeg har jo “bare” prøvd siden februar 2016. Noen mener det ikke er lenge, men vi føler at vi har prøvd lenge og det er jo det som teller for oss. For oss føles det urettferdig. Tid og venting oppleves som sagt forskjellig. Jeg vil sammenligne det med smerte. For smerte oppleves jo også forskjellig. Ikke sant? Jeg synes derfor synd på alle som ønsker seg barn og har vanskeligheter med å få det. Jeg synes synd på alle som har det vondt og jeg synes synd på alle som sliter med noe i livet. Uavhengig av at andre har det verre eller vondere. Jeg synes synd på Ulrik og Ulrik synes synd på meg. Det er synd på oss som par, men det er ikke noe mer synd på oss enn andre par som sliter. Dessverre og heldigvis finnes det mange par som oss. På en måte føles det jo godt at vi er flere, selv om jeg ikke unner noen i hele verden å gå ufrivillig barnløs over tid. Det er bare godt å vite at man ikke er alene. For det er virkelig urettferdig at vi som har så lyst på barn ikke vet om vi faktisk får det, mens andre par får barn etter barn uten noen form for hjelp eller utfordringer.
Mitt tips til andre prøvere er og blir åpenhet rundt det hele. Jo mer åpne dere velger å være om prøveperioden, jo mer støtte og forståelse får dere. Det er den beste erfaringen vi har gjort oss etter snart et år som prøvere. Den nest beste erfaringen vi har gjort oss til nå må være å stå sammen om problemene som dukker opp. Selv om det er jeg som i hovedsak er problemet bak vår vanskelige prøveperiode, så snakker vi aldri om det som mitt problem her hjemme, men som VÅRT problem. Det er VI som sliter med å bli gravide, ikke jeg. Vi ble fortalt på klinikken at vi taklet den triste beskjeden jeg fikk sammen som par spesielt godt. Jeg sier ikke dette for å skryte, kun for å forberede andre par på å stå sammen uansett hvem problemet måtte ligge hos. Vi ble nemlig også fortalt at det finnes par som skylder på hverandre og blir sinte under en slik fertilitetsutredning. Det er til og med par som går fra hverandre av slike grunner og det er for meg utrolig trist og tragisk. STÅ SAMMEN.
Det sies at de aller fleste par som ønsker seg barn lykkes innen et år. Lykkes vi med forsøk nummer to som vi nå er i gang med, så føler jeg meg utrolig heldig. Det vet jeg at Ulrik gjør også. Hvis ikke vi lykkes denne gangen heller så må vi bare fortsette å glede oss over alt det andre som er bra i livet. Vi må glede oss over at vi ellers er friske, vi må glede oss over at vi har hverandre og vi må glede oss over at vi bor i et land hvor vi kan få all den medisinske hjelpen vi måtte trenge. Vi må fortsette å dele, fordi det fungerer for oss. Vi må fortsette å støtte og motivere hverandre til å fokusere på andre ting enn kun denne babydrømmen. Vi må dra hverandre med på trening og gjøre andre aktiviteter sammen som gir oss god energi. Uten åpenheten, samholdet vårt og den gode energien så kommer vi ingen vei. Det er helt sikkert.
God helg, til deg som leser.
Hvorfor sier du at det er urettferdig at dere må slite, mens andre får barn lett?
Dere har ikke noe mere rett på barn enn andre par. Det er tross alt ingen menneskerett å få barn, å få et barn er ingen selvfølge.. å få barn er et mirakel 🙂 det tenkte jeg når jeg fant ut at jeg var gravid, at det var et mirakel selv om jeg ikke slet med å få barn. Syntes denne prøveperioden har gått over til noe sykelig nesten.. du kjøper klær og bestiller ting til en baby som ikke finnes.. at du tørr! Skuffelsen blir enda større av det. Jeg er 4 mnd på vei og har ikke turt å kjøpe en ting enda! For sjangsen er der fortsatt for å miste, og det burde du også huske på at selv om fu blir gravid er ikke risikoen over enda.
Pen blogg!
Flott innlegg- og så fint du setter ord på det DU føler <3
Lise, nå synes jeg du er slem. Man kan vel få lov å føle ting?? Er sikker på at Julianne forstår at det ikke er en menneskerett å få barn,men når man selv sliter med noe de fleste kvinner tilsynelatende så lett får til så må man få lov å føle at det er urettferdig. Synes det er tøft å skrive ærlig hva man virkelig føler,bedre å være ærlig enn å bare dekke alt med et lag av enhjørninger og rosa blomster.
Jeg stusser over at personen over her kaller det å bli gravid et mirakel. Ja, klart det er fantastisk at en eggcelle og sædcelle kan utvikles til et foster og bli en baby, men tenker mer på et mirakel som en uforklarlig og uforståelig hendelse. Det å bli gravid er da ikke en slik hendelse, man vet jo biologisk hva som skjer. Forstår hvor vanskelig det for dere nå. Har vært der selv og hvor skuffet man blir hver måned mensen kommer. Har nå fått et barn uten hjelp og et med IVF og husker dern perioden fra man satt inn egget til man tok testen som slitsom. Du er ung og du har større sjanse for å blir gravid med IVF og jeg er sikker på at dere lykkes. Hold motet oppe i denne tiden!
Lise, skjerp deg! Selvfølgelig får Julianne, og alle andre som er i samme situasjon lov å synes det er urettferdig at de ikke får til å få barn like lett som andre får. Det er ikke en menneskerett å få barn, og det tror jeg Julianne er fult klar over etter hva hun har delt med oss lesere i denne perioden. Hennes ønske om barn er da like stort som det er hos andre som letter blir gravide, og da er det urettferdig at ikke alle kan bli gravide like lett når man prøver så hardt, og når ønsket er så stort.
Blir helt svett av hva folk klarer å skrive.. Masse, masse lykke til Julianne og Ulrik <3 Vi lesere heier på dere, og støtter dere på veien! Håper virkelig det kommer et positivt resultat hos deg snart 🙂
Skjerp deg a “Lise”, du er umulig gravid om du tror det fremdeles er sannsynlig risiko for å miste i 4.måned .skam på skambeinet, hygg deg med en helg i eget sinn – regner med at det er lyst og positivt der 😊
De som sier “Det er ingen menneskerett å få barn” tar lett på den eksistensielle krisen det for mange er å ikke få barn når en inderlig ønsker det. Jeg heier på dere,Julianne og Ulrik! Dette ordner seg,det er jeg helt sikker på.
Jeg synes at dere er så bra sammen😍Det er noe unikt over blogg innleggene dine nå. En litt sår glede som treffer meg. Det er så fint at dere tar dette som en felles utfordring. Det er ekte kjærlighet. Jeg håper så inderlig at dere lykkes denne gangen😍
Hei Julianne. Vi har prøvd i 15 mnd og mistet en gang i april. Jeg er i en situasjon hvor jeg søker jobb. Er over 30 og lykkelig gift. Men føler et skikkelig tomrom av å ikke lykkes med ønsket om å få barn. Jeg lurer på om du har noen tanker/råd til kommentarer om man skal ha barn på intervju? Blir nemlig spurt om dette selv om det ikke er lov. Sist spurte de bare om jeg hadde barn. Og jeg holdt på å rakne helt der og da. De sier det så lett! Akkurat som at det er noe kommer fort nok til at jeg ikke er aktuell! Jeg vil selvfølgelig ikke jobbe et sted som ikke tåler om jeg blir gravid. Men jeg skulle ønske jeg der og da kunne fortelle henne hvor vanskelig jeg har det. Søker om prøverør og heier på deg ! Føler meg så alene når sånne spørsmål kommer. Takk for at du deler. Dere fortjener all lykke til med dette
Hei!
Min tante måtte også gå gjennom prøverørsbehandling og fikk til slutt ett barn. Det jeg ønsker å advare deg mot er at i dag sitter hun med kreft som har spredning. Kreften har nok oppstått fordi hun har tuklet mye med hormonene sine gjennom prøverørsbehandling. Vet ikke om de opplyser deg om dette på klinikken, men pass ekstra godt på i senere tid at du er flink til å sjekke deg sånn at dette ikke skjer deg også…
Til “ER DET MULIG”: risikoen er jo for svarte ikke over selv om man er i 4. Mnd! Man kan miste etter 12 uker også vettu. Det er aldri garantier . Tror det er der den personen mente, at ting kan jo skje lenger ut i svangerskapet også.
Selvfølgelig er det et mirakel, vertfall når man tenker på hvor vanskelig det er for enkelte.
Og det er ingen menneskerett! Står det noen plass at alle har rett på barn? Nei, desverre. Ikke meningen å være frekk bare en lite reality check til dere.
ER DET MULIG: nå tror jeg du bør søke opp litt informasjon før du uttaler deg om ting som du tydeligvis ikke har kompetanse på. Det er fult mulig å miste barnet etter den “magiske grensen på 12 uker”. Jeg har venninner som har opplevd å miste et tilsynelatende friskt foster i 5 mnd, og noen barn fødes dødfødte. At det skal skje noe etter uke 12 er det selvfølgelig en veldig lite sjanse for, men det betyr ikke at det ikke kan skje. Klart man som mor bekymrer seg over barnet i magen, det er helt naturlig. Jeg venter selv mitt andre barn og er i mnd 6, og jeg kan selv bli bekymret om jeg ikke kjenner like mye spark osv. Det er med andre ord heeeelt normalt å være redd for å miste barnet i magen. Og denne bekymringen bli dessverre bare sterkere etter at barnet er født. Min mamma bekymrer seg enda for meg og mine brødre, enda vi er godt voksne og vell etablerte. Det er det som kjennetegner alle oss mødre, vi bekymrer oss alltid for barna våre og det vil vi nok gjøre livet ut.
Kjære Julianne,
Masse lykke til med å få oppfylt drømmen deres! Jeg ønsker dere alt godt i livet og håper på deres vegne at dere får ett barn! Sender positive tanker deres vei<3 Ikke hør på de som ikke har noe postivt å bidra med.
Først og fremst må jeg bare skryte av dere som ett par, dere stråler av lykke og forelskelse. Dere står virkelig sammen og det er så godt å se. Lykke eller Severin blir heldige som får ha det så trygt. Dere fortjener at det går på forsøk 2, og dere har så mange som heier på dere! Tusen takk for at dere deler så åpenhjertig med oss lesere, ikke en dag uten at jeg følge dere her på bloggen, Snapchat eller insta 😊 Også håper jeg dere klarer å overse visse kommentarer som ikke hører hjemme noe sted.
Sender dere en varm klem
Føler selv at det er veldig urettferdig og ikke kunne få barn da jeg og min mann er i samme situasjon. Selvfølgelig er det ingen menneskerett å få barn, men det føles ubeskrivelig smertefullt og vondt. INGEN kan forstå hvor jævlig det føles dersom man ikke har prøvd det selv! Stå på Julianne og jeg er sikker på at det ordner seg for dere. God klem
“Ingen menneskerett å få barn”, sier mange. Snurp igjen smella! Det er ingen menneskerett å ha venner heller, men fy f*** så trist det er å ikke ha det. Ha LITT forståelse, liksom! Julianne fortjener respekt for den åpenheten hun viser rundt sin situasjon.
Lykke til videre, Julianne og Ulrik.
Jeg har vært prøver siden mars 2016, og skjønner hva du mener når du sier det føles urettferdig. Det er akkurat sånn det føles om man skal sette ord på det, det betyr uansett at jeg unner andre folk å få barn.
Til dere som bare må komme med negative kommentarer;
1. Er det virkelig nødvendig å synke så lavt, hva gir det deg? – er vel ingen som tvinger deg til å lese bloggen.
2. Det som blir ytret på bloggen er Juliannes meninger og synspunkt – hva skjedde med ytringfriheten.
3. Man må da få lov å kjøpe ting og tang når man selv føler for det – å skrive “at du tørr” er lavmål!
4. Tenk før dere skriver – hvordan ville du følt det om du fikk samme feedback på noe som du brenner for.
Til slutt vil jeg bare si at jeg heier på dere begge to, håper dere får oppfylt drømmen deres!
Jeg fødte rett før jul, ei frisk og nydelig jente, som kom på 12. Prøverørsforsøk <3 Stå på, dere to!
Det er ikke urettferdig at dere har et problem med å få barn .. Det er minst like mange som sliter, som det er folk som lett blir gravide. Det som derimot er vanvittig urettferdig er at en bortskjemt liten blogger som deg, kan betale til deg barn og prøverørsmetoden på private sykehus. Mens andre som har prøvd i årevis må stå i kø i det offentlige .. Så du opplever ikke urettferdighet! Alle andre som er ufrivillig barneløse og må stå i kø i 4-5 år før de i det hele tatt får startet noe prosess de opplever urettferdighet i systemet hver eneste dag, og må lese om sånne som deg, som har ræva full av penger og klager å syter på at du har det så vanskelig ..
HEIA DERE! ❤️
Ønsker dere masse lykke til i neste forsøk, dette blir sååå spennende! 😀
Dere er supertøffe som deler!
(Til dere som skriver negative ting: hva med å heie frem og tenke positivt? Istedenfor å trykke ned og pøse på med negativitet? )
Hilsen en annen ivf-prøver
Sandra: i kø i fire-fem år? Hvor i alle dager er det? Jeg tok det gjennom det offentlige og det tok under ett år. Det er fritt sykehusvalg i Norge og du kan velge selv hvilket sykehus du vil utføre prøverør på!
Alle som sier “det er ingen menneskerett å få barn”, vel det er mange ting som man gjerne vil her i livet som ikke er en menneskerett, f.eks å ha venner, å få drømmejobben, men likevel føles det grusomt vanskelig å være ensom eller å ikke få en jobb man ønsker seg. Om man er så heldig at man blir gravid bare man spriker med bena er det ikke lett å sette seg inn i hvordan det føles når en ikke får det til. Hvordan man føler at kroppen håner en når mensen kommer.
Lykke til Julianne og Ulrik, jeg håper dere får drømmen oppfylt 🙂
Du en en fantastisk person Julianne, og Ulrik også!❤️
Ønsker dere all mulig lykke til dette andre prøveforsøket!👍
Kunne dere to kanskje laga en videoblogg snart?😃
Sjekk ut @renpoesi på Instagram. I dag har det blitt lagt ut et dikt som nesten kunne vært skrevet til dere
Heier på dere 🙂 vi har hatt 1 ferskforsøk og 3 frys På første så ble vi gravide men mistet like etter. Fryse forsøkene “bet ikke på” og vi måtte starte en ny prossess med uttak og på dette ferskforsøket satte vi inn 2 egg. Jeg er nå i 4 mnd. Men noe jeg har lært er at det er lov å syns det er urettferdig at alle tilsynelatende bare ser på hverandre å blir gravide. Er lov å gråte når venniner etter venninner blir gravide? Det er ikke fordi man ikke unner andre dette. Men fordi man rett å slett føler seg så hjelpeløs og ønsker det så sterkt at alt overskygger. Å dem som aldri har hatt et problem med det kan heller ikke forestille seg eller i det hele tatt i mine øyne kommentere disse tankene og følelsene. For oss tok det 4 år,men tror vi er blitt det sterkeste paret noen gang. På mange måter nesten “glad” vi har gått gjennom dette sammen,å blitt så kjent med hverandre som få par kansje gjør. Nå skal det sies at jeg har en gutt på 10 år fra før som var en helg uten piller med en annen. Men han jeg har i livet nå har vært der siden han var 1 år. Og følt mye skyld for at jeg ikke kunne gi han sin “egen”,men underveis lærte jeg at det var tull av meg å tenke 🙂 heier på dere virkelig 🙂 hilsen jente 28 år og mann 30 🙂
Sandra: for en uviten person du er! INGEN står i kø i 4-5 år for å få hjelp, det er det dummeste jeg har lest! Og en liten fun fact: ALLE som skal igjennom en slik type behandling må betale! Medisinene er nemlig ikke gratis og man må ut med en egenandel på 16000kr for de, i tillegg til 1500kr for selve forsøket. Ja, så har de muligheten til å betale en høyere sum for selve uttaket slik at de slipper å vente noen måneder, men gjett hva! Vi, som et vanlig par i arbeiderklassen, har også gjort det! Det handler om prioriteringer og ikke at man er bortskjemt. Synes du burde spare deg for slik drittslenging når du helt klart ikke har peiling på hva du prater om. Skjerpings!!
Jeg vil bare innom for å ønske dere masse lykke til.
Jeg er innom bloggen din innimellom for å se hvordan det går med deg/dere. Vi har helt lik syklus og jeg testet negativ samme dag som deg etter et AIH forsøk i nov. Jeg ble så lei meg å gav litt f’n og glemte timeing av sexen, drakk alkohol å bare koste meg med min kjære og familien i jula. Jeg tenkte faktisk ikke så mye over babylagingen og gav litt opp. Tenkte vi sikkert måtte ha hjelp uansett, men på torsdag testet jeg svakt positivt. I går 10dpo fikk jeg Gravid 1-2 uker på CBD. Det har enda ikke gått opp for meg etter snart 1 år siden vi sluttet med prevansjon. Aldri gi opp og det skjer når man minst venter det. Jeg prøver å fokusere på prosenten for at det går bra enn på de andre %. Går det ikke bra, så var det ikke meningen at det skal gå bra heller. Masse lykke til med medisinene og tiden frem mot innsett. Krysser alt jeg har for at denne gangen blir det en spire og at du får termin sept/okt<3