Jeg har blogget aktivt hos Nettavisen i 6 måneder nå, og stortrives med det. Håper virkelig jeg er så heldig at jeg kan være en del av dette teamet i lang tid. Hverdagen min som Side 2-blogger kan sammenlignes med en berg-og dalbane. Det aller meste har vært morsomt og spennende. Noen dager kiler det til og med i magen fordi jeg er så gira og glad i det jeg gjør, men en gang i blandt beveger jeg meg utenfor komfortsonen, som nå de siste dagene. Da føler jeg det både skummelt og ekkelt å være lille meg. Det skal likevel sies at alt jeg skriver og publiserer er med hensikt, og fullt og helt av fri og egen vilje. Hensikten med alt oppstyret de siste dagene har vært å advare og opplyse.
Det er først nå jeg merker hvor hardhudet jeg har blitt. Kommentarene dere skriver blir lest, mange blir besvart (jobber med saken), noen tar jeg til meg, andre ikke. Det var kun en kommentar som jeg ikke godkjente rundt dopingsaken, da vedkommende beskylder meg for å selge narkotika. For meg blir dette så fjernt og forstyrrende for sakens budskap at jeg synes ikke den fortjener plass i kommentarfeltet.
Jeg lar meg ikke knekke. Aldri. Det skal dere vite. Jeg ville såklart vært foruten denne hendelsen, men nå som det har skjedd bruker jeg mine dårlige erfariger for alt de er verdt. Jeg bruker de til å gjøre meg sterkere og hardere, og til å påvirke dere til å bli mer våkne ute på byen. Vinn-vinn for meg og for dere.
Jeg har det egentlig fantastisk bra om dagen. Det er mye spennende som skjer i livet mitt, snart sommer, jeg er nyforlovet, til helgen har vi sommerfest med masse gode venner, og jeg storkoser meg med planlegging av både det ene og det andre. Så nei, jeg lar ikke dette knekke meg. Jeg ble nok bare en vond erfaring rikere.
Jeg kan tenke meg at som blogger vil det nok komme noen ubehagelige kommentarer i sån inni mellom. Jeg tenker da at så lenge jeg har valgt å blogge så må jeg regne med slike dumme kommentarer. Men da gjelder det å heve seg over og ikke la seg knekke av det.
Er nok dessverre di som lar slike kommentarer gå inn på seg, og det syns jeg trist. Men jeg syns du gjør en god jobb og jeg liker bloggen din veldig godt:)
Ha en fin kveld:)
Har du anmeldt han?
heier på deg!!! 🙂
Mattie!: Takk for det, Mattie <3
Anonym: Slike saker får konsekvenser. Jeg ønsker ikke å kommentere dette noe mer.
JuliaSofie: Hei, Julia. Jeg er helt enig i det du skriver. En blogger må tåle mye, men slettes ikke alt.
Hyggelig at du liker bloggen! Lykke til med din egen 🙂
Takk for det:)
Veldig bra du deler historien din! I min by er dette desverre altfor vanlig. Om sommeren jobber min mor på legevakten, og de får jo så heftig mange slike saker! Selv kjenner jeg ikke alkohol/sprit-smak (om man kan si det) i drikke, og ble en gang skjenket uten at jeg merket det. Så uvitende som jeg var kjørte jeg jo hjem etterpå, kjempe skummelt..
H: Huff.. Så ekkelt å høre. Håper historien min kan bidra til mer våkenhet blandt oss jenter på byen 🙂
Flott å lese! Jeg leste noen av kommentarene under innleggene om den ekle hendelsen du, dessverre, måtte oppleve, og jeg ble satt ut – så mange tullinger og idioter det finnes der ute, bedrevitere som uttaler seg bastant om saker de ikke har peiling på (noen uttaler seg som eksperter, selv om de kun er mestre på å google og klarer ikke å sile ut useriøse sider – nå sikter jeg til uttalelser om narkotike stoffer og hvilke symptoner og “plager” se gir), og som anklager deg for ting som er helt idiotiske! Noen er rett og slett ikke helt gode i hodet, for å si det rett ut! Og det er godt at du ikke lar deg påvirke av disse hodeløse kommentarene som er skrevet av – ja – tapere! Slike mennesker skal en aldri høre på, og ta det de sier med en klype salt!
Stå på!
Jeg blir helt sjokkert over at folk kan komme med slemme kommentarer mot deg etter du har opplevd noe sånt! Og såklart sjokkert over hva som skjedde, utrolig skummelt.. Synes du er tøff som takler de stygge kommentarene så bra, når det handler om noe så personlig.