Vi e utrulig heldige her i Norge som har mulighet til å være hjemme med barna våre i deres første tid på jorden. Eg føler meg og super heldig som har en så bra arbeidsgiver som faktisk legger ting til rette for at eg skal få være noe hjemme med min sønn i pappaperm.
Eg hadde mange tanker rundt denne permisjonen i forkant fordi alle har de sagt at den er så fantastisk, at eg skal nyte hver dag og tiden går altfor fort. Eg e heilt enig. Pappaperm er heilt fantastisk, dagene må nytes og tiden går fort. Båndet mellom Severin og meg er blitt sterkere. Naturligvis fordi vi har fått masse alenetid sammen. En tid eg aldri ville vært foruten og en tid eg er ekstremt glad og ydmyk for at eg i det heile tatt får muligheten til å oppleve. Eg e heldig. Ekstremt heldig!
Når det er sagt, så er det å ha pappaperm mer jobb enn eg hadde trodd.. Aldri har eg vært så sliten og aldri har eg vært så trøtt. Aldri har eg hatt så lite tid til noe som helst annet enn å være pappa og aldri før har eg satt meg selv lengre til side enn akkurat no.. Om eg ville vært foruten? Overhodet ikkje. Men hvorfor har ingen fortalt meg sannheten om hvordan det virkelig er å ha pappaperm? Er det kun meg som er sliten? Det nekter eg å tru..
La oss være ærlige med hverandre, det å ha pappaperm er ikkje en lek. Det kan ikkje sammenlignes med ferie eller fri. Det er ikkje en gang avslappende. Eg skjønner ikkje hvordan de som er alenefedre eller alenemødre klarer å komme seg gjennom alle disse dagene, helt alene.. Eg vet det er mange av dere og snakket faktisk med Julianne om det her om dagen. Frykten om å bli alene med et barn på fulltid har vokst inni meg. En frykt som virkelig motiverer til å holde sammen for alltid.
I min jobb som kaptein er det også ganske hektiske dager til tider. Men de kan ikke sammenlignes med dagene her hjemme. På jobb har jeg full kontroll. Her hjemme har eg mistet kontrollen.. For lengst. Hehe!
Til slutt.. Pappaperm er moro. Ekstremt moro! Men det som er morsomt er også krevende. Ekstremt krevende. Så no må eg sove og samle nye krefter.. Det gjør nemlig Severin, og da er det ingen tid å miste. Det er godt vi pappaer lærer fort 🙂
Ulrik
