Vi hadde en fin feiring i går og det var så god stemning det kunne bli etter forholdene. Ulrik og jeg var selvfølgelig påvirket av det som har skjedd, men vi klarte å legge vekk virkeligheten nesten hele dagen og fokusere på alt det hyggelige. Jeg gråt en liten skvett før gjestene kom, men det ble med det. Dagen i dag derimot er mye tøffere. For nå må jeg ta alt innover meg og innse at ting ikke blir helt som planlagt fremover. Jeg er flink til å legge vekk det som legges vekk må på dager som i går, og ikke minst flink til å holde meg positiv på de tyngste dagene som i dag. Mange mener at jeg ikke er realistisk, mens jeg vet at det er denne positive holdningen min og optimismen som holder meg oppe. Dessuten ser jeg på positiviteten som en styrke jeg er heldig og ha. Heldig fordi det er en egenskap som jeg vet at jeg vil nå veldig langt med.
Apropos å trekke frem det positive.. Nå sitter jeg å ser på bildene fra gårsdagen for å komme i bedre humør og minne meg selv på alt det fine i livet. Med en så fantastisk mann, så flotte venner og så herlige hunder er det vanskelig å la være og smile. Heldigvis ♥
Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle orke eller være i form til å legge ut dette innlegget i kveld. Jeg er skikkelig trøtt og Ulrik sover allerede, men jeg får faktisk ikke sove. Derfor vil jeg vise dere litt bilder fra denne dagen før jeg også rømmer vekk i drømmeland.. Og først og fremst: se så fine venninner jeg har!
Må bare nevne at lemonaden over er helt sinnsykt god. Den er sponset, MEN det er av storesøster, så det teller vel ikke? Hehe! Joda, men hun driver et vinimportørfirma som nylig har fått denne herligheten inn på vinmonopolet i Norge og jeg må rett og slett bare anbefale den til dere som vil ha et godt alternativ til alkoholfri drikke fordi den smaker helt fantastisk. Mmmmm!
Ballongene er sponset fra ballongbuketten.no. Bare så ingen skal ta meg på det. I tillegg er bunadene til Ulrik og meg er som sagt også sponset fra Norske Bunader. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg trenger å nevne det med bunadene våre (skal sjekke opp i reglene), men jeg er livredd for å bli tatt for snusk, så derfor sier jeg det heller en gang for mye enn en gang for lite. Jeg merker nemlig ALL reklame 🙂
P.s. Ulrik har ikke godkjent det siste bildet. Grugleder meg til han våkner i morgen, men tenker at han må tåle såpass. Hehe! Hevnen blir sikkert søt..
Hipp hurra for 17. mai, dere! Ulrik og jeg er sååå fornøyde i våre splitter nye bunader fra Norske Bunader i dag og det synes GODT. Hehe! Dette er jo Ulrik sin første 17. mai i bunad ever og min første i hvit løkenbunad, så her i huset er det mildt sagt god stemning. Er vi ikke fiiiiine? Hehe! 17. mai er seriøst verdens beste dag. Jeg er så glad for at jeg har så mange gode venner som vi får lov til å feire denne dagen med <3
Hei, dere. Jeg beklager sen lyd igjen. Den pausen min fra bloggen var egentlig over, men etter en dag som dette så har jeg ikke mye energi til overs og det går dessverre ut over bloggen. Men jeg vil likevel si hei til dere som følger meg her inne og prøve å forklare meg litt. Jeg har nemlig hatt en spesiell dag med mye blandede følelser som har tatt overhånd. Det går fint med meg altså, men jeg kjenner meg veldig trist og lei etter flere nye beskjeder.
Det begynte med at jeg tok en blodprøve i forrige uke da jeg var hos gynekologen min her i Oslo og i dag fikk jeg svar på denne prøven. I tillegg til prøvesvaret tok jeg en ny blodprøve i dag som jeg også har fått svar på nå i kveld. Jeg kommer tilbake til alt dette på torsdag, for nå er fokuset 17. mai og feiring. Jeg skal i hvert fall prøve å kose meg så godt jeg kan i morgen sammen med Ulrik og masse gode venner, ikke bare sitte inne og tenke som jeg ville gjort dersom morgendagen var en helt vanlig hverdag. Jeg har godt av å få tankene på andre ting enn denne forbanna prøveperioden akkurat nå. Unnskyld ordbruket, men jeg mener det. Noen ganger så lurer jeg på om det hviler en slags forbannelse over meg og denne prøvingen..
Husker dere at jeg ble spådd av en hyggelig dame i fjor og skrev om det her på bloggen? Det er faktisk nøyaktig et år siden at jeg ble spådd nå i mai. Derfor kom jeg til å tenke på noen av de tingene jeg ble fortalt på timen min og kanskje spesielt en av tingene. En ting som jeg har prøvd å glemme, men som dukker opp i hjernen min før hvert nye egginnsett..
Jeg er i utgangspunktet verken overtroisk eller noe alternativ av meg, men jeg fikk det for meg at jeg skulle bestille denne timen for litt over et år siden og betalte mange hundre kroner for å få vite ting om fremtiden min som jeg ikke en gang visste om jeg kom til å tro på. Nå som det har gått over ett år og jeg ser tilbake på det hun fortalte meg, så må jeg bare innrømme at alt hun sa faktisk har stemt.
Jeg fortalte dere ikke så mye detaljer om hva som ble sagt og det var fordi det handlet både om venner og familie. Men to av de tingene hun sa om Ulrik og meg kan jeg fortelle dere nå i ettertid. Det ene var at vi kom til å få et problem sammen. Hun mente at vi hadde en vanskelig og tung tid foran oss. Hun kunne ikke si nøyaktig hva som skulle bli vanskelig, men ordet “helse” kom opp som et faresignal eller noe sånt. Dette var før vi hadde vært på konsultasjonen i Trondheim og derfor før vi visste noe om mine lave verdier. Sykt?
Det andre jeg vil fortelle kan også bli ganske sykt, men det får tiden vise: “Jeg ser ikke barn før i januar 2018“, sa hun. Jeg husker at jeg tenkte at det var veldig lenge til og at jeg nesten håpet at hun tok feil. Men nå som måendene har gått og vi har lagt hele tre forsøk bak oss så er ting annerledes. Nå håper jeg virkelig at det hun da så faktisk stemmer. For vet dere hva det betyr? Det betyr at forsøk nummer fire, alstå det forsøket vi er i gang med NÅ vil gå vår vei.
Dersom det blir egginnsett i starten av juni som er den nåværende planen og forsøket blir vellykket, så vil termindatoen bli en gang i januar da de teller graviditeten fra første dag i siste menstruasjon som forhåpentligvis kommer nå denne uken. Mai, juni, juli, august, septemper, oktober, november, desember, JANUAR. Det ER 9 måneder det. Sykt? Jeg får rett og slett frysninger på hele kroppen og håper så inderlig at det ligger noe i dette. Overtroisk eller ei, jeg krysser fingrene <3
Hei, dere. Nå kom jeg akkurat inn døren etter å ha handlet inn det siste av pynt, mat og drikke som manglet til 17. mai-frokosten som Ulrik og jeg arrangerer i år. Jeg gleder meg skikkelig til å begynne med pyntingen. Å pynte til fest er kanskje noe av det gøyeste jeg vet! Men først må huset bli rent og pent, noe jeg heldigvis får hjelp til akkurat nå. Hilsen en som sverger til vaskehjelp. Hehe!
Det er forresten ingen spesiell grunn til at det har vært stille fra meg de siste dagene. Jeg fikk bare lyst på en fridag sammen med familie i går, og dagen i dag har jeg tilbragt sammen med Ulrik som har hatt “standby” uten å bli kalt ut på jobb. Det var deilig å logge av litt og jeg føler at jeg fortjente en pause, men nå er jeg tilbake allerede. For det skal nemlig ikke mer til enn en dag eller to borte fra bloggen før jeg savner tastaturet. Helt seriøst.
Når det er sagt så skjer det veldig mye spennende om dagen ved siden av denne bloggingen. Jeg har mer enn nok å henge fingrene i og gleder meg til å dele alt med dere. Mange tror at det eneste jeg bedriver dagene mine med er hår og negler. Jeg kan forstå at det virker sånn noen ganger, men det stemmer faktisk ikke.. Vi blogges mer senere i kveld!
Herlighet, så fort ukene går.. Jeg er veldig takknemlig for det egentlig nå som jeg bare går og venter på mensen og neste egginnsett. Men blir likevel litt skremt når jeg tenker på alt jeg skulle ha gjort og rukket som jeg forskyver hele tiden. Jaja. bedre lykke neste uke.. Hehe! På morgen i dag satt jeg forresten sprøyten med Gonapeptyl i magen, så da er jeg offisielt i gang med fjerde forsøk. Hurra for det og over til ukens spørsmål:
Hva heter fargen på veggen i stuen din?
– Den heter “Oslo” og er kjøpt på Flügger Farve her på Vinderen (ikke sponset). Du ser fargen godt på disse bildene som ble tatt i stuen i går.
Hvorfor har du fått reklame i hvert eneste innlegg?
– Jeg vet at det har vært mye rot på bloggen de siste ukene. Store bilder, små bilder, rar skrift, reklamer midt i innleggene og så videre. Nettavisen holder som sagt på å fornye alle partnerbloggene sine og dette har dessverre tatt mer tid enn planlagt. I tillegg så har det blitt litt kluss på veien. Flere steder har det blant annet poppet opp kommersielt innhold som linker inn mot Side 2 midt i et blogginnlegg. Jeg synes at dette er like frustrerende og ikke minst forstyrrende som dere, bare så det er sagt. Men nå er vi heldigvis snart i mål og jeg tror det blir veldig bra til slutt. Takk for at dere er tålmodige!
Siden du har funnet ut at du sliter med fertilitet, er det da nødvendig å begynne på prevensjon igjen etter gravditiet? Eller vil du heller la være og heller være heldig med et eventuelt barn til på naturlig måte?
– Jeg kommer aldri til å begynne på p-piller eller benytte noen annen form for prevensjon igjen. Her tar vi i mot de barna vi får.
Har du vurdert å skrive blogginnleggene som omhandler prøveperioden på engelsk for å nå ut til flere?
– Nei, jeg har ikke vurdert å blogge på engelsk. Men jeg synes det er en fin tanke i forhold til å hjelpe flere med åpenheten til Ulrik og meg. Derfor skal jeg ha det i bakhodet til eventuelle andre prosjekter.
Kan du oppsummere hele prøveperioden fra start til der dere er nå?
– Det kommer en oppsummering etterhvert. Jeg jobber med saken.
Hva tenker du om andre gravide?
– Jeg har ikke noe problem med å se eller glede meg over andre gravide. Nå skal det sies at ingen i familien min eller nære venner av meg er gravide akkurat nå, men jeg tror at jeg hadde taklet det fint om det skulle skje. Jeg har jo aldri slitt med å unne mennesker jeg er glad i å ha det bra eller bedre enn meg. Det vet jeg at alle som kjenner meg er enige i. Jeg er ikke av den misunnelige typen.
I løpet av den siste måneden har du hatt fire annonseinnlegg. Jeg forstår veldig godt at du må annonsere for ulike ting da dette er levebrødet ditt, men desverre så gjør det at du blir som mange av de andre toppbloggerne som annonserer til ting ”bare” for å tjene gode penger. Du hadde vel ikke brukt disse produktene om du ikke hadde fått penger for å annonsere for det?
– Jeg takker kun ja til å markedsføre produkter jeg bruker og liker eller har lyst til å teste ut fordi jeg har troen på produktet. Fire annonser på en måned må du som leser denne bloggen faktisk tåle. Dersom du ikke er interessert i å lese reklameinnleggene mine så kan du jo bare skrolle deg videre? Jeg ser virkelig ikke problemet. Alternativet blir jo betalingsløsninger på bloggen. Er du interessert i å kjøpe “Julianne+”, som i “VG+”? Jeg fikk forslaget/sammenligningen av Ida Wulff.
Er det noe riv ruskende galt med deg siden du tar med deg Ramp (hunden din) inn på et spisested?
– En bitteliten hund som sitter på fanget til mamma.. Jeg forstår ikke hva som er galt med det? Dessuten fikk jeg lov av de ansatte.
Hvordan fungerer det å dele Stella med en annen jente?
– Det fungerer veldig bra. Jeg har skrevet mer om situasjonen her.
Hvorfor har Ulrik sognebunad når han er fra Måløy?
– Ulrik valgte bunaden til herre fra Sogn fordi han liker den best. Sist jeg sjekka lå Måløy i Sogn og Fjordane fylke. Gjør det ikke det lenger?
Jeg er fra Fredrikstad som ligger i Østfold. Der har vi valget mellom løken- og østfoldbunaden. Personlig liker jeg løkenbunaden best og derfor valgte jeg den.
Synes det er trist at du sier at det ikke finnes alternativer på 17 Mai, og at du ville følt deg utenfor uten bunad. Jeg vil si at for dem si leser dette og ønsker seg bunad men ikke har råd, vil jo føle seg enda mer utenfor etter å ha lest dette innlegget. Du kunne formulert deg på en helt annen måte! For jo da, det finnes masse fine klær/ festdrakter eller hva det måtte være for dem som ikke har mulighet eller ønsker bunad. Jeg kjenner at en slik uttalelse fra en såpass profilert person som deg burde vært formulert annerledes. 17 mai er en festdag som alle skal føle seg vel og ha det bra, og IKKE føle seg utenfor selv om man ikke har bunad!
– Det stemmer at det ikke finnes noe alternativ til bunad på 17. mai for meg. Akersposten var interessert i min mening, ikke hva som er best for deg eller noen andre. Men det betyr ikke at jeg ikke respekterer andre meninger om dette. Selvfølgelig er det mange som mener noe annet enn meg.
Når det er sagt så var jeg selv den siste i jentegjengen min som fikk bunad fordi vi ikke hadde råd til å bruke så mye penger på klær da jeg var yngre, og har selv opplevd å føle meg litt “utenfor” på grunn av nettopp det. Jeg sier ikke at det er bra eller at det er slik samfunnet vårt bør være. Jeg forteller bare hvordan jeg føler det etter de erfaringene jeg har gjort meg gjennom livet og hvordan jeg tror at andre føler det i dag, kanskje spesielt her på vestkanten i Oslo som denne saken faktisk dreide seg om.
Hvorfor lar du nett-trollene slippe til i kommentafreltet?
– Jeg har bare alltid vært opptatt av at alle skal få si hva de mener i kommentarfeltet mitt (til en viss grense), for at kommunikasjonen skal gå begge veier. I tillegg så føler jeg at det blir litt feigt av meg å slette alt som er negativt.
Jeg har hørt det meste og tåler derfor veldig mye. De “verste” kommentarene jeg får i dag ser jeg faktisk på som en slags underholdning.
Hvor er den gule jakken din fra som du brukte på bildene i gårsdagens blogginnlegg?
– Den er fra B-Young i Måløy 🙂
Nå er det bursdag neste. Fortsatt god helg til deg som leser!
Jeg blør fortsatt og vi vet ikke den nøyaktige årsaken til disse blødningene, men legen min kaller det for en “tullesyklus”, noe som visstnok ikke trenger å ødelegge for forsøket Ulrik og jeg har foran oss. Eggstokkene mine så bra ut og det var ingen cyster å se. Livmorsslimhinnen derimot var veldig tynn, men det var visst ikke noe problem siden jeg skal begynne på progynova når mensen kommer som gjør den tykkere. Vi holder oss derfor til planen med at jeg skal sette sprøyten i magen med Gonapeptyl i morgen, og legen min mener at jeg kan forvente mensen om en liten uke. Derfor er jeg utrolig lettet og glad her jeg sitter. Jeg fryktet jo at jeg ville få beskjed om å ta meg en pause fra prøvingen tidligere i dag, som jeg ser at flere også har foreslått i kommentarfeltet under forrige innlegg. En pause er det siste jeg ønsker akkurat nå, og med mindre legene råder meg til det vil jeg aldri stoppe opp.
Nå skal jeg legge meg i sofaen, se på Skam og ta livet helt med ro. Ulrik er på stopp i hele helgen, så her hjemme er det bare meg og hundene. I morgen skal jeg i bursdag til en god venninne og på søndag skal jeg være sammen med familie i Halden. Dette blir heldigvis en fin helg til tross for en ubehagelig start. Dere trenger altså ikke bekymre dere mer for meg. Jeg har det fint og smilet er tilbake <3
Jeg har lagt forsøk nummer tre bak meg og er som sagt veldig motivert til å starte opp igjen med forberedelsene til forsøk nummer fire. Det var meningen at jeg skulle ta en engangssprøyte med Gonapeptyl i morgen på syklusdag 21, som en start på fryseforsøket. Men nå vet jeg ikke hva som skjer. Jeg har nesten ikke sovet i natt fordi jeg våknet av at jeg hadde begynt å blø igjen og fikk endel ubehag nederst i magen. Det som er frustrerende er at kroppen min har holdt på slik de to siste ukene. Blødningene kommer og går. Jeg har aldri opplevd noe lignende mellomblødninger og derfor blir jeg selvfølgelig bekymret.
Det første jeg gjorde da jeg stod opp på morgenen i dag var å informere klinikken i Trondheim med beskrivelse av mengde, farge, konsistens og alt det ekle greiene som naturligvis har blitt helt normalt for meg etter tre runder med dette maset. Gynekologen min, Liv Bente bestilte raskt en undersøkelse til meg her i Oslo. Hun ville at jeg skulle sjekke livmorslimhinnen min og eggstokkene mine. I tillegg skal jeg ta noen blodprøver for at vi skal få full kontroll over situasjonen. Huff, jeg kjenner at jeg blir ganske stresset av dette. Håper inderlig at alt ser greit ut og at vi kan holde oss til den planen som vi har satt for fjerde forsøk. Timen min er forresten nå i ettermiddag, så jeg kommer snart tilbake til dere om hva som skjer.
Åh, jeg som hadde gledet meg sånn til denne helgen. Ikke fordi jeg gleder meg sånn til selve sprøyten, men fordi jeg vet det føles så godt å være i gang igjen og om dette betyr at jeg må vente enda lenger på et nytt forsøk, så vet jeg at jeg kommer til å bli veldig lei meg. Den kroppen min altså. Jeg skjønner ingenting. Vi blogges mer senere. Da er jeg forhåpentligvis litt klokere..
Jeg er i skikkelig 17. mai-modus om dagen og derfor godt i gang med forberedelsene. Dette er min andre feiring av nasjonaldagen i Oslo og det andre året hvor Ulrik og jeg åpner huset vårt for champagnefrokost med masse venner fra tidlig om morgenen. Jeg elsker å invitere og ikke minst å arrangere, så dere kan bare glede dere til å se all pynten jeg har kjøpt inn. Jeg har en tendens til å overdrive litt i gjennomføring av temaer, som foreksempel under bryllupshelgen vår med “Tre nøtter til Askepott” som tema. Hehe! Men det er jo bare gøy. Jo mer, jo bedre når anledningen byr seg. Det kommer selvfølgelig masse bilder på bloggen av både pynten, dagen, bunadene og gjestene. Åh, som jeg ser frem til denne dagen!
Det som blir ekstra stas for både Ulrik og meg i år er selvfølgelig at vi har splitter nye bunader på oss (les: som matcher). For Ulrik sin del blir det kanskje enda mer stas siden dette er hans første 17. mai i bunad noensinne. Jeg kjenner at jeg begynner å smile av å tenke på Ulrik i bunad, for han er bare så flott. Det er noe helt spesielt med menn i bunad altså dere! Jeg sier ikke mer.
Etter frokosten på 17. mai drar vi nok en tur på Aker Brygge for å sjekke livet og hilse på flere venner før vi ender opp på Bølgen & Moi Briskeby for middag med enda flere venner. Årets utfordring blir å holde bunaden min fin og hvit gjennom hele dagen. Jeg har alltid lurt på hvordan folk med lyse bunader klarer det i alle mine år med svart bunad som alltid fikk synlige flekker etter feiringen. Nå er jeg heldigvis mer nøye med tingene mine og mye roligere. Jeg tror det er oppskriften og har en følelse at ingrediensene kommer litt etter litt med alderen.
