pilotfrue

For meg kommer vesker før sko, klær og smykker. Jeg har alltid vært veskegal og til tider over middels kreativ ved anskaffelse av diverse merkevesker. Med kreativ mener jeg bruk av stipend, mastercard og finn.no. Jeg har tidligere fortalt dere om den perioden jeg spiste knekkebrød til alle måltider for å ha råd til min første Louis Vuitton. Ja, det var galskap. Jeg er helt enig i det i dag, men det var likevel mitt valg og mine penger/lånte penger som jeg betalte tilbake, så jeg angrer ikke.  

Veskene mine betyr fortsatt mye for meg. De gir meg masse glede. En stor materialistisk glede. Jeg har ingen problem med å forstå at jenter er villige til å gå langt for en designerveske. Men jeg synes det er trist at enkelte går så langt som å prostituere seg. For det er jo det de gjør når de ligger rundt for vesker. Noen kaller de “veskehorer”, jeg kaller de “veskomaner”. For å være helt ærlig så ser de faktisk rusa ut. Rusa på gamle menn sine penger.  

Ulrik har gitt meg flere dyre gaver siden vi ble sammen, som smykker, kamera og diverse klær, men jeg har gitt han minst like mye tilbake. Her ligger vi med hverandre fordi vi har lyst på hverandre, ikke fordi vi har lyst på noe nytt i skapet, og slik har det heldigvis vært fra første stund. Likevel får jeg høre at jeg er en “golddigger”. Det kommer nok dessverre av at det er blitt så “vanlig” i dag at jenter som meg (som er glad i dyre gjenstander) faller for eldre menn med mye penger. Ulrik og jeg har det godt økonomisk, men vi lever ikke i nærheten av det luksuslivet noen av dere skal ha det til. Dersom det var penger jeg var ute etter da jeg traff Ulrik, så ville jeg nok ha jaktet videre. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Husk at det i noen tilfeller også er selvstedige jenter der ute som faktisk kjøper seg disse merkeveskene selv, som meg. La meg også minne dere på at det kun er 10 års forskjell mellom Ulrik og meg. Ikke 30 år, som er en vanlig aldersforskjell på Oslo vest mellom veskehorene og de gamle grisene.

Til andre veskeelskere der ute: Hvor langt er du villig til å gå for en veske? Veskedebatten fortsetter forresten her. 

Og nei, jeg pleier ikke å gå for like mye sminke hver mandag. Jeg kom nettopp hjem fra fotoshoot. Gleder meg til å vise dere resultatet 🙂

I går kveld var jeg ute på byen sammen med Ulrik og 5 kompiser av han. Julianne og guttene.. Hehe! Det var en morsom kveld. Flere av kompisene til Ulrik er single og på jakt, derfor blir jeg ofte introdusert til en del jenter i løpet av en slik kveld. Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker og er ikke gjerrig på verken smil eller komplimenter. Dessverre får jeg inntrykk av at mange andre jenter er nettopp det. De er gjerrige på smil og komplimenter. Hvorfor er jenter så frekke mot hverandre på byen? Det koster ingenting å strekke ut en hånd eller å si noe hyggelig. Jeg mener ikke at vi skal stå og komplimentere hverandre opp og ned hele kvelden, men det er lov å være blid, som Else Kåss Furuseth så fint sier det..

Det var dagens lille frustrasjon. Jeg måtte bare få det ut. Ha en fin kveld videre ♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg vet ikke om det er noen av dere lesere som tuller med meg eller om jeg faktisk tiltrekker meg alle disse forespørslene helt av meg selv? Jeg blir stadig spurt om jeg vil delta i det ene kleine TV-programet etter det andre. Jeg blir faktisk flau av bare av å nevne de høyt, i fall noen skulle tro at jeg egentlig har lyst til å delta. Ulrik blir like stresset hver gang. Hehe! Jeg liker å sette han ut litt ved å late som om jeg har takket ja til et eller annet crazy. Alle forespørslene jeg har fått til nå har kun vært søppel TV i mine øyne. Ikke vondt ment mot alle dere glupinger der ute som har vært med på Paradise Hotel eller lignende, men det er ikke noe for meg. En ting er å brette ut om livet mitt skriftlig her på bloggen. Det er noe helt annet å delta på diverse TV-program som ønsker å ha meg med kun for å drite meg ut. På bloggen har jeg full kontroll over hva som blir skrevet og publisert. Det hender jeg går langt over min komfortsone med ting jeg forteller dere i innleggene mine, men alt jeg skriver er likevel vært gjennomtenkt. I de aller fleste reality-program er en jente som meg dømt til å bli dummet ut. I går fikk jeg en ny forespørsel:

“Mitt namn är …….. och jag jobbar på Meter television i Stockholm.
Vi håller just nu på med en ny tv-satsning där vi letar efter människor med en intressant livshistoria och ett starkt budskap. Vi vill skapa diskussioner och samtal kring viktiga ämnen och samhällsfrågor. Vi är väldigt intresserad av att ha med en stark personlighet. Programmet vi kommer göra är svenska Big Brother”

Hör av dig om du skulle vara intresserad!”

Big Brother? Seriøst? Et sted går grensen.. 

Men nok om det. Det er lørdag kveld og tid for å hygge seg, ikke irritere seg. I kveld blir det en tur ut med Ulrik og noen venner av oss. Vi blogges mer i morgen ♥

Jeg har tildligere skrevet om hvorfor Ulrik er min drømmemann. Nå er det på tide å skrive om hvorfor jeg er hans drømmedame. Punktene jeg har satt opp er ting jeg vet han setter pris på, ting han sier han setter pris på og ting jeg tror han liker ved meg. Jeg oppfyller kanskje ikke kravene dine, men jeg oppfyller heldigvis kravene til Ulrik. Det er det viktigste for meg ♥

Dette gjør meg til et koneemne:

1. Jeg har bein i nesa: Jeg er sterk og vet hva jeg vil. Jeg har egne meninger som jeg alltid står for og ofte deler. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

2. Jeg har mitt eget liv: I og med at Ulrik er såpass mye på reise i sin jobb, så kan han ikke ha en kjæreste som er avhengig av han 24/7. Jeg har min jobb, mine venner og og mine hobbyer som jeg bruker tid på når han er ute og flyr.

3. Jeg er hans beste støttespiller: Det er ingen jeg er mer stolt av enn Ulrik. Jeg heier på alt han gjør og står ved hans side uansett hva. 

3. Jeg er sensuell: Kroppskontakt er viktig for både Ulrik og meg. Jeg kysser han, stryker han og tar ofte hånden hans hjemme i stuen eller ute blant andre mennesker.

4. Jeg er sporty: Dette har ingenting med medlemskapet mitt på treningssenteret å gjøre, men at jeg tar utfordringer og blir med på alt (LES: det meste) Ulrik foreslår. Ulrik tar meg med på ski, på motorsykkel, på båtturer og masse annet gøy. Jeg vet han setter pris på mitt engasjement. 

5. Jeg gir han oppmerksomhet: Ulrik fortjener all den oppmerksomheten jeg gir han. Selv om dette innlegget skulle handle om meg og hvorfor jeg er “så bra” for han, så snur jeg de fleste punktene over på Ulrik, fordi han fortjener det. 

6. Jeg gir han egentid: Ulrik trenger egentid som alle andre. Jeg gir han alltid tommel opp dersom han ønsker å være sammen med gutta, kjøre seg en tur med bilen eller båten, holde på med ting i hagen, se på serier eller hva det måtte være.

7. Jeg holder orden i hjemmet: Her er jeg nok igjen litt gammeldags, men det å rydde, vaske klær og holde huset innvendig rent og pent er mitt ansvar. Det betyr ikke at Ulrik ikke hjelper til, men han har ansvar ute, og for alt det tekniske da.. Hehe! 

8. Jeg setter familietid høyt: Ulrik sin familie er blitt like viktig som min familie. Nå som vi gifter oss blir begge sider VÅR familie. Jeg ser at Ulrik setter pris på min inkluderende og varme væremåte.

9. Jeg prioriterer han først: Ulrik jobber 5 dager på og 4 dager av. Når Ulrik er hjemme så er det han som står øverst på min timeplan. Jeg treffer som regel venninner og gjør unna de fleste møter og avtaler de dagene han er på jobb, slik at jeg har mest mulig tid sammen med Ulrik når han er hjemme. 

10. Jeg elsker han og er ikke redd for å vise det: No words needed. 

Hva gjør en kvinne til et koneemne for deg? 

Jeg og to venninner har begynt å løpe opp trappene i Holmenkollen en gang i uken. Det er helt sykt tungt, men også fantastisk deilig på samme tid. Jeg både elsker og hater det. Vi løper 10 runder opp og går trappene ned, hvor vi veksler mellom runder med annethvert trappetrinn og runder med hvert trappetrinn. Bare spør hvis jeg er dårlig til å forklare.. De første rundene går dette som en lek, men underveis i økten må jeg faktisk ta meg sammen for ikke å gi opp. Hehe! 

Det som er så bra med å trene med andre er at vi presser hverandre. Hadde jeg løpt i disse trappene alene, så kan det nok hende jeg hadde gitt meg før eller tatt lengre pauser. Det er ingen av oss tre som er topptrente. Vi er i helt okei form alle sammen, så det passer fint. Det er nok en fordel å finne en treningspartner som er på sirka samme nivå som deg selv når du skal trene som dette. Jeg hadde følt meg som en elefant dersom personen jeg trente med suste forbi meg oppover og trippet i pausene. For meg er denne treningen såpass tung at jeg heller ikke har mye overskudd til å motivere og pushe en annen som eventuelt er mye dårligere trent enn meg selv. Derfor er jeg så glad for at jeg har funnet meg to perfekte treningspartnere. Vi er en flott trekløver som drar hverandre.

Jeg er som dere vet over middels glad i å trene, men jeg har kommet til et punkt nå hvor jeg er blitt ganske lei av det meste. Dessverre går dette ut over både form og humør. Jeg er sulten på mer variasjon i treningen. Har dere noen forslag til aktiviteter som jeg kan trene utendørs før snøen kommer? Helst noe som krever lite utstyr..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ha en sporty uke videre, folkens!

Hei, dere! I dag har jeg vært i møte med Blomsterpikene for å planlegge blomster og annen dekorasjon til bryllupet. Slottet vi skal gifte oss på tar seg av mye, men ikke det viktigste som brudebuketten og alt i kirken. Det må vi derfor fikse selv. Jeg ønsker jo at både Ulrik, forloverne og brudepikene skal bære noe flott som signaliserer at de tilhører meg. Blomster er virkelig noe av det vakreste jeg vet. Store og små, fargerike og klassiske. Alt er flott til sitt bruk. På den store dagen går vi for kremhvit og noe lys rosa. Det blir så flott! Brudebuketten min er noe utenom det vanlige. Den minner om alt annet enn en bukett. Hehe! Det er kanskje ikke så rart ettersom at den blir skreddersydd etter mine ønsker og selvfølgelig temaet vi har for bryllupshelgen. Jeg gleder meg til dere får se den!

I natt drømte jeg faktisk om den store dagen. Det var langt ifra en fin drøm. Alt som kunne gå galt gikk galt. Det var rett og slett et skikkelig mareritt. Jeg forsov meg, hun som skal hjelpe meg med sminke og hår hadde glemt meg, jeg kom en time forsent til kirken og Ulrik stilte meg spørsmålet utenfor kirken: “Skal vi virkelig gjøre dette”? Akkurat som om det var tidspunktet for å trekke seg. Og hva gjorde han egentlig utenfor kirken sammen med meg? Han skal jo ikke se meg før jeg går oppover alteret. Huffamei! Jeg håper og tror at alt går som det skal. Med all denne planleggingen så er jeg egentlig ikke stresset. Det er bare så ekkelt med slike mareritt. De føles noen ganger så virkelige..Det var derfor godt å starte dagen med blomster og inspirasjonsbilder, som fikk meg på gode tanker igjen ♥ 

Etter mange dager sammen med familie blir det enda klarere for meg hva som mangler i livet mitt. Jeg ønsker meg barn, gjerne flere barn. Jeg drømmer om en stor familie sammen med Ulrik. Heldigvis er Ulrik like klar for barn som meg, om ikke mer. Hehe! Det eneste vi begge ønsker er å gifte oss først. Helt siden jeg var liten har jeg sett for meg giftemål før barn. Det kommer nok litt av religion, da jeg er oppvokst kristent. Selv om jeg ikke praktiserer kristendommen spesielt mye den dag i dag, så skal vi jo gifte oss i kirken og døpe barna våre i kirken den dagen det blir aktuelt. Jeg har ikke noe i mot andre som velger det stikk motsatte av oss når det kommer til dette med rekkefølge av barn og giftemål, for graviditet er ikke alltid noe man velger eller planlegger. Det vet jeg alt om..

For 5 år siden skjedde det som ikke skulle skje. Jeg ble gravid, og som dere skjønner på formuleringen var dette ikke planlagt. For det første var jeg for ung til å ta meg av et barn. Jeg var kanskje gammel i kategorien “unge mødre”, men jeg var fortsatt for ung i forhold til det livet jeg levde og de prioriteringene jeg hadde. For det andre så gikk jeg på p-piller. Et barn for meg virket så fjernt. Selv om jeg var i et fast forholdt, så visste jeg at det forholdet nærmet seg slutten. Jeg så dessverre ingen fremtid med denne kjæresten og tok derfor et valg som har påvirket meg mye i ettertid.

I dag kjenner jeg flere jenter som har fått den triste beskjeden om at de ikke kan få barn eller at sjansen er svært liten for barn i fremtiden. Det gjør meg så trist å høre om dette. Tanken på at Ulrik og jeg ikke kan få barn er skremmende. Faktisk så skremmende at jeg blir kvalm. Likevel kan jeg ikke si at jeg angrer på det valget jeg tok om abort for 5 år siden, men jeg ville handlet annerledes i dag. Hadde jeg blitt gravid før bryllupet, så hadde jeg enten gått til alters med kule på magen, eller så hadde jeg utsatt hele festen. Jeg skal aldri ta abort igjen. Ikke bare gjorde det fysisk vondt der og da, men også psykisk vondt i ettertid. Noen mener at et abortinngrep reduserer sjansen for å bli gravid senere, mens andre mener at dette er helt uproblematisk. Jeg blir som sagt uvell av denne tanken..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå skal jeg sette i gang med middagen. Vi har bedt Miriam, som Ulrik er onkel til og jeg er blitt tante til på taco i dag. Det er så koselig og samles rundt middagsbordet selv i hverdagen ♥ 

Blazer: Lindex/ Topp: Brandy Melville / Skjørt Monki/ Armbånd: Hermes/ Veske: Chanel

Photos: @miriamizene

God kveld, fine lesere! Nå er det min tur til å spre dette budskapet og ikke minst min tur til å strekke ut en hjelpende hånd. Jeg har nemlig slått meg sammen med en rekke godhjertede bloggere, som sammen har et mål om å samle inn 100 000 kroner for flyktningshjelpens arbeid i Middelhavet. Jeg har selv donert penger og håper at dere vil gjøre det samme. Har du ikke mulighet til å donere penger er det også til stor hjelp om du deler budskapet.

Jeg har lenge gått med en vond smak i munnen. En flau og vond smak av det å sitte hjemme i et trygt og godt hjem med alt jeg trenger rundt meg, uten å løfte en eneste finger for alle disse stakkars menneskene som er på flukt. Det er vanskelig å vite hva man kan gjøre for å hjelpe, men dere må huske at all hjelp hjelper. Kan du avse noen kroner til de som trenger det mest? Ingen sum er for liten. Støtt aksjonen her ♥ 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er mange der ute som har gjort mye mer enn meg for å hjelpe flyktningene, men det er enda flere som ikke har gjort noenting. Til deg som ikke har gjort noe ennå: Tenk at vi kan hjelpe til selv hjemme fra sofaen..  

Hallo godtfolk!

Da er eg tilbake med et lite gjesteinnlegg. Den store dagen for hårtransplantasjon nærmer seg. Det er nå i overkant av 2 uker igjen før jeg er i gang. For dere som ikke leste mitt forrige gjesteinnlegg angående dette kan lese det her.

Eg har lyst til å skrive litt om opplevelsen av det å gå ut offentlig å seie at man skal gjøre en slik sak. Det skaper jo reaksjoner, men det var eg selvsagt forberedt på. Et av mine store mål bak disse blogginnleggene er at andre menn skal føle mindre ubehag ved å ta en hårtransplantasjon. Eg unner nemlig alle som har opplevd hårtap som meg en muligtet til å gjøre noe med det, uten å bli sett ned på eller latterliggjort av andre menn. Personlig skulle eg ønske at eg hadde gjort dette før. Det er mangel på informasjon og holdninger til dette som har utsatt prosessen for meg. Eg vil tro at det samme gjelder for mange andre. I dag bryr eg meg lite om hva andre mener, men eg vil likevel dele responsen med dere da den har vært såpass stor.   

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tilbakemeldingene etter forrige innlegg har som dere skjønner vært mange. De aller fleste har vært positive og gitt meg tommel opp for både valget og åpenheten. Mange har kommet med spørsmål, og personer som selv har tatt slike behandlinger har vist meg før- og etterbilder av deres prosesser. Tusen takk for all positiv engasjement! Det føles godt at dere heier på meg.

De få som var negative brukte gjerne spydigheter for å prøve å være morsome på min bekostning. Eg tar meg ikke nær av slik tull, men eg synes det er trist at enkelte ikke respekterer menn som meg som ønsker oss håret tilbake. For meg er slike “morsomheter” bare tegn på usikkerhet. Kommentarer som foreksempel “Du kommer til å se ut som dokost”. “Når håret gror ut igjen får du et hårfeste som ligner på en piasavakost”. “Man er ikke ordentlig mann før man mister hår”. Osv osv.. Hallo? Stram dere opp! Dersom dette ikke er noe for dere så trenger dere vel ikke på død og liv å rakke ned på meg og andre som synes at dette er en fantastisk mulighet? For meg og mange andre gjør en god hårdag mye med selvtilliten. De aller fleste menn som har mistet mye hår på hodet ønsker seg håret tilbake, men de aller færreste menn er selvsikre nok til å gjøre noe med det, spesielt norske menn. For i Norge blir dessverre hårtransplantasjon fortsatt sett på som noe nytt og ukjent. Eg håper og tror at min prosess kan ufarliggjøre dette for “mannen i gata”. Det er greit å bry seg om, bruke tid og penger på utseende selvom du er mann. I år 2015 er vi faktisk så heldige at vi kan gjøre noe med omtrent alt vi er misfornøyde med når det handler om vårt ytre. Vi menn på lik linje som kvinner. I mitt tilfellet er det hårtap som er problemet, og det skal eg nå gjøre noe med.

Det er som sagt gratis og uforpliktende for konsultasjon i forkant av en hårtransplantasjon. Bare si ifra hvis dere lurer på noe rundt dette, så skal eg fortsette å svare dere så godt eg kan og tar mer enn gjerne en telefon til klinikken dersom eg ikke vet svaret. Eg tenker å filme det hele og lage en videoblogg ut av selve dagen. Håper mange av dere kan finne det interessant og kanskje til og med spennende å følge meg fra start til slutt. Nå er eg som dere skjønner skikkelig gira og spent på resultatet. Men eg føler at eg er i trygge hender, så dette blir bare gøy. 

Vi blogges ✈️

Ulrik

Som dere vet så har jeg besøk av svigerfamilien min denne helgen. Jeg er ikke akkurat den fødte husmor, men jeg gjør mitt beste. Med svigerforeldre på besøk ønsker jeg alltid å imponere. Det er altså ikke innsatsen det står på. Jeg elsker å stelle i stand for de jeg er glad i, men kontroll på kjøkkenet skal jeg ikke skryte på meg. Flaks derimot har jeg masse av, og den flaksen kom godt med i går..

Vi skulle som sagt servere grillmat til 12 mennesker. Jeg gjorde alt klart av fisk og kjøtt til grillen, lagde salat, saus og annet tilbehør, mens Ulrik stod for selve grillingen. I det vi satt oss til bords legger jeg merke til at jeg mangler en negl. En gelenegl på høyre hånd. Krise! Jeg ble superstresset, men latet som ingenting. “Kjære gud, ikke si at denne neglen befinner seg i noe av det som står på bordet”, tenkte jeg. 

Maten smakte godt og alle virket fornøyde. Det var fortsatt ingen tegn til denne geleneglen. Jeg fikk nesten litt julestemning av det hele, som de fleste får av mandel i grøten. Her var det negl i salaten, men det var det jo bare jeg som visste. Da vi var ferdige med å spise bestemte jeg meg for å fortelle om den forsvunnede neglen. Det var morsomt å se ansiktsutrykkene deres. Vi fikk oss en god latter alle sammen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag står konfirmasjon og mer familiehygge på planen. Det er heldigvis ikke jeg som har ansvaret for maten.. Hehe! Ønsker dere en fin helg videre! Vi snakkes ♥