I dag har jeg hatt min aller siste synk for Bloggerne her hjemme og det føles litt vemodig. Jeg skal innrømme det. Selv om jeg også kjenner at valget om å trekke oss fra programmet er riktig her og nå. Men tenk så mange fine opplevelser jeg og vi har delt gjennom kameraene i disse fire sesongene. Og tenk så mange minner vi har i alle de levende bildene som vi kan se tilbake på. Jeg får helt seriøst frysninger av å tenke på min og Ulriks reise gjennom Bloggerne som startet ganske spennende og trist, men som endte med en lykkelig familie på tre. Jeg er ekstremt taknemlig for alt det nære vi har fått lov til å dele på tv. Det er ingen tvil om at denne reisen har gjort meg sterkere som person. Derfor er jeg glad for at vi har våget å by på både oppturer og spesielt nedturer. For denne erfaringen ville verken Ulrik eller jeg vært foruten. Eller skal jeg si dette eventyret? Vi har i hvertfall kost oss masse, noe jeg vil takke TV2 for og alle de herlige menneskene som vi har blitt kjent med bak kameraene i Salto.

Heldigvis er det flere godbiter igjen av den sesongen som surrer og går på skjermen i disse dager. Jeg gleder meg blant annet veldig til å se tilbake på 29-årsdagen min som vi får et tilbakeblikk på i morgen i full 90-talls stil. Nei, nå må jeg hive meg rundt og hente Severin i barnehagen. Det er rart hvor mye jeg savner han etter bare noen timer borte.. Ha en fortsatt fin tirsdag du som leser <3