Livet mitt er så perfekt som det kan bli. Eg er frisk og har en god helse, eg har verdens fineste lille sønn, en nydelig og snill kone, stor familie rundt meg, to herlige hunder, en fantastisk jobb med de beste kolleger man kan ønske seg, mange gode venner og et trygt sted å bo. Gjennom hardt arbeid har jeg også klart å oppnå alt det materialistiske jeg har drømt om på mine 39 år. Om eg føler meg heldig? Ja gjett om. Ekstremt heldig og takknemlig. Og vet du hva? Eg skulle ønske at alle som vil andre vel hadde det like fint som meg.
Selv om eg er heldig å ha alt eg trenger og mer enn det så liker eg likevel å ha noe å strekke meg etter.. Mange ganger i livet har eg tenkt at når eg har fått til noe konkret eller fått råd til å kjøpe meg noe spesielt så vil eg bli fornøyd. Så kommer eg dit, blir vant til “det nye” også tenker eg det samme igjen om noe annet.. Eg er nemlig en person som alltid higer etter nye mål. Julianne er også slik, så sammen er vi et over middels målrettet par. Er det galt? Betyr det at vi aldri blir fornøyde med livet vårt? Eg mener ikke det. For eg mener at det å strekke seg etter noe driver meg og oss fremover positivt i hverdagen, og eg vet at det å jobbe hardt og målrettet for noe som man til slutt oppnår gir den beste følelsen i verden. Spesielt når man når målet sammen med en man er glad i. Det er en følelse eg unner alle partnere som vil hverandre vel.
No er det selvfølgelig Severin som er i fokus. Eg vil naturligvis det beste for ham og min nye drivkraft for sønnen min er enorm. Eg håper eg får muligheten til å hjelpe Severin med gode råd på bakgrunn av de erfaringene eg har gjort meg gjennom livet og økonomisk støtte til utdannelse og alt han trenger på sin vei til å selv bli en voksen mann. Det er det eg strekker eg meg etter no. Alt for Severin og for de som vil han vel.
Vi får ofte høre at både Julianne og eg er ekstremt materialistiske på en dømmende måte. Ja, vi liker dyre materialistiske ting, men det har da ingenting å gjøre med verdiene våre? Både Julianne og eg jobber hardt for å oppretholde det livet vi har skapt sammen. Et liv vi også har jobbet hardt for oppnå. Ufortjent sier noen. Ja, okei? Hvorfor det? Jo, noen mener foreksempel at det å tjene penger på sosiale medier som Julianne og eg gjør sammen ikke er en jobb og at vi ikke fortjener de pengene vi tjener. Tenk om flere hadde brukt tiden sin til å gjøre noe fornuftig foran skjermen i stedet for å kaste vekk så mye tid på å slenge dritt om oss påvirkere? Eg er rimelig sikker på at fornuftig bruk av tid kan gi positive resultater både i sinnet og i lommeboken 🙂
Eg føler personlig at folk som er fornøyde med livet er flinkere til å fremsnakke hverandre enn folk som er misfornøyde. Hvorfor er det slik? Uansett hva man har blitt utdelt og startet livet med, og hvor kjipt man har det, så kvalifiserer ikke det til at man skal plage andre mennesker. Uansett hva man sliter med, så finnes det heller ingen unnskyldning for å snakke andre ned. Vi må heie mer på hverandre folkens, akseptere forskjeller enten de kommer av flaks eller dedikert arbeid og bruke tiden vår positivt.
Kardemommeloven oppsumerer det veldig godt. ¨Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.¨
Ha en fin lørdagskveld!
/ Ulrik