Tusen takk for alle heiarop og støttende meldinger etter gårsdagens innlegg om det forbannede mammapolitiet. Det er godt å se at jeg ikke er alene om mine tanker rundt det å fortsette å leve selv om jeg har blitt mor. Livet med barn er totalt annerledes enn livet uten barn. For ja, det har sine begrensninger og ansvaret som forelder er enormt, men de begrensningene og det store ansvaret har jeg vært klar for og faktisk ønsket meg lenge. Småbarnslivet er fantastisk og jeg føler meg utrolig heldig som har en familie.
Når det er sagt er jeg fortsatt den samme jenta som liker å være med på ting som skjer og som synes det er gøy å ta meg en fest. Behovet for egentid er blitt mye mindre, men den tiden jeg får alene eller den tiden jeg får uten barn sammen med venner setter jeg ekstra stor pris på. Jeg trenger nemlig å bare være meg i blant. Å bare være Julianne liksom.
Nei, nå kom Ulrik akkurat ut fra lugaren til Severin som endelig har sovnet her. Det betyr at vi har noen timer til voksentid før vi hopper til køys og det skal vi nyte med god samvittighet. Snakkeeeees!
