FRA NATTAMMING TIL NATTBLOGGING

Da har jeg gått fra å amme om natten til å blogge om natten. Jeg vet ikke hva som er best? Og jeg vet heller ikke hvorfor jeg ikke får orden på dette døgnet mitt snart, men det å få tid til å sette seg rolig ned foran denne macen er vanskelig uansett om Ulrik har pappaperm eller ei. Spesielt siden jeg er vant til å klare meg mye alene med Severin og derfor involverer jeg meg kanskje i mer enn jeg burde. Jeg tipper det er flere mammaer der ute som kjenner seg igjen i at det er vanskelig å slippe taket og gjøre plass til far? Det er kanskje enda vanskeligere for meg og oss som går hjemme/jobber hjemmefra..

Når det er sagt er jeg sååå stolt av den lille klumpelumpen min som er blitt så selvstendig på så kort tid. Ulrik har gjort en kjempejobb med disse leggerutinene allerede. Jeg hadde faktisk aldri trodd at han skulle takle å være så “hard” som han må være. Det er den femte dagen Ulrik legger Severin uten meg i dag, og selv om det naturligvis blir litt (les: mye) grining så går det bedre for hver dag. Minus et tilbakefall natt til i går hvor han våknet ganske mange ganger i løpet av natten og jeg ikke klarte å holde meg unna.

Jaaa, jeg veeet. Jeg må ta meg sammen og legge følelsene mine til side for at vi skal komme i mål med dette søvnprosjektet. Det gjør bare så inmari vondt i mammahjertet å høre på all den gråtingen. Jeg vet det gjør vondt i pappahjertet til Ulrik også, stakkar. Men han klarer i det minste å holde hodet kaldt og det beundrer jeg. Virkelig.

Ulrik sover nemlig på rommet til Severin om dagen på en luftmadrass sammen med hundene, mens jeg ligger i rommet ved siden av alene. Alene uten mann, uten barn og uten hunder. Det føles veldig uvant og deilig. Ja, jeg tør å innrømme at det er deilig med litt fri fra alt sammen, selv om jeg selvfølgelig ser frem til å få min kjære mann tilbake ved min side om nettene. Inntill videre nyter jeg “husmorferien” min vegg i vegg med resten av flokken for å ha litt kontroll. Bittelitt i hvertfall.

Apopos ingenting.. Mange har spurt meg om hvor kortholderen min på bildet fra i går er fra. Den er fra Louis Vuitton og var en bryllupsgave vi fikk fra Louis Vuitton i Oslo da vi giftet oss (Ulrik fikk sin egen med sine initsialer). Nei, nå må jeg få meg litt søvn jeg også. Vi snakkes mer i morgen!

0 kommentarer

Siste innlegg