Ulrik, Severin og jeg er fortsatt i feriemodus og har planer om å forbli i denne modusen i noen uker til. Dagene går i båtliv, restaurantbesøk og avslapping med gode venner og familie. I går så jeg faktisk min første film etter at Severin ble født sammen med Ulrik. Det å sette seg ned i sofaen etter at Severin har lagt seg for å se en film er rett og slett luksus som småbarnsmor og nesten litt stressende fordi jeg vet at jeg egentlig burde ha jobbet eller sovet som jo er enda viktigere. A star is born, heter forresten filmen vi så og den anbefaler jeg til alle. For en utrolig fin og trist film!
I dag har vi vært i middagsbukta sammen med broren til Ulrik og niesene våre. Været er jo helt amazing, så dette må vi nordmenn bare nyte til det fulle og i den anledning slo jeg til med mitt første bad siden fødsel. Eller, det er faktisk mitt første bad i Norge på 3 år. I fjor badet jeg ikke fordi jeg var høygravid den første delen av sommeren og fordi jeg hadde hendene fulle med Severin den andre delen av sommeren. Året før der badet jeg ikke fordi jeg var pysete og mente at vannet var for kaldt og hittil i år har jeg heller ikke badet fordi jeg ikke har kjent behov eller lyst. Men fy søren så deilig det var! Nå angrer jeg nesten litt på at det har gått så lang tid og lover derfor å skjerpe meg fremover. Severin skal slippe å ha en pysete mamma som bare står og ser på all moroa med sminken og håret on fleek. Jålete kan jeg være, men ikke pysete og i hvertfall ikke kjedelig.
Akkurat nå har vi lagt til på Tjuvholmen for natten. Dels fordi vi begge har lyst på spicy indrefilet fra Hanami til middag, men oså fordi “Tjuvis” er vårt andre hjem. Hehe, neida. Men vi trives godt når vi kan være i nærheten av litt liv og røre, men samtidig trekke oss tilbake når vi ønsker familietid, noe som er fullt mulig og litt undervurdert med stor båt. Spesielt med en 1-åring på tur.
I morgen kveld drar vi til Halden for å levere Severin til min kjære kusine og fredag morgen reiser vi til Bodø for å delta på opptur-festivalen. Ses vi der forresten? Jepp, Ulrik og jeg har blitt skikkelig festivalmennesker denne sommeren. Noe jeg aldri før har vært, men som absolutt gir mersmak sålenge det ikke er snakk om telt eller en svett sovepose.
Bildene over er fra gårsdagens lunsj på Vitos i Vollen. En lunsj som ser mer idyllisk ut enn den var. Det er ikke bare bare å ta med små barn ut og spise. Jeg regner med at det er flere enn meg som blir slitne bare av tanken noen ganger? Når det er sagt så gir jeg ikke opp siden jeg mener at man ikke nødvendigvs skal tilpasse seg barna alltid, men heller ta med barna inn i det livet vi foreldre trives med og venne de til foreksempel å spise ute, å sovne med litt støy (musikk, prat eller latter fordi vi har besøk), å bli trygge på andre enn bare mamma og pappa slik at de kan ha barnevakt og så videre..