ET NYTT FAMILIEMEDLEM

Like før sommeren tok Ulrik og jeg en beslutning som jeg har lyst til å fortelle om selv før det oppstår rykter eller skriverier andre steder på internett.. Beslutningen jeg snakker om kommer nemlig til å ha mye å si for Severin, for Ulrik, for meg og for hundene fremover. Dessuten vil det bli vanskelig og kanskje umulig å legge skjul på en så stor del av livet vårt for oss som deler såpass mye av hverdagen i sosiale medier fra før. Vi har ikke tenkt til å dele noe mindre fremover og derfor ser jeg meg nødt til å være ærlig om denne familieforøkelsen helt fra starten..

Jeg er forberedt på alle typer reaksjoner og har en viss forståelse for fordommer da jeg selv visste lite om ordningen før ganske nylig. Er det en ting jeg har lært i mine 5 år som blogger så er det at fordommer ofte er et resultat av enten manglende kunnskap om noe eller at det bunner i misforståelser. Når det er sagt så forventer jeg at familie, venner og dere som følger meg og oss respekterer det valget Ulrik og jeg nå har tatt. Spesielt etter at dere har lest dette blogginnlegget. For ja, valget er vårt og beslutningen er tatt.

Det at vi har økonomi og ikke minst plass er jeg ekstremt takknemlig for. Det at vi våger å gå for en løsning som dette med så mange øyne som følger med på oss hver dag er jeg glad for. Det at vi er enige på privaten om at løsningen er en god ide er jeg lettet over. Spesielt med tanke på at det er jeg som er mye hjemme alene med barn, hunder og hus. Etter at vi satt oss mer inn i tilbudet og faktisk bestemte oss har vi kun sett på situasjonen som en fantastisk mulighet. Jeg ser rett og slett bare fordeler i den ekstra hjelpen vi vil få som først og fremst gir oss mer fleksibilitet, mer tid og mer ro i våre faste gjøremål. Det blir som et supplement til oss som heldige foreldre til godeste Severin. Jeg prøver forresten ikke å forsvare valget vårt, men å forklare til dere som ønsker å forstå.

Nå gleder vi oss stort til å møte søteste Regien fra Filippinene i oktober som skal bo hos oss og bli en del av familien vår de to neste årene. Jeg håper at hun vil trives med oss som vertsfamilie og er sikker på at vi kommer til å skape mange fine minner sammen alle fire. Vi skal i hvertfall gjøre vårt beste med å ønske henne velkommen og med å tilrettelegge hennes hverdag best mulig som aupair her i Norge.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg