Da var den gamle vannscooteren solgt til ny og heldig eier, mens den nye vannscooteren er sjøsatt og klar for sesong her i Vollen. Sjøsettelsen ser ganske kontrollert og fredfull ut på bildene. Jeg vet ikke med Ulrik, men jeg følte at jeg var med på en tvekamp i Farmen eller noe lignende der jeg klatret på den glatte hengeren over vannet for å hjelpe til. I tillegg kom ferjen og lagde megabølger mens vi holdt på. Så ja, pulsen min var høy.
Ulrik hadde forresten litt av en jobb med å overtale meg til å kjøre med henger for første gang i går. Jeg nektet i en god stund før jeg lot meg overtale til tidenes utfordring i mine øyne. Heldigvis var det ikke så forferdelig som jeg trodde. For det jeg trodde var nemlig at jeg skulle dø, eller i verste fall at noen andre skulle dø som uheldigvis møtte meg kjørende. Jeg tok det veldig pent altså, og det var snakk om to minutter på veien fra bukta til huset vårt. Men nok om det.. For herregud, som jeg gleder meg til å cruise rundt på denne nye vannscooteren i sommer! Var den ikke fresh? Jeg digger fargekombinasjonen!
Nei, nå skal jeg hive meg rundt og lage fiskemiddag til store og små. På menyen står det laks med båtpoteter, rotgrønnsaker og maispurret. Vi får nemlig besøk av storesøsteren min og tanteungen vår som snart skal hentes i barnehagen. Til frykt for å bli den kjipe tanten som bare serverer fisk har jeg en sleip plan jeg er redd søsteren min ikke vil bli like overbegeistret for som tanteungen min vil bli. Har jeg sagt at jeg ble kalt sleipe-juli av venninnene mine da jeg bodde i Fredrikstad? Hehe!
