Kjære Ulrik. Du sover nå, men jeg får ikke sove fordi jeg tenker på deg. Deg og din rolle her i familien. Jeg tenker først og fremst på hvor heldig Severin er som har en pappa som deg, men også på hvor heldig jeg er som har en mann og en partner som deg. Du er nemlig helt fantastisk og jeg er redd for at du ikke vet hvor bra jeg synes at du er fordi det er få av kjerlighetserklæringer som dette i hverdagen som småbarnsforeldre..
Jeg beundrer at du prioriterer Severin og meg først uansett hva og jeg verdsetter at du er så stabil som både far og ektemann. Det å leve med en person som deg er behagelig og trygt. Jeg føler meg priviligert rundt deg og jeg føler meg alltid sett. Du er helt unik når det kommer til din godhet og jeg vet at Severin vil vokse opp å føle det samme.
Det er virkelig vakkert å se hvor glad Severin er blitt i deg og hvordan dagene i pappaperm har ført dere enda nærere. Det er virkelig gøy å se hvor mye han digger deg, og det er virkelig rørende å høre han rope etter deg. Jeg er utrolig takknemlig for at du avlaster meg såpass mye og jeg kan aldri takke deg nok for at du støtter meg og alle mine valg som påvirker denne familien. Takk for at du holder ut med meg, takk for at du spiller på lag med meg, og takk for at du velger dine kamper.
Vit at jeg setter enormt stor pris på deg her hjemme selv om jeg ikke alltid er like flink til å vise det. Vit at jeg trenger deg her hjemme selv om jeg ikke alltid vil innrømme det. Vit at jeg elsker deg selv om jeg ikke alltid sier det. Vit at du gjør meg lykkelig.
