Bursdagen min nærmer seg. Nå fyller jeg 29 år. En alder og et år som kommer til å gjøre meg veldig tankefull. For å være ærlig synes jeg det er helt vilt. Vilt at jeg snart har levd i hele 30 år og vilt med tanke på at jeg rakk det. Jeg rakk å finne drømmemannen, gifte meg med han, få barn og flytte inn i drømmeboligen sammen med familien min. Tenk at alt lot seg gjennomføre. Selv med endel bevisste omveier, dumme valg og noen utfordringer.
Jeg flyttet til Oslo på 20-årsdagen min 27. april i 2010. På disse 9 årene føler jeg at jeg har levd tre forskjellige liv, eller i hvertfall i tre veldig ulike faser av livet mitt. Den første fasen delte jeg sammen med min ekskjæreste fra Fredrikstad og venninnen min, Naomi som fortsatt er en god venninne i dag (den andre moren til Stella). Den andre fasen var en crazy party- og singelperiode sammen med min beste venninne, Pia som fortsatt er min aller beste venninne i dag. I denne perioden klarte jeg merkelig nok å gjennomføre journalistikk-studiet. Her møtte jeg Anette Marie, som jeg fort ble glad i og fortsatt er veldig glad i den dag i dag. Jeg ble også godt kjent med den nydelige datteren hennes, Tina Odine. Jeg husker at jeg hadde litt problemer med å forholde meg til at hun hadde barn med tanke på alt ansvaret hun hadde siden jeg var på et helt annet sted i livet. Et kaotisk sted. Jeg følte nok en trygghet i Anette. Hun tok nemlig godt vare på meg og dro meg heldigvis litt i ørene når jeg var på mitt mest useriøse. Jeg anbefaler dere å ta en titt innom bloggen hennes her.
Tilbake til det gale og uansvarlige. For ja, jeg bare ler av meg selv når jeg ser tilbake på den tiden nå, men sannheten er at hele denne perioden som varte i nesten 4 år faktisk holdt på å ødelegge meg. Derfor får jeg også litt frysninger av disse tankene. Med det så tenker jeg først og fremst på personligheten min, og spesielt på verdiene mine. Jeg mistet meg selv litt i all festing og den gang “moro”. Jeg er evig takknemlig for at Ulrik fant meg. Den ordentlige meg. Den meg jeg er komfortabel med og stolt over å være. Den meg jeg er og vil være.
Den tredje fasen er fasen med Ulrik og alt det fine vi har opplevd sammen, men også alt det seriøse og triste vi har delt på veien til den fjerde fasen som er livet med Severin og livet som en familie som vi har fått kjenne på i snart et år. Etter gårsdagens båttur med Anette Marie og Tina ble jeg rørt. Rørt over å se Tina og Severin sammen. Det var rett og slett et sterkt øyeblikk for meg der jeg stod og mimret tilbake..
Bursdagen min skal forresten feires på selve dagen med et knippe av gode venner denne uken. Jeg pleier egentlig ikke å feire bursdager med venner og hadde ikke tenkt til å stelle i stand noe før neste år, men bestemte meg for å gjøre det likevel etter at Ulrik la frem en meget god ide som jeg ble giret av. Vi skal som sagt på We love the 90`s på Telenor Arena og jeg gleder meg stort!
