Hei, dere! Det er fortsatt storm i kommentarfeltet. Jeg kan ikke tro at jeg må forsvare meg. Ulrik og jeg gifter oss av kjærllighet, ingenting annet. Fikk dere med dere at jeg skrev om alle de fordelene Ulrik har ved å gifte seg med meg? Innlegget var kun ment som en morsom greie. Men det er jo ingen hemmelighet at det er fordeler og ulemper ved alle yrker. Heldigvis for Ulrik og meg så passer våre liv helt perfekt sammen. Det er det viktigste. Jeg hadde ikke passet sammen med hvem som helst. Det har dere helt rett i. Men jeg gifter meg ikke med han av materialistiske grunner. Jeg gifter meg med han fordi jeg elsker han og setter pris på alle de gode egenskapene hans, som at han er enormt ansvarfsfull, kjærlig og snill ♡

Det er ingen ulempe at Ulrik er bereist, at jeg får oppleve mye spennende på grunn av han og at vi får billige flybilletter dersom vi reiser med Norwegian. Men det er heller ingen fordel at han sover mye borte og ofte har ugunstge arbeidstider som gjør at de tingene vi skal sammen må planlegges i ekstra god tid. Til gjengjeld er han som oftest hjemme lenger når han først har fri. Jeg trives jo best når Ulrik er hjemme, men jeg trives heldigvis også godt når han er ute og flyr som nå og jeg kan bruke tid på venninner, julegaveshopping, fokusere på min jobb og andre ting som jeg setter mer til side når han er hjemme.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Meldingsloggen vår er full av selfies og søte tekstmeldinger fra hverandre. Mens jeg sitter hjemme og skriver fra kontorpulten min er U i luften. Jeg gleder meg veldig til han kommer hjem på søndag. I mellomtiden hører jeg som regel alltid fra han når han er på bakken ♡

Jeg må bare få si at jeg er veldig lei av dere som tar dere nær av ALT jeg skriver. Det virker som om det er typisk norsk å være nærtagende. Uansett hva jeg skriver blir jeg oppfattet feil av noen. Jeg prøver derfor en siste gang å forklare meg rundt hva jeg mener om “naverne”..

Kan du se deg selv i speilet med hånden på hjertet og si at du fortjener den støtten du får av nav? Ja, da kan du helt sikkert nyte pengene dine og sofaen med god samvittighet. Kan du ikke det? Da bør du skjerpe deg. 

Jeg vet ikke om du er en snylter eller ikke. Men jeg vet at det finnes snyltere der ute. Det er tydelig at jeg har truffet en del av de under gårsdagens kommentarfelt, men det er også tydelig at jeg har såret mennesker som ikke fortjener det og det er jeg lei meg for. Jeg ønsker ikke at du som er syk og uføre av en grunn skal bli lei deg av det jeg skriver. Jeg ønsker heller ikke at du som er arbeidsledig og vil ut i jobb skal føle at du er lat. Jeg ønsker bare å påpeke at det er noe galt med dette systemet. Det ser det ut til at vi er enige om.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er fullstendig klar over at det er mange som burde få hjelp, men ikke får det. Jeg er også fullstendig klar over at det er mange som burde ha fått mer hjelp og støtte enn hva de får i dag, men heller ikke får det. Det er jo nettopp derfor jeg ønsker å belyse dette. Jeg er ikke hjerteløs. Jeg skulle bare ønske at ting var mer rettferdig og derfor har jeg ingen problem med å snakke nedlatende om personer som fortjener å høre det. 

Jeg kan også ta meg nær av ting dere skriver. Men dere skriver jo faktisk TIL MEG. Det er ikke nødvendigvis slik at jeg skriver TIL DEG hele tiden. Jeg skriver til den det gjelder og de personene vet hvem de er. 

Jeg kom forresten over en komisk artikkel med mange gode eksempler på de menneskene jeg mener er late: 12 tegn på at du har navet for lenge..

Hver eneste gang som jeg deler en eller annen mening her på bloggen så blir jeg bombandert av dere som kun leser overskriften min. Har dere dårlig tid eller hva er greia? For min del har jeg vunnet allerde i det du klikker deg inn på denne bloggen. Men for din egen del bør du kanskje lese resten. Hvorfor? Fordi jeg har et poeng. Vi er kanskje uenige, men før du lar deg provosere så voldsomt bør du sette deg bedre inn i saken. 

Jeg har aldri sagt at alle navere er late. Det mener jeg ikke heller. Jeg har sagt at late navere fortjener å høre at de er late. Med denne setningen drar jeg ikke alle under en kam. Jeg forstår ikke hvordan dere kan mene det? En lat arbeidstaker fortjener også å høre at han eller hun er lat dersom det er tilfellet. På samme måte fortjener jeg å høre at jeg er lat dersom jeg oppdaterer bloggen sjelden eller ikke gjør den jobben jeg skal. Men om jeg vil ligge på sofaen og late meg så går det heldigvis ikke utover andre enn meg selv. Det at late mennesker som er friske og fungerer bra i hverdagen snylter på NAV fordi de ikke gidder eller ikke “orker”  er noe annet. Det går ut over en masse stakkars mennesker som virkelig trenger denne hjelpen og disse pengene. Dette men er jeg er utrolig urettferdig og trist.

Jeg må jobbe for hver eneste krone som jeg får inn på kontoen min. Ikke kom her å kall meg lat. En som lever av å blogge er ikke lat. Heldig kanskje, men ikke lat. I min verden er ingenting gratis. Ja, jeg får sponsede produkter og tjenester slengt etter meg, men jeg må skatte av alt jeg “får”, dermed er faktisk ingenting gratis og det bør det heller ikke være. Mitt bidrag til staten i skatt er jeg stolt av. Jeg er glad for at jeg har skapt meg min egen arbeidsplass og at jeg med den kan bidra til det velferdsamfunnet vi lever i. Dersom jeg noen gang skulle bli skikkelig syk eller uføre av en eller annen grunn, så er det trygt å vite at hjelpen finnes. 

Nå skal jeg på julebord med med verdens beste jenter og stenge ut kommentarfeltet i noen timer. Husk: LES MER enn bare overskriften.

Kjolen min er forresten fra Pinkyswear ♥

Jeg er ingen trofekone. Det er tydelig at mange ikke vet hva det vil si å være en trofekone, derfor legger jeg ved forklaringen fra Wikipedia her:

“En trofékone er en fysisk attraktiv kvinne som har giftet seg med en materielt vellykket mann. Begrepet brukes gjerne om en rik, vellykket mann som skiller seg fra sin første hustru, ofte med et generøst skilsmisseoppgjør, for å gifte seg med en ny, mye yngre kvinne. I noen tilfeller gjentar mønsteret seg med flere ekteskap.

Begrepet brukes ofte for å antyde at det for mannen er en måte å vise frem sin velstand og suksess for andre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ekteskapet mellom den tidligere Playboy-modellen Anna Nicole Smith og oljemagnaten J. Howard Marsall er et ekstremt eksempel på dette fenomenet. Da de giftet seg var han 89 år gammel, mens hun var 26.” 

Det er kun 10 års forskjell mellom Ulrik og meg. Denne aldersforskjellen er ganske vanlig i dag. Ulrik er ikke gammel. Han er bare 35 år. Ulrik har aldri vært gift før og han har i utgangspunktet en helt vanlig jobb. Kul jobb i mine øyne, men fortsatt en vanlig jobb. Han tjener bra, men ikke nok til å ha en trofekone i hus. 

Jeg jobber og tjener mine egne penger. Huset vi bor i eier jeg halvparten av. Ikke fordi min kommende mann har skrevet over halve huset på meg etter en krangel, men fordi jeg har kjøpt det selv. Jeg betaler mine regninger og Ulrik betaler sine. Det kan tenkes at økonomien vår blir mer og mer felles når vi får barn osv, men jeg kommer alltid til å bidra økonomisk. Noe annet ville blitt helt feil for meg. Noe annet ville heller ikke vært akseptabelt for Ulrik. Han har aldri ønsket å vise sin velstand og suksess gjennom meg. Det at jeg har valgt å bruke hans yrke i mitt bloggnavn var kun ment som en morsom greie, som i dag er blitt mitt levebrød. Ja, jeg lever av denne bloggen. Hvor mange ganger må jeg si det?  

Når jeg googler ordet “trofekone”, kommer det dessverre opp flere bilder av meg på skjermen sammen med andre kjente norske fjes, som Lene Alexandra og Sandra Lyng. Det betyr ikke at vi lever som trofekoner, men det betyr at vi har sagt noe om temaet på våre blogger, eller at andre som er sjalue på noe vi har oppnådd kaller oss for dette ved å slenge nedverdigende ord om oss i diverse kommentarfelt.

Du er ikke en trofekone fordi du snakker høyt og tør å dele meningene dine. Du er ikke en trofekone fordi du er glad i dyre merkevesker eller tjener penger på å legge ut bilder offentlig. Du er ikke en trofekone fordi du er vellykket. Du er heller ingen trofekone bare fordi du ser bra ut og er sammen med en mann som er noen år eldre enn deg. En trofekone er en rolle som noen kvinner ønsker å ha i et liv som kun dreier seg om penger. Hvor denne grensen går kan disukteres, men jeg er ikke i nærheten.

Jeg har fått endel tilbakemeldinger på at det var stygt av meg å kalle “navere” for late mennesker. Nå skrev jeg IKKE at alle som går på NAV er late, men jeg vil tørre å påstå at det er mange av naverne som ikke er syke. Jeg har som sagt noen venner/bekjente av meg som går hjemme og lever på NAV mens de “ser seg etter” noe å gjøre, som i mine øyne er å late seg. Jeg har ingen problem med å konfrontere disse menneskene med at jeg er strengt i mot hvordan de lever. I min verden er nemlig ikke dette greit.

Det finnes mange syke og psykisk syke mennesker som sliter med alvorlige sykdommer, handikap og andre tragiske ting som gjør at de ikke fungerer i jobb. Det er selvfølgelig ikke disse stakkars menneskene jeg snakker om. Jeg snakker om snylterne. De er det altfor mange av og det irriterer meg veldig.

Dersom du er en lat og likegyldig naver så fortjener du faktisk å høre det. Det er ikke synd på deg fordi du ikke orker eller ikke vil. Du er bare lat og tiltaksløs. Jeg tipper at du som har kommet med disse krasse tilbakemelingene føler deg truffet. Vet du? Det var meningen å treffe deg. Håper jeg traff så dypt at du snart skjerper deg. Er du frisk og fungerer bra i hverdagen så skal du ikke snylte penger av staten. Det er så mange mennesker her i landet som trenger disse pengene mer enn deg. Skjønner du ikke det? Vi har ikke ubegrenset med midler. Derfor er det utrolig urettferdig at vi sløser bort tid og penger på sånne som deg. Håper at du skammer deg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har lite greie på hvordan prosessene foregår med å få arbeidsledige ut i jobb, omskuleringer, langtidsykemeldinger osv, men jeg vet såpass at det går folk hjemme som jobber hardere for å beholde den pengestøtten de får enn å faktisk bli frisk eller finne seg en ny jobb. Det er helt ekstremt hvor mye energi noen mennesker er villige til å bruke på å gjøre seg ubrukelig.

Er det bare jeg som irriterer meg over late navere?

Finnes det noe bedre enn hjemmelagede kaker og pålegg fra besteforeldre til jul? Jeg tror ikke det. Farmor og bestefar lager alltid krumkaker og julepålegg til alle barnebarna sine hvet år. Det har de gjort så lenge jeg kan huske. Verdens beste tradisjon og barndomsminne ♥

Julepålegget er laget av egg, majones og løk. Det smaker helt himmelsk! Dessverre spiser jeg det opp på bare et par dager til frokost og lunsj. Men det rekker til å få meg i skikkelig julestemning!

Jeg er ikke spesielt glad i å bake eller å lage mat generelt, men jeg er veldig glad i å spise. Hehe! Ulrik var på matkrigen forrige uke og kjøpte inn en hel haug med marsipanpølser, sjokolade, strøssel og konditorfarge. Jeg lover å vise dere resultatet, men jeg kan ikke love dere at det blir på nivå med farmors krumkaker..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå skal Ulrik få en liten førjulsgave av meg, som jeg kommer til å få like mye glede av som han. Kan dere gjette hva vi skal? Vi snakkes senere! 

Hei! Litt sen oppdatering fra denne jenta i dag. Jeg har gitt meg lov til å slappe helt av foran TV-en til nå.. I går var vi på julefest hos noen hyggelige venner av oss som også bor her på Vinderen, etterfulgt av en morsom bytur. Vi var innom både Heidis Bier Bar og Baroque. Det er første gang jeg har gått ut i en genser som dette. Jeg følte meg litt teit, men er det jul så er det jul og vi hadde jo fått beskjed om å kle oss slik. På Heidis Bier bar fikk jeg mange komplimenter for antrekket. Det var til og med et par som trodde at jeg jobbet der. Haha! Men på Baroque så de fleste bare rart på meg.. Typisk det på slike vestkantsteder. Jeg liker meg godt der, ikke misforstå. Men jeg liker ikke mennesker som ser ned på deg fordi du ikke kler deg “rett”. Det var jo bare ment som en morsom greie og nei jeg gikk ikke naken under genseren. Jeg hadde på meg et skjørt og hårpynten tok jeg fra juletreet vårt. Men nok om i går..

I morgen skal jeg til Maria på Head frisører igjen. Det er Maria som skal fikse både sminken og håret mitt til bryllupet, så nå må vi finne ut av hvordan alt skal se ut. Sminken vet jeg hvordan jeg vil ha, men håret er mye vanskeligere. Oppsatt eller ikke? Jeg tror det må bli noe opp, men ikke alt. Da føler jeg meg naken. Kanskje noe bølger eller en flette? Vi får se. 

På bildene under ser dere Halvor (kompis av Ulrik) og meg, mens vi ventet på at Ulrik skulle bli klar. Halvor tok kleskoden hakket lenger enn både Ulrik og meg. Jeg digger mennesker som han som tør å skille seg ut. Det beviser bare at man er selvsikker. Jeg tok ikke så mange bilder senere på kvelden i går, men la ut et av Ulrik og meg i de søte julegenserne våre på Instagram. Du kan se det og følge meg på Instagram her, hvis du vil ♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå maser Ulrik på sofaen ved siden av meg her. Han mener det er min tur til å lage/skaffe mat. Hehe! Jeg får se å varte han opp litt. Han fortjener det! Fortsatt god søndag til deg som leser! 

I går fikk jeg brålyst til å ta meg en tur til Halden. Først på overnattingsbesøk til min gode venninne Anneli, og videre til farmor og bestefar i dag. Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere det, men jeg er jo egentlig fra både Halden og Fredrikstad og har forsatt familie i begge byene. Selv om jeg har bodd i Oslo nå i snart 6 år, så er jeg jo i bunn og grunn en småbyjente. Jeg stortrives i Oslo, spesielt på Vinderen som vi bor nå. Jeg kommer nok aldri til å flytte tilbake til verken Halden eller Fredrikstad, men det er utrolig hyggelig å dra på besøk ♥ 

Anneli blogger forresten hun også. Sjekk ut bloggen hennes her. Jeg får alltid gode sparetips av henne når jeg er på besøk. Denne gang tipset hun meg om disse lakriskulene under som jeg tidligere har kjøpt på House of Oslo til en pris som jeg ikke en gang tør å si høy. Anneli kjøper de i løsvekt på Godishuset i Sverige til en mye billigere penge. Harryhandel er tingen 😉

Nå skal jeg på middag til verdens beste besteforeldre. Vi blogges! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“I alle dager, at du skriver et slikt innlegg, du som er så opptatt av dyre merkevare ting. LV vesker, dyrt bryllup, og alt det materialistiske. Er så rart du må se et program som norske helter for å innse at du er ubrukelig, altså ubrukelig for samfunnet. Samfunnet får ikke noe hjelp av en blogger som tror hun tjener penger til livets opphold ved å skrive og tro hun er best. Jeg er enig i at positive bidrag er bra, men fra deg så er sånne innlegg som dette falske.. jeg klarer ikke stole på deg at dette kommer fra hjerte, men at det kommer fra hodet for å få klikk. “

Kjære deg. Det at jeg velger å bruke mine penger på noe du synes er unødvendig er meg helt likegyldig. Jeg er helt sikker på at du bruker penger på ting som jeg synes er unødvendig også. Pengebruket mitt eller ditt er ikke det som er poenget her. Vi skal ikke slutte å leve bare fordi andre har det vondt. Det er her du tar feil. Men vi kan og bør bidra med noe dersom vi har mulighet. Jeg støtter alltid når det kommer frivillige folk som samler inn penger til et eller annet på døren, når det er aksjoner på TV eller når jeg leser om en eller annen hjelpeorganisasjon som trenger at alle bidrar med noen kroner. Det er fint og flott det, men det holder ikke.

Det jeg skjønner nå er at min tid og mitt engasjement er vel så stor hjelp som de få kronene. Jeg skal ikke slutte å bidra økonomisk der jeg har mulighet, men jeg ønsker å gjøre mer. Jeg ønsker å hjelpe, ikke bare støtte.

For en stund tilbake gikk arbeidplassen min konkurs. Planen var å satse på skrivingen ettersom at jeg er utdannet journalist, men det var ingen jobber til meg der ute. Jeg fikk prøve meg litt her og der som frilans skribent, men de oppdragene jeg fikk holdt faktisk ikke til å betale alle regningene mine. Jeg kunne sikkert fått støtte av NAV i månedsvis når bedriften jeg jobbet i gikk konkurs. Nå kjenner jeg ikke til hvordan dette fungerer, men jeg har venninner som har fått slike stønader, mens de har gått hjemme og “sett seg etter” ny jobb/latet seg på sofaen. I stedet for å gå arbeidsledig så skapte jeg min egen arbeidsplass. Jeg startet denne bloggen, som jeg i dag lever at og bidrar til samfunnet ved at jeg betaler skatt. Faktisk så mye skatt som jeg aldri før har betalt.

Jeg lever av klikk. Det har du helt rett i. På samme måte som aviser og andre journalister i dag. Jeg skriver likevel ikke slike tekster for å tjene penger, men jeg lever av å komme med noe hver dag. Det at jeg når ut til mange med et godt budskap en gang i blandt er da bare positivt for alle? Jeg kommer aldri til å bli en ordentlig hverdagshelt. Det er som sagt ikke målet mitt. Målet mitt er å hjelpe, ikke bare støtte.

Jeg er ikke en falsk jente. Jeg tror ikke at jeg er best bare fordi jeg blogger. Jeg er en jente du kan stole på. Jeg skal bevise at du tar feil.

Hilsen hun “hjerteløse” med merkeveske..

Etter å ha sett på “Norske helter”, som må være et av de beste programmene som noen gang har blitt vist på norsk TV, så føler jeg meg nesten litt ubrukelig. Er jeg alene om å sitte igjen med en klump i magen og en slags skyldfølelse av at jeg burde gjort så mye mer for andre?

Jeg vil tro at det er flere enn meg som sank dypt ned i sofaen av skam under dette programmet. Heldigvis er ikke alle som oss. Det er tydelig at det også er mange som bryr seg der ute. Det er helt fantastisk å se både store og små ofre seg for andre. Jeg har ikke ord for hvor rørende det var å bli kjent med årets helter. Her i stuen fikk de stående applaus av både Ulrik og meg. Men tenk så mange andre der ute som også fortjener oppmerksomhet for det fine de gjør og bidrar med i hverdagen.. Jeg synes vi skal klappe litt for de også ♥

Jeg er ung, jeg er frisk, jeg har tid og jeg har lyst til å hjelpe mennesker som trenger det. Jeg har ikke et mål om å bli en helt. Det er det bare noen få som har i seg. De menneskene venter ikke så lenge som meg. De venter ikke helt til den dårlige samvittigheten kommer.

Men jeg har bestemt meg for å gjøre noe med denne dårlige samvittigheten. Først og fremst for andre, men også litt for meg selv. Jeg vil føle på det å bidra til noe positivt der det trengs. For jeg er jo ikke ubrukelig. Det er bare en følelse jeg har fordi jeg ikke bidrar nok. Ingen har godt av å føle seg ubrukelig. Derfor har jeg satt meg et nyttårsforsett. Det beste og mest givende nyttårsforsettet jeg noen gang har hatt. Jeg skal engasjere meg i hjelpearbeid og bruke mye mer tid på andre mennesker som trenger det enn hva jeg gjør i dag. Året 2016 skal mer av tiden min og ressursene mine brukes på de som trenger det mest. Jeg skal også benytte den fantastiske muligheten jeg har gjennom bloggen til å nå ut til såpass mange mennesker med flere viktigere budskap enn hva jeg har gjort til nå.  

Kan jeg få lov til å smitte deg med dette nyttårsforsettet? Norge trenger flere hverdagshelter ♥