Vi er allerede i slutten av november. Snart er det jul og snart kommer et helt nytt år. Selv om jeg er i en prosessen som gjør at dagene og ukene går veldig sakte, ble jeg likevel overrasket da det gikk opp for meg at det bare er seks uker igjen til januar. Det betyr at det nå er under to måneder igjen til år 2018. Et år jeg har store forventninger til og et år jeg tror det vil skje mye fint i livet til Ulrik og meg..
Året som har gått har vært utrolig tøft. Et år med mye trist innhold som jeg skal prøve å legge bak meg, men også et år jeg aldri kommer til å glemme fordi det er nettopp dette året som har knyttet Ulrik og meg enda nærere enn noen gang. Vi har lært utrolig mye om hverandre og blitt kjent med følelsene våre på en lærerik måte. Jeg er imponert over hvordan vi har taklet nedturene som et par og ikke minst hvordan vi begge fortsatt klarer å se lyst på fremtiden.
Jeg har så mange planer for det nye året. Konkrete planer som jeg har bestemt meg for å gjennomføre. Planene handler om tomt, husbygging, flytting og nye prosjekter i jobb som jeg ser frem til. Jeg også noen ønsker for det nye året. Høye ønsker som jeg tar med meg fra det gamle året og inn i det nye. Ønskene handler som dere sikkert skjønner om familielivet og den nye hverdagen som jeg så inderlig skulle ønske at snart ble virkelighet.
Målet for det nye året er å bruke stemmen min til noe viktig. Åpenheten skal fortsette og jeg vil gjøre alt jeg kan for at ingen prøvere eller pårørende skal føle seg alene. Ufrivillig barnløshet vil for alltid være min hjertesak, uansett hvordan ting går fremover for meg og oss.
2018 blir mitt år, dere.. Jeg bare føler det på meg og nekter å gi slipp på de positive tankene jeg har akkurat nå. Herlighet, som jeg gleder meg til det nye året og til en ny start ♥
Ta selfies på t-banen: Før ble jeg dødsflau dersom andre passasjerer oppdaget at jeg tok bilder av meg selv på banen, mens nå bryr jeg meg ikke i det hele tatt. Selfies er blitt en del av hverdagen min og ikke minst jobben min, så jeg driter i om andre synes at det er upassende eller ser rart ut hvordan jeg tjener mine penger.
Posere foran kameraet midt i Bogstadveien: Før ble jeg stresset av å posere foran kameraet i Bogstadveien og andre steder hvor det kryr av mennesker. Nå kjennes det heldigvis helt naturlig å ta bilder hvor som helst og når som helst.
Snakke om mensen med Ulrik: Før brukte jeg ikke en gang ordet “mensen” foran Ulrik. Jeg pleide heller å si at jeg “hadde uken” eller noe i den duren. Etter over et år i denne prøverørsprosessen er mensen og alt som har med underlivet mitt å gjøre et normalt samtaleemnet her hjemme.
Spørre om å få ting gratis: Før synes jeg det var flaut å spørre om å få ting sponset/gratis og formulerte meg nesten litt stakkarslig i mailer jeg sendte og besvarte. Det tok lang tid før jeg ble trygg på min markedsverdi gjennom bloggen og andre sosiale medier, men etter mye jobb og lite fortjeneste lærte jeg å sette ned foten. I dag forventer jeg å få betalt for de tingene jeg mottar av sponsede produkter og tjenester, siden jeg har skjønt at ingenting faktisk er gratis på grunn av skatt og selvfølgelig den tiden jeg legger i å vise tingene frem.
At folk synes syns på meg: Før hatet jeg å være til bry og at personer jeg kjenner var lei seg på mine vegne. Derfor holdt jeg som regel følelser inne og latet som om alt var bra selv om det ikke var det. Etter flere store nedturer i prøveperioden har jeg lært meg å ta i mot den trøsten jeg får av nære og fjerne. Jeg har rett og slett godtatt at folk synes synd på meg når jeg har det vondt.
Takke nei til tilbud face to face: Før var jeg veldig beskjeden i møter med nye samarbeidspartnere og turte ikke takke nei til tilbud jeg egentlig ikke ville ha der og da, eller forhandle meg til noe bedre deal. I dag er jeg klar på hva jeg vil og direkte om jeg er uenig i noe.
Fortelle annonsører at produktet deres suger: Før var jeg verdens mest høflige blogger. Jeg turte ikke si noe negativt om produkter eller tjenester som annonsører ga meg, og i stedet for å gi negative tilbakemeldinger lot jeg være å svare de på telefon eller mail for avtale av blogginnlegg. Nå har jeg ikke noe problem med å fortelle en annonsør at produktet deres suger eller gi tilbakemeldinger som ikke er positive for en merkevare. Ærlighet varer lengst.
Skrive om sex og personlige ting på bloggen: Før var jeg redd for at familien min og vennene mine ble pinglige berørte om jeg skrev om sex eller delte andre personlige greier i media. I dag forventer jeg å bli respektert for åpenheten min og for de valgene jeg tar i min rolle som blogger.
Dra på byen uten å drikke alkohol: Før følte jeg meg ukomfortabel av å være edru ute på byen. Nå har jeg ingen problem med det. Jeg liker å tro at det handler om at jeg har blitt tryggere på meg selv med årene. Når det er sagt så synes jeg det er kjedelig å feste uten alkohol, men det er noe helt annet.
Å bli gjenkjent av lesere: Før ble jeg rød i ansiktet da lesere kom bort til meg for å hilse, gi meg ros eller ta bilder med meg. Jeg har alltid synes at det har vært veldig stas med oppmerksomhet rundt det jeg driver med og det gjør jeg fortsatt, men nå har jeg blitt vant med å bli gjenkjent og rødmer ikke lenger (les: like mye). Hehe!
Det ble ikke den tomten vi la inn bud på i går. Vi la inn hele tre bud totalt, to i går og ett i dag. Men til slutt måtte vi gi oss da vi følte at prisen begynte å spise av selve husbudsjettet. Jeg er nemlig ikke interessert i å senke kravene mine til huset vi skal bygge, derfor snuser vi heller videre på den andre tomten for å vurdere hva vi kan få til der. Det er nemlig mye man må tenke på av regler for å kunne bygge det huset man ser for seg. På tomten vi ikke fikk var det endel begrensninger, så i utgangspunktet er det kanskje like greit at vi ikke fikk den. Jeg har lært masse siden vi startet å planlegge husdrømmen, og lærte noe av budrunden også. Derfor er ingen ting forgjeves i denne prosessen..
Dagen i dag har gått bort i telefonmøter og mailer, foruten budrunden. I tillegg har jeg besøk av Andrea. Hun sitter i toppetasjen akkurat nå og synger. Gled dere til fredagens opptreden, folkens. Det blir rått! Svigermor er også her. Hun ble igjen i Oslo en uke til for å være med på enda en The Voice livesending med stjerna vår. Snakk om en familie som stiller opp. Andrea er heldig og hun fortjener det!
Ulrik er i Fredrikstad i dag for å hjelpe mamma med litt ting som skal flyttes i leiligheten hennes før den skal selges. Snart bor som nevnt mamsen i Oslo, noe jeg gleder meg veldig til. Det blir utrolig koselig å få henne så nært at vi kan lunsje og besøke hverandre mer i hverdagen. Det har jeg virkelig savnet. Dessuten er det ekstra kjekt å ha henne i nærheten med take på fremtiden nå som Ulrik og jeg prøver å skape en egen liten familie. Jeg ønsker at barnet/barna våre skal ha minst ett sett med besteforeldre i nærheten.
Nei, nå er det middag her.. Frossenpizza på menyen. Det hadde forresten vært hyggelig om du ville nominere meg til Influencer Awards 2017. “Årets influencer: mat”? Hehehe, neida! Du kan lese mer om de ulike kategoriene her. Synes du jeg fortjener en av nominasjonene? I fjor ble jeg ikke en gang invietert som gjest, så forventningene er lave. Jeg har likevel nominert mine favorittbloggere. Kanskje jeg skal skrive et innlegg om hvem jeg nominerte? P.s Fristen for nominasjon er torsdag 16. november!
– Jeg gleder meg helt ærlig ikke så veldig til julen i år. Det har mye med at Ulrik skal jobbe, men også litt med at jeg forbinder jul med mye reising og stress på grunn av familie spredt rundt i landet. Jeg tipper at jeg kommer til å glede meg litt mer når det nærmer seg, for jeg elsker jo å tilbringe tid med familien min. Nå er alt bare så usikkert fordi Ulrik ikke har oversikt over hvor og når han skal fly i julen ennå.
Kan du ha et innlegg “i min veske”?
– Ja, det kan jeg lage snart. God ide 🙂
Hva er must have for deg om vinteren?
– Chai latte! Det drikker jeg bare om vinteren.
Hva gjør du for å koble ut?
– Da ser jeg på serier. Det er kanskje den beste “flukten” fra hverdagen jeg vet om.
Kan du tenke deg noen andre kjæledyr enn hund?
– Egentlig ikke, men jeg kunne tenkt meg en hund til og da skulle det vært en toy puddel. Men Ulrik sier dte er bra nå. Hehe!
Hvis du er så heldig å bli gravid med tvillinger, hvilken kombinasjon (jente&jente, jente&gutt eller gutt&gutt) har du mest lyst på? Vet du hadde blitt lykkelig uansett altså.
– Nå ønsker jeg meg bare friske barn. Det spiller ingen rolle hvilket/hvilke kjønn det blir. Jeg drømmer ikke om å bli jentemamma eller guttemamma. Jeg drømmer kun om å bli mamma til et barn som er laget av Ulrik og meg.
Hvilke medisiner gikk du på før egguttak?
– Du kan lese om prosessen og mesisinene jeg tok før første egguttak her og her.
Måtte du fortsatt gå på medisiner før innsett av dine nedfrosne egg? Regner med at man får hoppe over sprøytene da?
– Du kan lese om medisinene jeg gikk på før det fjerde fryseforsøket her.
Hvordan går det med tomtejakten?
– Vi har lagt inn et bud på en tomt i dag faktisk med frist til i morgen klokken 10:00. Det står mellom to tomter akkurat nå, så morgendagen blir spennende. Hvis det ikke blir noen av disse to tomtene får vi bare fortsette letingen. Vi har jo ikke dårlig tid, vi er bare gira på å komme i gang med byggeprosessen. På bildet under fyller jeg ut budskjemaet.. Tvi tvi!
Hvilken krølltang bruker du?
– Jeg bruker for det meste rettetang når jeg krøller håret. Tangen min er fra BayBiliss.
Hvor er din favorittjeans fra?
– Det må være denne fra Levis som jeg har arvet av mamma. Jeg elsker trange jeans med stretch og høyt liv!
Hvordan har det seg at du har fine egg og får eggløsning, men ikke kan bli gravid? Betyr lav AMH verdi at de eggene du har er dårlige eller hvordan fungere det?
– Nå har det jo vist seg flere ganger at jeg faktisk kan bli gravid, men at jeg ikke har klart å holde på graviditeten. Lav AMH-verdi sier bare noe om antall egg, ikke noe om kvaliteten på eggene.
Hei, fine deg! Var nettopp innom bloggen din, og så innlegget “Klar for festsesongen”. FOR en fin oppsats i håret du hadde på de bildene! Jeg lurte på om du kanskje kunne ha en “step for step” hvordan du satt opp håret? Eller kanskje en hår-tutorial en gang på video? Synes generelt at du alltid er veldig fin og stelt på håret, særlig med krøller. Kanskje du også har noen hårprodukter du anbefaler?
– Tusen takk! Det var Maria (stylisten min) som fikset meg på håret den dagen. Maria og jeg vurderer å lage flere steg-for-steg innlegg som dette og videoer etterhvert. Derfor er det utrolig hyggelig at du etterlyser det!
Når det gjelder hårprodukter så bruker jeg shampoo og balsam fra By Noor fast som gir god fuktighet og lillashampoo i mitt eget hår (ikke extensionet) fra Joico en gang i uken sirka, for å beholde den kalde fargen.
Har du alle visdomstennene dine i behold eller har du fjernet dem?
– Jeg ble anbefalt å fjerne de to bakerste visdomstennene mine innen noen år for to år siden, men har utsatt det foreløpig. De gjør ikke vondt eller noe, så jeg stresser ikke.
Er Ulrik sjalu?
– Nei, det vil jeg ikke si. Ingen av oss er spesielt sjalue egentlig. Jeg tror det handler om at vi er veldig trygge på hverandre.
Har du sluttet å drikke alkohol igjen på grunn av prøvingen?
– Ja, det er en stund siden.
Det er mye snakk om hevnporno for tiden. Har du nakenbilder av Ulrik på telefonen din og har Ulrik nakenbilder av deg på sin telefon?
– Vi har begge private bilder av hverandre sammen og alene som kun er ment for oss to, ja. Har ikke alle par det?
Synes du det er flaut å presentere deg som blogger når du møter nye mennesker som ikke kjenner deg?
– Ja, noen ganger. Men det handler ikke om at jeg ikke er stolt av yrket mitt og stolt over hva jeg har fått til, for det er jeg. Det handler bare om at jeg opplever at mennesker har forhåndsdømt meg, og det er som regel ubehegelig. Nå virker det kanskje som om dette skjer hele tiden, noe det heldigvis ikke gjør. Men det skjer en gang i blant.
Hvis du måtte si en deltaker i The Voice som fortjener å vinne utenom Andrea. Hvem velger du da?
– Ingeborg fra Sarpsborg! Jeg synes det var skikkelig trist at hun røyk ut forrige fredag. Selv om jeg heier på Andrea så var Ingeborg også en favoritt hos meg. Håper vi får se mer til den jenta i musikkbransjen fremover. P.s. Jeg kjenner ikke Ingeborg.
Det var slik bloggingen begynte, med selfies i dritdårlig lys, rotete bakgrunner og en dolla Julianne tittende inn i speilet. Jeg husker at Ulrik ofte spurte meg om det var noe han hadde glemt at vi skulle på, siden jeg var så “pyntet” hele tiden. Det spilte liksom ingen rolle for meg om det var mandag, fredag eller søndag. Jeg elsket å pynte meg og ikke minst å krølle håret. Hehe! Det spiller forsåvidt ingen rolle for meg hvilken dag det er i uken nå heller og jeg er fortsatt glad i å pynte meg og krølle håret, men jeg gjør det ikke hver eneste dag bare for å ta bilder av meg selv i speilet. Jeg gjør det heller ikke lenger for å passe inn i den overfladiske bloggverden.
Det er snart tre og et halvt år siden jeg begynte å blogge. Til sommeren er det hele fire år! Det er kanskje ikke så lenge sammenlighet med mange andre på topplisten, men for meg har det skjedd enormt mye på disse årene. Livet mitt har rett og slett endret seg totalt. Positivt altså. Det slo meg på lørdagskvelden i går der jeg stod å lagde mat til familien til Ulrik som jeg er blitt så glad i, mens Ulrik var på jobb. Jeg følte meg som en skikkelig husmor som satt mer pris på en hjemmekveld med taco og “Skal Vi Danse” enn å dra ut på byen. Hvis vi spoler tilbake tre år ville jeg befunnet meg på beruset på dansegulvet med jentene. Det skjedde nemlig ikke at jeg var hjemme med familie edru i helgene på den tiden. Det livet jeg lever nå var helt fjernt for meg den gang da. Jeg er nesten sikker på at 24 år unge Julianne ville ha himlet med øynene av 27 år gamle Julianne. Tenk at det er mulig å forandre seg så mye på bare noe år..
Det startet med at jeg gledet meg til å bli mamma og at forventningene om en baby ga meg sommerfugler i magen, men etter mye motgang i prøveperioden er dessverre gleden blitt til en slags lengsel. En lengsel etter mammarollen, selv om jeg egentlig ikke aner hva den innebærer. Og en lengsel etter et liv som handler om mer enn bare Ulrik og meg, selv om jeg egentlig ikke vet hvordan det livet er.
Nå lever jeg familielivet, selv uten å ha barn. Det høres kanskje litt rart ut, men det er fordi jeg lengter etter å ha noen her hjemme som trenger meg hele tiden og som jeg må ta ansvar for. Jeg håper at jeg klarer å finne tilbake til gleden igjen. Gleden og de sommerfuglene.
Husk å stille spørsmål til ukens spørsmål og svar HER. Beklager masingen, men den må tydeligvis til nå som jeg ikke har åpent kommentarfelt. Saken er at jeg har plass til noen spørsmål til denne runden, derfor håper dere vil bidra til at spalten forblir fast en gang i uken ♥
Det er mye rart jeg får høre om meg selv og Ulrik hver uke. Jeg kan ikke si annet enn at det er underholdende med alle nye påfunn. Forhåpentligvis synes dere det samme. Hehe! Når det er sagt så er det også noen av ryktene som faktisk stemmer. Her er siste nytt..
Julianne har gått opp i vekt: Det stemmer. Jeg har gått opp nesten 7 kilo siden jeg startet prøverørsprosessen. Det synes godt, men jeg driter i det så lenge drømmen om å bli mamma går i oppfyllelse. Noen ekstra kilo her og der kan ikke en gang kalles for et problem i denne sammenhengen. Dessuten har jeg planene klare for “Prosjekt Milf” når den tiden kommer. For jeg skal tilbake i form og tilbake til den vekten jeg trives best med. Men først har jeg helt andre prioriteringer som er mye viktigere.
Julianne har sluttet å trene: Jeg er meldt savnet på Sats, sa Ulrik sist han kom hjem fra trening. Hehe! Så ja, det stemmer på en måte. Men jeg har ikke sluttet for godt, jeg har bare tatt en pause. Den mosjonen jeg får om dagen er turene jeg går med hundene og power walks på tredemøllen her hjemme.
Julianne betaler Ulrik for at han skal ha sex med henne: Denne er bare drøy. Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Det stemmer at Ulrik fakturerer meg for å hjelpe meg med bloggen, men ikke for å hjelpe meg i sengen eller for andre aktiviteter vi hygger oss med sammen.
Julianne søker jobb: Det eneste denne jenta søker etter for tiden er tomt i Asker og Bærum. Hver eneste dag er jeg innom finn.no for å holde meg oppdatert i boligmarkedet. Nå har vi faktisk funnet en ny tomt vi skal dra å se på så fort Ulrik kommer hjem fra jobb igjen. Tomten har mange pluss, som at den ligger i et barnevennlig område uten støy fra motorvei eller kollektiv trafikk, og ikke minst at den har størrelsen vi er ute etter i en prisklasse vi ser i. Send meg gjerne en mail på: [email protected] om du vet om tomter som kommer for salg i området vi søker 🙂
Julianne har bestemt seg for å legge ned bloggen: Det stemmer ikke. Jeg tar meg fridager i blant, men har fortsatt ikke følt noe behov for en lengre pause. Det kan tenkes at jeg får et behov for det snart eller om en stund. Jeg må bare ta en dag av gangen og se ann hva som skjer videre i prosessen.
Julianne har funnet ut at hun har dårlig eggkvalitet: Så vidt jeg vet er det ikke noe i veien med eggene mine. Alt tyder på at de er av bra kvalitet og at min unge alder gir oss fordeler. Etter de siste prøvesvarene fra Rikshospitalet fikk vi heldigvis vite at AMH-verdien er min stabil fra i fjor, noe som også gir oss tid til å senke skuldrene med god samvittighet.
Julianne og Ulrik står i adopsjonskø: Det stemmer ikke. Par i en prøverørsprosess som oss har ikke lov til å stelle seg i adopsjonskø før man har gitt opp drømmen om biologiske barn eller før man eventuelt har lykkes og vil ha ett barn til. Ulrik og jeg har snakket om å adoptere et søsken dersom vi lykkes med et biologisk barn, men noe annet har vi ikke diskutert ennå.
Forrige helg brukte jeg denne fine kjolen i 70-årslaget til min kjære svigermor. Vi feiret med god mat og drikke, etterfulgt av en skikkelig fest i båten vår. Den aller siste festen på sjøen i år. Det har Ulrik lovet meg. Hehe! Tilbake til kjolen.. Jeg elsker fargen lilla og er alltid like gira på glitter denne tiden av året. Jeg føler nesten at lilla er et like trygt valg som sort i disse dager, men samtidig gjør lillafargen mer ut av seg i festsesongen som for mange allerede har begynt.
Jeg har forresten snudd kjolen “feil vei” med åpningen på ryggen i stedet for utringning forran, slik den er ment. Kjolen er like fin begge veier. Jeg følte bare at det ble litt mye puppefokus med mine to store fordeler sammen med familie og barn. Jeg snur den kanskje når jeg skal på julebord med jentene eller noe annet gøy før jul som er litt mer uformelt.. Hehe! Kjolen blir i hvert fall med meg på flere festligheter før jul. Det er helt sikkert!
I kveld er det ny runde med Andrea på The Voice. Ulrik og jeg skal heie sammen med resten av familien på H3 arena. Håper dere vil være med å stemme henne videre. Hvis du vil stalke Andrea før kveldens opptreden kan du sjekke henne ut på Instagram –> @andreasantiagoofficial 😉
Det er som sagt bare 8 deltakere igjen i konkurransen og alle sammen er skikkelig flinke. Derfor blir det utrolig spennende å se hva Andrea har å by på i kveld. Jeg hører noen rykter om en sang med litt mer fart i enn forrige gang. Vi gleder oss!
Bildene er tatt på Støtvig hotell
(annonselenker) Du finner den lilla kjolen HER og skoene i sølv HER ♥
Kjolen minner meg veldig om dette skjørtet som jeg har vist dere tidligere og som nå er på salg til bare 199,-
I det siste har det vært mye fokus på at jeg har trukket meg noe tilbake her på bloggen når det gjelder prøvingen. Jeg har fortalt dere at Ulrik og jeg trenger å skjerme oss litt for detaljene underveis, og jeg har gjort det klart at vi ikke vil svare konkret på spørsmål som angår prosessen mens den foregår. Etter flere hyggelige henvedelser fra andre prøvere på Facebook, har jeg skjønt at jeg har glemt å fortelle dere noe..
Jeg har glemt å fortelle dere at jeg dokumenterer alt sammen for å dele til slutt. Ønsket er å bruke det meste av materialet, som er tekst, bilder og video til å slå enda et slag for ufrivillig barnløse med min stemme som når ut til såpass mange i sammen situasjon. Jeg vil fortsette å fronte alt det vanskelige og vise enda flere par som sliter med å få barn at de ikke er alene.
Dere som vil får altså være med på resten av reisen og da høre om alt som har skjedd eller ikke skjedd i ettertid. Jeg skulle på en måte ønske at jeg bare kunne fortsette som før med å oppdatere direkte hver dag og uke her på bloggen, siden jeg opplevde så enormt mye støtte fra dere lesere. Men på en annen måte føles det tryggere å ta mer hensyn til meg selv og selvfølgelig Ulrik. Vi kan ikke vite helt sikkert hvordan kroppen og psyken henger sammen i dette, og jeg har for lenge siden bestemt meg for ikke å ta flere sjanser.
Dersom jeg skulle ombestemme meg i forhold til åpenheten fremover av en eller annen grunn så er det også lov. Alle mennesker kan endre mening i løpet av livet, også bloggere selv om vi har skrevet ordene svart på hvitt på internett. Spesielt i prosesser som man ikke har kontroll over selv, som egentlig gjelder alle emosjonelle perioder av livet. Men jeg er helt sikker på at mye av historien vår skal deles, uansett hva vi møter av forhåpentligvis medgang eller i verste fall motgang på veien videre.
Nå står jeg på farten.. Holmensenteret neste! Der venter blant annet en nydelig kåpe på meg med fløyeldetaljer som jeg skal prøve. Små gleder i hverdagen! Vi blogges 🙂
(sponset behandling og produkt) Etter noen timer i frisørstolen hos flinkeste Maria på Head i Hegdehaugsveien har jeg fått lange lokker, fyldigere vipper og mørkere bryn igjen. Jeg er som vanlig fornøyd med forandringen og synes det er litt ekstra stas å gå festsesongen i møte med litt lengde på håret. Som mange sikkert har fått med seg bruker jeg extesions fra Luxushair. Maria setter alltid i litt under to pakker med fester som holder seg godt i tre måneder før de må heises eller håret må byttes. Er du flink med å kure håret ditt en gang i uken, nøye med varmebeskyttende og sover du med flette hver dag, så holder håret veldig lenge.
Ellers har jeg fått en ny “vinterturban” i garderoben. Hehe! Dere husker kanskje at jeg hadde helt dilla på turbanen min fra Missoni i sommer? Den som Ulrik kjøpte til meg i Portofino.. Nå som vinteren er her passer det bedre med min nye turban i velour, og spesielt denne nydelige burgunderfargen. Jeg vet at det er mye delte meninger om turban er et fint tilbehør eller ikke. I sommer var det nemlig mange som mente at jeg så rar ut med dette hodeplagget. Jeg synes definitivt at turban er stilig og ikke minst behagelig å ha på hodet. Dessuten mener jeg selv at jeg rocker looken og bryr meg derfor ikke om kritikken..
(annonselenker) Du finner turbanen HER til bare 69 kroner og kjolenHER ♥
Hvorfor blogger du så sjeldent? Hvorfor har du sluttet å skrive om prøverørsprosessen? Hvorfor har du sperret kommentarfeltet? Hvorfor fyller du ikke hverdagen din med noe meningfullt?
Nå skal dere høre.. Det er ingenting som er viktigere for meg akkurat nå enn babydrømmen, og da mener jeg ingenting. Alt annet i livet mitt blir nedprioritert med vilje. Ikke tro at det har klikka for meg, for det har det ikke. Jeg vil bare ikke ha noe uprøvd og føler meg bedre nå som jeg har ro rundt meg. Trivselen her hjemme er også best når fokuset er hundre prosent på det som faktisk betyr noe, nemlig å skape en familie.
Jeg må sette meg og Ulrik i første rekke. Om jeg mister noen lesere på veien mot målet, om jeg tjener mange tusen kroner mindre i året eller om jeg går glipp av alt som skjer i hverdagen og i helgene som suser forbi mens jeg bare konsentrerer meg om mitt, så spiller det ingen rolle. Det eneste som spiller en rolle for meg her og nå er ønsket om å bli mamma. Et ønske jeg aldri kommer til å gi opp og et ønske som er verdt mer enn denne bloggen, mer enn all oppmerksomhet, mer enn topplisteplasseringer og mer enn alle penger i hele verden. Alt jeg vil er å bli mamma til et barn som Ulrik og jeg har skapt sammen.
Når det er sagt så har jeg det veldig bra om dagen, og det er mye takket være meg selv. Det at jeg har satt meg nye grenser for hva og når jeg vil dele, tatt meg fridager når jeg trenger det uten dårlig samvittighet og ikke minst at jeg har sperret all negativitet ute en liten stund ved å stenge de anonyme trollene ute, har virkelig hjulpet meg å holde fokus på det som er viktig. Jeg føler meg heldig som har skjønt det. Heldig som har skjønt hvem som fortjener å stjele min tid og hva som gir mening for meg..
