Nå har jeg gått på hormoner i 8 dager og er i full gang med nedtellingen til egginnsettet. Rett over helgen er det tid for ultralyd her i Oslo, noe som alltid er like spennende i denne prosessen. Jeg håper inderlig at kroppen min har respondert slik den skal på Progynova tablettene og at innsettet kan gjennomføres 31. juli som vi har planlagt med klinikken.

Tidligere i dag sendte jeg over et nytt samtykkeskjemaet for tining av befruktet egg til Spiren. Dette skjemaet må nemlig signeres av begge parter (Ulrik og meg) før det befruktede egget tilbakeføres. Et slik skjema bringer frem en del følelser hos meg, da alt blir så nært og virkelig igjen. Det er liksom mye mer enn bare to underskrifter og mer enn bare et skjema. Forhåpentigvis er det starten på et nytt liv og slutten på en lang og tøff periode for Ulrik og meg sammen.

Jeg er ikke helt i hundre om dagen, men jeg gjør så godt jeg kan og det holder lenge for meg. Det er mye som skjer akkurat nå og mye som skal skje etter sommeren, så jeg må bare fortsette med å lytte til kroppen og leve dagene mine akkurat slik jeg føler for fra dag til dag. Når det er sagt så er jeg veldig positiv til månedene fremover. Jeg har mye å glede meg til, litt å grue meg til og det er heldigvis en stor mulighet at høsten som kommer blir den beste høsten noensinne. Alternativt blir det den verste og kanskje mest hektiske jeg kan huske..  Jeg prøver i hvert fall å forberede meg fysisk   så   godt   jeg   kan   på alt som skal skje og alt som kan skje.