Jeg savner å være gravid. Jeg savner kvalmen. Jeg savner hodepinen. Jeg savner matlysten. Jeg savner gratulasjonene. Jeg savner spenningen. Jeg savner alt ved graviditeten og hele realiteten! Herregud, for en god følelse jeg hadde de dagene jeg visste at jeg var gravid. Det var kanskje den beste følelsen jeg har hatt i hele mitt liv. Følelsen av å endelig lykkes med noe som lenge bare hadde vært en uoppnåelig drøm. Helt surrealistisk.
Dessverre varte graviditeten og den gode følelsen bare i noen få dager og det er fortsatt veldig trist å tenke på i dag som jeg fortsatt blør og den triste nyheten fortsatt er såpass fersk. Men jeg smiler likevel når jeg ser tilbake på de dagene jeg var gravid på ordentlig. Det er fordi det var så fantastisk at jeg ikke klarer å la være. Det er også fordi jeg har stor tro på at jeg skal få oppleve det igjen. Det finnes jo studier og tall på at kvinner som har hatt ufrivillig abort har stor sjanse for å bli gravide fort igjen, så tvi tvi! Nå må jeg bare komme meg videre, gi slipp på sorgen og fokusere på neste forsøk. For vi gir oss ikke. Aldri. Det kommer et nytt forsøk. Vi vet bare ikke helt når jeg blir klar for det ennå.
Jeg blør fortsatt og det kan det hende at jeg kommer til å gjøre i noen dager til. Husker dere at jeg fortalte om den første ultralyden vi bestilte? Mandag 6. mars var datoen vi egentlig skulle få se og høre det lille hjerte slå, men slik blir det jo ikke. Vi har ikke avbestilt denne timen, men formålet med den er det motsatte. Førstkommende mandag skal jeg på ultralyd for å forsikre oss om at kroppen min har klart å kvitte seg med alt på egenhånd. Det håper jeg inderlig. Jeg har ikke satt meg så mye inn hva som skjer hvis den eventuelt ikke har klart seg på egenhånd. Her tar vi en dag, et problem og en glede av gangen.
Snart skal jeg fortelle dere mer om planene våre videre. De ble klare i går etter to lange telefonsamtaler med klinikken og mye prat her hjemme. Jeg kan røpe at de har endret seg noe fra starten..
Frisøren neste.. Ulrik skal få kona si tilbake i dag. Han liker meg nemlig bedre med kortere hår og det gjør jeg selv også. Vi snappes fra frisørstolen!