La meg gjøre en ting klinkende klart for dere: Jeg sitter ikke hjemme å klør meg i hodet hver dag for å klekke ut et nytt og provoserende tema her på bloggen. Innleggene jeg skriver kommer helt av seg selv. De kommer av ting jeg gjør (som å planlegge bryllup), ting jeg bryr meg om, tanker jeg tenker, meninger jeg har og valg jeg tar. Jeg skriver ikke kun for å provosere, som jeg stadig vekk får høre. Men det at noen av meningene mine blir oppfattet provoserende er bare gøy. Det er rart hvor forskjellige vi mennesker er og hvor lett vi lar oss provosere. Jeg vet hvilke type innlegg som får mer oppmerksomhet enn andre. Det er da ingen hemmelighet. Men de reaksjonene jeg får er som oftest større enn ventet.
Alle de store bloggerne provoserer på sin måte. Man trenger nødvendigvis ikke si så mye for å provosere. Noen provoserer med ord, mens andre provoserer med utseende, med penger, med for stort helsefokus, som unge foreldre, som realitydeltakere eller i andre roller som er ukjent for mannen i gata. Du er ikke slem fordi du provoserer, men du er kanskje annerledes. I mine øyne er annerledes bra. Tenk så kjedelig om alle hadde vært helt like..
Det er tydelig at alt med barn engasjerer. Jeg elsker barn, ikke misforstå. I fremtiden ønsker jeg meg gjerne flere barn. Både jenter og gutter. Jeg synes det er gøy å omgås barn og koser meg masse sammen med tanteungene mine når vi er sammen. Likevel står jeg fortsatt ved at jeg ikke synes de har noe å gjøre i et bryllup. Det er klart at denne 18-års grensen kan diskuteres, men i vårt bryllup passer det å sette grensen akkurat der. Dersom vi hadde hatt en datter på 17 år, så skulle hun selvsagt få være med. Men nå er ikke det tilfellet.
Jeg har to småsøsken. En lillesøster på 9 år og en lillebror på 14 år. De fikk begge spørsmålet om de ønsket å være med på bryllupsmiddagen. Når vi fortalte de at middagen mest sansynlig varer i over 5 timer fikk de bakoversveis. De oppfattet dette enormt kjedelig, noe jeg både forstår og respekterer. Etter en slik reaksjon mener jeg at de heller ikke er gamle nok til å være med på selve festen. Vi inviterte de derfor til å komme på fredagen og feire sammen med oss frem til bryllupsmiddagen på lørdag. Etter vielsen og bilder blir de derfor hentet etter egen vilje.
Det er ingenting som er tilrettelagt for barn på dette slottet hvor vi skal gifte oss. Ja, vi kunne kanskje leid inn barnevakter, kjøpt inn tegnesaker, leker og mat som de liker. Vi kunne latt de henge på rommene sine med hver sin Ipad full av spill, men jeg ser ikke poenget i det. De har det jo like bra eller bedre hjemme. En ting er å ha med barn under vielsen, noe som de fleste barn også synes er kjedelig med mindre de får være brudepike eller brudesvenn. En annen ting er å tvinge de med på en evig lang dag i deres øyne med gourmetmat, lange taler og fulle mennesker. Alle i våre to familier som vi har snakket med angående dette har oppfordret oss til ikke å invitere barn. Men jeg ser jo at det er mange her i kommentarfeltet som mener det motsatte. Vi er forskjellige og det er barn også, men jeg vil tørre å påstå at de fleste barn kjeder seg i en bryllupsmiddag.
Jeg ønsket meg i utgangspunktet brudepiker, men i og med at vi ikke gifter oss her i Oslo blir det veldig styrete for de enkelte foreldre med kjøring og henting kun for kirken. Derfor lar vi det være. Det er viktigere for meg at alle mine 108 gjester har en morsom helg enn at 4-5 barn har det gøy på bryllupet vårt. Vi gifter oss ikke for barna sin skyld. Jeg er utrolig glad for at mine småsøsken blir med oss på fredagen, men jeg er også lettet over at de ønsket å bli hentet etter vielsen, da jeg vet at resten av den dagen ikke blir noe artig for de. Et bryllup er de voksnes dag, ikke barnas dag. Barnedåper, de fleste bursdager, julaften og mange andre dager er barnas dag.
Heldigvis bestemmer hvert enkelt brudepar i sitt eget bryllup. Dette er vår mening og vår plan for vårt drømmebryllup. Skål for brudeparet, som i dette tilfellet er Ulrik og meg ♥
Helt siden jeg begynte å planlegge bryllupet til Ulrik og meg har jeg vært veldig klar på dette med barn. Barn er for meg alle under 18 år. Er du under 18 år har du etter min mening ingenting å gjøre i et bryllup. Hvorfor? For det første serveres det stort sett alkohol. Jeg har ingenting mot de som tar seg et glass eller to med barna sine tilstedet en fredag eller lørdag, men i et bryllup blir det annerledes. Et bryllup er en voksenfest, som varer fra morgen til kveld. Selv om de enkelte foreldre tar ansvar for sine barn, vil det som oftest være nok av andre gjester med høy promille, som barna kan oppleve skremmende. Dessuten ønsker jeg ikke at gjestene mine skal føle ansvar på en slik dag hvor alt er lagt opp til å ha det gøy og feire sammen med andre voksne. Jeg vil at gjestene våre skal nyte stemningen, maten, samtalene og noe godt i glasset uten å måtte begrense seg på noe vis. De aller fleste tar jo hensyn når det er barn tilstedet, noe som selvsagt er veldig bra. En fest med barn er og bør være noe helt annet enn en fest uten barn. Jeg ønsker ikke at noen skal trenge å ta hensyn på en slik dag, i hvertfall ikke på vår dag. Det er for meg helt unødvendig.
For det andre har ikke barn den samme gleden av å være i et bryllup som oss voksne. Det handler ikke bare om denne alkoholen. Jeg har vært i flere alkoholfrie bryllup. Etter min mening har ikke barn noe å gjøre her heller. Hvorfor? Fordi de ikke setter like stor pris på den gode maten og de lange talene. De fleste barn hater jo å vente mer enn 5 minutter på middag, liker ikke nye smaker, blir rastløse av å sitte stille, synes det er kjedelig å høre på taler osv.
For det tredje er ingen gjester gratis. Et bryllup koster mye penger. Alt avhenger jo av sted, meny og opplegg, men det er uansett en stor kostnad. Noen steder koster det mindre for barn enn voksne, men det koster likevel noe. Er det en ting som er sikkert så er det at det koster mer for dere som brudepar å betale for et barn enn det smaker for det barnet, som helst vil være hjemme å leke.
I det siste har jeg fått veldig mange venneforespørsler av folk jeg ikke kjenner på min private Facebook. Privat og privat, tenker dere sikkert nå. For jeg lever jo faktisk av det motsatte, nemlig å dele. Jeg er jo av den typen som deler i overkant mye av meg selv ellers på internett gjennom bloggen, Instagram, Snapchat og på min offentlige facebookside. Likevel synes jeg det er godt å ha “et sted” som jeg kun deler med de menneskene jeg kjenner. Da tenker jeg på venner, familie, gamle og nye kollegaer, tidligere klassekamerater osv. Et sted hvor jeg først og fremst er Julianne, ikke bare “pilotfrue”. En profil som vennene mine kan tagge meg i og dele alle de tingene som kanskje ikke er like spennende for dere. Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker. Derfor vokser stadig mine bekjentskaper også, men ikke i like stor fart som mine følgere.
Fra jeg startet med å blogge til nå så har jeg nesten delt alle blogginnleggene mine både på min private facebookside og på min offentlige facebookside. Kanskje jeg har blitt oppfattet som en liten masekopp, men det får bare være. Det har vært helt nødvendig for å bygge opp lesertallene mine. Jeg setter stor pris på alle dere nære og kjære som har likt og delt de rare ordene, tankene og meningene mine. Fremover blir det mindre masing på min private side og mer masing på den offentlige siden. Jeg kommer nok til å dele et innlegg en gang i blandt privat også, men ikke mange. For de av dere jeg kjenner som kun klikker seg inn på bloggen når dere ser at jeg har delt et nytt innlegg på Facebook kan følge meg HER fremover ♥
Men over til overskriften..Hvor setter du grensen for hvem du godkjenner som dine “venner” på Facebook? Jeg mener at man skal kunne gjøre rede for hvem personen faktisk er og at personen bør være en du hilser på når du møter på vedkommende i butikken eller går forbi han eller henne på gata. Hva mener du? Kjenner du alle dine såkalte “venner” på Facebook?
Snapchat og Instagram derimot har jeg et helt annet syn på. Der godkjenner jeg alt som kan krype og gå. Haha! Neida, men å dele bilder og videoer er jo endel av min jobb som blogger. Derfor føler jeg at adgang til disse profilene er en del av “pakka” dere som følger meg fortjener å få. Noen ganger kan det bli tørt og kjedelig her på bloggen. Jeg jobber jo for at det ikke skal bli det, men jeg forstår at enkelte annonser og lignende ikke er like interessante for alle. Sånn er det jo med alt.
Dere kan altså følge meg på Snapchat (pilotfrue) og Instagram (@pilotfrue) hvis dere vil. Det er forresten utrolig gøy at dere sender meg personlige snapper. Foreløpig svarer jeg alle ♥
Jeg sliter mye med tørr hud, spesielt nå på denne årstiden hvor det begynner å bli kaldt ute. Helt siden jeg var liten har jeg vært veldig forsiktig med hvilke type kremer som jeg har smurt meg med. Mamma kjøpte alltid gode kremer til meg på apoteket, så jeg har bare fortsatt å lete i apotekhyllene og testet ut så og si det meste som finnes uten å falle for en spesiell favoritt. For noen uker siden fikk jeg to nye fuktighetskremer i posten fra HTH: Nyheten “Skin Protection” og “Skin Repair”, som sikkert mange kjenner fra før. To milde spesialkremer for ekstra tørr og sensitiv hud. Begge er apotekprodukter som du nå også får tak i på dagligvaren. Det er jo super praktisk for meg og alle andre som er avhengige av å ha gode fuktighetskremer tilgjengelig.
Nyheten HTH Skin Protection Body Cream har en rik og kremet formulering som gir en intensiv 48-timers gjenfukting. Da jeg leste at kremen er determalolgisk og effektivitets-testet, og at de kliniske studiene viser at hudbarrieren styrkes og at huden beskyttes mot yttre påvirkninger, bruker jeg den nå daglig for å forebygge hudproblemer. HTH Skin Protection inneholder hudens egne fuktgivere, karbamid og melkesyre. Jeg smører meg aldri inn med kremer som inneholder parfyme, derfor ble jeg veldig glad når jeg så at denne gode fuktighetskremen både var uparfymert og uten parabener og fargestoffer.
HTH Skin Protection inngår i samme serie som HTH Skin Repair. Begge kremene er som sagt tilpasset meg og deg med ekstra tørr og sensitiv hud. Hovedforskjellen mellom disse to kremene er at Skin Repair er en spesialkrem for utsatte partier som reparerer huden ved å gjenopprette hudbarreien når huden allerede har fått et problem. Denne kremen er helt genial på mine knusktørre albuer foreksempel. Flere som sliter med det om vinteren? Det er få produkter som virkelig hjelper når jeg trenger det mest, derfor er dette blitt min nye favoritt. Jeg testet forresten Skin Repair på Ulrik også, da han konstant sliter med ekstremt tørre knokler på overflaten av hånden. De tørre hendene har nok noe med at han blir utsatt for mye tørr luft på jobb i flyet. Ulrik likte den veldig godt og kommer derfor til å anbefale den videre til sine kollegaer som sliter med det samme eller har andre plager på grunn av forholdene i flybransjen.
Skin Protection derimot er en mindre fet body cream for daglig beskyttelse som forebygger hudproblemer. Jeg skal fortsette å smøre meg inn med denne hver dag for å opprettholde den myke og gode huden jeg nå har og forhåpentligvis vil ha gjennom hele vinteren. Derfor er det ekstra kjekt at denne kremen nå også er å få tak i på dagligvaren. Det gjør faktisk hverdagen litt enklere ♥
Hei fra Kirkenes! Nå sitter det en stykk sliten gjeng på Ritz og spiser pizza. Endelig “norsk” mat! Jeg savner oslo, sengen min, badet mitt og Stella. Det skal bli veldig deilig å komme hjem igjen. Jeg har sett og opplevd mye forskjellig denne helgen. Mest moro såklart, men også endel spesielt som har gjort inntrykk. Himmel og hav så glad jeg er for at jeg er oppvokst og bor i Norge. Vi møtte blant annet en stor gjeng flyktinger på Storskog tollgrense både på vei inn i Russland og på vei tilbake til Norge i dag. Jeg har selvsagt fulgt med alt dette på nyhetene og var jo endel av Forente Bloggere hvor jeg selv bidro med penger til innsamlingen. Men det å se de stå der håpefulle på flukt i virkeligheten var veldig trist. Det fikk meg igjen til å tenke over hvor fint jeg har det.
Om noen timer går flyet vårt fra Kirkenes til Oslo. Hjem til et trygt, godt og varmt hjem som jeg deler med min snille og gode mann. Jeg er heldig. Her er forresten litt bilder fra turen og severdighetene vi har sett i løpet av disse dagene. Takk for meg, Murmansk. Du har gitt oss mange gode minner ♥
