Nå har Ulrik og jeg fått se de første 8 episodene av Bloggerne sesong 8. Jeg skal innrømme at jeg grudde meg litt i forkant, men det var bare fordi jeg og vi er helt nye i dette. Jeg vet jo hva vi har filmet og hvor mye vi har delt av oss selv, men nervene kom likevel siden jeg aldri har vært med på noe lignende før og ikke ante hva som faktisk ville komme med på skjermen eller hvordan vi ville bli fremstilt gjennom programmet.

Heldigvis føler jeg at de som sitter i klippen har fått frem vår historie på en veldig ekte og fin måte. Noen av scenene er utrolig sterke og gir meg faktisk vondt i magen, selv nå som jeg har fordøyd alt det triste. Jeg så på Ulrik at han også synes det var litt vanskelig å bli “tatt tilbake” til sorg og skuffelser i disse episodene. Men jeg priser meg lykkelig for at jeg nå er gravid og det gjør selvfølgelig alt mye lettere.

Jeg er sikker på at dere som følger Ulrik og meg gjennom denne bloggen og andre sosiale medier vil føle at dere blir enda bedre kjent med oss gjennom Bloggerne, noe som var målet og ønsket med deltakelsen. Sannsynligvis vil mange få et helt nytt inntrykk av meg som person. Ikke fordi jeg holder igjen på bloggen, men fordi det er vanskelig å vise hele meg bare gjennom tekst og bilder. Noen vil nok mene at Ulrik og jeg deler for mye, mens andre vil se på vår tid i denne sesongen som meningsfulle innslag.

Når det er sagt så handler ikke alle episodene med Ulrik og meg om prøverør. Dere får også se oss i morsomme og fjasete sitiasjoner, akkurat slik som hverdagen vår er. Men prosessen er naturligvis med oss i hodene hele veien og det vil dere merke..