Hei, dere. Jeg har ikke vært helt meg selv de siste dagene og mistenker at det kommer av hormonene jeg går på. Av den grunnen har jeg trukket meg litt tilbake fra sosiale medier. Det går fint med meg altså, men jeg kjenner meg noe menneskesky og nedfor. Jeg husker at jeg hadde den samme følelsen før forrige fryseforsøk i januar også. Da ville jeg bare være hjemme og helst alene eller sammen med Ulrik. Det samme ønsker jeg egentlig nå, selv om jeg “tvinger” meg ut og er sosial så ofte jeg klarer..
I går var jeg blant annet på middag i Festningen sammen med tre gode venninner. Jeg hadde faktisk gledet meg masse til denne middagen i forkant, men rett før jeg skulle dra så hadde jeg aller mest lyst til å bare bli hjemme. Nå er jeg veldig glad for at jeg dro, for jeg hadde utrolig godt av å få tankene på helt andre ting og ikke minst le sammen med jentene. Ja, det gjorde meg virkelig godt ♥
Tilbake til hormonene.. Etter å ha lest på diverse forum som omhandler Progynova, så ser jeg at det er mange som rett og slett blir nedstemte av disse pillene som en bivirkning. Jeg er ikke deprimert og vet at man ikke skal misbruke lidelsen “depresjon”. Men jeg føler at jeg har en klump i halsen som ikke vil forsvinne og denne klumpen kjenner jeg ekstra godt noen ganger i løpet av dagen. De stundene jeg kjenner den som mest har jeg egentlig bare lyst til å gråte. Gråte av absolutt ingenting. Er ikke det merkelig?
Stakkars Ulrik. Det er frustrerende nok for meg som ikke skjønner noe av det jeg kjenner, men kanskje enda mer frustrerende for han som ikke kjenner eller skjønner. Han viser heldigvis forståelse selv uten å forstå.
Har du gått på Progynova? Hvilke bivirkninger fikk du?
Jeg er forresten godt i gang med treningen igjen etter båtferien og kjenner at fysisk aktivitet er med på å dra meg opp positivt. Derfor skal jeg være flink til å holde meg i form fremover for å gjøre det jeg kan for å holde humøret oppe. Når det er sagt så må jeg samtidig passe på at jeg ikke tar helt av. I dag var det nemlig min femte økt på fem dager. Jeg blir som noen vet fort litt for ivrig på ting jeg liker og derfor planlegger jeg en pause i morgen.
I kveld skal vi ut med båten igjen. Ulrik har nå fri i fire nye dager som vi skal bruke på sjøen. Første stopp er Fredrikstad og i morgen reiser vi videre til Løkholmen med moren og stefaren min. Vi skrives snart igjen!
Hei😊 Sender en varm klem din vei😊 Jeg går på proginova- merker ikke noe til at det går utover humør, men nå bruker jeg de av helt andre grunner enn deg, så det virker nok forskjellig. Mulig du vet, men vil Alikevel råde deg til å bruke høy solfaktor og unngå direkte soling da du er ekstra utsatt for pigmentforandringer når du bruker den medisinen – el hormoner generelt! Masse lykke til med det nye forsøket😊 Hilsen Linda
Hei, jeg har noen spørsmål😊
Jeg har en kjæreste som tenker å bli pilot, men med det kommer det jo masse ting man lurer på da vi også ble litt forvirret av det som sto på Internett! Så;
– Hvordan er arbeidstidene?
– Hvor lang er utdanningen? Hvor utdanner man seg? Hvor mye koster utdanningen?
– Hva er gjennomsnittslønnen til en pilot?
Vi blir veldig glad for svar😊
Må både du og Ulrik ha en fin kveld videre!
Det at du deler flere sider av deg selv og ikke fremstiller alt rosenrødt, gjør at jeg liker deg og bloggen din 🙂 Ønsker deg alt godt i tiden fremover.
Hei😊 Jeg har vært gjennom to fryseforsøk med Progynova, tror ikke det er uvanlig slik du opplever det. Har også vært gjennom 7 ferskforsøk, føler man lever i en boble av hormoner uansett når man er i denne prosessen😥 Håper alt slitet er verdt det tilslutt😊 Jeg er endelig gravid med tvillinger, håper de holder seg på plass frem til neste år. Lykke til, har stor tro på at dere kommer til og lykkes snart😀
Hei , en kan få “klump i halsen” når en blir nervøs , stresset eller engstelig for noe, dvs. dette er muskelspenninger . Forutsatt at en er frisk og ikke har problemer med magen eller i halsen.
Klem!!!
Hei. Jeg gikk på proginova når vi satte inn fryst embro. Jeg ble mer sint og oppgitt over ting rundt meg. I tillegg ble jeg irritert over at jeg var slik. Jeg ble mer trist i etterkant fordi vi ikke ble gravide og må vente til høsten før jeg settes på hormoner for nytt egguttak. Masse lykke til videre i prosessen. Jeg krysser fingrene for dere og at dere lykkes denne gangen.
Hei. Jeg hadde akkurat samme bivirkningene du beskriver. Syntes faktisk det var en større påkjenning å gjennomføre fryseforsøk enn ferskforsøk. Jeg håper at dere når deres mål og at veien ikke er så mye lengre enn den har vært til nå. Med ønske om en super sommer videre.
Tusen takk for at du ikke misbruker ordet depresjon! Jeg sliter nemlig med akkurat det, så det er veldig koselig å lese at du er såpass klok å ikke kaste ut sånne lidelser. Med det sagt, så må jeg bare ønske deg og mannen godt i denne prosessen. Det ser tungt ut, så husk å la deg selv kjenne på følelsene dine. Det er viktig det 🙂 God sommer ✨
Hvor er toppen din fra?
Jeg har opplevd det samme som deg, føler jeg går konstant med klump i halsen når jeg går på Progynova. Veldig slitsomt. Men hva gjør man ikke for babydrømmen.. Masse lykke til med neste forsøk!
Hei! Lykke til. Selv tåler jeg hormoner i forbindelse med ivf godt. Fikk en anbefaling om å holde meg til moderat intensitet på treningen etter innsett. Jeg er selv glad i å løpe,så bare videreformidler tips 🙂
Jeg har aldri gått på disse medisinene. Men man kan bli helt rar av hormoner, det vet jeg. Da jeg var gravid (før jeg visste om det) så satt jeg og strigråt i flere timer. Dette kom og gikk noen kvelder i et par uker. Skjønte ingenting.. Var jo ingen grunn til å være trist, men plutselig fikk den minste lille ting meg til å hylgrine. Begynte å tro at jeg var på vei inn i en depresjon. Gikk over igjen, like fort som det kom. Noen uker senere så fant jeg ut at jeg var gravid.. da falt bitene plutselig på plass.
Skjønner deg så godt.. kjenner meg akkurat sånn nær jeg går på medisiner til Ivf. En nedstemthet som er vanskelig å beskrive.. satt og så på TV og så fra Disney world. Begynte plutselig å gråte, fordi jeg aldri hadde vært i Disney world:/ ler av det i dag, men syns det var verdens undergang den gang.. heldigvis går det opp og ned, og nedstemtheten forsvinner like fort som den kom.
Sender en god varm klem
Hei! Har ikke gått på de hormonene du går på nå men hadde en “klump” i halsen i fjor sommer.. en tid jeg var mye beskymret. Jeg oppsøkte lege eller lege.. trodde det var noe galt med meg. Det eneste jeg kan si er at det forsvinner med tiden!! Det er jo ingen fysisk klump der.. men urolig slitsomt å gå rundt sånn..
Hei!!
Ååå, jeg synes det er så spennende å følge med dere i denne prosessen, og jeg håper inderlig at dere snart lykkes!! Min største frykt er å ikke kunne bli gravid – og jeg er bare 17. Jeg unner dere virkelig dette!!!
Synes forresten du var utrolig vakker på bildet!! Elsket krøllene og toppen var kjempe søt!! Hvilke leppestift har du på deg??
Bare vent til du er gravid!!!
Hang in there <3 Jeg har så stor tro på at dette blir siste runde med dette kjøret, håper så inderlig at jeg har rett 🙂 Sender deg en god klem <3
Uff, har stor tro på dette forsøket! Krysser alt av fingrer og tær.
Lurer på noe helt annet: Hvor ofte fikser du neglene?
Ååh kjære deg ❤️ Du er så åpen og ærlig og jeg digger det. Håper disse symptomene vil gå raskt over og at du snart får tilbake ditt gode humør. Jeg er SÅ sikker på at det vil gå bra for dere denne gangen!
Så vakker du er! Håper jeg kommer tilo å holde meg like godt som det du gjør! Nydelig topp og leppestift. Jeg lurer på hvilken foundation du bruker? Og kan du lage et innlegg på sminkevanene dine, hva du bruker osv? Eller en video?
Håper dere lykkes med forsøk nummer fire, jeg gleder meg i alle fall til å lese om graviditeten din når enn den kommer/skjer 🙂
Jeg går også på progynova nå. Kjenner ikke helt på det samme som deg, men jeg har vært utrolig trøtt og hatt magesmerter. Hadde ikke det første gangen. Det kan jo ha noe med dosen å gjøre. Selv så går jeg på 3×2 mg til dagen. Begynner med sprøyter 2 august, grugleder meg.
Lykke til med innsett om ikke alt for lenge 🙂
Liker du å lese? Lesing hjelper meg veldig når jeg opplever det litt som du beskriver. En god bok gir både ro i kropp og sinn og samler tankene litt 😊
Ville bare sende deg en klem. Jeg går selv på hormoner i håp om å bli gravid etter lang tids prøving. Jeg går ikke på det samme som deg, men vet hvor mye humøret kan svinge av slikt! Håper du snart føler deg bedre 🙂 Håper dere lykkes i neste forsøk! Og takk for alt du deler. Det hjelper som en som sliter selv <3
Aldri gått på hormoner, men måtte prøve ganske lenge før jeg ble gravid på naturlig vis (1,5 år – og ja, jeg vet at det er andre som prøver lengre). Humøret var veldig dårlig hos meg i den perioden. Ønsket om å bli gravid overskygger ALT når det står på, og “alle” er gravide rundt deg. Jeg klarte ikke å snakke med noen om den tomme, triste følelsen av savn. Tror nok hormonene du går på sikkert kan få litt av skylden for hvordan du føler deg, men det kan og hende at du hadde følt det på samme måte uten hormonene og.
Stor varm klem! Krysser fingre og tær for dere.
Syns du sutrer litt mye. Tenk på alle de som går gjennom et helt svangerskap med kvalme og oppkast.Ta de bivirkningene som hører med med positivitet.da slipper du mye av de plagene du snakker om.Og ikke søke opp alt om bivirkninger.DA FÅR DU DE VERTFALL.Om du Ønsker å bli gravid ro ned og fokuser på alt som er positivt ellers i hverdagen.Så kommer ting av seg selv.
Sutre!!!!! Du skriver fint om en krevende prosess☺stå på det ordner seg til slutt☺
Ville bare kommentere etter å ha sett en over slenge fra seg at det “bare” er å tenke på positive ting også “kommer ting av seg selv”? Du har ikke fulgt med i timen. Når man sliter med å bli gravid må man AKTIVT prøve. Prøveperioden tar over livet ditt og ditt høyeste ønske i hele verden er et barn. Tanken på at det kanskje ikke skjer deg er overveldene samtidig som man skal holde håpet og positiviteten oppe. Detter er ÅPENBART noe du ikke forstår når du uttaler at åpenhet rundt bivirkningene dette medfører er “sutring”. Det er absolutt ikke sutring!! Det er følelser. Alle mennesker har rett til følelser og SPESIELT rundt et så følsomt tema der man i tillegg blir proppet full i hormoner. Er det rart det renner over? Man får jo både psykiske og fysiske reaksjoner. Så vil jeg til slutt påpeke at å sammenligne dette med bivirkningene av graviditet bare viser hvor lite du har satt deg inn i denne situasjonen! Å tåle bivirkningene når man har en liten som vokser i magen er noe HELT annet enn å tåle masse bivirkninger uten å være gravid. Tanken på at det kan være “forgjeves” er alltid i bakhodet. Foreslår at du tenker deg om før du bestemmer hvordan andre skal ha det og forteller dem at en annen situasjon er verre! Jeg tror den dagen hun faktisk er gravid, er lykkefølelsen så stor at bivirkningen ikke fører til nedstemthet. Og om ikke? Så får hun syte over det om hun vil.
hårfargen din er helt nydelig <3 Du kler den godt
Det du opplever nå er helt normalt. Vi har holdt på med dette i 3 år (4 ferskforsøk, 3 frys) og hver gang har hormonene påvirket meg i form av at jeg har blitt veldig nedstemt (i tillegg til trøtt, humørsyk, oppblåst+++). For meg var det som jeg reagerte sterkere for hver gang. Det var som en mørk sky var over meg, og jeg forstod ikke hvor mye det faktisk påvirket meg før jeg slutter på medisiner. Det var (den eneste) trøsten etter mislykket forsøk-at “skyene plutselig ble blå”, og alt ikke var så tungt. Ikke undervurder hvor mye disse hormonene faktisk påvirker deg, og tillatt deg at ting er sånn nå er en periode. Det gjelder også når(!) du blir gravid. Vi er så heldige å endelig klart å bli gravid gjennom fryseforsøk(!), men den lille skyen ble med meg frem til hormonstopp i uke 10. Jeg var selvfølgelig overlykkelig, men hormonene gjorde at frykten for at ting ikke skulle gå veien var overveldende.
Mitt råd på veien er å akspeter at det er tungt nå og distrahere deg så godt som mulig, og gjør alt som får deg til å føle deg bra der og da. Dere har et godt utgangspunkt, mye bedre enn det vi hadde. Lykke, lykke til.
Hvor er den fine toppen din ifra? 🙂