For det første så vet jeg lite om adopsjon eller hvordan den prosessen foregår her i Norge. Men jeg vet såpass at prøverør og adopsjon ikke noe med hverandre å gjøre. Det er to vidt forskjellige prosesser som kan være lange, tunge og fine på hver sin måte. Spørsmålet om adopsjon er likevel noe veldig mange stiller par som er i en prøverørsprosess. Ulrik og jeg har blitt stilt det spørsmålet helt siden før vi fant ut av problemet, noe jeg syens er litt spesielt. Akkurat som om det er vårt ansvar her i verden å ta vare på barn som ikke har det godt fordi vi er ufrivillige barnløse. Den tankemåten blir for enkel for meg..
Jeg har bevisst valgt å skrive dette innlegget uten å sette meg noe mer inn adposjonsprosessen, fordi jeg foreløpig har nok å forholde meg til av ny kunnskap, spørsmål og valg i den prosessen vi faktisk er i. Men jeg vil likevel prøve å forklare dere hvordan jeg tenker rundt det å adoptere et barn. For jeg har såklart gjort meg noen tanker rundt adopsjon uten å tenke på alt det praktiske.
Det som forundrer meg mest er måten spørsmålet blir stilt. “Hvorfor kan dere ikke bare adoptere?” Som om det er snakk om en liten filleting man bestemmer seg for over natten og klikker seg hjem via Ebay, ikke et valg som faktisk påvirker resten av livet til oss som foreldre, vår familie og det barnet som trenger oss. Par som ønsker seg barn kan heller ikke bare ta til seg et adoptivbarn som et “plaster på såret” fordi man ikke klarer å lage egne. Man må være ferdig med IVF for å få lov til å sette seg i en adopsjonskø, noe jeg har full forståelse for. Det for at barnet som blir adoptert ikke skal føle seg som et andrevalg når det vokser opp, og sånn jeg føler det akkurat nå så er ikke vi klare for å gi slipp på drømmen om et “eget” barn ennå. I dag er adopsjon et andrevalg.
Jeg er ikke fremmed for å adoptere barn i fremtiden. Kanskje blir adopsjon førstevalget den dagen lille Lykke eller Severin skal få søsken. For det må jo være en helt fantastisk følelse å hjelpe et barn som trenger foreldre, og spesielt flott når man selv ønsker seg flere barn. Ulrik og jeg har ikke diskutert adopsjon som et alternativ ennå selv om jeg skriver om det nå, men vi har snakket om problemstillingen nok til å vite at vi begge hadde blitt like glad i det adopterte barnet, som “vårt eget”. Men først er planen å lage minst et barn med mine egg, Ulrik sin sperm og god hjelp fra laboratoriumet i Trondheim. Det er fordi drømmen min om barn foreløpig også handler om det å bli gravid, den voksende magen og det å bære frem et liv som Ulrik og jeg har skapt sammen. Noen vil kanskje kalle meg egoistisk, men jeg synes det er mye mer egoistisk å ta på seg en oppgave man ikke er klar for følelsesmessig. Spesielt når det er snakk om noe så stort som et annet liv.
Jeg er fortsatt ung og heldigvis frisk (bank i bordet). Klinikken vi går til har stor tro på at Ulrik og jeg skal lykkes sammen gjennom prøverør. Derfor gir vi ikke opp førstevalget vårt ennå som i dag er et prøverørsbarn. Skulle det vise seg at vi ikke lykkes med assistert befruktning, så kommer vi ikke til å gå for et “andrevalg”. Da må vi jobbe med oss selv slik vi gjorde da vi fikk den triste beskjeden om at vi ikke kunne lage barn uten hjelp. Den gangen gikk førstevalget fra å lage et kjærlighetsbarn her hjemme til å lage et prøverørsbarn på et laboratorie. Et valg vi i dag er helt komfortable og lykkelige med.
Et adoptivbarn er altså ikke førstevalget i dag, men det kan bli det i fremtiden og er det noe som er sikkert så er det at vi ikke setter ikke i gang med den prosessen før det føles som det beste og første valget.
Jeg har også sterk tro på at dere får en!
Du er frisk, og har vært gravid-så hvorfor skulle ikke det ikke klaffe?? jeg er sikker på at det vil det!
Men, hvorfor ikke sette inn flere egg? kanskje det ikke er lovlig i Norge?
Ha en fin helg 🙂
Det er nettopp sånne kommentarer som gjør at vi forblir anonyme! De stikker dypere enn folk tenker over, og er rett og slett ikke gjennomtenkt!
– withloveandscience
Stå på du! Jeg er og sikker på at dere klarer det til slutt! 🙂
Ordner seg alltid for snille piker sies det 🙂
Heier på dere! 😀
Deilig at du setter ord på det. Amen!
Åh, innlegget her er skikkelig bra. Tommel opp til deg!
Der er jo ikke BARE å adoptere. Vi sjekket opp muligheten for adopsjon fordi vi ikke var sikre på om vi kunne få det til naturlig, også av medisinske grunner. Det er blitt vesentlig vanskeligere å adoptere i Norge. Gjennomsnittlig ventetid i 2015 var over fem år. De som ventet lengst, ventet i ti år før de ble tildelt et barn. Det er også et komplisert regelverk.
Jeg må innrømme at jeg ble litt motløs av å sette meg inn i tidsaspektene rundt adopsjon. I det vi var i ferd med å gi opp, ble vi gravide.
Dere må velge det som er riktig for dere!
Dette har jeg full forståelse for. Synes de som foreslår dere adopterer heller burde gå foran med et såkalt godt eksempel selv. Fakta er at det som VIRKELIG ville fått ned andelen foreldreløse barn, var om også de som uproblematisk blir gravide tok til seg barn fra andre land. Dersom ikke det er et alternativ for dem selv, burde de holde seg for gode til å sette seg til doms over andres drømmer om biologiske barn.
folk adopterer ikke fordi de føler ansvar for barn som ikke har det godt i verden. folk adopterer fordi de ikke kan få barn selv og fordi de har lyst på barn. hvis prøverør mislykkes gang på gang, så er adopsjon et alternativ nummer 2 selv om det ikke er biologisk
Det er så fint å se en blogger som forsvarer egne valg, er reflektert og som (ikke minst) skriver godt og oversiktelig! Det skulle vært flere bloggere som deg 🙂
Dere er ikke mer eller mindre egoistiske som ønsker dere barn, laget av deres egg og sperm. Det er like “egoistisk” av andre som ikke har problemer med å bli gravid, å ikke adoptere. Stå på! Dere vil greie få det til tilsutt! Ønsker dere masse masse lykke til!
Hvis du tror det å ha en familie handler om det genetiske forbindelsen mellom foreldre og barn så vet du ikke hva du snakker om. Som søster av to adoptivbrødre kan jeg fortelle deg at en familie handler om å elske noen betingelsesløst, og jeg skal love deg at du kommer til å få nøyaktig de samme følelsene for et adoptivbarn som et biologisk barn. Husk at det ikke er en menneskerett å få et barn, men alle barn fortjener og trenger foreldre
Jeg tenker mye på dere om dagen! Sender ett drøss med positive og optimistiske tanker!
Bra innlegg!👏🏻 MEN.. det medfører ikke riktighet at man må være ferdig med ivf før man kan søke om å adoptere, vet ikke hvor du har fått det fra. Det er bare å sjekke ulike nettsteder med informasjon om adopsjon, ingen nevner krav om at man må ha gjennomgått ivf-behandling.
Når det er sagt.. jeg skjønner utrolig godt at det føles provoserende når folk antyder at det er vi ufrivillig barnløse som skal ta oss av barna som av ulike grunner skal adopteres bort. Jeg tror allikevel mange spør av nysgjerrighet til hva dere tenker om det, uten å mene at det er deres ansvar å adoptere. Adopsjon er også en lang prosess, 3-6 år i Norge. Jeg begynte å lese meg opp på informasjon om afopsjonsprosess da vi ble henvist til ivf første gang. Ikke fordi jeg ikke trodde at behandlingen ville gi oss barn, men for å være informert om hva vi måtte forholde oss til dersom/hvis. Vi var heldige og ble raskt gravide av ivf, og selvom dere nå har hatt 2 forsøk uten hell, forstår jeg at fokuset fortsatt er på å få deres egne barn. Helt naturlig og det de fleste ville tenkt og ønsket. Men med tanke på hvor lang også adopsjonsprosessen er, flere land har jo også krav i forhold til alder, så skader det ikke å tenke tanken😉 Men dere har kun prøvd 1 år, og 2 forsøk. Dere vil nok ikke måtte vurdere adopsjon, og vil forhåpentligvis sitte med Lykke eller Severin i armene om ikke altfor lenge.
Dette var et flott innlegg og det viser hvor moden, sterk og reflektert person du er. Helt superbra jobba å kunne beskrive er så ømt tema på en så fin måte.
For å være litt mer tydelig enn i mitt forrige innlegg.. hvis man ønsker ivf-behandling, så ønsker adopsjonsforumene at man ikke gjennomfører forsøk underveis i adopsjonsprosessen, altså at man har gjort ferdig de forsøkene man vil ha før man starter prosessen med å adoptere. MEN, det er ikke et krav at man MÅ gjennomføre ivf-behandling før man kan søke om å adoptere☺
Dette var et veldig bra svar, Julianne!
Jeg mener det er lite gennomtenkt å stille slike spørsmål til de som sliter med å få barn, men det er ikke alle som klarer å ta hensyn til andres følelser, dessverre. To voksne oppegående mennesker kan fint ta en av de viktigste beslutningene i livet på egen hånd, uten å bli spurt hele tiden om de kunne begynne å vurdere adopsjon.
Det er ikke “bare” å adoptere et barn. Jeg satte meg inn i hele prosessen for adopsjon for mange år siden den gang jeg slet med å å få barn. Adopsjon er en krevende prosess på mange måter og kan fort ta 1,5-2 år samt en må være komfortabel med det at en får “tildelt” et fremmed barn som en må lære å kjenne og elske.
Julianne er en ung dame, og skal ikke stresse med adopsjon når hun og mannen har et ønske (og mulighet) til å få egne, biologiske, barn.
Lykke til, Julianne og Ulrik !!!
Ivf er ikke et krav for å adoptere.
Litt of-topic, men om dere vil ha gode grunner til å adoptere en dag:
Sånn jeg ser det er adopsjon kanskje det beste og mest miljøvennlige man kan gjøre for verden. Problemet er hele adopsjonsprosessen som tar altfor lang tid, og koster alt for mye for “vanlige folk”, samtid som det stilles mange, etter min mening urimelige krav, og egenhet burde være det eneste som betydde noe om man fikk adoptere eller ei. Dette er jo ikke opp til Norge å avgjøre hva slikt skal koste og det er de ulike landene som åpner opp for hvorvidt homofile par kan adoptere, eller enslige. Men ja jeg hadde lett adoptert om jeg hadde hatt mulighet til det, og det er noe jeg egentlig vurderer sånn for verdens skyld.
Akkurat som om det er vårt ansvar her i verden å ta vare på barn som ikke har det godt fordi vi er ufrivillige barnløse. Den tankemåten blir for enkel for meg..”
What?? Tenk å si noe sånt….Du er ganske så selvsentrert og ego når du kan få deg til å uttale deg om adopsjon på den måten. Du som sliter med å få barn selv bør virkelig tenke litt på hva du sier og tenke deg om flere ganger før du snakker.
Jeg har alltid lurt på hvorfor de familiene som ønsker seg gjerne 3-4 barn ikke kan bare adoptere noen, men velger å få egne barn. Det er jo så mange barn i verden som trenger foreldre. Mens de som sliter med å få barn, får påpekt at det er bare å adoptere.
Madde: Så du mener det er vårt ansvar?
Hei Julianne! Jeg takker for at du deler så åpent og usminket som du gjør. Det hjelper par som sitter i samme båt. Som bl.a meg og min mann. Kan jeg stille deg et spørsmål jeg ikke har klart å finne svaret på selv? Det gjelder AMH.
Jeg er to år eldre enn deg og har en AMH på 13. Slik jeg forsto det ligger din på 10? Det jeg ikke helt har forstått er hvorfor det ikke er mulig for dere å lage barn selv på bakgrunn av AMH? Eller er det andre faktorer som har spilt inn som jeg ikke forstår? Jeg og min mann sliter på grunn av hans dårlig sæd, og fordi jeg har dårlig tid. Men jeg har ikke forstått det slik at AMH skal kunne gjøre det umulig å bli gravid da denne kun viser eggreserve og ikke kvalitet på eggene?
Takk for svar!
Flott, godt og reflektert innlegg 🙂 kos dere med fredagstacoen !
Takk for at du endelig tok opp tema med adopsjon, siden det har vært så mange kommentarer om temaet.
Etter det jeg skjønner av bloggen din, ønsker dere først og fremst prøve å få “laget” barn selv. Men i verste tilfelle (som jeg ikke håper for deres skyld) så er jo adopsjon et altrernativ. Dettemå jo diskuteres dere mellom.
For min del er jeg frivillig barnløs, så det går virkelig å ha et godt liv uten barn. For meg er lykken å ikke ha barn,men denne lykke passer jo ikke alle. Godt vi er forskjellige. Å ikke få barn er et valg jeg tok for mange år siden. Og nå er jeg blitt for gammek, når folk på min egen alder begynner å bli besteforeldre.
Hilsen ei “gammel” dame på 46
Li: Nei, men det er et krav om at vi som er i en prøverørsprosess må “legge det på is” før vi kan sette oss i adopsjonskø. Når jeg skrev dette innlegget tok jeg utganspunkt i Ulrik og min situasjon. Noe jeg som blogger om livet mitt alltid gjør.
Godt skrevet og godt svart ift. kommentarer om adposjon. Det er veldig spennende å få følge dere. Lykke til videre på veien 🙂 Jeg tror dere kommer til å lykkes med egne barn!
Er så enig med deg. Vi er uforklarlige barneløse. Hatt 2 misdlykket ivf og venter på en ny runde nå.. Jeg blir også lei av å høre at ” dere kan da bare adoptere. Det sier venninene mine til meg når jeg åpnet meg for dem om at vi ikke blir gravide.. Og der sitter de med sine egene unger, og sier at vi bare kan adoptere. Folk skjønner ikke hvor vondt det er å kanskje ikke kan få sine egene barn! Kjenner jeg blir irritert! Er jo ikke vi som er ufrivilige barnløse sin oppgave å ta seg til et barn som trenger det. Da vil jeg si det er like mye de som kan få barn sitt ansva også! Så skal alle barn være ønsket, og hvis man ikke vil gi opp å få sine egene så blir det helt feil å adoptere også. Synes det er frekt av de som sier sånt. Så sitter de der å ammer selv. Blir såå irritert!
Bra innlegg!
Det er visst mange som ikke vet at det ikke er “bare å adoptere”. Det er en svært omfattende prosess, som innebærer mange søknader, godkjenninger, kurs, legeattester m.m. og når man endelig er blitt godkjent som adoptivforeldre i Norge, må man bli godkjent i utlandet og deretter vente på å få tildelt et barn. Noen land krever også at man er i landet i flere måneder før man får lov å reise hjem med barnet. Hele prosessen kan ta 3-10 år, litt avhengig av hvilket land man ønsker å adoptere fra.
Lykke og Severin?! 😛 neeeiii
Heier på dere! Jeg har en følelse av at dette kommer til å gå til slutt, stoler som regel på magefølelsen min. Dette klarer dere! Fantastiske mennesker fortjener å få viljen sin til slutt. Jobbet med Ulrik i fjor sommer, og han er en av de mest fantastiske kollegaene som gjorde arbeidsperioden morsom, og ikke minst en dyktig pilot. Og ikke minst er han veldig stolt av kona si, som jeg har fått inntrykk av at er minst like bra som han 🙂 Stå på, jeg gleder meg til den dagen jeg leser innlegget om at lille Lykke eller Severin har kommet til verden 🙂 Heia, heia ❤
Godt skrevet! Sikker på at dere får både et og to, eller tre barn som er deres biologiske! Men om ikke, kan jo surrogat være et alternativ også…? Heier på dere!!
Anonym: Jooooooooo 😀
Fint innlegg! Synes at det er unødvendig av folk som ikke kjenner dere skal begynne å mase om adopsjon med argumenter som “men hva hvis prøverør ikke går?”. Dere har tatt et valg om prøverør og da er det forståelig at man ønsker å fokusere og ha tro på det framfor å gå rundt og bekymre seg og lete etter alternativer hele tiden.
Hold motet oppe! Det kommer nok til å ordne seg på en eller annen måte!
Sånn jeg ser det, så er det like mye de som får barn uten hjelp “sitt ansvar” å adoptere, som det er deres. Dere er ikke noe mer egoistiske enn alle andre, og det hadde folk skjønt om de tenkte seg om. Dessuten er det ikke “bare å adoptere”, det er en lang og usikker prosess.
En annen ting folk glemmer med tanke på adopsjon, er at barnet har en bagasje som kanskje aldri blir avdekket annet enn at det eksempelvis blir diagnostisert med tilknytningsfortstyrrelser eller PTSD. Hvert barn har utfordringer man må jobbe seg gjennom som man kanskje ikke hadde sett for seg da man hadde et sterkt ønske om å hjelpe et vanskeligstilt barn. Det er ikke bare å “ta i mot” og bli mamma og pappa på enkelt vis. Jeg skjønner godt at IVF er førstevalget deres!
Ja, jeg er enig med en til her som kommenterer at det er ingen menneskerett å få barn. Det virker det som om du tror. Du har ikke ansvar for å ta vare på foreldreløse barn nei, men det er like givende det å hjelpe det barnet og være en omsorgsperson som noe annet.
Du kan prøve å bruke andres egg eller en aen sin sæd ??? Vet ilke hvem av dere som ikke har fungere greier der nede
Det er ikke BARE å adoptere nei. Leste litt om prosessen selv i fjor og det er langt fra enkelt. Det er en lang prosess som tar mange år. Man kan risikere å måtte vente opptil 10 år. Man må godkjennes i Norge, så godkjennes i landet man velger.
Mange av landene har lange køer og kompliserte systemer som gjør ventetiden veldig lang. Mange land har også begynt å adoptere bort flere barn innad i sitt eget land, for at barna skal beholde sin egen kultur.
Når man endelig er godkjent så må vente på å få tildelt et barn. Og deretter så må man vente på å få lov til å hente barnet. Kanskje må man være i utlandet i noen mnd, før man får ta barnet med hjem. Det er også ulike krav og regler for ulike land. Det kan gå på alt fra foreldrenes alder, religion, om man har sykdommer, om man har barn eller ikke fra før osv osv.
Flere hadde nok kanskje adoptert om det var veldig enkelt. Men faktum er hele prosessen og tiden det tar nok dessverre er avskrekkende på mange. Tror også man må ha barnet hjemme i Norge innen man fyller 45 år. Så hvis man feks har prøvd på egen hånd eller ivf lenge, så kanskje man ikke lenger kan adoptere, fordi man ikke vil få barnet hjem i tide.
Anonym: Eventuelt kan du prøve å sette deg inn i saken før du kommenterer 🙂
Bra innlegg og godt reflektert! Stå på videre Julianne! Krysser fingrene for at det ordner seg for dere <3
Det er ikke egoistisk å ønske seg egne, biologiske barn….det er helt naturlig. Og noen ønsker rett og slett ikke å adoptere fordi det ikke blir helt det samme for dem. Det skal man ikke mene egentlig..politisk ukorrekt i dette landet. Jeg synes de er velsignet ærlige. Andre synes det blir hipp som happ om det er deres egne gener eller andres gener de skal oppdra. 🙂 Mens andre prøver først en stund å få egne barn, så er adopsjon neste valget. Og så er det dem som ikke får egne, men heller ikke ønsker adopsjon. Er det ikke fint at folk er forskjellige og dermed foretar seg ulike ting da?
Venter bare på neste kommentar fra noen omæ at Norge trenger flere fosterforeldre.
Æ
Fint innlegg – men, jeg lurer på hvorfor du utelukkende svarer på de negative kommentarene…? De fleste her skriver lange, søttende kommentarer, så hvorfor er det de som skriver dritt som får “oppmerksomhet”?
Synes dette var et bra innlegg.
Jeg er stadig innom bloggen din, og følger deg i denne prosessen du/dere er i nå.
Jeg håper virkelig dere får drømmen deres i oppfyllelse en vakker dag❤
De valgene dere tar-er de rette valgene for dere😊
Og jeg skulle virkelig ønske at de som ikke har noe hyggelig å si-heller kan la være å klikke seg inn på bloggen din-og også holde kjeft!!
Slike nett troll kan ta seg ei bolle!!
Stå på dere 2😊
Ønsker dere en flott helg😊
Terningkast 6 😊 så fine refleksjoner du har.
Veldig fint skrevet! Jeg har en sterk følelse av at dere kommer til å lykkes på neste forsøk, så ikke vær redd ♡
Som du og andre har nevnt her, det er ikke “bare” å adoptere. Prosessen er som nevnes lang og komplisert. Et annet aspekt er at man aner ikke hva slags liv adoptivbarnet har hatt før det kommer til sine nye foreldre. Noen har blitt utsatt for traumer, neglisjering og omsorgssvikt. Dette påvirker hvordan barnet utvikler seg, og det kan være vanskelig for adoptivforeldre å forstå sitt barns uttrykk for følelser. Man har kanskje en forestilling om at barnet kommer til å føle takknemlighet resten av livet fordi det ble adoptert, men dette stemmer selvsagt ikke. Mange adoptivbarn får store problemer i barndom, ungdom og voksen alder grunnet ubehandlede traumer fra før de ble adoptert. Se på dokumentarene Adopsjonens Pris f.eks, på netflix.
Når dette er nevnt ønsker jeg deg all lykke til med den videre prøvingen! Du er enormt modig som deler sånn som du gjør, både de høye tindene og dype dalene 🙂
For noen usmakelige og slemme kommentarer fra anonyme her inne med utsagn som at det ikke er en menneskerett å få barn osv osv. Der vet vel hun også, og det er jo ikke det det handler om. Hun har et ønske om barn laget med sin mann og det er ikke et uvanlig ønske. De fleste velger det, om en ser generelt sett på det. Og å da snakke om å bare adoptere eller bruke andre sin sperm viser hvor lite peiling dere har på temaet. Man får ikke bruke andre sin sperm eller egg i Norge, så da må man på reis. Og det krever og at en arbeider med følelser rundt det, fordi den ene parten i forholdet kan føle det vanskelig (forståelig nok). Adopsjon er et fint alternativ i teorien, men det er en lang og omfattende prosess på veldig mange måter, noe som gjør at det ikke er så mange som velger det i første omgang. Om dere anonyme selv føler det er så lett å velge adopsjon, så velg det selv da når dere hopper til køys med ønske om barn. Det finnes nok barn i verden ja, men det er ikke nødvendigvis de ufrivillig barnløse som har ansvar for å ta seg av dem bare fordi de ikke har fått “egne” barn. Og mange av de barna man ser som man kunne hjulpet får man ikke nødvendigvis kastet i hendene på den måten. Det får da være opp til den enkelte om de ønsker å adoptere, da det er helt andre prosesser og følelser som settes i sving. Og siden det ikke er noe menneskerett å få barn som dere sier, så er det å adoptere da alle sitt ansvar om dere tenker så enkelt om det. Da kan dere begynne med å sette et godt eksempel selv og stille dere i den lange køen. Jeg ønsker både julianne og Ulrik masse lykke til med den prosessen de er i nå, og jeg forstår deres ønske fult og helt. Håper virkelig dere lykkes på neste forsøk da jeg var oppriktig lei meg og gråt på deres vegne da det ikke gikk deres vei denne gangen. Jeg krysser fingre og tær for at dere lykkes på neste forsøk! En lykke eller Severin er dere vel undt 🙂 hev deg over alle de dumme og ignorante kommentarene fra mennesker som ikke har satt seg inn i de ulike temaene, og kjør deres løp. Dere vet selv best hva som passer for dere. Masse lykke til!
haha, mye respektløshet i kommentarfeltet her 😮
Utrolig hvor feil folk kan tolke det du skriver.
Jeg derimot, synes dette var et kjempefint innlegg!
Du er fin og reflektert 🙂
Heier på dere!
Veldig bra innlegg😊
Men lurer litt på hvor du har fått det for deg at med den kommentaren er det deres “ansvar” å ta til dere et annet barn via adopsjon. Det denne anonyme personen mente med at det “bare er å adoptere” var nok mer rettet mot at det er et alternativ. Er enig i at kommentaren var dårlig formulert (!), men mener likevel at det ikke var noe som antydet at det var ansvarsplikt, for å “redde verden”. Der har vi alle sammen, uavhengig av om vi kan få biologiske- eller ikke biologiske barn, et felles ansvar.
Ønsker dere lykke til med neste forsøk! Håper dere får oppfylt drømmen om en liten Lykke eller Severin ♡
Underliggende utsagnet “hvorfor kan dere ikke bare adoptere” er en påstand som insinuerer at de som vil ha sine egne barn på en eller annen måte er egoistiske. Det er ikke det samme å ta seg av noen andre sine barn som å få sine egne biologiske barn. Det er heller ingen som har noen som helst moralsk plikt til å ta seg av andre sine barn. De som kommer med en moralsk pekefinger til par som har vansker med å unnfange om at de heller kan adoptere er uempatiske mennesker. Dere trenger ikke bry dere om hva slike mennesker plomper ut av seg. Ønsker dere alt av lykke til videre.
Til dere bedrevitere som ser på netflix som fakta. Selv er jeg 27 og adoptert, ikke en psykisk lidelse eller traume in sight her. Just sayin. plis hold munn om ting dere ikke vet noe om . På forhånd takk .
Hei
Takk for at du deler. Er i samme situasjon og det hjelper at noen setter ord på det jeg selv tenker og føler. Det er et halvt år siden jeg spontanaborterte etter å ha prøvd veldig lenge å bli gravid. Det du skrev om å føle seg tom traff meg veldig. Du skriver fint og ærlig om dette. Liten tåre i øyekroken her nå, men godt å kjenne seg igjen på en måte, selvom jeg ikke unner noen andre å oppleve dette selvfølgelig. Det hjalp meg veldig å se på videoer av jenter på youtube som fortalte om hvordan det var å spontanabortere og følelsene av tap knyttet til det. Følte at jeg fikk ut en del tårer og at jeg følte meg bedre etterpå. Ønsker deg masse lykke til på veien videre 🙂
Heier på dere, har på følelsen at dette går deres vei <3
Blir sjokkerte over at noen kan spøre om hvorfor dere bare ikke adopterer....
Du inspirerer meg så mye med hvor sterk du er!
Har blitt glad i deg via bloggen, i den grad man kan kalle det å bli glad i noen, haha. Høres helt sykt ut, men det er sant, haha.
Ønsker dere en fin helg <3
Klem
Jeg skjønner godt at du gjerne vil lage ditt eget barn, det hadde jeg også villet om jeg var i din situasjon 🙂
En bekjent av meg prøvde i mange år å få barn med prøverør, men dessverre uten hell. Av en eller annen grunn snudde lykken seg for dem etter mange år med prøving, og de har nå fått 3(!) barn på naturlig vis uten prøverør.
Alt er visst mulig 🙂
Sender mye positive tanker og kjærlighet deres vei! Håper det går bedre denne tredje gangen <3 Jeg er prøverørsbarn selv, og med meg måtte det til tre forsøk før det faktisk gikk, så ikke mist motet! Heier på dere!
Klem
Jag har både blitt adoptert og er adoptivmor. Jeg vil bare gjøre en ting klart. Å adoptere et barn er IKKE veldedighet! Dersom de som søker om adopsjon legger frem slike syn eller motiv vil det bli stilt store spørsmålstegn fra norske myndigheter. Fokus (med rette) er at det er barnen som trenger foreldre. Dette hensynet veier ganske mye tyngre enn at voksne mennesker skal få noe de ønsker seg. Det er dermed barnets perspektiv og hva som er best for barnet som spiller en rolle. Det sier seg dermed selv at motivasjonen til foreldrene til å få barn er avgjørende. Et veldedighetskonsert er ikke et gunstig utgangspunkt for et livslangt foreldreskap. Denne motivasjonen er faktisk ikke noe annerledes enn for de som blir foreldre på “vanlig” måte. Det handler om et ønske om å lage en større familie. Dersom du skulle prøve å se på adopsjon fra barnets perspektiv og ikke bare ut ifra perspektivet om at du ønsker du ønsker deg et barn dykker det forhåpentligvis opp noen mer reflekterte tanker hos deg om dette tema enn de du tar opp i dette innlegget.
Bra skrevet 😊 Jeg heier på dere! Jeg synes det er usmakelig og tankeløst av personer og si “Det er jo bare å adoptere.” Som om det er det samme som å gå på butikken og kjøpe en vare. Sender dere positiv energi på at spiren sitter snart 😊
Gjør som Forsvaret. Les johncons-blogg.
Jeg har selv hatt mange prøverør forsøk og vært igjennom adopsjon….ikke gi opp. Stå på og gjør det som er riktig for dere .klem
Et utrolig fint innlegg. Jeg er enig med deg. Jeg for min del vil ha barn med mine gener hvis ikke så dropper jeg det. Jeg er ikke spesielt glad i barn, så adopsjon er ikke greia for meg. Det er dessuten som du sier to forskjellige ting å lage et barn sammen og å adoptere.
Jeg er bare målløs over hvordan folk kan “bestemme” over hva andre dem ikke engang kjenner… hva dem skal gjøre og ikke gjøre, bare fordi dem skriver blogg… For ett kjedelig liv de må ha selv….
Høres ut som dere heldigvis er nokså selvstendige fornuftige gode mennesker, som ikke lar dere påvirke av alle disse bedreviterne som gjemmer seg bak pc,ene…. 👊
Lykke til på veien videre ❤ plutselig så skjer det ❤
Hei
Ikke gi opp håpet, jeg mistet et barn da jeg var 14. Det var kanskje det beste sett i perspektiv nå, men alikevell tungt og noe jeg fortsatt tenker på. Prøvde aktivt å få barn etter dette for å fylle tomrommet men dette ligger ikke lett for meg. Fikk første barn når jeg var 18 hvor tidsrommet her mellom 14 og 18 bør være prima. fikk deretter nr 2 når jeg var 27på tross av eggløsningstestester og all mulig hjemmehjelp. Jeg har lite egg og fikk samme beskjed som deg. Vi valgte offentlig løsning på prøverør og fikk time 9 mnd etter prøve av meg og mannen min var tatt. Vi dro på ferie, jeg klarte på en måte å konsentrere meg om livet og nyte det jeg hadde. på denne ferien ble jeg gravid. Det kan være dere klarer det selv, eller ved neste runde prøverør. Jeg tror dere klarer dere 😉 Lykke til 😉
Det er absolutt ingen menneskerett å få barn, men alle barn har rett på trygge, gode foreldre. 🙂
Jeg tenker utrolig mye på deg i denne prosessen Julianne! Jeg håper så inderlig at dere får oppfylt deres ønske om å bli gravide! Ikke for å være respektløs eller frekk, men du har ikke tenkt på surrogatmor da? Da blir jo barnet deres gener. Jeg håper jo som sagt dere får det til med neste prøving og krysser fingrene for dere!
Ingen her mener det er deres ansvar men folk stiller selvfølgelig spørsmål ved det når dere så intenst vil bli foreldre – og det kanskje ikke kan gå biologisk? Du vrir jo og vender på alt til det negative 🙁 Og jg synes lite om måten du prater om adopsjon på, og hvis det faktisk er tilfellet så synes jg ikke dere skal ha lov til å adoptere om det blir det dere ender opp ved.
Hei Julianne! 🙂
Enig med deg i dette innlegget, adopsjon er ikke “bare, bare” og ikke andrevalg heller. Masse lykke til videre i prossesen, krysser fingrene.
Bare en liten filleting… Adopterte barn er også foreldrenes “egne” barn, kanskje bedre å skrive biologiske barn :))
Hilsen en som er adoptert
Her legger du ut et reflektertinnlrgg om en vanskelig tema for mange. Du får mange svar ..men ikke noe reponstida til alle fra deg !!!
“Akkurat som om det er vårt ansvar her i verden å ta vare på barn som ikke har det godt fordi vi er ufrivillige barnløse”.
Og med det utsagnet beviste du at du er akkurat så grunn og like reflektert som jeg har mistenkt i lang tid. Om dere ikke lykkes med å få egne barn, håper jeg dere ALDRI får adoptere. Tenk å skrive noe slikt??
Jeg har en venninne som nettopp har adoptert! De holdt på med adopsjonsprosessen hele tiden mens de hadde prøverørsforsøk. De fekk beskjed om at hvis hun ble gravid med IVF, ble adopsjonsprosessen stoppet, at de da ikkje fikk adoptivbarnet. Men etter 11 prøverørsforsøk ga de opp, og de fikk adoptere en jente fra Colombia. Nyyyyydelig jente. Adopsjonsprosessen tok bare 1,5 år også, noe som ikke er lang tid heller. De var veldig heldig.!
Huff… Er i utgangspunktet enig i budskapet, men for en tankeløs måte å legge det frem på. Håper virkelig ikke du ender opp som adoptivmor og barnet en dag ender opp med å lese dette. Så utrolig sårende å bli utlevert for hele Norge som et andrevalg.
Og kommentaren “som om det er vårt ansvar å ta vare på barn i verden som ikke har det godt”. Så utrolig kaldt og kynisk sagt. Det er selvfølgelig ikke deres ansvar mer enn andres. Men adoptivbarnet hadde gitt deg minst like mye som du hadde gitt det, om ikke mer: muligheten til å bli en mor, glede og kjærlighet. Du får det til å fremstå som om du hadde gjort barnet en tjeneste.
Julianne og Ulrik <3 Jeg unner dere begge virkelig dette eller de barna dere måtte ønske 🙂 Vet selv etter mange forsøk uten å bli gravid hvor tungt det er. Og syns det er mange
stygge kommentarer der ute! Dere som sier at det ikke er en menneskerett å få egne biologiske barn eller barn i det hele tatt. Har dere egne biologiske barn, prøvd på det i mange år eller bare besluttet at dere ikke ønsker det? Til de av dere som har egne biologiske barn og som er flertallet som sier slike ting. Vær stille! Hadde det ikke betydd noe for dere, deres familie eller status i venne gjengen/arbeidsplassen. Så ikke skrive noe eller informer deres venner eller bekjente om det samme. Dere som sier slike ting er de første som ikke burde fått barn og heller støttet de som faktisk ønsker barn og av medisinske årsaker ikke kan få det. Dette er et sårt tema, og tema dere ikke kan forholde dere til overhode. Kun folk som har vært i samme situasjon som Julianne og Ulrik er de eneste som bør få lov til å kommentere. Dere som har barn, og som ikke kan se utenfor A4 veggene deres bør virkelig se på dere selv og hvor heldige dere er i stedenfor å trykke sårbare mennesker ned. I mine øyne virker det ikke som at dere er tilfreds med livet som småbarnsforeldre, når dere sitter å trykker ut alt mulig dritt ovenfor de som venter på vidundere som kan komme når som helst rundt hjørne. Håper virkelig dere skammer dere! Har dere så lite å gjøre i barseltiden, enten har dere en veldig snill bebi, eller bryr dere ikke. Eller i verste fall så var det ikke slik dere så for dere et liv med barn. Liv med barn, samliv, venner og familie. Dette er punkter som ufrivillige barnløse har satt seg godt inn i. De har mer enn nok tid til å ta disse vurderingene under all ventingen som er der i denne jungelen av all venting. De som har fått en bebi bør være glad for at bebien kom frem og er frisk, og til dere som ikke bryr dere om bebier: Vær stille. Om dere fortsatt ønsker å klage, så se på ditt eget liv som småbarnsforeldre. Er du fornøyd? Fikk du i det hele tatt vurdert om det var dette du ville? Eller var det kun dette som var forventet av deg? Tenkt over ditt eget liv før du kommenterer andres liv!
jeg er mamma til tre barn som ble adoptert. Og du har så rett i to ting:
1. Adopsjonsprosessen er lang og hard spesielt psykisk, jeg påstår at det bare er å få egenfødte, det tar bare 9 mnd når det først er på plass og går greit.
2. Adopsjon er førstevalget den dagen man kommer dit at det er riktig for en selv.
Lykke til!
For å sette ting litt på spissen. Er det da heller ikke rett til å å få penger til kreft medisin om man har penger, ressuser, krefter, støtte og interesesse for det heller: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kreftmedisin/naa-faar-joern-55-dekket-kreftmedisinen/a/23939272/ ? For dette går og av statkassen, og de som får kreft kan like gjerne være mennesker som har gått på Nav hele livet. Dette er og mennesker som trenger hjelp. Disse menneskene vil mest sannsynlig ikke tilby mye til arbeidslivet, men vil gi mye til venner og familie ved å være i livet! Tenk om du, barnet ditt, vennen din eller en nær bekjent kommer i denne situasjonon fortjener den personen da ikke hjelp?. Igjen…….Er det en menneskerett å leve? Samme som de som er ufrivillig barnløse, de eksisterer bare, de lever ikke uten sitt ønske barn. Er det noen menneskerett i å bare eksistere i det samfunnet vi lever i i dag i Norge! Dere som syter over denne setningen, har det for godt, og lever i den tro at ikke noe vondt skjer hverken dere eller de som er dere nær. Ta en titt til på livet, tørk øynene deres og se dere igjen i speilet før dere trykker ut av dere kommentarer. Og ikke si at det er det samme. Ingen har rett på å leve, og det er ingen menneskerett på barn. Men om en av dine nærmeste får denne stygge sykdommen vil du gjøre alt for at den personen skal leve videre. Oss ufrivilige barnløse vil leve videre uten å bli fordømt. ha fysisk og psykisk vondt. Dette er det nærmeste jeg kommer den rette sammenligning. Og ikke si at det ikke er det samme. For det å ikke få ikke ønskebarnet og gå igjen negativ test etter negativ test er som å sitte i en evig begravelse eller ukurert sykdom!
Jeg håper dere ALDRI får lov til å adoptere barn med tanke på måten du skriver dette innlegget. At det kan vurderes når Lykke eller Severin skal få seg søsken. Herregud, adopter en hund til det barnet da? Det er fullstendig greit å ønske seg å kunne føde et barn fra din egen kropp – det vil de fleste kvinner. Men værsåsnill, ikke vær SÅ nedlatende mot adopsjon. Visste du at det finnes kvinner som KAN bli gravide, men adopterer? Du skriver på en måte som får adopsjon til å virke som om det er den siste løsningen i verden og som en 2.prize. Synes det blir for dumt. Liker bloggen din og deg, ikke misforstå. Fulgt prosessen din og dere virker som fine mennesker begge to. Men blir så utrolig skuffet av dette innlegget.
Hei 😊 Jeg tenker mange foreslår adopsjon fordi de tror det kan være en trøst. Altså for å være medfølende. Ikke for å være frekke. 😊
Veldig mange som ikke klarer å få barn ender med å adoptere, og deretter klarer de å få barn selv senere. Uansett hvordan det blir, lykke til!
Kor har du fått de “faktaene” fra Kamilla??
Hei Julianne,
Du og jeg er uenige om flere ting, men hva gjelder ditt synspunkt på adopsjon, kjøper jeg argumentene dine. Du formulerer deg litt klønete i innlegget ditt her, men ser man forbi det (og det er det åpenbart ikke alle som gjør her), så er dette et fint svar på
spørsmålet du til stadighet får om adopsjon.
Jeg har selv to barn, og de ble til uten assistert befruktning. Velplanlagte begge to, men jeg har aldri fått spørsmål om hvorfor vi ikke heller valgte adopsjon. “Det er jo så mange barn som trenger foreldre” – og det er selvsagt og dessverre helt riktig. MEN, det er da vitterlig INGEN grunn til at dere som har problemer med å bli gravide har et større ansvar for å “redde verden” enn oss som ikke har problemer med å bli gravide.
Jeg understreker at jeg synes det er supert at mange velger å adoptere, og jeg er ikke fremmed for tanken selv, dersom vi vil ha et tredje barn – men for oss har ikke adopsjon vært et stort tema foreløpig, og det må både jeg og dere som ikke blir gravide like lett, få lov til å si uten å bli stemplet som egoistiske idioter.
Jeg krysser fingrene for at dere kommer i mål på Spiren, eller kanskje uten hjelp også. Ønsker dere lykke til videre med prosessen, og alt godt i fremtiden.
Amen!
Å gå gjennom en IVFprossess er energikrevende og man trenger mange ressurser for å få det til. En adopsjonsprosess vil jeg tro er ganske mye mer krevende. Det er ikke noe man bestemmer seg for over natta. En må virkelig ha psyken i orden før man velger å ta hånd av et barn man ikke vet hva har vært igjennom. Når man får barn gjennom ivf føler man iallefall alt på kroppen og har slik sett kontroll. I en adopsjonsprosess må man vente og vente, og man er avhengige av mange andre som skal ta valg for deg.
Må si jeg ble skuffet over utsagnene dine i denne posten, Julianne. Det er ikke deres problem, men hvordan får du deg til å si sånt? Greit man har lov til å ha egne meninger, helt i orden. Men du når ut til veldig mange i denne prosessen du er i og ikke minst vil dette følge deg videre i en evt. adopsjonsprosess.. hva tenker du da om det “andrevalget” deres? Er det plutselig greit, for da har dere ikke noe annet valg?
Dette skurrer i mine ører, og ser jeg har flere med meg der. Ville nok vært litt mer ydmyk var jeg deg, dette får deg bare til å virke som en overfladisk, litt kynisk og bortskjemt jentunge.
Anonym: Det er tydelig at du har misforstått hele innlegget mitt. Kanskje du ikke en gang leste hele teksten? Vennligst les alt en gang til 🙂
Blir skikkelig inspirert av hvor sterke dere er<3
Dere er ikke alene om babydrømmen, og jeg ønsker virkelig at dere skal få en Lykke eller Severin <3
Bra skrevet og synes aldeles ikke det er egoistisk å ønske seg biologiske barn☺
Skjønner egentlig ikke hvorfor de som tydeligvis må Være negative til alt du skriver eller mener noe om er her inne å leser overhode, stakkar mennesker som må ha så snevert liv.
Stå på☺en dag ordner det seg for dere også☺
Klem Elisabeth
Jeg har full forståelse for at du vil lage ditt eget barn, basert på deres egne gener. Det er derimot ikke greit å sette ord som “eget” og “vårt eget” i hermetegn bare fordi det er snakk om adoptivbarn. Når du adopterer et barn blir det ditt EGET barn. Det er ikke slik at en familie basert på gener er en familie som er MER enn de som velger å adoptere.
http://m.mom.blogg.no/1488571895_pilotfrue_fornrmer_barn_og_foreldre.html
Synes ikke noe særlig om det du skriver her… hvis ønsket virkelig er så stort etter et barn, så adopterer man.. jeg er selv adoptert og jeg vet at jeg var ønsket veldig sterkt av mine foreldre som ikke kunne få egne barn. Ønsket deres var så stort at de adopterte. Og samtidig hjalp meg inkludert mine to søsken til å få et mye mye bedre liv. Tror ikke de følte at de hadde et ansvar om å adoptere. Det var bare at de ønsket seg barn så innmari.
Høres ut som dere har tenkt nøye gjennom hva som føles best for både dere og barnet, og det synes jeg er helt fantastisk. Jeg er helt enig i hele dette innlegget og ønsker dere alt godt 🙂 Har aldri vært innom bloggen din før fordi jeg ikke er spesielt glad i å lese om blogger, men dette innlegget var utrolig genuint og koselig. Ville bare legge igjen en trivelig kommentar <3
Til dere som sier at alle adopterte har traumer og bagasje Osv. Det kommer helt an på hvor gammel barnet er. Jeg selv ble adoptert fra sør korea da jeg var 4 måneder. Jeg husker absolutt ingenting selvsagt fra mine 4 mnd i Korea. det første minne et barn har er gjerne fra når de er eldre enn 1-2år. Miljøet har hatt mer å si for meg enn gener. Det er mine norske foreldre som har formet meg til den jeg er. Korea virker veldig fjernt for meg. Jeg lider ikke av noen sykdommer eller er psykisk syk eller noe i den duren. Både jg og mine søsken som også er adoptert, har alle klart seg greit i livet. vi har alle vært flinke på skolen, utdannet oss, og klart oss fint. Så det kan gå bra med adopterte barn også;)
Jeg forstår veldig godt hva du mener her jeg. Det er jo ikke bare sånn at “å få barn er å få barn”. Asså det er snakk om 2 veldig forksjellige prosesser her, og du er hverken egoistisk eller noe annet negativt fordi du så sterkt ønsker en prosess med gravidited og alt det som følger med. De som kommenterer noe annet her må jo ha et bevisst ønske om å være kverulante. Heier på dere! <3
Du er ung bare 26 år , så hvorfor stresse sånn med å bli gravid? La naturen gå sin gang, og får du ikke barn så kan du jobbe med mote☺ Elsker klesstilen din, du er mye stiligere enn fotballfrue!!!
Herregud! Hvilket menneske er du??? Kanskje like greit dere ikke blir gravide. Det her provoserte meg så mye at jeg håper dere ALDRI får adoptere dersom det skulle vise seg at dere ikke klarer å få egne. Alle barn fortjener bedre foreldre enn dette… for en egoistisk tankegang..
Jeg tror det er formuleringene dine som gjør at jeg og andre oppfatter deg litt overfladisk her. Ikke at du er direkte frekk, men innlegget kan virke litt negativt stilt til adopsjon generellt. Det kan jo hemme kjangsene dere i framtiden. Slik jeg forstår det tenker du at det blir lettere med et “selvlagd” barn, enn å adoptere. Men man har jo ingen garantier uansett vilken metode man bruker. At adopsjon ikke er riktig for dere per nå, og at ønske om egne gener og å gå gravid er stor forstår vi nok alle! Man bør selvfølgelig ikke adoptere før man kjenner seg trygg på at man kan mestre det, og har indre tro på at morskjærligheten og følelsene vil komme for hvilket som helst barn som er sitt eget. Adoptert eller ei. Kanskje er det en lykke fra Columbia, eller Severin fra Tanzania? Tror de fleste aksepterer at dere ønsker å få biologiske barn først og fremst. Jeg forstår dere veldig godt på det. Tror da ingen mener at det er noen sitt ansvar å adoptere!! Verken barnløse, de med 1 barn, 10 barn eller ingen barn. Det er ingen veldedighet.Å adoptere er et privilegium , ikke alle får det, og mange land adopterer kun internt så det er virkelig ønskebarn de også. D
Jeg krysser fingerne for dere! Jeg synes folk kan spare seg for å komme med dritt. En ting jeg vet er at det barnet dere en gang får- prøverør eller adopsjon- er skikkelig heldig, fordi det er så inderlig ønsket! Jeg var ikke ønsket, men mitt mors iherdige forsøk på å beholde min alkoholiserte far. Jeg har ingen foreldre, men et menneske jeg ikke kjenner, og en person jeg snakker med på tekstmelding en gang i kvartalet.
Dere som går inn for å vri og vende på teksten, hvorfor? Adopsjon er en veldig krevende prosess, også psykisk, og synes dere burde respektere at de ikke er klar for det på dette tidspunktet. Vi burde være så inderlig glad for at noen er åpen og så ærlig om dette temaet.
Klem!
Vil omformulere “hemme kjangsene deres i framtiden”. ( skrev det litt i ettermiddagslur-ørska). Det jeg mener er at innlegget ditt kan misforstås og tolkes litt negativt til adopsjon for noen. ( ser flere adoptivbarn har skrevet her). Og det er ikke så heldig om du senere ønsker en adoptivprosess, men der blir konfrontert med at noe du har skrevet kan oppfattes litt negativt. Jeg tror på ingen måte det er intensjonen din. Likevel,jeg som aktiv leser ( elsker åpenheten din), men her klarer jeg å lese tolke innlegget som litt nedlatende “second choise/ veldedighet” rundt adopsjon. Ellers er jeg stor fan av åpenheten din, det koster nok litt, men takk for at du står i det og sprer informasjon.
BRAVO!! Så bra skrevet og flink du er til å sette ord på følelsene dine. Stå på <3
Ble litt provosert da jeg leste begynnelsen av innlegget ditt, der det hørtest ut som du trodde å adpotere var å ta et fattig barn inn til Norge og ha det som typ fosterbarn, men du forklarte deg bedre senere i innlegget 🙂 Forstår absolutt at dere ikke setter igang en slik prosess, altså, det er jo ikke lov heller da, å kombinere prøverør og å starte en slik prosess. Pluss, det tar som regel 3-6 år å adoptere, såå… det er et stooooooort valg og er veldig tidkrevende. Jeg har troa på at dere får ting til snart, ikke gi opp. Det er hvertfall ingenting mer dere kan gjøre annet enn å prøve på nytt. Har troa <3
Det er heldigvis strenge krav for adopsjon, så jeg tror ikke du engang trenger å tenke tanken. Kan ikke tenke meg en psykolog som ville klarert deg. Det du skriver i innlegget er bare et bevis på det, og på hvor utrolig lite reflektert og moden du er. Barn får ikke adoptere!!
Til dere som mener at Julianne har skrevet et innlegg som er misforstått vet ikke hvordan en “ufrivillig barnløs” har det, og kan derfor ikke uttale dere. De ønsker et barn, og hele prosessen rundt det. Biologiske barn står uskrevet fra naturen og omgivelsene rundt, som mange av dere som har fått barn på den naturlige måten står for. Barnet trenger ikke å ligne deg/dere selv om det er biologisk. De faktene kan komme etterpå i hvordan foreldre står, snakker, spiser, sover osv. Og ja man blir like glad i dette barnet, men det har noe med følelsene for seg selv og tilknytning til prosessen. Adopsjon er for de færreste første valget, og dere som sier at de ikke bør få adoptere fordi det pr i dag er “andre” valget bør holde fred. Det har ingenting å si for prosessen. Om det skulle skje at de adopterer og leser bloggen vil saksbehandler først og fremst se hvor ønsket barnet er, og at de er ferdige med IVF. Og de vil bli kvalifisert. Til dere som er adoptert og ikke har noen traumer. Fortell deres adoptivforeldre hvor takknemlige dere er. De færreste får traumer eller lignende, men disse historiene hører man ikke om. Dere blir skjult i statestikken. Jeg personlig er uansett glad for å høre positive historier, men media har en tendens til å si det negative. Mennesker generelt sett må lære seg å skille mellom media og virkelighet! Og før dem uttaler seg som adoptert, adoptivforeldre, bør de og oppdatere seg om reglene, de oppdateres jevnlig.
Håper dere lykkes nå snart, var trist å lese innlegget ditt om spontanaborten. Min mor slet lenge med å bli gravid. Og hadde flere spontan aborter.Vet at dette har påvirket henne mye i livet. De begynte faktisk adopti prosessen. En prosess hun også syns var en stor påkjenning. Men måneden etter at de var blitt godkjent som fosterforeldre så ble hun gravid og svangerskapet gikk bra. SÅ her er jeg. De valgte da å ikke adoptere likevel.
Håper virkelig det kommer noen gode nyheter til dere snart. Som du skrev så er du fremdeles ung.
“Du er ung bare 26 år , så hvorfor stresse sånn med å bli gravid? La naturen gå sin gang, og får du ikke barn så kan du jobbe med mote.”
– Altså, HVA? Vet ikke hva jeg skal kommentere først. Tror jeg kun kommenterer “du er bare 26 år”. Ja, 26 år. Det er nå kroppen er på topp for å bli gravid. Om noen år går fruktbarheten nedover, og da kan du vell tenke deg til at det blir vanskeligere å bli gravid? Men neida. “La naturen gå sin gang”. Naturen kan ikke alltid gå sin gang når man har problemer med å bli gravid. Men det vet du vell ikke, siden du kommenterer slikt..
Men ja, de som ikke kan få barn selv kan jo tross alt jobbe med mote.
Klapp på skuldra til deg. 🙂