Denne dagen har vært enormt lang for Ulrik og meg. Vi stod opp klokken 05.00, satt oss i bilen klokken 06.10 og tok flyet fra Gardermoen til Trondheim klokken 08.00. I og med at Norwegian landet litt før tiden og at NSB var litt forsinket på Trondheim lufthavn, så rakk vi toget videre klokken 08.58 (skulle egentlig gå 08.54). Deretter gikk turen fra togstasjonen i Trondheim sentrum til Spiren fertillitetsklinikk, og der var vi nesten 5 timer. På de 5 timene har vi opplevd mye spenning, flere lettelser og en stor skuffelse. Det har rett og slett vært en følelsesladet dag med både store smil og store tårer fra følsomme meg..
Vi har nå gjort det man kaller en fertillitetsutredning. Det startet med mine blodprøver for et par uker siden og Ulrik sin sædprøve som han tok på klinikken i dag. Ut i fra disse resultatene og en ultralyd av meg har vi blitt mye klokere. Nå vet vi mest sansynlig hvorfor det ikke har klaffet med oss helt på egenhånd.
Ulrik sin spermkvalitet (hans aktive/bevegelige sædceller) var mye høyere enn det som de kaller et “normalt nivå”, noe vi såklart ble kjempeglade for. Under ser dere et bilde av prøven hans fra mikroskopet. Jeg la faktisk ut en video av dette på Snapchat. Det var ganske morsomt å se dette i bevegelse. Videoen ligger ute ennå.
Det er altså ikke noe i veien med Ulrik. Heldigvis. Men vi har et problem og det problemet ligger hos meg. Men som Ulrik sa det så fint, så handler ikke dette om bare han eller bare meg. Det handler om oss og veien vår til å bli foreldre. Mine problemer er våre problemer og de skal vi gjøre alt for å løse sammen. Veien til målet blir helt annerledes enn hva vi hadde sett for oss. Jeg kommer tilbake med mer detaljer i morgen. Det eneste jeg vil si i dag er at jeg er uendelig glad for at vi tok steget videre til en fertillitetsklnikk allerede nå. Vi har nemlig ikke så god tid som vi i utgangspunktet trodde. I verste fall hadde hjelpen kommet for sent. Bare tanken på det gjør meg fryktelig uvell.
Det er ikke lett å dele dette med dere, men jeg gjør det likevel fordi jeg tror at både Ulrik og jeg vil føle oss bedre ved å fortsette med denne åpenheten. Spesielt nå som ting begynner å bli vanskelig og vondt. Men først må vi fordøye all informasjon og ikke minst planene videre. Det finnes heldigvis håp, så vi prøver å tenke mest på det positive med å vite. Forhåpentligvis kan også flere dra nytte og finne støtte i det vi nå skal gjennom ♥
Så fint at du deler! Masse lykke til! 🙂
Så utrolig bra at dere får hjelpen dere trenger! Så lei å høre at alt ikke er helt som det skal, men jeg har troen på at så snart dere får litt hjelp blir alt mye bedre! Jeg tenker masse på dere og heier på dere! Team Nygård! <3
Gode klemmer <3 Vet hvordan det er med prøving over lang tid og utredning - minus biten at det er en stor skuffelse etter utredning. Men det var min "feil" at det tok så lang tid som fire år, jeg måtte ha hormonbehandling. Jeg
krysser alt jeg har for at dere lykkes snart
Kjære Julianne. Jeg har lest bloggen din lenge og føler på mange måter at jeg “kjenner” dere. Da jeg leste dette innlegget kunne jeg kjenne det stakk i magen min og tårene begynte å trille. Jeg vet at du ønsker deg barn mer enn noe annet og jeg håper bare hellet kan være med dere. Tusen takk for at du er så åpen og viser at ikke alt er rosenrødt til en vær tid. Tusen takk for din ærlighet, dette er med på at vi mennesker kan heller stå sammen og hjelpe være andre opp istedenfor å trykke hverandre ned <3
Lykke til <3
Utrolig fint med åpenheten:) Nå var jeg heldig og ble lett gravid, men jeg er overbevist om at andre kan finne stor støtte i åpenheten din og føle seg mindre alene med problemene.
Masse lykke til:) Håper dere får den hjelpen dere trenger for å få en liten en:)
Første gang jeg kommentere en blogg i hele mitt liv men her måtte jeg bare legge igjen et spor. For det første, tusen takk for at du deler en såpass følelsesladd og privat reise. Jeg og min mann har ikke begynt å forsøke å få barn enda, men jeg er allerede redd for at ting ikke skal gå veien. Akkurat som deg er mitt største ønske i hele verden å bli mamma. At du deler både nedturer (og forhåpentligvis oppturer) synes jeg gjør det enklere å selv takle den samme prosessen som vi forhåpentligvis begynner på om ikke for lenge. For det andre unner jeg deg så inderlig at dette går veien, og jeg er sikker på at den fantastiske vitenskapen vi har, kombinert med dyktige mennesker og hjelp fra oven kommer til å hjelpe dere videre mot drømmen om å bli foreldre! Det kan hende det tar litt tid, men forsøk å være tålmodige og ikke gi opp. Sender deg mange varme klemmer fra Sverige! <3
❤️❤️❤️❤️ No fekk eg vondt inni meg! Sender mange gode tankar til dokke❤️ Bra dokke oppsøkte hjelp når dokke gjor❤️
Så trist å høre om skuffelsen dere fikk i dag. Håper dere får god hjelp, og at dere klarer å bli gravid <3 Vet hvor mye du ønsker deg en baby, så jeg håper virkelig at dere får drømmen oppfylt! Stooor klem
Uff hadde inderlig håpet at alt var fint. Men godt at đere har funnet ut av det, og at dere får den hjelpen dere trenger.
Takk for at du deler både oppturer og nedturer i prosessen med å bli foreldre. Lykke til!
Mange gode klemmer sendes din vei <3 du er utrolig tøff som deler alt med oss, både oppturer og nedturer, og jeg tror alle leserne dine setter veldig stor pris på det.
Tusen takk for åpenheten! Jeg er helt sikker på at setta kommer til å gå bra <33
Hei,
Ønsker dere masse lykke til videre. Er det endometriose du har? Vet at det kan skape fertilitets problemer :/
Heier på dere, vær sterke!<3
Dette var trist å lese – men godt å høre at det fortsatt finnes håp for å oppnå babydrømmen. jeg heier på dere og gleder meg til å følge dere videre 🙂
Ojojoj for en dag dere har hatt. Så bra at dere søkte hjelp, høres ut som ” problemet ” funnet. Tvi tvi
Mvh karianne
Hei! Føler med deg, å få den beskjeden er forferdelig! Jeg fikk vite at jeg også hadde det travelt for 4 år siden. 30 år og godt på vei i overgangsalderen og naturlig befruktning ville være umulig. Er jo ikke sikkert at d er den beskjeden du fikk, men uansett så føler jeg inderlig mye med deg. Mot alle odds ble vi gravide 1 mnd før vi skulle starte på vårt første forsøk, og vi har en gutt på 2,5. Nå er vi i gang med søskenforsøk, oddsene er ikke store, nå er jeg jo godt i gang med overgangsalderen i en alder av 34. Uansett hva som er “feil” så er dere i gode hender! Masse lykke til fremover.
For et flott og følelsesmessig innlegg! All ære til deg som deler noe så vanskelig! Jeg vet akkurat hvordan det er å gå igjennom en utredning og ivf forsøk, samtidig som at vi hadde dårlig tid (jeg hadde en amh verdi under 1)… Jeg ble gravid, naturlig til og med og er lykkelig mamma i dag. Så bra dere lyttet til intuisjonen og søkte hjelp såpass fort. Nå får dere god hjelp, dere blir nok foreldre tilslutt skal du se. Det er jo veldig positivt at svømmerne til Ulrik er i topp form, det lover bra.
Masse lykke til! Utrolig spennende å følge dere på veien!
Lykke til videre. Håper dere lykkes snart.
Du er tøff <3
Ønsker dere lykke til <3<3<3
Dere er utrolig tøffe! <3
Så bra dere får hjelp så fort, at dere ikke ventet enda lengre slik mange sier! 🙂
Husk at dere er i de beste hender, de er Norges beste innenfor dette feltet! Masse lykke til videre, elsker at dere er så åpene
❤
Stor klem te dåke!
Da kjeme te å gå bra 😊
Vet så alt for godt hvordan dere har det nå. Vi søkte også hjelp etter 8-9 måneder og det er det lureste vi har gjort. Vi fikk hjelp kjapt og det kan mange ganger ha alt å si. Det kommer til å ordne seg for dere. Veien blir bare litt annerledes enn dere hadde tenkt. Og husk at alle vi som sliter setter ufattelig stor pris på at dere deler alt sammen. å havne i en sånn situasjon kan være noe av det mest ensomme som finnes. Masse lykke til <3
❤️❤️❤️❤️
Krysser alt jeg har for at dere får drømmen deres oppfylt snart ❤️
Uff, ikke kjekt.:( Eg og søkte hjelp etter 6-8 måneder vi hadde prøvd. Jeg var skråsikker på at noe var galt med meg siden jeg hadde forferdelige menssmerter og eggløsningssmerter og vondt i magen gjennom hele syklusen generelt.. Og det var bra vi gjorde for tilslutt fant de ut at jeg hadde endometriose, men det tok dessverre de 3 ÅR og finne det ut! Tenk hadde vi ventet enno lenger med og oppsøke hjelp. Den gangen var det ikke privatklinikker og slik som det er no, så måtte vente lenge for og gå igjennom all utredning.. Dette var i år 1999-2000 og de visste da lite om endometriose den gangen dessverre… Men vi var heldige og ble foreldre for første gang i 2008 med prøverør etter mange forsøk! Og klart det igjen i 2011 igjen etter veldig mange forsøk. Da fikk jeg beskjed om at toget omtrent var gått og at det var et under at jeg ble gravid. Så vi var heldige, ingen tvil om det… Om det er dette som er problemet deres er det hvertfall store håp for dere:) Er det at du er i tidlig overgangsalder er det jammen bra dere søkte hjelp så kjapt. Masse lykke til, heier på dere.💜
Først og fremst vil jeg si at dette var trist å lese.
Det er utrolig fint meg åpenheten din rundt dette temaet. Jeg kan si fra egen erfaring at en ofte kan føle seg ganske ensom når eg går gjennom en slik prosess som dette, så for meg har det vært en stor støtte og ikke føle seg så alene om problemene. For meg har det ikke alltid vært like enekelt å prate med nettverket rundt meg da jeg ofte får kommentarer som “du må stresse ned” “Du må ikke tenke så negativt, det ordner seg ettehvert” Bloggen din har derfor blitt ett slags fristed for meg, du har mer enn en gang satt ord på de følelsene og problemene en gjennomgår i en slik uønsked situasjon.
føler virkelig med dere i denne vanskelige perioden, å få en dårlig beskjed under utredning er helt forferdelig. Jeg fikk selv akkurat beskjed at det vil være vanskelig for meg å bli gravid selv med IVF forsøk.
Godt dere ikke ventet så lenge med å skaffe hjelp som en blir ofte blir oppfordret til. Håper at dere videre på veien får den hjelpen dere trenger og at ditt største ønske om en graviditet oppfylles.
Ønsker dere lykke til! <3
❤️
Du er sterk og tøff som er åpen om dette! Jeg krysser alt som krysses kan for at dere skal komme i mål og endelig bli foreldre. Om det så er på den ene måten eller den andre, eller tredje. Jeg heier på dere! ❤️
Stor klem til både deg og Ulrik, dette klarer dere <3
Du er en rå jente, Juliane!!
Ordentlig tøft gjort av deg å dele på denne måten og jeg vet flere vil ha gleden å kunne vite at det ikke bare er de som sliter med å få barn på egenhånd. Du er en Utrolig flink blogger som virkerlig setter perspektiv på ting, og jeg elsker hvordan du hele tiden er en solstråle, ikke rart Ulrik falt for deg. Du er en av mine favoritt bloggere og jeg vet flere respekterer deg veldig for måten du har valgt å blottlegge deg på, når det kommer til graviditetsforsøk. Stå på!! 🙂
Oj, kanskje for sent?? Håper inderlig du deler hva de er som er galt, hvordan kan d være for sent for noen på din alder?
Det meste kan jo la seg fikse ?
Du har jo vært gravid før og vet kroppen kan.
Hvis det er noe med tette eggledere etter kjønnssykdom eller infeksjon/abort osv så kan jo det blokkes ut?
Og overgangsalder er du vel ikke i, det er ekstremt spesielt?
Uregelmessige perioder og manglende eggløsning lar seg jo fikse?!! Blir urolig av å tenke på dette selv, så her måå du fortelle.
Kjære deg! Du er så modig som deler dette, det kommer til å bety utrolig mye for mange at dere bryter ned tabuer med å dele så mye. Jeg tror og håper at dette ordner seg for dere, selv om veien blir litt annerledes enn dere trodde.
Er grunnen at det begynner å bli tomt for egg/overgangsalderen?
Masse lykke til fra meg til dere i tiden fram mot målet❤❤
Hei. Har tenkt mykje på deg i dag og lurt på korleis det gjekk. Føles nesten som vi kjenner deg gjennom å lese her og eg blir reven med i kvardagen dykkar. Så trist å høyre at ikkje alt var som det skulle være 🙁 men dog så bra at du følgde din eigen magekjensle og oppsøkte hjelp istedenfor å høyre på dei som meinte at en burde prøve fleire år før en ba om hjelp. Dette var det rette og uansett kva beskjed du fekk så håper eg at du om ikkje alt for lenge kjem til å ha ein positiv test og at ønskebarnet er trygt plassert i din mage. Kanskje blir vegen meir kronglete og vanskelegare enn de hadde trudd, men endå større vil nok lykka bli den dagen de blir foreldre. Ta den tida du treng for å fordøye alt dette. Tvi-tvi ! Sender deg ein godt trøstandes luftklem 🙂 <3 måtte dagen i dag bli bedre 🙂
Heisann!
Jeg er ikke den som verken leser så mye blogg eller legger igjen beskjed i alle fall.. det er stort sett ganske uaktuelt for meg! Likevel fikk jeg nå lyst å skrive litt til deg!
Jeg kommer fra Måløy. Derfor jeg nå og da leser det du legger ut! Har jo visst hvem Ulrik er nesten hele mitt liv, (jeg er 42) og kjenner Vigdis og Kenneth!
Ser dere nå står foran en spennende tid og tenkte at kanskje mine opplevelser kan være gode for deg å høre?
Jeg fikk vite at jeg hadde omfattende endometriose når jeg var rundt 27/28 år.. Fikk tatt en operasjon på Volvat, men ble ikke garantert at det ikke ville komme tilbake. Jeg har alltid hatt ekstremt sterke menstruasjonssmerter og dette er ofte en indikasjon på endometriose. (Ikke at jeg sier at det er det som er ditt “problem” altså)
Jeg hadde ett langt forhold der det ble tydelig at jeg hadde store problemer med å bli gravid.
Etter noen år som singel møtte jeg han som nå er min mann. Vi var ikke spes flinke til å bruke prevensjon og ingenting skjedde. Først etter litt over to år ble jeg plutselig gravid. Tilfeldigvis 3 mnd etter vi giftet oss så det virket jo veldig planlagt. 😜 Det var ikke sånn at vi unngikk det, men vi hadde virkelig ikke trodd det skulle skje av seg selv…. Jeg var på noen skikkelig fyllekuler hjemme i Måløy julen 2007 og merket ingenting til at jeg var gravid. Vi fløy til Australia og jeg puttet i meg minst 4 sovetabletter på turen. Festet igjen der på Nyttårsaften. Så begynte jeg å føle at jeg fikk mensen og ble forkjølet med øreverk og måtte ta mye medisin.. jeg begynte å fatte mistanke og kjøpte en graviditetstest. 5 Jan i Melbourne fant jeg ut at jeg var gravid. En lykkens dag så klart! Samtidig fikk jeg jo helt panikk for all alkoholen og sovetablettene og medisin jeg hadde tatt! 😬 Da var jeg 33,5 år.. Vi trodde dermed dette skulle gå fint av seg selv med nestemann, men ingenting skjedde på litt over to år. Da tok jeg kontakt med en gynekolog og hun henviste meg nesten umiddelbart til Riksen. Jeg trodde jeg måtte vente år og dag, men fikk kjapt innkallelse. Så ble det hormoner og noen undersøkelser frem og tilbake for å sette inn embryoer på rett tid. Det hele gikk ufattelig fint og lett og vi fikk en super oppfølging fra Riksen! Vi bor i Lier og det ble ganske mange turer inn dit, så jeg er ekstremt glad vi bodde så nært. Da dagen endelig var kommet til første forsøk på å sette inn var jeg kjempe syk av streptokokker! Jeg kastet opp rett før vi skulle kjøre av E18 ved Riksen og hadde høy feber. Jeg tenkte at går dette bra så går alt bra! Og det gjorde det! På første forsøk! 3,5 år senere ble eldstemann bror til en gutt til. Det er grusomt å vente. Vente på at alt ser perfekt ut (der inne) 😂 til å sette inn ett embryo, måtte vente enda en syklus! Men det er så verdt det! Så ville vi prøve igjen og gikk all inn! Ja, det ble tvillinger! Gutt og jente! På første forsøk igjen!
Da var jeg 39… Nå er vi 4 barns foreldre, men det hadde vi aldri vært uten hjelp fra Riksen! Ikke gi opp! Vær tolmodige og vær så avslappet som du kan til det! Ikke stress! Vet det er lettere sagt enn gjort! Jeg tror nesten det var flaks at jeg var syk for jeg var nesten helt i koma og brydde meg nesten ikke om hva som skjedde og låg til sengs i en uke etterpå…😱 Noen må dessverre slite mye lenger enn vi måtte, men det er virkelig verdt det. Dere har kanskje undersøkt og vet hvorfor dere har valgt å gjøre det privat i Trondheim, men hvis du har papirer på at du kan ha problemer med å bli gravid og vil slippe å reise så mye frem og tilbake (for det kan bli ekstremt mange ganger ganske tett på hverandre) så ville jeg prøvd å søke på Riksen! Nå er ikke det hoved grunnen til at jeg skriver til deg, bare ett lite tips. Mest av alt vil jeg ønske dere lykke til og ikke mist håpet! Plutselig sitter du der med 4 unger og får aldri sovet!!😜😴😴 God klem fra Måløyjenta Ingelin
Tøft og flott å dele innlegget. Det er kjempebra at muligheten er der enda❤️Selv om set er noe som er et problem
Setter utrolig stor pris på åpenheten din! Jeg er ikke i tvil om at det vil hjelpe flere.
Klem<3
Så utrolig bra at du fulgte magefølelsen og oppsøkte hjelp nå! Så det var mange kommentarer om at dere burde være tålmodige og heller vente. Viser bare at man bør lytte til sin egen kropp og gjøre det som kjennes best for seg selv,uavhengig av hva andre måtte mene. Lykke til videre. Kjempebra og tøft gjort at dere er åpen om dette! Tror nok mange finner trøst og hjelp i bloggen din!
Julianne, jeg syntes det er fantastisk at du deler så mye av denne perioden, er så utrolig mange der ute som sliter med det samme og setter pris på din åpenhet. Masse lykke til, har hørt mye bra om spiren så dere er i gode hender <3
Masse lykke til Julianne&Ulrik :)<3
Jeg heier på dere og sender dere masse gode tanker og smil 😀
Dette klarer dere ! Gleder meg til og følge dere videre på reisen 🙂
Heier på dere! 🙂 Har selv blitt gravid etter mange år med utfordringer og fikk til slutt et friskt barn. Nå derimot sitter jeg uplanlagt nygravid og litt i sjokk, viser bare at kroppen kan overraske selv om det var problemer første gangen. Tvi tvi!
Hei! Så trist å lese.. er så glad dere søkte hjelp så fort!
I vårt tilfelle er det hos mannen “problemet” ligger, og jeg er så enig med Ulrik! Bruker også å si at dette er vårt problem, ikke hans.
Masse gode tanker og lykkeønskninger til dere <3
Så bra at du er åpen om dette!
Det må være så vanskelig å ikke få til det man har mest lyst til å få til! Noe som egentlig skal gå så enkelt og være så fint blir så vanskelig og tar så mye krefter og tid!
Så bra at dere får hjelp og jeg Håper virkelig det løser seg for dere ganske fort, for det å bli mamma er det fineste i hele verden! Unner deg det så utrolig masse!
Masse lykke til! Og takk igjen for at du deler for ikke alle tenker over at det faktisk kan ta tid og være krevende å bli gravid.
Jeg synes du/dere er modige som deler. Det er et veldig ømtålig tema for alle som sliter med å bli gravide. Jeg synes for øvrig at enkelte er veldig påtrengende i forhold til å stille spørsmål i kommentarfeltet. Det er en hårfin grense mellom vennlig omtanke og utidig grafsing i andres mest personlige og private ting. Jeg tror du har såpass ben i nesa at du kan sette foten ned når enkelte går for langt i sin higen etter å få vite absolutt alle detaljer. Lykke til på veien videre!
Få egg igjen?
Uansett problemstilling, så er det kjipt å havne i denne karusellen dere nå skal inn i! En mager trøst, er at dere definitivt ikke er alene! Selv holdt på noen år, fortsatt ikke i mål tross flere ivf forsøk, men drivkraften og ønske om barn er så stort, at man lever i håpet til det motsatte er bevist. Nå har dere fått klarlagt problemet, og hjelpen er allerede i gang, så nå er det bare å se fremover ❤️
Hei <3
Ville bare si at jeg synes dere er utrolig modige. Det er så fint at noen setter lys på dette!
Jeg er selv et ønskebarn, mine foreldre var gift veldig lenge som ufrivillig barnløse. For meg har det vært en veldig god følelse å vite at jeg var så ønsket. Tenkt at det kommer deres barn også til å få høre!
Ønsker dere alt godt, og masse lykke til <3
Det er modig å dele dette, da det sikkert er flere som synes slikt er vanskelig å snakke om.
Et av mine favoritt sitat er fra Forrest Gump, “life is like a Box of chocolate, you never know what you gonna’ get”.
Det blir en annen vei enn dere så for dere,, og kanskje litt lengre, men dere kommer dit på en eller annen måte. Og det er flott at dere støtter hverandre.
Klem til dere begge.
Det er bare å få hjelp da slik at dere finner ut av det, siden du sier dere ikke har så god tid som du tror du har. Da kan man jo bare få noe som forlenger tiden???
Så modig gjort av deg å dele! Tenker masse på dere og hvor tøffe dere er <3 håper alt ordner seg og at du fortsetter å dele
Hos oss var også mannen problemet, og jeg sa også det samme som Ulrik. Man er heldigvis sammen om det. Tenker på dere. Vet at dette er så ubeskrivelig tøft.
Så leit å lese at alt ikke “klaffer” helt som det skal 🙁 Ikke mist håpet! Selv er jeg et mirakel barn, foreldrene mine fant nemlig ut at min far faktisk er steril og egentlig aldri kunne få barn. Hold motet oppe! <3
Først og fremst, stor klem til dere!
Vi er litt i samme båt her, og jeg finner stor trøst i forumer og bla. bloggen din. Etter over to års prøving har vi når vært gjennom utredning hvor de ikke har funnet noe gale. Jeg har deretter forsøkt hormontabletter for å “booste” eggløsning – uten hell. Så neste steg blir prøverør. Det er skikkelig tungt, og en føler seg veldig ensom og alene med disse tankene. Selv om partneren selvsagt er der, så er det noe med det kvinnelige som føles “mislykket” når en ikke får til å bli gravid. Det er også vanskelig å snakke med venninner, da ingen av dem har disse probleme, derfor er jeg så glad for at sånne som deg velger å dele sine erfaringer og historier. Ønsker dere masse lykke til videre, og husk at dere på et eller annet vis blir foreldre uansett 🙂 Om det så er ivf, adopsjon, eller hva det måtte være, barn skal det bli!
❤️❤️❤️
Tøft av dykk å vera så open om dette. Det gjer nok mot til andre om å vera open om det dei også. De må ha masse lykke til 🙂
Mange hjerter til dere <3
Tenker på deg❤️❤️❤️ Håper dere begge har det bra tross alt. Så får vi ta det der i fra. Ikke gi opp håpet uansett ☺️☺️ klem.
Et sterkt innlegg og det er tøft av dere å fortsette å være åpne, selv om ting ikke ble slik dere hadde sett for dere. Trist å høre at alt ikke var tipp topp, men godt å høre at det fortsatt er håp. Håper det ordner seg for dere! Jeg har fulgt deg en stund og håpet sånn på dine vegne. Håper du fortsetter å dele, jeg tror det er til stor hjelp for andre i deres situasjon.
Takk for åpenheten rundt tema som dessverre gjelder flere andre. Er litt spent på hva som er årsaken. Ettersom du har vært gravid før så bør det i alle fall være lys i tunellen.
Så utrolig bra at du får hjelp! Dere er kjempemodige som deler dette!
Jeg og mannen har prøvd i 5 måneder nå, og siden jeg er 29 og han 37 så tenker jeg å ringe legen i desember/januar hvis ingenting har skjedd til da. Utrolig flott at du deler din reise mot graviditet/morsrollen, for da føler ikke jeg meg så alene når jeg ser alle andre med ultralydbilder og barnevogn. Godt å høre at det er flere som sliter.
Lykke til med det dere skal igjennom.
Takk for åpenheten! Det er for mye vellykket
som kommer fram i media framfor de lange
og tunge reisene.
Fysøren, det er så sterkt og modig å dele dette! Ønsker dere alt det beste og at alle drømmer blir oppfylt. Stå på videre, dere! Sender dere gode tanker og klemmer.
All respekt til deg som deler dette med dine lesere. Det må være tøft, men trøsten er vel kanskje at så mange kan kjenne seg igjen og finne trøst i det du skriver. All ære til deg, jeg føler at bloggen din har vokst så utrolig mye i løpet av denne prøveperioden. Jeg føler med deg, og ønsker deg og Ulrik lykke til uansett hvordan dere nå må gå frem for å få dette barnet. Heldig er den babyen som er så sterkt ønsket, dere kommer nok til å bli fantastiske foreldre en dag 🙂 Klem
Sender mange klemmer og støttende ord deres vei. Står så umåtelig stor respekt av åpenheten dere viser oss følgere. <3
Kjære Julianne. Selv om det er en tøff beskjed å få, så håper jeg dere klarer å fokusere på at kunnskap ALLTID er positivt – du/dere er den samme som i går, men nå vet dere mer og kan dermed få riktig hjelp så fort som mulig. Jeg vet det er en mager trøst, men forhåpentligvis klarer du å se det med tid.
Huff, prøveperioden blir så fort altoppslukende, midt oppe i det hele er det så lett å tenke at man aldri vil bli lykkelig hvis man ikke får barn. Men det er jo nettopp fordi du er i et forhold med en mann du elsker at ønsket om barn blir så intenst. Dere har hverandre, og DET er et godt utgangspunkt! Den prosessen dere nå skal igjennom vil forhåpentligvis bare sveise dere enda tettere sammen, uavhengig av hva resultatet blir. Det virker absolutt som om dere er flinke til å støtte hverandre, være åpne om følelser og vonde tanker og hjelpe hverandre ut av dem. Fortsett å pleie forholdet deres godt – når dere til slutt blir foreldre (på et eller annet vis) så er det det samholdet og den styrken bygd på felles erfaringer som vil gjøre dere til enda bedre foreldre <3
Mange gode tanker og lykke til til dere begge!
Så leit og høre. Har du PCOS ? Jeg har det og må ha hjelp den gang jeg evt skal ha barn. Det er veldig leit og vite. Og at man kanskje aldri kan få barn. Ønsker dere masse lykke til:)
Jeg har PCOS. Vist om det noen år. Vi prøvde å lage barn, men prøveperioden ble for tøff for meg. Så vi har satt det på pause. Det er beintøft og få dårlige nyheter. ‘En man finner en måte og takle det på sammen. Vær sterk og lyt til legene og ikke stress. Stress ødelegger alt. Dere får hjelp nå og være takknemlig for det. Masse masse lykke til. Veien om å bli foreldre er nok snart på veis ende. Selvom det er litt humper i veien så kommer dere dit tilslutt. Ikke mist motet!
Klem!
Så trist å høre! Men uansett får dere barn, på den ene måten eller andre. Jeg bare vet det. Masse masse lykke til 🙂
Venter så spent på neste innlegg om hva propblemt er😊
❤️
Dere er tøffe som deler! Hjelper nok mange som er i samme situasjon 🙂 Så bra at dere tok steget tidlig ifbm. å dra til fertilitetsklinikk. Forhåpentligvis får dere den hjelpen dere kan få <3 Masse lykke til!
Masse, masse lykke til på veien videre! Tror også dere vil ha igjen for åpenheten for det er helt sikkert flere i samme situasjon som kan bidra på sin måte, akkurat som dere bidrar masse til andre på deres måte.
På et eller annet vis vil ting ordne seg for dere <3
Ønsker dere masse lykke til. Dette kommer til å gå bra til slutt. Forstår at det er vanskelig nå. Men dere kommer til å klare det!
Heier på dere 🙂
Du er så tøff som deler. Ønsker dykk masse lykke til på vegen vidare!
Kjæreste Julianne, du er en fantastisk dame.
Jeg kan ikke få fullrost deg nok.
Du er etter min mening et stort forbilde.
Jeg ønsker Ulrik og deg LYKKE TIL!
Det meste ordner seg for ‘snille jenter og gutter”.
Bare vent å se …..
God klem fra Elisabeth ❤️
God klem til dere <3
Takk for at du deler og er så åpen. Det er så utrolig viktig at noen tør å dele når ikke alt er et rosenrødt glansbilde. Takk igjen!
<3
Første gang jeg kommenterer også, på noen som helst blogg eller forum. Vi er prøvere, på 3 året. Har startet utredning og kommet til punktet hvor jeg skal ta lapraskopi. Desverre stopper det der, jeg våger ikke gjennomføre inngrepet. Ikke på grunn av operasjonen, men av frykt for resultatet. Jeg takker deg for at du deler både opp og nedturer, i mine kretser er det bare oppturene som kommer frem og det har gjort at vi har følt oss veldig alene og misslykket som par. Prosjekt barn har vært tøft og nå vil vi ikke mer. Men jeg håper inderlig alt ordner seg for dere! <3
Veldig trist og vondt å høre dette, men jeg heier på dere J&U <3 Håper virkelig ting ordner seg for dere. Fantastiske foreldre kommer dere til å bli uansett! Dette må bare ordne seg!!! Krysser fingre og tær 🙂 Klem
Kjære Julianne. Takk for at du deler dette med oss. Du er ikke alene!! Jeg finner iallefall trøst i at det er flere av oss. Stor klem til deg.
Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves! Noen ganger tar ting litt lenger tid enn antatt, og tar en liten omvei man ikke så komme. Men når man endelig kommer i mål da, blir det helt fantastisk <3
❤️❤️❤️❤️
Takk for at du deler, det er sterkt gjort!
Lykke til, håper det klaffer for dere 🙂
Hei kjære deg! Jeg heier på dere og det stakk litt inni meg når jeg leste dette! Jeg har ikke turt å være åpen om at vi har vært å hatt prøverør. Hos oss var problemet dårlige svømmere hos mannen, men de mente det fortsatt ikke skulle være umulig å bli gravid. Jeg gikk ikke på piller i mange mange år, før vi fant ut at vi måtte sjekke oss. (vi er 25 og 26 år). Når resultatene kom så følte vi en kjempeskuffelse, men heldigvis er vi sammen om dette og støttet hverandre. To mnd senere var IVF forsøk nr en i gang. Jeg fikk den minste dosen iom jeg hadde normal eggløsning og fine egg. På uttaksdagen så fikk de bare tre egg som var ok størrelse og to dager senere ringte de å sa at det var ett egg som var blitt befruktet og hadde delt seg normalt. Da var det bare å kaste seg i bilen neste dag for å sette det inn. Jeg ankom og var kjempe nervøs. Søsteren min er den eneste som vet det så jeg ringte henne for å spørre om hun ville være med slik at mannen kunne gå på jobb som normalt. Inne på benken kom den hærlige legen inn som hadde tatt ut eggene og var veldig positivt til dette men ville ikke at jeg skulle ha for høye tanker. De hadde jo bare fått et befruktet egg og ingen som ble lagt på frys. Når han satt inn gullegget som han kaldte det så var det bare å håpe og vente i to uker før jeg kunne teste evnt få mensen. Første uken gikk og jeg klarte ikke tenke på noe annet enn en positiv test, så jeg tok faktisk en søndagkveld (en uke før forventet mens) og testet meg. Når jeg hadde tatt testen så angret jeg og pakket den inn i pakningen og la den på hylla. Jeg gikk og la meg og stod opp neste morgen. Nyskjerrig som jeg er måtte bare ta en titt på testen før jeg kastet den og den var POSITIV. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre før jeg kom på at den er jo 10 timer gammel og da teller ikke resultatet. Jeg var så spent at jeg tok en test til og den ble også positiv. Dette var begynnelsen på en fantastisk tid i vente. To mnd før termin ble plutselig lillegutt født. Velkskapt og fryktelig liten. Alt var perfekt og han var helt frisk. I dag har vi verdens blidetste gutt på over 7 mnd, så gullegget satt virkelig!
Håper dette kan få opp motet ditt, selv om vi ikke er helt i samme situasjon. Jeg tror på at så lenge man vil, så får man det til. Uansett hvor lang tid det vil ta!
Jeg krysser fingrene for dere og øsnker dere lykke til med alt dere har i ventet. Vi er så heldige som bor i Norge og har et så godt apparat som hjelper oss og passer på oss!
Beklager rotetete og dårlig skrevet kommentar!
Om du ønsker å ta kontakt, så kan du gjerne skrive en mail til meg!
Stor klem <3
❤❤❤❤
Anonym: <3 <3 <3