LITT OM HELSEN MIN

Hei, snille og omtenksomme lesere! Etter gårsdagens innlegg og tilbakemeldinger så fikk jeg lyst til å lage en liten oppdatering på helsen min. Jeg plukket derfor ut spørsmålene som ble stilt for å svare på de felles her:

“Kanskje du har behov for D-vitamin?”

– Jeg har akkurat startet med D-vitamin tilskudd, så vi får håpe at det hjelper. Det kommer en oppdatering på bloggen om dette. I tillegg skal jeg snart sjekke det som sjekkes kan på fertilitetsklinikken som Ulrik og jeg har bestemt oss for. Da får jeg forhåpentligvis svar på om kroppen min har noen andre mangler.

“Kanskje du har jernmangel?”

Er det en ting jeg er sikker på så er det at denne kroppen IKKE mangler jern. På grunn av en genfeil som jeg har arvet så har jeg en hudsykdom. Porphyria cutanea tarda, heter den. Med denne sykdommen har jeg måtte tappe meg for blod og gått på sterke tabletter i perioder for å senke jernnivået mitt. Nå er nivået heldigvis normalt, men dette sjekker jeg altså jevnlig for å unngå utbrudd. 

“Kanskje du skal ta en graviditetstest til for å være sikker? Jeg fikk mensen, men var gravid. Er vel ikke supervanlig, men kan tydeligvis skje.”

Jeg tok faktisk en ny graviditetstest på tirsdag denne uken og den var negativ. Det er egenlig bare tullete å teste seg hele tiden, derfor hadde jeg ikke tenkt til å fortelle dere om testen. Jeg blir bare så fort mistenksom når det er noe jeg ikke kjenner igjen ved kroppen min for tiden. Det handler såklart om mitt store ønske om å bli gravid, men også om en frykt for at noe er galt med meg. Hilsen “Testomanen Julianne”.. Hehe!

“Kanskje du begynner å bli deprimert?”

Husker dere da jeg fortalte om at jeg hadde blitt spådd? Anne-Linn (som hun heter) var redd for at jeg skulle gå på veggen denne høsten. Jeg vet ikke hvorfor, men hun fikk opp faresignaler på at jeg måtte gjøre visse endringer som vi snakket mye om denne timen. En av de største endringene jeg har gjort er å åpne meg mer her på bloggen ved å blant annet dele denne følelsesladede prøveperioden. Noen tror kanskje at valget om å dele har gjort meg mer stresset, men det er faktisk motsatt. Jeg blir mindre stresset av å dele noe som er vanskelig enn å holde det inne og late som om alt er bra.

“Kanskje du har et innbilt svangerskap?”

Jeg har innbilt meg at jeg har vært gravid flere ganger. Men ikke over lengre tid, tror jeg? Det går jo over med en gang jeg får en negativ test.

“Kanskje du begynner å bli litt utbrent av å prøve og vente så hardt?”

Det kan hende. Men det er det ikke så veldig mye å gjøre med. Uansett hvor mange ganger jeg blir bedt om å stresse ned eller å fokusere på noe annet enn denne prøvingen, så ligger babydrømmen der og svirrer i hodet mitt. Men den gjør meg ikke bare trist og stresset, mest spent og forhåpningsfull. Dessuten så føler jeg at både Ulrik og jeg har vært flinke sammen til å ta tak i det vanskelige ved å søke råd hos en fertilitetsklinikk. Jeg skal selvfølgelig fortelle dere mer om alt dette etterhvert.

Ellers vil jeg legge til at jeg har fått svar på celleprøven jeg tok for noen uker siden. Den viste heldigvis ingen celleforandringer. Jeg var jo så redd for det siden jeg ble bedt om å ta en ny test etter den forrige jeg tok før sommeren. TIL ALLE JENTER —>  #SJEKKDEG

Nå skal jeg ut og gå en lang tur med Stella i regneværet. Etter gåturen skal jeg tvinge meg ned på Sats for litt styrketrening. Jeg har ikke noe lyst eller motivasjon til noen av delene, men jeg vet at jeg har godt av å bevege meg og at jeg kommer til å føle meg mye bedre etterpå.

Senere i dag kommer Ulrik hjem. Han har vært borte i to dager, så jeg gleder meg til å se han igjen. Vi skal på lansering av de nye Louis Vuitton parfymene og på åpningen av Hugo Boss i kveld. Jeg har egentlig ikke veldig lyst til det heller, men jeg vet at jeg hygger meg når jeg først kommer ut og treffer mennesker ♥

27 kommentarer
    1. folk grave mye om hva grunnen kan være :p eneste eg ville sagt ” det man har lege til å finne ut hva som feile kroppen” !!!!!!!

    2. Hei, Julianne. Jeg tenkte bare spørre om du har sjekket stoffskiftet ditt? Det kan være vanskelig å bli gravid dersom det ikke er som det skal. Jeg har selv underliggende, kronisk lavt stoffskifte som ikke har gitt symptomer før jeg ble gravid. Veldig viktig for fosteret å holde dette i sjakk under et svangerskap også. Ville bare tipse deg, kanskje har du allerede sjekket. Ønsker deg uansett lykke til med prøvingen. 🙂

    3. Hei Julianne! Jeg måtte bare slenge på en kommentar. Jeg har blitt trofast følger og du er min favoritt av de 3 bloggene jeg leser :)) Håper dere får god hjelp nå fremover og at det snart kommer en liten spire. Skjønner godt at denne ventingen er vond og slitsom. Jeg hadde nok reagert nøyaktig på samme måte. Man føler alle symptomer fordi man håper så inderlig. Og å slappe av å stresse ned er jo nærmest umulig i sånne situasjoner. Men jeg håper det ordner seg for dere, det gjør det jo helt sikkert! Stå på og lykke til 😀

    4. Jeg synes det er flott at du deler og er åpen om prøveperioden, det er helt sikkert både til hjelp og ikke minst, til trøst, for andre som er i samme situasjon. Kan ikke helt skjønne hensikten med å kritisere deg for det, men vi har jo fortsatt et par store tabu, selv i 2016. Det ene er nedenfor navlen, det andre er oppafor øyebrynene (les:underliv og psyke), jaggu på tide å skjønne at også disse to kroppsdelene kan gi problemer, og det må bli mer åpenhet og mindre skambelagt å “plages” med disse.
      Tenker det er flott at dere, allerede nå, tar tak i det, oppsøker den hjelpen som finnes, i stedet for å gå og lure, være usikker og i tvil, så må det da være mange ganger bedre å få vite. Uansett. Hvorfor skal man vente i et år med å oppsøke hjelp? Bare tull. Heier på dere.

    5. Anonym: Kun om jernnivået er høyt. Da er både sol og alkohol noe jeg må holde meg unna. Men siden jeg er såpass nøye med å følge opp nivået så kan jeg heldigvis leve normalt 🙂

    6. Berit: Hei, Berit. Nei, det har jeg ikke sjekket. Nå er fertilitetsklinikken neste “stopp” i prøvingen, så får vi se hva de sier. Men skal huske på dette som du sier 🙂

    7. Hei Julianne!
      Har aldri kommentert på bloggen din tidligere, men nå måtte jeg bare!
      Først må jeg innrømme at jeg var en “hater”. Etterhvert forstod jeg faktisk at det var en slags misunnelse. På alt du har oppnådd, funnet drømmemannen, planla et “overdådig” bryllup.
      Men nå, nesten et år senere er jeg fast leser. Jeg synes du virker skikkelig nydelig! Du bryr deg om alt og alle, du viser en genuin interesse ovenfor leserne dine.
      Så jeg vil egentlig beklage for at jeg dømte deg for et år siden. Du fortjener alt du har i livet ditt nå, det er jeg sikker på!
      Og jeg håper babydrømmen går i oppfyllelse snart. Jeg gleder meg til å følge dere videre 🙂
      Ha en flott helg ❤️
      Klem

    8. Hei.
      Det er ikkje alltid det er noko gale. Vi har prøvd i 10 år, og fortsatt ikkje gravid. Legene sier vi begge er friske og at av og til så skjer det ikkje.
      Vi står no i adopsjonskø og gleder oss til det blir vår tur.
      God helg.

    9. Er så glad for at celleprøven og ellers helsen står til bra 🙂 jeg føler utrolig med deg, for babydrømmen står som den høyeste prioriteten på listen hos meg og, selv om vi ikke har gjort noe forsøk enda, så er jeg innerst inne utrolig redd for at jeg av en eller annen merkelig grunn ikke kan bli gravid.. men dette fikser dere vettu, det er jeg sikker på <3

    10. Helene: Hei, Helene! Så hyggelig at du valgte å legge igjen en kommentar. Håper du gjør det igjen 🙂

      Takk for at du er ærlig meg meg. Jeg er veldig glad for at du har et annet inntrykk av meg i dag. Det er vanskeligere enn jeg hadde trodd å fremstille seg riktig gjennom tekst og bilder. Mange har derfor blitt positivt overasket over meg når de har møtt meg i virkeligheten. Det er på en måte både bra og synd..

      Tusen takk for at du unner oss denne drømmen! Ha en flott helg selv. Vi snakkes, håper jeg <3

    11. Kan være greit å sjekke seg for sikkerhetsskyld, jeg veit ikke helt hvor lenge dere har prøvd da jeg akkurat begynte å lese bloggen din..
      Men vi fikk en sønn juni 2015, og vi ønsket to tette barn, derfor begynte vi å prøve med en gang jeg var klar for det igjen. Etter 1 år med prøving, så ga vi opp! Vi orket ikke lenger.. Men måneden etter blei jeg gravid!
      Jeg er ingen lege, men har hørt at dette har skjedd med flere før.. at hvis man fokuserer for mye på det og prøver for hardt, så går det ikke!:) Men vil anta det er veldig tilfeldig.
      Hvartfall, masse lykke til! Håper dere får det til og at det ikke skulle feile dere noe!:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg