Husker dere at jeg skrev dette innlegget om de tingene du ikke skal si til hun som prøver å bli gravid? Punktene skrev jeg bare et par måneder etter p-pille slutt. Det var flere som stusset på at jeg som akkurat hadde begynt prøvingen skulle mene noe om dette. Det samme føler jeg fortsatt. Nemlig at jeg ikke blir respektert fordi jeg ikke har prøvd å bli gravid “lenge nok”, noe jeg synes er utrolig frustrerende da tid og venting oppleves forskjellig.
“Dere har ikke prøvd så lenge da”, hører jeg ofte folk si. Ulrik får også høre det, gjerne med en litt humoristisk tone. Vi tåler å høre det. For all del. Men jeg begynner å bli lei av at andre skal fortelle oss hvordan vi skal takle denne prøveperioden. Derfor føles det utrolig godt å ha kommet i kontakt med en fertillitetsklinikk som tar oss på alvor. Disse 7 månedene med prøving oppleves lenge nok for oss. Ikke lenge nok som at vi har gitt opp eller ikke klarer å vente mer. Jeg vet at den tiden vi venter blir verdt det uansett hvor lenge vi må vente. Men lenge nok til at vi ønsker oss profesjonell veiledning på reisen videre.
Jeg hører dere si at gjennomsnittet er 12 måneder for par som prøver å få barn og at det finnes veldig mange av dere som leser som har prøvd mye lenger enn dette gjennomsnittet. Men våre 7 måneder oppleves ikke noe kortere eller lettere av den grunn. Jeg får virkelig vondt av dere som har prøvd å bli gravide i flere år uten hell og blir oppriktig redd bare av tanken på at ventingen kan bli like lang for oss. Men jeg ser likevel ikke noe poeng i å vente noe lenger på å finne ut av et eventuelt problem. For hva om det er noe vi kan gjøre allerede nå som kan korte ned på denne ventingen? Eller hva om legene finner ut at vi faktisk trenger hjelp til noe underveis og at det et lite sansynlig at vi skal klare dette på egenhånd? Da er det jo bedre å legge en ny plan så fort som mulig, enn å få denne beskjeden etter enda mer venting. Eller i beste fall.. Tenk om vi ikke har noe å bekymre oss for i det hele tatt? Da vil jeg ikke bruke noe mer tid på denne frykten. For jeg har en slags frykt inni meg. En frykt for at vi aldri skal få barn.
Jeg er utrolig glad for at jeg bor i Norge og har mulighet til å få hjelp av dyktige fagfolk. Håper dere respekterer vårt valg om at denne fertilitetsklinikken er det riktige for oss, selv om vi ikke har ventet like lenge som gjennomsnittet. Jeg gleder meg til å komme i gang med fruktbarhetstester og det hele, for det er visst det første som skal skje. En grunndig sjekk av både Ulrik og meg. Dere som vil skal få bli med på alt og da mener jeg ALT. Jeg synes det er viktig å sette lys på en del ting i denne prosessen. Forhåpentligvis blir dette interessant for dere som følger oss i prøveperioden.
Nå skal jeg gjøre meg ferdig med bilagene for juli og august. Jeg har på følelsen av at regnskapsføreren min er en smule utålmodig. Men det har hun forsåvidt god grunn til. Hehe! Vi blogges!
Gjør det som føles best for dere 🙂
Ha en super kveld 🙂
Syns det er kjempelurt av dere. Det er ingenting å vente på. Mye bedre å sette i gang slik dere gjør. Jeg gjorde det selv og det hjalp meg masse. Og jeg ble gravid fortere med hjelp enn jeg hadde blitt uten. Støtter veldig deres valg og lnsker dere masse lykke til. Ps! Syns det er beundringsverdig at du er åpen om dette, du er en tøff jente. Heier på deg!
Sjeldent jeg kommenterer men dette er en sak som er veldig nære meg 🙂 Har vært igjennom dette selv, vi prøvde i 5 år før vi fikk det resultatet vi ønsket. Kan si at jeg har angret for at vi ikke tok kontakt med en fertilitetsklinikk på et tidligere stadium, men igjen vi fikk en fantastisk gutt tilslutt <3 og etter min mening så er all informasjon makt. det du vet kan du gjøre noe med!
Jeg syns det er så fantastisk at du setter lys på hele situasjonen, vi vår også åpne med alle rundt oss og det hjalp oss masse.
Hvis det hele går så langt som prøverør og hele den greia, så fokuser på hver enkelt lille ting hver for seg, det kan være tøft å ta innover seg alt, men har jeg klart det så klarer du 😀
lykke til og fortsett sånn som du har gjort, positivitet er alt 🙂 heier på dere!
Det er som du sier, man takler en slik situasjon forskjellig! Tror jeg har nevnt dette i en tidligere kommentar, men når man har så lyst og ønsker så mye, så vil man så gjerne ha det med en gang. Da blir kanskje 3-4 mnd lenge å vente, eller 7 mnd lenge å vente. Så klart det er lov å bli skuffet og litt frustrert! Denne støtter jeg dere i. Hev deg over alle disse kommentarene og stå på videre. Ønsker dere lykke til videre, jeg gleder meg til å følge med videre! 🙂
Drit i hva alle “bedrevitere” mener, det viktigste er hva dere selv føler er riktig for dere. Ingen ting er riktig eller feil, alle er forskjellige og må ta egne valg på bakgrunn av det. Folk skal mene så sterkt om så mye, dessverre. Jeg heier uansett på dere, og ønsker dere alle hell og lykke i prøvingen!:)
Jeg ville gjort akkurat det samme i deres situasjon! Hvis man har mulighet, hvorfor ikke?
Gjør det som kjennes rett for dere. Som du sier, hvis det skulle vise seg at dere behøver litt hjelp, så er det jo likegreit å finne ut det nå. Istedet for å prøve i flere mnd til uten hell. Og hvis dere får til svar at alt er ok så er jo det godt og vite. Da blir man ikke like engstelig selv om ting evt kan ta litt tid.
Ser fram til å høre dine erfaringer i møte med de profesjonelle. Hvis jeg mister denne gangen også, så må vi vurdere noe slikt selv, for å finne ut hva som evt er galt. Men forhåpentligvis slipper vi det.
Setter veldig pris på at du deler alt dette, og tar oss med på reisen. Det er viktig at dette temaet blir belyst. Håper dere får en liten spire snart, med eller uten litt hjelp.
Enig med alle over – bare veldig lurt å starte med en gang dersom man har mulighet (les:råd) 🙂 og når dersom de finner ut at det ikke er noe i veien med noen av dere kommer dere til å slappe av og bli gravide på null niks. Her er det ikke noe å tape. Gleder meg til å følge dere i prøveperioden.. Håper(og tror) den blir kort! 🙂
I Norge er det liksom en felles oppfatning av at man må vente til noe blir “skikkelig ille” og helst ha pågått en lang stund før man har “lov” til å be om hjelp. Det gjør nok at mange vegrer seg til å be om hjelp. Du drar ikke til legen før du er døden nær satt på spissen.
Nå har ikke min mening noenting å si for dere, men jeg skriver den nå likevel. JEG synes det er flott at dere oppsøker klinikken nå. Få støtte, informasjon og oppfølging. Så får dere svar om dere bare skal fortsette å prøve på egenhånd, eller om dere trenger hjelp på veien. Skuldre vil senkes og stress og bekymringer blir forhåpentligvis litt mindre. Og så baner dere forhåpentligvis vei for andre i samme situasjon som ikke tør oppsøke hjelp nettopp pga “velmenende” (les: fordømmende) meninger fra de rundt seg.
Lykke til på veien, tøft gjort å dele dette!
Synes du er kjempetøff som er så åpen om dette 🙂 Jeg heier på dere.
Du er så søt! Heier på dere! ❤️
Vil bare kommentere at hvis gjennomsnittstiden for å bli gravid er 12 mnd har man regnet med de som må hjelp for å oppnå befruktning, der det kan gå mange år. Det er heldigvis ikke så mange. 80% er gravide innen 12mnd, altså de fleste. Er man ikke gravid innen 12mnd har man “rett” på hjelp. Det er som du sier, par opplever prøvetiden og ventetiden forskjellig, jeg hadde som dere selv tatt kontakt med en fertilitetsklinikk bare for å få bekrefte at alt er bra. Jeg ønsker dere alt godt, håper spiren snart sitter! 😊
Alle fertilitetsklinikker mener jo at dere skal prøve 1 år før dere går til utredning. Jeg fikk besljed av legen at de ikke kunne henvise meg videre før det hadde gått 1 år.
Tid og perspektiv er individuelt. Vi brukte 8 mnd og jeg hadde vel mistet mye håp etter 5-6 mnd. Andremann kom bare vi sov i samme seng;)
Ej synst det e lurt av dokke å ta det valget, ein veit aldri.. Betre å vere føre var! Gler mej til å følge dokke på veien! Utrulig kjekt at du/dokke velge å vere so åpne og ærlige om prøvinga og følsane rundt det 🙂 Ej he vår uten ppilla i 5 mnd, mannen jobba på sjø, so vi har ikkje hatt så mange sjangs ennå, men likevell føles tida uendelig lang.. Fikk pluttselig en syklus på 40 daga, so frykta alt e heilt på tryne no..
Klem!
Tusen takk for at dere deler! Jeg og mannen er i samme situasjon selv, eller nesten iallefall. Etter år med prøving, måneder på pergotime og nå ett mislykket ivf forsøk samt to mislykkede ICSI forsøk, vet jeg hvor altoppslukende, intenst og tøft denne perioden er! At dere ikke har prøvd lenge har ingenting å si. Jeg synes det er like psykisk belastende nå som tiden før utredning. Jeg føler med dere og vet hvordan dere har det! Jeg håper dere tar godt vare på hverandre, og jeg ønsker dere bare hell og lykke i fremtiden<3
Kathrine, hvordan kan du skrive noe så bastant som at “alle fertilitetsklinikker mener jo at dere skal prøve 1 år før dere går til utredning” ? Helt feil. Du snakker kanskje om det offentlige. Men dersom man gå privat så gjelder overhode ikke dette du skriver. Privat er mye mer effektivt også.
Julianne: Selv har vi vært prøvere i 2 år, og jeg angrer på at ikke vi tok grep tidligere. Man blir ødelagt på denne veien, og man burde være på topp når man skal utredes og muligens behandles, ikke lengst nede. Man mister håp og hodet jo lenger tiden går. Dere gjør det riktige. Heier på dere!
Kjempekult å følge dere. Prøvde åtte mnd selv med første. Enda jeg har syklus på 30-32 dager og eggløsning dag 15-16 så fant jeg omsider ut at jeg kun blir hrwcid hvis jeg har sex på dag 10-12. De første 8 mnd hadde jeg kun sex på positiv el test, og det er for sent for meg. Merkelige greier. De to neste barna har kommet på førstevalg prøveperiode med sex på dag 10.
Har forresten lest at de fleste blir langt tidligere gravide i syklusen enn de aner.
Hurra for at dere deler alt. Aldri lur oss eller pin oss når du faktisk er gravid !!
Jeg har ikke gått på noe prevansjon på 10 år og har fremdeles ikke blitt gravid.
Nå har det gått så langt at jeg ikke lenger tør å gå til legen for å sjekke meg.
Jeg er så livredd for at jeg kan være steril.
Håper dere lykkes snart <3
Heier på deg under prøvetiden!
Vi har prøvd en stund vi også, men dessverre valgt å vente da presset ble for stort. Fatter ikke hvorfor det skal være så fasitsvar på når man føler selv at det er tidsnok å få hjelp.
Det er opp til hvert enkelt par. Gleder meg til å høre om reisen deres videre. Og en ting er sikkert, du kan fortelle ditt fremtidige barn. At DU var inderlig ønsket!
Stå på og vær sterke sammen gjennom prosessen så kommer dere ut av det sterkere en noen gang og mer klar en noen gang til å få et barn!
Ut ifra bloggen virker det som om du takler det hele med en slående ro – selv om du selvsagt også forteller sannheten; at det er frustrerende og vondt. Ord kan ikke beskrive hvor godt det hadde vært for meg da jeg var i din situasjon, om en blogger eller annen kjent profil var åpen om nettopp dette. Sender deg nok en gang en god klem, jeg føler meg beæret som får lov til å følge deg på denne magiske ferden <3
Takk for godt innlegg! 🙂
Jeg skjønner såå godt hvordan du har det. Kjæresten min og jeg prøvde nettopp i et halvt år, før jeg endelig ble gravid. Under hele perioden uttrykte jeg til de nærmeste rundt meg hvor fortvilet jeg var over å ikke bli gravid, hvorpå ingen forstod min situasjon. “ting går jo litt fort med dere to uansett” “Det skjer når dere ikke prøver” “det er vanlig å prøve i et år” etc. Man blir helt matt. Ja, det er kanskje vanlig, men allikevel er vi bekymret, og allikevel vil vi faktisk NÅ. Haha.. Det er ikke det at det er noe så veldig galt med kommentarene, men folk skjønner ikke frustrasjonen.. 😛
Vil bare ønske deg lykke til videre med prøvingen 🙂 senk skuldrene og alt vil falle på plass ❤️
Jeg tenkte på det offentlige.
Og jeg vet hva jeg snakker om! Det lønner seg jo å gå offentlig først.
Jeg kjenner meg utrolig mye igjen i bloggen din for tiden, og jeg syns det er fint at noen setter lys på det. Vi har faktisk prøvd like lenge som dere, og har dermed også blitt skuffet like mange ganger som dere. Jeg kjenner på hele dette som en virkelig prøvelse psykisk og av og til virker det helt håpløst og utrolig sårt. Vi er nå også under utredning for å få hjelp hos fritilitetsklinikk. Nettopp fordi vi ikke ser noe poeng i å vente noe lenger når vi åpenbart ikke får det til slik som andre. Spesielt sårt er det når min beste venninne ble gravid etter å ha hatt sex 1 gang på 3 mnd (mannen reiser mye og er vekke i lange perioder av gangen). I tillegg opplever vi enormt mye barnemas rundt oss. Vi har valgt å ikke være åpen om dette til familie og venner, rett og slett fordi jeg ikke orker maset og alle rådene, men det er utrolig fint å ha en å relatere til – virkelig.
Som gynekologen min sier, så er det rett og slett ikke alle som er en like god match på det punktet, og da er det ingen synd å spørre om hjelp, selvom normen sier det er “tidlig”.
Poenget mitt er: Jeg syns det er fint at du setter ord på ting, og jeg er helt enig med at venting er subjektivt. Lykke til videre!
Mitt tips er å droppe eggløsningstester, ha sex annenhver dag og ikke fokuser på de å bli gravid! Plustelig går det skal du se.
Drit i alle de bedreviterne! “det blir nå dere ikke prøver, hos oss tok det 1-3 år, slapp av og ikke stress… osv” Gud så slitsomt å høre om alle de negative historiene, man bli jo bare stresset! JEG blir stresset, og har ikke prøvd mer en 2 måneder. Hjelpes! Vi har bestemt oss for å prøve maks 6 mnd, før vi evt skal sjekke ALT, som dere nå skal gjøre! HVORFOR IKKE? Bedre å få det unnagjort å få et svar, og om noe skulle være galt, så får man fikset det enda tidligere. Dette er noe man må kjenne på selv, og ikke høre på alle andres historier og meninger. Heier på dere (og oss) så blir det vel våres tur etter hvert også 🙂
Jeg kjenner meg veldig igjen i situasjonen, som mange andre som kommenterer. Vanligvis ville jeg ikke kommentert, men dette er litt blitt en hjertesak for meg. Vi var prøvere i 1 år før vi ble henvist videre til gynekolog og videre til ivf behandling (gikk via det offentlige). Var gjennom et ivf forsøk som ble avbrutt pga dårlig eggkvalitet og på det neste forsøket som var et ICSI, vart jeg heldigvis gravid og venter nå en gutt i slutten av året. Jeg har valgt å vere åpen om av vi gikk gjennom prøverørsforsøk med familie og venner fordi jeg hadde behov for å snakke om det. I tillegg er jeg lei av at folk kom med setningen: “vi fekk det til på første forsøk, men jeg har hørt at det kan ta lang tid, noen går i 3 mnd før det går”. Etter å ha vært prøver i 2 år, er det litt sårt å høre. Mange kommer med tips, som slapp av, da går det av seg selv, ha sex annenhver dag, ikke tenk på det, lev som om du er gravid. Selv om de mener det godt, så er det unødvendig å komme med. Som om en selv ikke allerede har prøvd alle tips, og jeg følte aldri at jeg stresset med det. Og det å leve som om en er gravid i flere år uten å vere det, kan bli ganske kjipt og forlenger ventetiden enda mer. Gjør det du/dere føler er riktig,og husk at selv om frykten for å ikke få barn og sorgen over å få mensen kan vere tung til tider, så vil dere få god oppfølging på en fertilitetsklinikk, og det vil nok gå bra. Alle har forskjellige historier, og overraskende mange har vært gjennom en lang prøveperiode før de blir gravide. Lykke til videre 🙂
For meg og kona tok det ca. 3 år å få vår første barn.Men først når hun begynte å ta folatsyre tabletter da ble hun gravid.Og det var like før vi skulle dra til Trondheim for kunstig befruktning.Vi sjekket oss begge to og legene fant ingenting galt.
Jeg vet godt hvordan det er under prøvings perioden, spesielt når nære venner har eller får barn.Da blir man trist og litt misunnelig.
Lykke til videre!
Hei. Jeg har en datter på 24 år som er prøverørsbarn. Vi tok bl.a. akkupunktur og soneterapi for å bedre sædkvalitet og styrke livmor/eggstokker med mer. Kan gjerne bistå med vår erfaringer hvis du er interressert. Du ser eposten min.
Tommy Svendsrud: Hei, Tommy. Takk for at du deler dette og ikke minst takk for at jeg kan ta kontakt med deg 🙂
Ha en fortsatt fin uke!
Meg: Nå er ikke Ulrik hjemme annenhver dag på grunn av turnus jobbing, så vi foretrekker tester og planlegging 🙂
Kathrine: Hvorfor lønner det seg å gå offentlig først?
Dorthea: Tusen takk, Dorthea! Jeg skal prøve å senke skuldrene <3
Elin: Takk for at du leser 😀
Hei! Vi forsøkte i to år, fikk et kjærringråd ut fra teorien om at kvinnens slim ar for seigt/svømmerne svømte dårlig. Bruk vanlig resptfri slimløsende hostesaft. For oss fungerte det første måneden.
Takk for at du er åpen om dette.
Masse lykke til videre! Gleder meg til å følge med!
Ingen grunn til å vente. Kunnskap er makt. Vi prøvde 3 eggløsninger før vi søkte hjelp. Kan anbefale dr Purvis som er meget profesjonell,grundig og kunnskapsrik. Det hele endte med at han oppdaget genfeil hos min mann og vi måtte gjennom PGD i utlandet. I tillegg fikk jeg endelig diagnosen endometriose og helt tette eggledere. Veldig glad vi ikke ventet i 12 mnd. Om det skulle vise seg at dere har fertilitetsproblemer kan jeg anbefale nettsiden ønskebarn. Informativt og med et forum for de fleste problemer,mye støtte i dette.
Fikk lyst til å kommentere nå, blås i hva andre sier. Dere gjør helt rett i å kontakte en klinikk når man selv føler det. Vi har strevet i mange år og tok sent kontakt og var igjennom masse. Vi valgte å ikke gå innom det offentlige og etter to forsøk sitter vi her med tvillinger. Gjennomførte to forsøk på tiden det ville tatt å komme inn i det offentlige. Poenget mitt er gjør som dere selv føler for og har muligheten til.
Masse lykke til.
Silje: Hei, Silje. Takk for at du sier dette til meg. Godt å høre at det endte bra med dere. Ønsker deg og familien en riktig god helg <3