Jeg er helt sikker på at jeg ikke er alene om å mene at alt er annerledes når man må noe enn om man bare har lyst. Enten det er snakk om å stå opp om morgenen, jobbe, lage middag, trene eller om det er snakk om sex. Det siste handler det på en måte mye om på bloggen for tiden. I hvert fall sånn mellom linjene. Men jeg trenger jo ikke å skrive ordet i overskriften for det. Eller å gjenta det i alle innlegg. Jeg ønsker nemlig at dere som virkelig har lyst til å lese det jeg skriver skal lese alt, ikke bare de overskriftene mine.
Ulrik og jeg er som de fleste vet i en prøveperiode og det betyr naturligvis at fokuset på å lage barn er stort her hjemme. Det å være i en prøveperiode får definitivt ting til å virke annerledes i forholdet generelt og spesielt rundt eggløsning. Da er man nødt til å lage barn. Ellers i måneden har man bare sex. Hehe! Det er vanskelig å forklare, men jeg vet at de som er eller har vært i en lang prøveperiode skjønner hva jeg mener. Det handler ikke om at man ikke er tiltrukket av hverandre eller at man ikke har lyst. Alt er bare annerledes når man må. Vi snakket med noen vennepar av oss om dette i forrige uke, husker jeg. De bare lo av oss. Bare vent, tenkte jeg.. Et forhold har flere faser. Jo flere av fasene dere overlever sammen, jo sterkere og bedre blir forholdet. Det er jeg helt sikker på.
Dette var bare noen små tanker fra meg før jeg må hoppe i bilen. Neste stopp: VG- huset. Gjett hvem jeg har fått med meg dit? Ulrik! Jeg trodde aldri at han skulle svare ja da jeg spurte han tidligere i dag. Han har som dere vet ikke vært så gira på å stille opp i spørsmålsrunder eller i andre settinger hvor han ikke vet 100 prosent hva som kommer. Men nå fikk han velge selv. Det er tydeligvis det som er trikset. Han vil når han ikke må 😉
Pliktsex er noe som bare blir mer og mer <> med tiden, men etter 2 år som prøvere, så har vi fortsatt latter og av og til litt selvironi under hele opplegget og PRØVER å gjøre det beste ut av <>..
Jeg er jo den som finner ut av disse grønne dagene, siden det er jeg som tester, og det er ikke alltid like enkelt å late som man prøver seg på mannen, uten at han skal føle på at han MÅ prestere pga eggløsning.. Men han aner ugler i mosen, da jeg plutselig skal forføre han etter å ha vært på toalettet. Han sier at han føler seg brukt.. *Ler* ..
Uansett, det vikrigste i denne prøveperioden er å fortsatt prøve kose seg i de fruktbare dagene, av og til så passer det ikke å ha sex, og man MÅ -da kan man føle på hvor lite sexy hele opplegget er, og føle at sexlivet blir litt anderledes, for å si det sånn!.. De som ikke har vært prøvere i lengre perioder, vil aldri forstå…
Ja dette er så sant! Vi har prøvd en god stund nå og det er akkurat som om kropp og sinn går i en slags trassalder rundt hver eggløsning , og jeg tror det er som du sier fordi det er noe man må!
Prøveperioden handlet ikke om og ha sex,det var ren PARRING. 😂
Det er SÅ tøft og modig av deg/dere å være så åpne. Jeg er i samme situasjon selv, ønsket om barn er stort. Her har det tatt lang tid for kroppen å komme i gang med syklus etter p-pillestopp. Blir derfor proppet full av hormoner for å forsøke å komme i gang normal syklus. Samtidig popper det ut unger rundt meg på alle kanter og den ene etter den andre proklamerer at de er gravide. Jeg er selvfølgelig glad på deres vegne, men samtidig er det utrolig “sårt”. Kjenner du på slike følelser og hvordan takler du evt. dem? Igjen: Takk for åpenheten!
Hihi, tusen takk og hipp hurra for ærligheten og kjærligheten! Du er tøff som deler så mye 🙂
Dette kjenner jeg meg veldig igjen i etter 15 prøveperioder, til å begynne med var det veldig fint å skulle lage baby sammen og hele prosessen gjorde at vi hadde mye sex. Men etter som månedene gikk og vi ble mer og mer bevisste over hva som måtte klaffe med eggløsning og alt så blir det rett og slett litt mindre stas! Uten at det betyr at vi er mindre glad i hverandre eller noe, er bare dette å MÅTTE ha sex på visse tidspunkt og jeg tror særlig mannen min kjenner på presset. Takk for at du deler og viser meg at det ikke bare er oss som kjenner litt forskjell på må og vil 😉
Vi prøvde i 4 år akkurat før det klaffet, men nå har jeg endel kroniske sykdommer (som hashimotos, pcos osv). Det som hjalp for meg var å få skikkelig utredning hos medicus for å så få hormonbehandling femar+ovitrelle og progesteronkrem etter EL (fikk ikke sistnevnte hos medicus, men det hjelper). Brukte også ovitrelle som støttebehandling for å lure kroppen til å beholde foster istedenfor å støte ut.
Til dere som har prøvd lenge, iallefall over ett år, ikke gjør som oss å vent i 3 år og 7 mnd før dere tar tak i det, ta heller tak i det tidlig hvis ønsket for det er der. Tok bare 3 mnd før det klaffet for oss på medicus i trondheim sitt opplegg, første gangen hadde jeg kjemisk, andre gangen kunne vi ikke pga samboers vakt på jobben, tredje klaffet det! Nå er jeg i uke 13 🙂
Masse lykke til videre! Har kjent på det selv også, selv om det ikke var meningen å lage noe barn ut av det. 😉
Jeg har sluttet å lese denne bloggen fordi du skriver bare om dette med prøve tiden deres.. Skjønner at dette er viktig i livet ditt, men det finnes faktisk Andre ting i livet å snakke om også. Hadde jeg vært venninne av deg, hadde jeg sagt at du må roe deg ned litt hvis dette skal gå bra! Bare et tips bare, dette blir kjedelig i lengden og spesielt for oss som ikke er i samme situasjon der vi prøver å få barn..
Det e så hærlig at du e så ærlig! Eg har foresten ei kjensle av at det ikkje e so alt for lenge til spira e på plass, om den ikkje alt er plassert 🙈😊 Takk for at vi får eit innblikk i korleis prøveperioden er. Det har gitt meg en betre forståelse av at ting tar tid og at mange strever før det går 🙂
Ikke hør på Mari, ikke slutt å skriv om dette! Jeg er aldeles ikke i samme situasjon men er dette jeg liker best å lese om hos deg 🙂 lykke til!
Mari: Det var synd å høre, Mari. Koselig at du er innom her selv om du har sluttet og lese da 🙂
Jeg skal prøve å variere innleggene mine fremover 🙂
Trine: Hei, Trine. Jeg kommer ikke til å slutte å skrive om prøvingen nei. Hyggelig at du liker å følge med 🙂
Tusen takk!
Leneh: Hehe! Så bra at du synes det 😀
Har du? Tvi tvi! Jeg håper du har rett <3
Camilla Acklam: Tusen takk for det, Camilla!
Hehe! Ja, dette kan man kjenne på i alle mulige tilfeller 😉
Sunnfjording: Hipp hurra for lesere som DEG 😀
Takk for hyggelig kommentar!
Elisabeth: Huff.. Jeg forstår godt hva du mener. Det handler absolutt ikke om at man er mindre glad i hverandre nei. Det vil alltid være en stor forskjell på må og vil i denne sammenhengen.
Men gikk det bra til slutt eller prøver dere ennå? <3
Anonym: Hehe! Sant det.. I hvert fall rundt eggløsning 😛
Malin: Hehe! Morsom sammenligning (trassalder).
Masse lykke til med prøvingen videre <3
A: Det er godt å høre at dere har det slik 🙂
Kanskje det er det som er trikset. Ulrik bør selvsagt ikke vite akkurat når “lyset er grønt”. Hehe!
Vi prøver enda ja, har også begynt utredning på sykehuset for å se at alt er som det skal, selv om magefølelsen min sier at det ikke er det! En tung periode, men nytter jo ikke å grave seg ned heller… Liker at du er åpen om deres situasjon, minner meg på at det ikke er uvanlig å måtte prøve en stund 😊
Hei. Jeg er ikke en fast leser, jeg kommer bare innom bloggen din en gang i blant for å se om det er noe nytt på “den fronten” 😉 Jeg er generelt ikke noe opptatt av blogger, men min venninne fortalte om deg, så av og til er jeg her og kiker. Jeg må bare si at du er inspirerende. Den viljestyrken du har er utrolig. En dag blir du mamma, og da kommer vi til å fryde oss på dine vegne, alle sammen! Bare fortsett å være sterk.
Anonym: Hei. Det er hyggelig at du kommer innom i blant da. Håper det blir oftere og oftere. Hehe!
Tusen takk for fine ord. Jeg skal prøve å være så strek som mulig 🙂
Elisabeth: Hei, Elisabeth. Jeg håper inderlig at alt er som det skal. Det er vanlig å prøve i lang tid. Det er bare ikke så vanlig at folk er åpne om det. Håper at min åpenhet kan gi deg litt trørst. Masse lykke til videre <3