Jeg elsker livet mitt, ikke misforstå. Jeg elsker meg selv. Jeg elsker Ulrik. Jeg elsker Stella. Jeg elsker huset vårt. Jeg elsker livet vårt sammen og jeg elsker denne bloggen. Dagene mine består som oftest av salongtimer til hår, vipper, bryn eller negler. Kaffe dater, hyggelige møter, lunsjer ute eller shopping. Jeg tar ofte massasje midt i uken eller koser meg med det jeg kaller “hjemmespa”, trener når jeg vil og hvor ofte jeg vil. Går turer med hunden min og finner på sosiale ting om kveldene. Jeg legger meg når jeg vil og jeg står opp når jeg vil. Alt handler på en måte om meg.
Jeg er ikke egoistisk. Familie og andre som står meg nært kommer alltid i første rekke. Men jeg har likevel så mye kjærlighet å gi til overs hver eneste dag. Dere aner ikke hvor mye jeg gleder meg til Ulrik og jeg blir tre. Jeg gleder meg rett og slett til en hverdag som handler om mer enn bare meg og har aldri vært mer klar enn jeg er nå til å bli mor. “Blir man noen gang klar?”, hører jeg folk si. Ja, jeg er klar!
Jeg elsker å stelle med menneskene rundt meg, dekke bord, lage frokoster som dette, gjøre det hyggelig for de jeg er glad i og føle meg til nytte. For en time siden tok jeg farvel med svigerforeldrene mine. Allerede kjennes huset tomt. Veldig tomt. Det mangler noe her. Jeg er ofte hjemme alene uten Ulrik, så det er ikke det jeg føler på. Vi trives begge med den turnusen som han jobber. 5 dager på jobb og 4 dager fri. Det har sine ulemper, men jeg er ikke vant med noe annet og ser derfor mest fordeler..
De nydelige rosene har jeg forresten fått av svigermor ♥
“Skaff deg en ordentlig jobb”, hører jeg også folk si. Spesielt i sammenhenger som dette hvor jeg åpenlyst savner noe i livet mitt. Jeg gidder ikke å ta denne diskusjonen en gang til. Det spiller jo ingen rolle for meg om du mener at blogg er hobby eller jobb. Uansett hva du mener så har jeg valgt denne bloggen som min jobb. Det har jeg valgt fordi jeg vil og fordi jeg kan. Jeg vet at det finnes viktigere jobber i verden enn å blogge og jorden går ikke under om jeg tar meg en pause eller om jeg slutter for den saks skyld. Det går bare utover meg og mine regninger. Trenger vi å diskutere dette mer? Nei. Jeg føler meg bare heldig som får ha et så behagelig og morsomt liv, som mange velger å sammenligne med en hobby. Jobb eller hobby, jeg lever av dette og Ulrik er ikke interessert i å forsørge meg, for dere som måtte tro det.
Likevel finnes det en annen jobb som jeg drømmer om, men bare en. Jeg drømmer om å bli mamma. Det må være verdens beste jobb! Forhåpentligvis blir stillingen snart min. Da velger jeg det som min heltidsjobb ♥
Hei 🙂 Har du vurdert å være besøksvenn? En besøksvenn er man sammen med ca. hveer 14 dag noen timer. Det er utrolig mange der ute som trenger noen å snakke med. Tenkte dersom du hadde litt tid til overs, kanskje dette kan være noe for deg mtp og fylle dagen din med glede inntil babyen dukker opp.
Fint skrevet! Veldig spennende å følge deg på veien, og liker at du deler så mye. Er i ganske lik situasjon selv nå (minus bloggingen :D). Hilsen ny fast leser
Elsker at du deler så mye! 🙂
Hva med å begynne med litt frivillig arbeid? Så får du noe meningsfullt å bruke tiden på, frem til du eventuelt får barn. Behøver jo ikke være mer enn et par timer i uken 🙂
Fint skrevet!
FINT innlegg <3
Gleder meg til dere får en liten sprelle i magen ! Den kommer før eller siden.. Bare vær tålmodig og ikke tenk for mye på det 😀
Det jeg tenker på er at det må være forferdelig lite givende å ha blogg som jobb? Savner du ikke å føle at du virkelig får brynt deg på noe? Savner du ikke å ha kollegaer? Savner du ikke å føle at i dag så har jeg virkelig gjort en bra innsats og få skryt av kollegaer og sjef? Ja, jeg skjønner at det er kjekt å gå å få ordet neglene annenhver dag og sånt men det MÅ bli kjedelig i lengden? Spør fordi jeg oppriktig lurer…
Om blogg er en jobb eller ikke er et definisjonsspørsmål, men jeg tenker at det er en godt betalt hobby. En hobby man kunne ha hatt ved siden av en jobb.
Å fylle hver dag med egenpleie må jo etter hvert føles meningsløst og tomt, særlig med tanke på at de fleste mennesker er i en vanlig jobb.
Så kan man ha en jobb man er drittlei av, men man har noen å spise lunsj med, man har noen å irritere seg over, man har noen man gleder seg til å treffe hver dag – og sist, men ikke minst – man blir ikke så selvopptatt.
“Forhåpentligvis blir stillingen snart min. Da velger jeg det som min heltidsjobb ♥”
Så du kommer altså til å slutte å blogge hvis/når du får barn?
Jeg skriver sjelden i kommentarfelt. Men jeg blir mektig provosert når jeg leser Heidi ovenfor her f.eks lirer ut av seg frekke spørsmål som har med at blogging er en lite givende jobb, osv. Unnskyld meg, men det folk jobber med er da deres sak, ikke din! Og om blogg er en jobb eller ikke for noen spiller vel strengt tatt ingen rolle – så lenge vedkommende selv definerer blogging som sin jobb? Og dessuten… Hvis blogging hadde vært så fryktelig kjedelig, så hadde vel neppe han eller hun det gjelder fortsatt med det de gjør…..? Makan til frekkhet. Og forøvrig; du selv som leser og kommenterer blogger må vel kanskje ha en viss egeninteresse for dette feltet selv, siden du tar deg tid til å kommentere, osv. eller??
Fine bilder . Du er superflink og pen!🌹
“…Ulrik er ikke interessert i å forsørge meg…” Ektefeller har gjensidig forsørgerplikt, så det kan man ikke velge seg bort fra.
Lise: Jeg tror du forstår hva jeg mener. Hvis ikke: Mange tror at Ulrik forsørger meg og at det er derfor jeg “går hjemme”. Det gjør han altså ikke 🙂
Kathrine: Tusen takk for det <3
trur du e gravid nu ej
Dette er kanskje ditt best formulerte innlegg hittil 🙂 Du bestemmer selv hva du ønsker å fylle dagene med, og jeg kan tenke meg at det er fint å tilbringe mest mulig tid med din kjære når han er hjemme. Du er en av mine favoritter fordi du går din egen vei, og ikke unnskylder deg for hva du gjør i hverdagen. Jeg synes det er fint at du varierer temaene fra dag til dag. Forstår at det har vært, og sikkert kommer til å fortsette å handle om prøveperioden, siden du får så mye fin respons.
Stor klem fra meg 🙂
Jeg trodde også jeg var klar. Helt til den lille kom. Man lever litt i en drømmeverden under graviditeten. Tenker på alt man skal gjøre, stelle med og kose seg med, men tro meg – realiteten slår deg i bakken. F.eks det med å stelle i stand frokost kan du mest sannsynlig se langt etter, og du får aldri satt deg selv først mer. Ikke på noen som helst måte. Egenpleie og alenetid er sjelden vare. Tror du kan få deg ett lite sjokk om du ser for deg at det kun er kos og hygge å gå hjemme med ett barn. Kan skrive under på at det eneste man ønsker etter de første mnd er litt alenetid, en lang dusj og SØVN. 😛
Herlighet, du høres ut som du kommer fra en annen tidsalder eller en ungdom som aldri har blitt voksen, kjenner at jeg synes litt synd på deg. Mener ikke å være spydig, men vi lever da faktisk i 2016…..
Haha, jeg følte også at jeg var klar. Meeen, realiteten slo meg HARDT! Det ble ikke bare kosing, fine turer ute, handling av barneklær osv. Ååå neida, det er MYYEE arbeid. Du sover veldig lite, du rekker så vidt å spise frokost, dusje og alt annet. Du kommer ALDRI først. Barnet kan gråte masse i løpet av en dag, og når kvelden kommer og du bare vil sove; neeida det går ikke barnet med på!
Man blir vekket 4 ganger om natten, også skal du opp 07 og passe på tassen hele dagen. Hvordan du skal få tid til mote, trening, skjønnhet og koselige frokost – deet skjønner jeg ikke helt? Man får heller ikke særlig tid til å være kjærester. Alt handler om barnet, og dere ser på hverandre som foreldre. Koselige dater, alenetid? Nei.. ikke før ungen kanskje er rundt 1 år og er ferdig med å amme.
Vil bare advare deg. Det står masse på nettet, men ingenting om forberedelsene som kommer ETTER du har fått en unge. Alle mine jordmødre har også sagt at de som gleder seg masse og føler seg såå klare, har større sjanse for å få fødselsdepresjon (noe jeg fikk) – fordi man har så store forventninger, og som regel når ikke forventningene opp.
Ønsker deg likevel masse lykke til, håper du snart får en spire i magen! 🙂 Ville bare advare deg om å bygge opp et urealistisk bilde av hvordan livet med barn er.
Men det må jo bli kjedelig i lengden?? Hva sier familien din? Synes de det er flott at det du fyller dagene dine med er egenpleie og deretter dokumentering av det?? Er de stolte?
“Et behagelig liv” – jaggu…
Og når du faktisk tenker tanken på å gå til innkjøp av babyutstyr FØR du er blitt gravid, så sier vel det litt om at du har for mye fritid…
Det er jo så vannvittig mange slags typer utdanning man kan ta!! Alt trenger jo ikke være heltid. Det finnes deltid, nettbasert, kveldsskole osv osv…er det absolutt INGENTING du kunne tenkt deg – INGENTING???
Anonym: Hvorfor tror du det?
lolaaa: Jeg har gått jouralistikk og føler ikke at jeg trenger noe mer enn det foreløpig. Familien min er glad for at jeg har funnet meg noe jeg trives med, som jeg samtidig kan leve godt av 🙂
Anonym: Ok.
Mari: Tusen takk for det, Mari! Det er så hyggelig å få skryt som dette 🙂
Ja, det kommer nok til å handle en del om denne prøvingen fremover. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å variere med andre ting også 🙂
Stor klem tilbake til snille deg!
Anonym: Det er klart at jeg ikke kan vite hva jeg går til siden jeg ikke har barn fra før, men jeg føler meg klar for selve familielivet og ønsker meg barn mer enn noe annet 🙂
blandebatteri svart: Takk for det!
Anonym: Takk <3 Det gleder jeg meg til også. Helt sykt faktisk 😀
Camilla Acklam: Elsker at du følger meg fast 🙂
Cecc: Velkommen skal du være (som ny leser) 😀
Så spennende! Masse lykke til. Jeg krysser fingrene for oss begge!!
catrine: Kanskje det 🙂
Så ikke for meg en ekstra “jobb” egentlig, men jeg kan tenke meg at dette er veldig givende 🙂
Yngvild: Jeg skal aldri si aldri, men akkurat nå så ser jeg ikke etter flere faste forpliktelser i uken.
Uansett takk for forslaget 🙂
Hege: TAKK, Hege <3
Det du skriver her er akkurat det jeg tenker..
Meg: Nei, jeg kommer ikke å slutte. Men den gang det skjer kommer bloggen i andre rekke 🙂
Heidi: Jeg bryner meg på ting hele tiden. Blogging er for meg veldig givende. Skryt og andre tilbakemeldinger får jeg hver dag. Det blir nesten for mye til tider. Jeg tror ikke det finnes et annet yrke hvor man får like mye tilbakemeldinger som en blogger får. Både på godt og vondt.
Jeg har samarbeidpartnere og et team i Mediehuset Nettavisen som jeg jobber sammen med. Jeg har bloggkollegaer som jeg kan møte om jeg ønsker. Det er ingenting sånn jobbmessig som jeg savner. Heldigvis 🙂
Trude: Jeg sa at jeg ikke var interessert i å starte denne diskusjonen igjen. Men det er tydeligvis du.
Du virker som en person som irriterer deg over mye. Hadde jeg vært deg så ville jeg prøvd å fokusere mer på det positive med jobben din og andre sine jobber. Det er ikke sunt å irritere seg over alt.
Årh. Jeg blir så irritert på alle disse bedreviterne som slenger “velmente” råd i hytt og pine. Joda, å få barn kan og blir mest sannsynligvis slitsomt innimellom. Men hvorfor drive å preppe kommentarfeltet fullt m negativ dritt ?! “Gleder man seg for mye så får man lettere fødselsdepresjon”… Hva er det for noe å skrive til ei som gleeder seg til å få barn ?? skjerp dere !! Å få barn er jo noe av d fineste her i livet.
Det fins nok av oss her i dette landet som har fått barn og alikevel fått mer enn nok tid til både trening og egenpleie. Man er ofte to om dette barnet, pappan kan også bidra. Min første baby sov natta rundt fra hun ble født. Aldri vært mer uthvilt jeg enn når hun var baby 🙂 sov godt og spiste bra. Gråt aldri. (Nr 2 derimot – ikke helt lik hehe).
Lykke til dere 2. Det går an å få d fint som nybakte foreldre også, selvom enkelte lesere her gjør det de kan for å svartmale d 😉
Du er heldig som kan leve av bloggen, og styre dagene som du vil. Jeg tror et barn ville fått det så godt hos deg, som har både masse tid og kjærlighet å gi. Det er liksom så tabu å leve av drømmen, men ikke bry deg om det. Du skylder ikke verden noen ting.:) Lykke til med å få baby
Anonym: Ååå <3 Tusen takk for fine ord! Dette var en oppmuntrende kommentar 🙂