“Det skjer når det skjer” Denne setningen har jeg servert dere gang på gang her i kommentarfeltet når dere har spurt om jeg er stresset over at jeg ikke har blitt gravid ennå. Jeg har ikke løyet for dere. Det ville jeg aldri gjort. Jeg har bare sagt til dere det jeg sier til meg selv for ikke å bli noe mer stresset enn nødvendig. Sannheten er vel at jeg begynner å kjenne meg litt stresset. Alle vet jo at stress er negativt i prøveperioden, derfor må jeg bare fortsette å tenke positivt slik jeg gjør med det meste annet og fokusere på andre ting enn å telle uker og måneder.
“Vi har ikke dårlig tid”. Det har jeg også brukt som et argument her på bloggen og til folk jeg snakker med om denne babydrømmen. Det er forsåvidt sant. Jeg er jo bare 26 år, men jeg føler likevel at livet har stoppet opp litt nå som drømmen om å bli gravid har vokst seg så stor. Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker og drømmer meg bort i fremtiden hvor Ulrik og jeg forhåpentligvis har klart å skape en liten familie sammen.
Ikke misforstå. Jeg tror ikke det er noe galt i å “stoppe opp” litt. Perioden jeg nå er inne i gjør meg bare sterkere, klokere og kanskje mer klar til det som venter? Jeg angrer uansett ikke et sekund på at jeg har åpnet meg mer for dere. Nå har jeg en bedre følelse med det hele og kvier meg ikke lenger for å svare på de spørsmålene som kommer. Jeg vil igjen få takke dere som gir meg tips og råd om tester og apper i kommentarfeltet. Dere er snille! Med en sånn gjeng på laget kan jeg senke skuldrene. Dette kommer nok til å gå riktig så bra. Jeg er heldig som får all den støtten jeg trenger av leserne mine, venner og familie. Ekstra heldig er jeg som har Ulrik. Det er han som må takle og leve med mitt svingende humør fremover. Dere kan tross alt bare la være å gå inn her eller klikke dere videre..
Jeg satt og kikket litt i albumet som jeg har fått av mamma fra da jeg var liten i stad. For en fancy telefon i bakgrunnen. Da jeg la merke til den følte jeg meg plutselig gammel og stresset igjen. Haha! Den gang mamma var 26 år hadde hun nemlig en 6-åring i hus (storesøster) pluss meg på 1 år.
Det ligger forresten en sak ute på Nettavisen og Side 2 nå hvor jeg har uttalt meg mer om hvorfor jeg har valgt å være åpen om babydrømmen her på bloggen. I tillegg er det en jordmor som sier hva hun mener om å fortelle at man prøver eller ikke. Saken kan leses her <3
Føler veldig med deg i prøveperioden. Vanskelig å ikke stresse når ønsket om et barn er så stort. Husker selv stresset jeg følte da mannen og jeg begynte å prøve. Vil anbefale clearblue fertilitetsmonitor 😉 her satt spiren 2 måneder etter jeg begynte å bruke den. Tror det var fordi jeg slappet mer av fordi jeg visste at vi hadde gjort ting riktig 🙂
Skal gi deg de tipsene jeg fikk før vi prøvde. Du har sikkert hørt de før da men 🙂 Start med folat, slutt med alkohol, ikke stress og prøv annenhver dag i dagene rundt da du har eggløsning. Jeg brukte en kalkulator på nett for å regne ut. Så la jeg til noen dager før og etter for å være sikker, og traff ganske fort. Lykke til.
Får mer sansen for deg og mer sympati når du kan vise at du er litt ydmyk blant alt du skriver om. Det er vel det jeg har irritert meg mest over, at du later som alt er så perfekt til enhver tid. Føler faktisk med deg nå. Var veldig stressa i prøveperioden selv, men heldigvis satt spira på 2.forsøket. Er nå i uke 29. Det ordner seg nok for dere også, men er ikke uvanlig at det tar litt tid..
Venninna mi ble gravid 3 ganger med prevensjon og fikk 3 barn som overhodet ikke var planlagt.. Når hun skulle ha nr.4 var hun mye eldre og stresset med og bli gravid.. Det gikk 2.5 år uten at noe skjedde.. Så ble svigerdatteren hennes på 16 gravid og hodet hennes fikk andre ting og tenke på, for sønnen hennes var bare 17 og skulle bli far.. 4 uker etter dette var hun selv gravid, rett Og slett fordi hun sluttet og tenke på seg selv og graviditet.:) Så tror det mentale kan ha mye og si!!!
Forstår godt at du er stresset, og at det er trist hver gang mensen kommer. Det bringer nok med seg både positive og negative ting med at du er så åpen – men jeg tror det vil være mest positivt <3 Du har mange som heier på dere og ønsker dere alt godt! Og mange kan nok kjenne seg igjen i det du skriver om prøvetiden, sikkert fint for mange å vite at dere er mange om det samme 🙂 Synes du er tøff som er så åpen! Vi skal ta dere med i bønnene våre 🙂
Føler med deg, og kanskje enklere sagt enn gjort. Jeg og samboeren min prøvde å få barn noe over 1/2 år før jeg ble gravid. Vi ble naturligvis redd for at det var noe galt (til tross for at man vet det kan ta mye lengre tid) , men stresset kom mer og mer. I mars ville jeg ikke gå særlig ink for å bli gravid for å unngå desember og julebaby, men gubben ville forsette. Prøvde bare et par ganger i løpet av mnd, og da klaffet det. Trolig for at jeg slappet helt av da. Vi fikk barn julaften… Hehehe 😃 Lykke til , det skjer når du minst tenker på d 😃
Ladycomp baby kan være til god hjelp 😀
Vet hvordan den følelsen er.. Gikk 8 år før vi fikk barn.. Fant tilslutt ut at jeg hadde endometriose.. Så 5 år etter diagnosen lykkes vi endelig med prøverørsbarn etter mange forsøk:) Har du smerter ved menstruasjonen, så sjekk opp i det.. Jo fortere jo bedre! Ikke for og skremme, men for og hjelpe! Mener eg leste et innlegg der du skrev om det..
Vi prøvde i flere månder, ingenting skjedde å ønske om familie ble alt oppslukende. Så jeg slettet alt av apper, levde så normalt som mulig( festet og koste meg). Å jaggu da satt det.
Nå er jeg en god del eldre enn 26 år, men når jeg skulle ha sistemann så prøvde vi over 1 år. Tæret skikkelig på, siden jeg ble lett gravid med de andre barna.
Til slutt så sa jeg høyt til flere at nå skulle kun fokusere på jobb og nyte livet.
Brått var jeg gravid. 🙂
Lykke til, Julianne <3
Lykke til med prøvetiden. Vet godt hvor frustrerende den kan være. Vi holdt også på i fjor høst etter bryllupsreise. Det gikk etter ca 4 måneder. Mista en gang, men så satt spiren. Er gravid i uke 34 nå, og venter en liten jente.
Mitt beste råd er å begynne å måle kroppstemperatur hver morgen. Det er absolutt den sikreste måten å finne eggløsning på. I tillegg trenger du bare å bruke penger på et termometer som har to desimaler. Jeg brukte Fertilityfriend (app) til å logge alle temperaturer. Sett deg litt inn i det, så finner du fort ut av det 🙂 Jeg vet akkurat hvilken dag babyen min er unnfanget på. Ellers er det 2 dager før, dagen før og selve eggløsningsdagen som er dagene man er mest fruktbar på. Treffer dere disse har dere gjort det dere kan 🙂
Jeg og min mann begynte å prøve for tre år siden. Tre spontanaborter og tre år etter jeg er endelig gravid, med tvillinger! Det kan ta lenge tid enn hva man tror!
Masse lykke til videre! 🙂
Jeg var så driiiiitalei av å høre fra folk “du/dere må bare slutte å stresse med det . Ikke tenk på det så klaffer det . ” bla bla bla . Jeg syns det er utrolig tankeløst og insinuerer at det er MIN feil at vi ikke blir gravid fordi at jeg TENKER for mye på det ? Såklart gjør vi det ! Vi har jo bestemt oss for at vi vil sitte et barn til denne verden . Husker jeg luftet den frustrasjonen da jeg var hos gynekologen som hjalp oss etter 9 mndr hvor ingenting skjedde. Jeg var så sliten og lei av at alle andre maste sånn. Hun var også lei av at folk hele tiden fikk høre det, for det har ingenting å si for det å bli gravid. Og jeg ble gravid ! Men ikke fordi jeg “sluttet å stresse så satt spiren”. Men fordi jeg fikk tabletter for å få I gang eggløsning . Så følg magefølelsen din. Ikke bry deg om alt alle sier .
Føler med deg. Vi prøvde i 2,5 år før jeg endelig ble gravid. Jeg fikk påvist endometriose, men ble gravid uten hjelp for det. Husker jeg følte en enorm sorg hver gang mensen kom. Jeg kjente alle symptomene på å være gravid hver gang, de er jo veldig like før man får mensen. Jeg gikk til akupunktør for å få sterkere eggløsning, ble gravid ihvertfall 🙂 Det kommer til å gå bra, 1 år med prøving er ganske normalt tror jeg.
Jeg har lest bloggen din sporadisk en stund men blitt fast leser den siste tiden, rett og slett fordi du fremstår mye mer sympatisk enn tidligere. Det er utrolig bra at du er så åpen, ærlig og deler det du føler. Jeg forstår at det er frustrerende når man har bestemt seg og det er det man vil, håper det klaffer snart! 🙂
Så tøft gjort at du er ærlig med dette. Jeg jobber innnen helse og treffer mange mennesker. Mange har faktisk fått litt dra hjelp av akupunktur eller fotsoneterapi. Det er jo bra for så mye, Ellers masse lykke til. Moro å følge deg..alltid fine innlegg og et fint varmt smil på bloggen din! 🙂
Kunne dere levd et liv uten barn?Jeg får inntrykk av at svært mange får barn fordi samfunnet forventer det eller “det er nå bare sånn.Allle får barn”
Vil du føle at livet er komplett med barn?Jeg bare lurer..:)
Søt gutt 🙂
Vil gjerne dele min erfaring. Etter aa vaere sammen i 12 aar, bestemme vi oss aa proeve.
Og ingenting skjedde…Jeg ble stresset som bare det. Gikk til lege nesten hver maaned.
Saa skjedde det, etter 8 maaneder, naar jeg hadde slappet av.
Er i uke 10 naa.
Det er en enorm stor glede og MYE stress.
Egentlig jeg hadde tenkt, jeg kommer til aa roe ned naar jeg blir gravid. Men nei, – naa er jeg skikkelig bekymret paa SA og MA, og foerste trimester screening osv…
Mitt forslag: kos deg. Det er sikkert mye romantik i forhold akkurat naa.
Nedlast app. Jeg brukte ovuview. Det hjalp 🙂
Hei,
Skjønner du får mange gode råd her. Jeg var også i helt samme periode som deg for ett år siden. Ble superstresset og kjempe lei meg hver gang mensen kom. Etter 7 måneder prøvde jeg akupunktur og da satt det på 8. forsøket. Er i uke 33 nå 🙂 Anbefaler virkelig akupunktur, itillegg til et sunt kosthold. Jeg kuttet forøvrig også ut både snus og alkohol onprøveperioden, kuttet også ned på sukker. Lykke til, det kommer til å ordne seg 🙂
Kjenner meg godt igjen i følelsen av at alt stopper opp :/
Dessverre ett vanlig antiklimaks ved å stå brud.
Man blir forlovet, planlegger bryllup, honeymoon, takke kort.
Og vips! så er man tom for ting å gjøre.
I en periode er man vandt til at så mye skjer, så mange muligheter og forandringer og forventninger.
Og føle at man er i en tørke periode og alt stopper opp.
Heldigvis roer den følelsen seg etterhvert.
Giftet meg i september i fjor og kjenner først nå at jeg ikke stresser etter noe og ta meg til.
Selv er jeg 30 år, nygift og barnløs.
Ventet selv til etter bryllupsreise med å gå av prevansjon, og presset og maset jo eldre man blir er helt enormt og hjerte skjærende.
Har det slikt nå idag at vi har bestemt oss for å holde det helt hemmelig at vi prøver.
Ingen vet at jeg er sluttet på pillen.
Brettet ligger til pynt på badet for å unngå press fra venner og familie.
Er så tøft å være min alder og fremdeles ingen barn.
Kan ikke engang ha omgangs syken uten og få en masse kommentarer på at det sikkert er en bolle i ovnen..
Kroppen min stritter i mot meg, og selv igår på vei til legen da jeg har betennelse i lovmoren/eller har mistet, løy jeg til min egen mor og sa jeg skulle til legen med urinveis infeksjon.
Selv også da kom hint kommentarer og mistanker fra de rundt meg.
Stresset blir verre jo eldre man blir, og jeg er omringet av venniner som fikk både 2 og 3 ved uhell.
KRever litt å tørre å være så åpen om prosessen med å bli gravide.
Og må sikkert være en lettelse over å ikke måtte holde tanker følelser og frustrasjon inne.
Men for meg, så hadde maset blitt 100 ganger verre.
Masse lykke til 🙂