I løpet av de siste månedene med prøving er det mange som har spurt meg om aborten jeg har vært åpen om på bloggen tidligere. Jeg skjønner det. Spesielt nå som det viser seg at jeg trenger hjelp til å bli gravid, noe jeg aldri hadde sett for meg. Jeg ble jo gravid med ekskjæresten min mens jeg gikk på p-piller og har alltid vært en sunn og frisk jente uten problemer med helsen. Derfor trodde jeg aldri at jeg skulle ha vanskeligheter med å bli gravid igjen. Der tok jeg grådig feil. Det er mulig at AMH-verdien min den gang (som er svært lav i dag) var mye høyere. Det er tross alt snart 7 år siden aborten og mye kan skje på så lang tid. Men det kan også hende at verdien min alltid har vært så lav som den er i dag, men at jeg bare hadde enormt flaks/uflaks den gang jeg ble gravid som 20-åring. Det kan vi dessverre ikke vite. Kanskje like greit akkurat nå. Men om jeg hadde visst mer tidligere, så hadde fokuset mitt vært helt annerledes. Jeg hadde blant annet sluttet på p-piller med en gang Ulrik fridde til meg. For da visste jeg jo allerede at det skulle bli oss to..
Jeg skal innrømme at jeg har hatt flere vonde tanker rundt denne aborten i ettertid. Men de verste tankene kom ikke før jeg begynte å ønske meg barn, og etter flere måneder med prøving ble det bare verre og verre. “Var det den sjansen jeg fikk?”, er et spørsmål som har brent seg fast i hjernen min. Jeg stilte gynekologen min dette spørsmålet i Trondheim, og svaret jeg fikk var at aborten jeg tok den gang ikke har noe å gjøre med mine problemer i dag, med mindre jeg hadde noen komplikasjoner som jeg ikke har fortalt om. Det hadde jeg heldigvis ikke. Selve inngrepet gikk helt fint uten betennelser eller andre alvorlige komplikasjoner i dagene etter.
Angrer jeg på aborten? Nei. Det blir helt feil for meg å tenke slik. Jeg var for ung i hodet til å oppdra et barn den gang. Fokuset mitt var på helt andre ting i livet og jeg levde i et forhold som gikk mot slutten. Dessuten hadde jeg mest sansynlig ikke møtt Ulrik, som viste seg å være mannen i mitt liv. Derfor føles det valget jeg tok den gangen fortsatt rett for meg i dag. MEN hadde jeg gjort det igjen? Aldri. Uavhengig av alt. Jeg kommer heller ikke til å begynne på p-piller igjen. Ikke fordi jeg tror at p-pillene er skadelige i seg selv, men fordi vi ønsker oss flere barn og jeg vil derfor bedre sjansene mine for å bli gravid naturlig med det lille jeg kan gjøre ♥
Mens mamsen skriver ligger Stella foran peisen.. Dere aner ikke hvor mye trøst jeg får i denne lille skapningen for tiden. Hun blir som en liten datter for både Ulrik og meg. Bortskjemt til tusen, men også utrolig snill og oppmuntrende. Det skal bli spennende å se hvordan hun takler å måtte dele på oppmerksomheten i fremtiden. Hehe ♥






























