I dag har jeg besøk av min flotte kusine med sine to herlige barn. Vi har vært i Frognerparken, og jeg har vært guide. Hehe! Følte meg som turist i egen by. Men det var bare gøy! Vi fikk heldigvis et par timer med sol før det begynte å regne..
Softis, sjokolade og nå lasagne til middag. Slettes ingen grønnsakslasagne, men med gode gammeldagse pastaplater. Mmmm! Hørte jeg noen sa lillelørdag? Her er det i hvertfall helg. Det er så hyggelig og dessverre sjeldent jeg har besøk av familie, så litt kos hører selvsagt med.
Nå står jeg på farten.. Skal fortsette på “oppussingen”, hvor prosjektet er meg. Negler og tannbleking neste. Woho! Følg meg gjerne på Instagram hvis dere vil se resultatet ♥
Hei, fine folk! I dag skinner solen igjen. Jeg kan ikke annet enn å smiiile av det! Håper dere gjør det samme. Nå sitter jeg i bilen på vei til fredrikstad for litt planlegging av detaljer til bryllupet. Selv om jeg har det meste under kotroll såpass tidlig i prosessen, så er det likevel greit å få litt inspill fra andre også, spesielt av de som kjenner meg godt, som nære venner og familie.
Jeg har aldri brukt denne kjolen før, men følte den passet perfekt på en dag som dette. Det er jo ingen hemmelighet at jeg elsker å gå i skjørt og kjoler i hverdagen. Det spiller ingen rolle for meg om det er mandag, tirsdag eller lørdag. Jeg kler meg etter det humøret jeg er i eller ønsker å være i. Det burde alle gjøre! Uansett hvordan type hverdag. Vet dere.. På en dårlig dag (som vi alle har i blandt), så hender det faktisk at jeg kler meg i bedre humør. Det er rart hvor stor effekt klær og sminke kan ha, dersom du legger litt ekstra energi i deg selv om morgenen.
Nå må jeg følge med på veien her, hvis ikke går det riktig dårlig. Spesielt etter en stooor islatte. Hehe! Vi blogges ♥
Du vet når du møter noen du tror du aldri har møtt på før, også strekker du ut hånden for å hilse på vedkommende, mens personen da forteller deg at dere har hilst før. Det er så fælt! Spesielt når vedkommende legger til: “Husker du ikke meg?”. Nei, kjære deg.. Da hadde jeg vel ikke strukket ut hånden til deg? Jeg dør av slike pinlige situasjoner! Føler jeg opplever det stadig vekk, senest i dag.
Jeg har selvsagt opplevd det motsatte også, hvor jeg er den som trodde at personen kjente meg igjen, men dersom jeg skjønner at det ikke er tilfellet, så prøver jeg å gjøre det beste ut av situasjonen. Flaut blir det uansett for begge parter. Det er ingen vits i å komme med klassikeren om at du er veldig god på ansikter, men ikke så god på navn osv..Heller ikke en lang utdreielse om hvor og hvordan dere møttes for å hjelpe vedkommende med å huske, med mindre personen selv insisterer på det. Kanskje det er en grunn til at man ikke husker, som at man ikke vil huske eller forbinner noe negativt med den dagen eller det stedet dere faktisk møttes. Kanskje det også er helt tilfeldig. Samme kan det være. Den som ikke husker, husker ikke. Det er poenget.
Tilbake til flausen ved å presentere seg for noen gang nummer to eller tre. Der har du meg. Jeg er dårlig på både ansikter og navn. Altså, jeg er fucked. Men jeg husker for det meste en god samtale. Likevel har jeg dummet meg ut mange ganger. Noen mener det er bedre å hilse en gang for mye, enn en gang for lite. Jeg er forsåvidt enig i den, da en utstrakt hånd fort kan gjøres om til en liten klem. Dette har faktisk reddet meg ved flere tilfeller. Det dummeste jeg har gjort derimot er å late som om jeg kjenner noen igjen når jeg ikke gjør det. jeg tipper det er flere enn meg som har brent seg på den? For ja.. Det kommer ofte et oppfølgingsspørsmål som gjør den pinlige, men samtidlig helt ok samtalen til en ren katastrofe. Hehe! Det hender jo at man slipper unna, men sansynligheten er ganske liten, og er så absolutt ikke verdt det i forhold til hvor flaut det er å bli avslørt. Ærlighet varer kanskje ikke lengst i alle tilfeller, men i tilfeller som dette har jeg troen. Hva sier du?
God lørdag, folkens! Vi ligger langflate på takterrassen og soooler oss. For en herlig dag vi har i hovedstaden! Det er nesten litt for varmt, men jeg klager IKKE. Vi kaster oss heller rundt og blir med noen venner på sjøen. Kjenner det skal bli godt å komme ut på havet hvor det lufter litt mer enn her hjemme på Vinderen. Dager som dette vokser ikke på trær her til lands, så de må nytes til det fulle. Hvordan er været hos dere?
Jeg spiste forresten min første pinne-is denne sommeren tidligere i dag. Is til dessert etter frokost er helt innafor i juli måned, synes jeg. Ubetydelige kalorier. ikke at jeg teller kalorier i utganspunktet, men is for meg er liksom som en del av kostholdet om sommeren. Når jeg var liten mente jeg at jeg hadde en egen ismage. Hva enn det skulle bety? Jeg tror det var mine kjære besteforeldre som “lærte” meg at jeg skulle svare det dersom noen spurte om jeg var mett. Hehe ♥
Nå må jeg komme meg i dusjen. Det er ikke uten videre at jeg (igjen) måtte låne capsen til Ulrik på bildet.. Håret skriker etter shampoo! Vi blogges, fininger!
For mange er kanskje denne sangen gammel. Jeg aner ikke når det kom ut en gang, men det spiller ingen rolle. Først i går kom jeg over den på en eller annen radiokanal. Jeg har aldri vært spesielt fan av Admiral P eller Onkl P, men synes jo at de har hatt noen fengende låter i ny og ne, og nå må jeg innrømme at jeg digger sangen “hatere”. Hehe! Medlodien er ganske fengende, og teksten er bare helt rå! For meg som daglig får en masse negative kommentarer og tilbakemeldinger på det jeg gjør, det jeg skriver, det jeg sier og hvordan jeg ser ut, så treffer denne teksten så godt. Jeg anbefaler dere som ikke allerede har hørt den til å lytte etter hva de faktisk synger..
I det siste har flere kjente bloggere tatt valget om å stenge kommentarfeltet sitt, som blant annet Anna Rasmussen, bak bloggen mammatilmichelle og Sophie Elise. Jeg forstår de godt. De får minst dobbelt så mye dritt som jeg får, og det kommer til et punkt for alle hvor nok er nok. Jeg er heldigvis ikke kommet dit, og føler at jeg takler alt dette meget bra. De aller fleste kommentarene dere legger igjen blir godkjent, og som dere ser er det både ris og ros.
Det er ikke meningen å dra ned stemningen med dette “maset” nå rett før helgen, heller motsatt. Det er fredag, solen skinner og humøret mitt er på topp! Planen var å skrive et mer utdypende innlegg om denne hatpraten, men det ble for dystert. Dessuten synes jeg at Admiral P og Onkl P får sagt det godt nok med denne teksten. Derfor overlater jeg ordet til de 🙂
Hei, dere! I dag har jeg mildt sagt fått kjørt meg. Ikke bare på trening, men også av dere fantastiske lesere som stilte så mange bra spørsmål på forrige innlegg. Det er trist at såpass mange sliter med flyskrekk. Sansynligvis flere enn vi tror. Uansett takk for bidraget. Det var tydelig å se at mange lurer på eller er bekymret for mye av det samme. Derfor er det fint at noen faktisk tør å si ifra og åpne seg om det ubehagelige.
Jeg har prøvd å svare dere så godt jeg kan i samarbeid med Ulrik. Det vil si at jeg stilte alle spørsmålene jeg fikk til Ulrik, skrev ned svarene med mine ord, og formulerte meg så godt jeg kunne tilbake til dere i kommentarfeltet. Vi fant ut at det var den beste løsningen for at alle skal forstå, inkludert meg selv. Det er ingen vits i å brife med fancy ord og uttrykk dersom de ikke gir mening for verken dere eller meg. Jeg skal svare på noen flere av kommentarene før jeg legger meg, men først vil jeg komme med et personlig tips fra meg til dere når det gjelder hvordan jeg takler det å bli nervøs..
Jeg blir fort nervøs, og har flere ganger opplevd at nervene mine “tar overhånd”, noe som føles utrolig ubehagelig. Dersom jeg er veldig nervøs for noe, som i forkant av et intervju, en test eller foreksempel en flytur, så føles det godt å bevege seg litt. Ofte blir kroppen, spesielt skuldrene mine veldig anspente dersom det er noe jeg gruer meg til. Da er det akkurat som om musklene mine skriker etter motstand, som de får i en gjennomført styrkeøkt, eller eventuelt et sett med harde intervaller på tredemøllen. Jeg sier ikke at en treningsøkt tar bort alle nerver, men jeg personlig føler likevel at jeg rister av meg noe av “det vonde” ved å bedrive litt fysisk aktivitet. Flere som føler det på samme måte? Dersom du ikke har testet det, prøv!
I morgen skal jeg ha et spennende møte. Møtet er ikke mer høytidelig enn at det skal holdes over telefon. Likevel kjente jeg at nervene kom istad. Det er alltid slik når noen forventer noe mer enn vanlig av meg. I det jeg satt å forberedte meg, så tok jeg mine egne råd. Jeg kastet på meg treningstøy og kom meg på trening. Nå som jeg sitter her og skjelver i lårene (lenge siden forrige gang jeg trente markløft), føler jeg meg mye mye bedre. Fortsatt nervøs, men den vonde klumpen i magen er faktisk borte. Kanskje den dukker opp igjen, men jeg slipper i hvertfall å sove med den i natt.
Leste dere denne artikkelen om 11 ting alle med flyskrekk er lei av å høre? Jeg vil ikke si at jeg har hatt flyskrekk, men jeg har vært redd for å fly, faktisk mange ganger. Det har ikke stanset meg i å reise og oppleve verden, men jeg har grudd meg unødvendig masse i fokant av flere flyturer. Flere som opplever det slik?
Tidligere prøvde jeg alltid å skjule at jeg var nervøs ombord i flyet for de jeg reiste sammen med. Dette gjorde jeg for å unngå alle disse unødvendige kommentarene du får av folk som ikke forstår. De som gir deg teite statistikker fra trafikken blant annet. Hva hjelper det deg der og da? Ingenting. Blir du beroliget av det? Sansynligvis ikke. Men det hjelper heller ikke å holde bekymringene inne. I hvertfall ikke for meg.
Det å late som om man ikke bryr seg om noe, mens man gjør det, eller late som at man synes noe er helt ok, mens sannheten er noe helt annet er utrolig slitsomt. Følelser skal ikke sperres inne. De skal slippes ut, deles og snakkes om. Det hjelper for de aller fleste. Etter noen turer i luften med Ulrik, både hvor vi begge var passasjerer, og hvor jeg ble med han på jobb har hjulpet meg mye. Han fikk meg til å forstå hvor viktig det var å faktisk si ifra. Gjør gjerne de rundt deg oppmerksomme på at du ikke er spesielt begeistret for å fly allerede når du går ombord, fortell hva det er som bekymrer deg til de du reiser med, still gjerne spørsmål til flyvertinnene og eventuelt en pilot dersom du får muligheten til det, noe du faktisk får her på bloggen i dag..
Jeg skal innrømme at jeg fortsatt ikke er høy i hatten når det er turbulens i luften, men så fort jeg oppdager hvor rolige flyvertinnene eller pilotene er blir jeg også roligere. Dersom jeg også stiller de spørsmålene jeg lurer på når jeg er redd, hjelper det i massevis for nervene mine. Jeg tenker som regel ikke noe over de forklaringene jeg får i ettertid, men de gjør meg tryggere der og da. Det er det som teller. Derfor spør jeg dere nå som mange har ferie og skal ut og fly: Hva er du mest redd for i luften? Kom gjerne med flere bekymringer og spørsmål. Jeg trekker ut noen av kommentarene deres i kveld og svarer dere selvsagt i samarbeid med Ulrik 🙂
Du er ikke pinglete fordi du er redd for å fly, men du er pinglete hvis du ikke tør å si ifra. Mest sansynlig er det mange andre som er bekymret for eller lurer på akkurat det samme som deg. Håper dette innlegget kan være til nytte for noen urolige sjeler der ute. Jeg føler med dere ♥
God mandag! Som jeg nevnte for dere i går så var planen å gjenskape den stemningen Ulrik og jeg hadde sist vi sov ute under åpen himmel. Nå skal det sies at vi gikk inn og la oss da regnet startet i tre-tiden i natt, men inntil det hadde vi en kjempe koselig kveld. Vi spiste hjemmelaget pizza, masse godteri og så på to spennende filmer. Pizzaen Ulrik lagde var slettes ikke en sunn variant, men beregnet for mennesker som oss med sunt nok vett til å kose seg en gang i blandt. Hehe!
Ulrik ble ganske så overrasket da han oppdaget alt jeg hadde stelt i stand. Jeg må innrømme at jeg ble meget fornøyd med resultatet. Det er utrolig hva litt levende lys og puter kan gjøre med stemningen utendørs. Stella (hunden min) var også begeistret for den oppredde sengen på takterrassen. Hun lå og koste seg sammen med oss i flere timer. Vi skal definitivt ha mange flere slike kvelder ute i sommer. Fantastisk deilig og ikke minst superromantisk!
Lurer du på hva du skal gjøre for å overraske din kjære? Ta med dyner, puter, levende lys og gjerne litt blomster eller andre pynteting fra soverommet eller stuen ut på verandaen eller i hagen. Lag noe god mat og kos dere sammen med en god film eller serie. Det finnes faktisk ikke noe hyggeligere enn akkurat dette. Den rimeligste og samtidig den mest romantiske måte å gjennomføre en litt annerledes date på ♥
“Pupp er pupp”. Det er kanskje det dummeste jeg har hørt. Det er da ikke det sammme når en mann går i bar overkropp, som hvis en kvinne gjør det? Dette kan dere da virkelig ikke mene? Jeg blir helt sjokkert over dere som sier at dette har noe med likestilling å gjøre. Jenter som sprader rundt toppløse på offentlige steder her i Norge kan faktisk ikke sammenlignes med menn i bar overkropp. Hører dere hva dere selv sier? Toppløse og håpløse jenter, spør du meg..Når det er sagt så synes jeg heller ikke at bare overkropper på menn har noe å gjøre i andre sammenhenger enn soling, bading, hagearbeid og lignende aktiviteter. Å kle seg handler om å tilpasse seg. De aller fleste kler seg jo forskjellig til jobb, i hjemmet, til fest og til stranden. Anledning, tilpassing og sosiale antenner..
I mine øyne så skal det være noen forskjeller mellom menn og kvinner. Blant annet det at vi jenter bør beholde toppen på ute blant andre mennesker. Jeg lar nå i hvertfall mannen i huset få være skikkelig mann, også tar jeg av meg det å være kvinne. Men nå spør jeg dere..Synes dere virkelig det hadde vært like naturlig om det var jeg som klippet gresset i bar overkropp her? Selv om dette er vår private hage, så er det som dere ser ikke langt til nærmeste nabo. Er det ok av meg å sprade rundt toppløs forran naboen? Jeg synes det rett og slett hadde vært harry og respektløst.
Er det bare meg eller er det helt fjernt at jenter soler seg toppløse i Norge på offentlige badestrender? Ikke bare det, men mange jenter synes tydeligvis det er greit å droppe bikinitrusa også, og heller sprade rundt i vanlig undertøy, som gjerne også er i overkant gjennomsiktig. Jeg synes det rett og slett er ekkelt. Det hører ikke hjemme på badestrender, som Huk eller andre store strender hvor til og med barnefamilier holder til. Nudiststrender finnes jo faktisk overalt. Til og med her i Oslo.. Til dere som foretrekker å legge bikinien eller badebuksen hjemme: Vær så snill å benytt dere av de tilbudene som finnes for dere.
Jeg har slettes ikke noe i mot verken nudiststrender, eller mennesker som liker det å være avkledd eller nakne utendørs. Men det er ikke alle steder hvor det passer seg. Det burde da alle forstå? Nå høres jeg sikker ganske dramatisk ut. Det er ikke meningen. Jeg mener bare at det handler om respekt overfor andre mennesker. Du trenger ikke kaste ALLE klærne bare fordi at solen skinner, gjør du vel? Det spiller ingen rolle om du ser ut som en av Victorias Secret-modellene, eller om du har noen kilo for mye. Tykk eller tynn, behold bikinien på!
Jeg har enda til gode å besøke en nudiststrand. Kanskje jeg gjør det en gang, og da må jo jeg respektere de “reglene” og menneskene som er der. Igjen.. Dette handler om respekt for andre. Har du det?
