Det er en ting jeg har tenkt mye på i det siste og det er hvor fort man venner seg til ting. Det gjelder egentlig det meste, men spesielt goder i livet og alt som har med økonomi å gjøre. Flere av dere kommenterte under det pinlige innlegget hvor luksuriøst vi har det med to bad i huset. Dere som skrev dette har helt rett. Jeg er bare blitt så vant til å ha to bad at jeg glemmer å sette pris på det.
Vi flyttet hit til Vinderen i oktober. Jeg husker at jeg gledet meg i lang tid til å flytte i hus. I nytt hus med min første ordentlige samboer. Superstas! Det er jo egentlig ikke så lenge siden, likevel føles det ut som en evighet. Nå er jeg vant til dette livet. Livet med Ulrik som huseiere på Vinderen. For bare to år tilbake var dette helt uvirkelig. Det er lett å glemme.
For ikke å snakke om før jeg møtte Ulrik. Jeg var vel det man kaller desperat. Kjempelei av singellivet og altfor klar for kjæreste. Jeg hadde nesten gitt opp å finne en ordentlig mann. I hvertfall en slik drømmemann. Nå er vi samboere og planlegger en fremtid sammen. Det er jo helt sprøtt?
Jeg har lyst til og ta et eksempel til. I fjor sommer var vi på cruise med familien, eller Yacht var det vel. Noen som har hørt om Seadream? Mer luksus skal du lete lenge etter. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Da vi kom ombord var det nesten pinlig hvor godt vi ble ivaretatt. Den første dagen var både Ulrik og jeg litt ukomfortable med all den oppvartningen vi fikk. Det var liksom ikke måte på hva de som jobbet ombord ville gjøre for oss. Jeg er sikker på at om jeg hadde spurt så hadde de tørket meg i rumpa. Tilbake til poenget.. Det tok faktisk ikke mer enn den ene dagen før vi ble komfortable. Fra dag 2 til dag 10 ble vi skikkelig bortskjemte. Det var helt forferdelig å komme hjem igjen etter en slik ferie. Alt føltes så tungvint, rett og slett fordi vi måtte gjøre ting selv.
Meningen med å skrive dette innlegget er å minne dere og ikke minst meg selv på å sette pris på alt godt her og nå, tenke tilbake og mimre. Nå skal jeg legge meg i armkroken til Ulrik og kose meg med en god film. Jeg er heldig 🙂
Kos deg med film:)
Katrine Bjellhansen: Det skal jeg! Ha en fin kveld videre 🙂
Ja, vi bør sette pris på det vi har her i livet, om det er et eller to bad eller om man drar til sjøs med en jolle av en båt eller en yacht! 🙂
Hei. Nå er det ikke lenge før selskapet til deg og Ulrik går konken, da må dere flytte til Groruddalen og gå på NAV Østensjø. Det blir leit. Da må du venne deg til nye vaner og trekke nye kølapper 🙂 Forresten så har jeg vurdert å melde deg på Luksusfellen på TV3, deg og ditt enorme forbruk. Hadde det ikke vært for at du var forsørget, så måtte du nok tatt til takke med vanlig arbeid. Men fin blogg du har 🙂
Veldig enig med du 🙂
Vi setter alt for lite pris på det vi har, strekker oss hele tiden etter mere!
Kos deg i armkroken og med en god film 🙂
Klem fra mæ 🙂
Elisabeth: Takk for det! Kos deg videre i kveld du også 🙂
Enig. Jeg husker da jeg og familien flyttet fra et hus med to bad (+ en ekstra toalett, så tilsammen tre toaletter i huset) til et hus med kun et bad. Da var jeg 16 år gammel og jeg har en lillesøster som er et år yngre enn meg. Det var ikke gøy med to jenter og en mor som skulle dusje og fikse seg på morgenen. Faren i huset fikk stå bakerst i køen ihvertfall, haha. Men vi ble jo vant til det også 🙂
Flott at du setter pris på alt du har! Er svært mange som tar ting forgitt.
Er du og Urik fra Oslo?
kine: Nei, Ulrik er fra Måløy og jeg fra Fredrikstad 🙂
Det er veldig sant! Jeg bor sammen med kjæresten min, vi er begge studenter og bor på 50kvm. Her lærer man hverandre å kjenne på godt og vondt! Vi gleder oss begge veldig til å få oss en egen, litt større leilighet! Man må sette pris på det man har 🙂
Godt sagt!
SAS-kaptein Hulken jr: Hehe! Vi har nok sikret oss bedre enn som så. Mye faktafeil her, men det får være det samme. Streiken er over og pilotene vant 😀 HURRA!