Nei, det er ikke filmen med Cameron Diaz jeg skal skrive om. Forsåvidt en ok film med mange gode poeng, men jeg har lyst til å skrive om det å være henne. Elskerinnen. Har du noen gang vært i den situasjonen? Jeg har det.
Mange spiller uvitende og uskyldige, mens svært få faktisk er det. De aller fleste vet hva de gjør og gjennomfører likevel. Jeg er ikke stolt av å ta opp dette, men i og med at jeg dessverre vet hvor vanlig det er i dag, så er det et viktig tema.
Utroskap er en ting. Det får vi ta en annen gang. For det er jo faktisk den mannen eller den kvinnen som er i et forhold og lar dette skje som er det aller verste. Det jeg lurer på er om du har et ansvar som elskerinne? Før ville jeg ristet på hodet av dette spørsmålet, himlet med øynene og fnist det bort. I dag ser jeg med andre øyne. Kanskje fordi jeg har funnet mannen i mitt liv og tanken på at noen skulle komme i veien for oss gjør meg kvalm.
Jeg kjenner flere jenter som lever slik jeg gjorde. Tar lite ansvar og later som om de ikke vet. Jeg tror at disse jentene aldri har opplevd ordentlig kjærlighet. Det er ikke fordi de ikke fortjener det, men det er fordi de jakter i feil marked. Mannen i ditt liv er ikke han som allerede har ring på fingeren. Få opp øynene, folkens. Han er opptatt. Det kan være både spennende og gøy å leve slik i en kort periode, men det er så absolutt ikke verdt det. Tro du meg.
Det er lett for meg å skrive om dette nå som jeg “sitter på min høye hest” og alt er fint og flott rundt meg. Vanskeligere er det for de stakkars som har opplevd at det finnes en annen. Ingen fortjener å bli bedratt. Du er feig som kaller det et uhell når det er en bevist handling. Jeg var feig.
bloggere er så jævlig lol!
Hei Julianne.
Veldig fin blogg du har og du skriver veldig mye om livet ditt og hvor godt forhold dere som samboere har. Veldig bra! Men hvor godt kjenner du egentlig din samboer og om hans fortid? Man skal som regel legge fortiden bak seg og tenke fremtid, men er ikke vits å skrive så mye fint om alt hele tiden når man kanskje ikke vet alt om fortiden? Du sier du har tilgang til alle sosialemedier som han er på og mobilen. Går fint ann å slette ting der.
Poenget mitt er at, verden er ikke alltid en diamant, den er mer som en krystall, og krystall kan knuses.
Det kunne aldri falt meg inn å bevist gå etter noen som er opptatt. Noen kan sikkert synes at det er spennende og føler seg sikkert smigret av å være den andre. Det er kanskje noe “glamorøst” med å være elskerinne, den andre som får all oppmerksomheten som en annen skulle hatt. Det er jo også en slags myte om at elskerinner er veldig attraktive, og at mannen er mer tiltrukket elskerinnen ?
Jeg har aldri vært elskerinne og har heller ingen ønsker om å være det, så det er bare noen tanker jeg har rundt det om hvorfor noen bevist går etter menn som er gifte, har samboer eller kjæreste 😉
Den som ansvaret ligger mest hos er vel den som er utro, men jeg vil også si at det hviler litt på den andre part også. Den som er elskerinne, legger nok mye opp til det og jakter. Og vet at mannen er opptatt.Det hender så klart også at noen treffer hverandre og det oppstår følelser, men da går man ikke bevist inn for det. Elskerinner ser jeg på som kvinner som er ute etter noe uforpliktende og som bare er ute etter å ha det gøy, og som bevisst går etter gifte menn. For spenningens skyld. Uten å tenke på konsekvensene det kan føre til, men tenker på seg selv.
Når det er sagt.Et forhold hvor det er mye utroskap i eller skjer at den ene er utro, er vel også ett tegn på at ting ikke er helt bra i forholdet. Hadde ting vært bra, så hadde man heller ikke hatt behov for å være utro.
Hvis man ikke ønsker å ha ett fast forhold, og heller vil treffe andre og er utro. Så synes jeg man skylder den andre parten å gjøre det slutt, slik at den andre slipper å leve i løgn og miste muligheten til å finne noen som han/hun kan dele livet med og som elsker den andre. Utroskap er feigt og egoistisk.
Ett lite innspill på saken 🙂
Bra du skjønner nå hvor dumt det var. Er selv gift og ble bedratt for 6 år siden, noe jeg fikk vite av elskerinna hans i fjor. Da hadde de ikke hatt noe forhold på 6 år. Da babyen vår var nyfødt. Hun visste han var gift, og var ute etter er forhold, og var kjempesint for at han aldri forlot meg for henne. Jeg ble hos mannen min, men har vanskelig for å stole på han igjen for å si det sånn.
Jeg tror at mange vil være elskerinner fordi de vet at det ikke er greit, og det er nettopp derfor de vil. Fordi det er “ulovlig”, og i tillegg er det jo ofte slik at man vil ha det man ikke kan få? Det er selve spenningen de er ute etter, ikke nødvendigvis mannen. Men det er jo veldig forskjellig. Godt innlegg!
“Det jeg lurer på er om du har et ansvar som elskerinne?”
Jeg synes det er oppsiktsvekkende at noen kan stille seg spørrende til dette. Selvfølgelig har du et ansvar for det du gjør, for *alt* du gjør.
De fleste gutter skjønner jo etter hvert at det faktisk finnes jenter som er så blond som karikaturen fremstiller dem som. Rettsvesenet er også i ferd med å komme etter, men fremdeles er det slik at gutter bør ta opp på tape ting som skjer i jenters nærvær, hvis de ikke skal bli tildelt det hele og fulle ansvar. Fordi en kvinne som i sin blondhet faktisk tror hun er uten ansvar, fremstår jo troverdig.
du skriver litt selv motsigende.
Mannen i mitt liv har ikke ring på finger’n? At vi ikke må være trangsynte?
Som jeg skjønner var det vel slik du fikk din man?man kan finne drømme mannen selv om han har ring på finger’n. Ting skjer. Man møter folk og faller for folk man aldri trodde.
Voksent og fint blogginnlegg.
Jeg synes det er synd at man må stille seg dette spørsmålet “det jeg lurer på er om man har et ansvar for elskerinne?”
SELVSAGT har man det. Om man bevisst er med en gift man, blir jo det som å stjele. Man oppfører seg som en tyv. Det blir det samme som å spørre om det er ok å stjele i butikkene. De fleste ville sagt nei til det. Og de fleste ville si at man har et ansvar.
Det blir for enkelt å sammenligne han som var utro med hun som er elskerinnen. Begge parter gjør noe galt.
Bedre å stå for det en gjorde og påta seg ansvaret, enn å si “det han gjorde var verre”. Det spiller ingen rolle. Å stjele en annen kvinnes mann er absolutt ikke greit, og elskerinnen har absolutt et ansvar.
Det ser for øvrig ut som du har skjønt dette i etetrtid, og det er bra.
Jaja, ingen mann vil ha meg så det problemet har ikke jeg.
Kjempe flott skrevet 🙂
Tanker om å få lov til å være utro av sin partner, tenner en del nordmenn. Faktisk kan et så åpent forhold, redde sexlivet.
Selvsagt ikke en tanke som streifer de fleste, men noen par lever med frie tøyler, også rundt tema sex.
Vargas
Jeg håper det kommer en råhet frøken å tar gubben din, så du kan føle litt på det selv. Fjottekjærring.
Jeg har vært den andre kvinnen opptil flere ganger, jeg for min del hadde aldri noe problem med det. Det var aldri sånn at jeg “jakta” på mannfolk med ting på fingeren. Men sånt kan skje. Når en du har sett på i flere måneder forteller deg hvor fantastisk du er, er det vanskelig å holde seg unna.
Tygg litt på denne:
Tør du noen gang å gi 100% av din tillitt til denne mannen som var utro for å ende opp med deg? Sover du godt de nettene han er utenbys? Sikkert et veldig fint eventyr dere har på gang, men ikke bli skuffet om du ender opp i samme båt.
Uansett, lykke til 🙂
Bra du tørr å ta opp det:) det er litt sånn at, forbidden fruit tastes better. Synd, men en del folk tenker slik!
Tomt hode..
Hei leste akuratt bloggen din.. du er ikke den første eller siste.. for jeg har vært i den situasjonen lenge men vet ikke helt hva jeg skal gjøre for har to barn med han.. noen som kan hjelpe meg hva skal jeg gjøre?
til dere over her;
Hun skriver ingenting om at mannen hun nå er med er samme mannen. Hun skriver altså at hun lette i feil marked. Går ut i fra at du er med en annen fyr i dag. Hvis ikke så må jeg si meg enig med “trustworthy?” over her.
Sånn her er livet. Folk kan si så mye de vil. Før virket det kanskje som om utroskap skjedde mindre, men tror det har veldig mye med samfunnet vi lever i, i dag.
Dum og … nei, egentlig bare dum.
Det er aldri den andre kvinnen eller den andre mannen sin skyld. Det er sikkert lett å legge skylden over på tredjeparten som kommer inn, men ærlig talt folkens. Det er ikke den personen som er utro!
Slik tankegang kan jo minne om hijab-tankegangen! Eller at kvinner får skylden for voldtekt! Nei, så lenge du er singel kan du gjøre som du vil. Alle mennesker kan styre seg selv.
Og nei, jeg har aldri vært den andre kvinnen.
Bedre enn å vær tredje kvinnen!
Jeg har vært den andre kvinnen, den som var utro og opplevd utroskap fra den andre part flere ganger. Så jeg har vært på alle tre sidene. Det er ikke en pen opplelse fra noen av partene (in my opinion).
Å være den andre kvinnen, nå når jeg tenker på det så må jeg si meg enig at det er et feigt valg. Man er feig. Men ting kan også bare skje. Jeg sier ikke at det var et uhell eller noe sånt, det er et valg man tar. Noe du ender med å være ansvarlig for, dine handlinger og valg.
Jeg planla aldri å gå etter denne karen, vi hadde mye historie fra før og holdt en viss avstand (et forhold som begge parter ville, mn ikke ble av), men vi kom oss videre, trodde nå jeg. Jeg sier ikke det var et uhell eller noe den slags. Det var ikke planlagt, det var det ikke, ikke fra min part ihvertfall, men det var et valg jeg tok. Jeg valgte å gjøre det, så da gjør det jo meg også ansvarlig.
Jeg tenker vell egentlig at den som er utro er den som ødelegger for sitt egent forhold og sitter med ansvaret. Men jeg syns også at den andre personen burde tenke seg om et par ganger (dersom en er klar over det) og tenke over om det er noe h*n syns er greit og gjøre. Dessuten kan situasjonen rundt gjøre ting vanskelig også. Det er som regel sårt for alle parter, men på ingen måte greit. Jeg tror i hvert fall at hvis jeg var den personen noen var utro mot, så ville jeg i de fleste situasjoner ikke lagt skylden på elskeren.
Og der gikk du fra å være en sjarmerende ung jente, til en usjarmerende egoistisk kjærring på et innlegg. Gratulerer!
Tøft av deg å være ærlig om dette.Livet er ikke sort hvitt,men det har mange nyanser.Utroskap er aldri vakkert,men jeg vil påstå at det er den som er i et forhold som har det største ansvaret. Hvorfor man er utro er en annen sak…så det er vanskelig å dømme noe som helst før man har vært i den andres sko som det heter.Det viktigste er vel at vi alle prøver å leve uten å såre andre.
Creds til deg for at du faktisk tørr å innrømme det, stå for det og si at du ikke er stolt. En ting er å gjøre noe slikt, som selvfølgelig er sykt uheldig slik jeg ser det (og jeg synes man som “den andre kvinnen” har mye ansvar når man vet om forholdet), men det å ta det på denne måten i etterkant tror jeg det er få som klarer. Det viser hvor modig du nå er sammenlignet med da. Du var kanskje feig på den tiden (når enn det var), men tydeligvis ikke nå lenger. Veldig veldig bra!
Dette innlegget fjerner ansvaret til mannen, og legger det på den andre kvinnen. For all del, hvis jeg sier nei til å være den andre kvinnen, så er det jo supert. Da har jeg alt mitt på det rene, og kan leve med god samvittighet. Men mannen da? Sier jeg nei, så tar vel noen andre min plass? I stedet for å legge skylden på den andre kvinnen, så legg skylden på begge. Han har også ansvaret. Hvis din kjæreste finner seg en annen, så er det ikke hun som har såret deg, men han. Hun har selvfølgelig delskyld.
Da er du attraktiv. Om en gift mann vil ha deg.
Min kone i 9 år var utro i fjor sommer. Eller, det var da jeg oppdaget det. Hun lovte på tro og ære å være med å prøve å redde ekteskapet vårt, men i realiteten var hun fortsatt sammen med sin nye flamme. Jeg endte opp som et hotell.
Da sa jeg stopp. Hun tryglet og ba et par ganger, men jeg var ikke interessert i mer løgn og fanteri.
Nå er de visst sammen igjen og har det “såååå herlig sammen” som hun skriver på samtlige sosiale medier.
Jeg er glad jeg sa nei og sto på mitt. Blir moro å se hvor lenge deres forhold varer, med tanke på at det er basert på løgn og utroskap. Den nye flammen tenker visst ikke helt på hva slags dame har har dratt i hus.
Jeg er både lei meg og bitter selvfølgelig. Min ekskone driter i barna våre og alt annet av plikter. Det er kun den nye flammen som gjelder. Til og med ukene hun har ansvaret for barna våre.
Ille å se hvordan folk roter det til. Det finnes så mange der ute som lever i åpne og halvåpne forhold, at det burde være nok til alle! Likevel velger folk å utsette seg for situasjoner det er ganske enkelt å unngå, bare ved å være ærlig fra starten. Da kan du nyte variasjon uten dårlig samvittighet, og uten at det kompliserer noe. Anbefales!
Jo mer jeg teker på det, og dumper borti slike blogger med tilhørende kommentarfelt: Oh, så glad jeg er for at jeg er ferdig med kulturen der monogami var Det Opphøyde Ideal å knote med.
jeg var også den andre kvinnen en viss tid.. Jeg var “hans” tiden før han ble sammen med ei ny, og han dreiv med meg samtidig som henne, bare at jeg var den eneste han hadde sex med, siden hun andre var jomfru og ville ikke enda. Ble jo da også brukt på flere måter – men det innså jeg ikke da, fordi jeg hadde jo følelser for gutten. 18 år og naiv..
Da jeg kom over han, og fant meg en annen, så ble han sint.. Fordi han ville ha pose og sekk..
Nå når jeg tenker på det, så skjønner jeg ikke hva jeg holdt på med..
Hadde jeg møtt kjæresten min på den måten. At han var utro for og være med meg, hadde jeg aldri klart å stole på han. Hvorfor skulle han da ikke kunne gjøre d mot meg. Og stjele en annens partner syns jeg er veldig galt. Da vet man at d sitter en igjen en tredje person som mest sannsynlig for d helt forferdelig vondt, pga d man gjør. Man burde ta såpass ansvar og ikke ønske å ha slik på samvittigheten
Flott innlegg og mange gode poenger i kommentarfeltet. Tenkte jeg skulle hive meg på og nyansere litt. Har selv stått på flere sider av denne trekanten.
Samboeren min hadde et forhold til en annen for mange år siden. Og det er en grusom opplevelse å føle seg så verdiløs som person. Selv om hovedansvaret lå hos han, i og med at han hadde problemer han ikke tok tak i. Så kunne jeg selvsagt vært mer pågående med å fikse ting som skurret oss i mellom. For vår del ble dette en vekker, som faktisk lærte oss å prate sammen.
I de fleste forhold forsvinner spenningen etter noen år, noe som er helt naturlig. I noen tilfeller forsvinner også sexlivet helt. Da mener jeg at man er solidarisk ansvarlig begge to, og begge parter må tåle og høre at “dette er ikke godt nok”.
I vårt tilfelle har dette ført til at vi, under visse forutsetninger tillater sex med andre. Dette fungerer veldig bra for oss. Vi er mer åpne og lekne sammen og vi prater mye lettere om alt. Så kan med hånden på hjertet si at forholdet vårt aldri har vært bedre.
Når man tillater og treffe andre, så hender det at man treffer noen som er gift. Så jeg har også opplevd å være den andre kvinnen. Noe jeg aldri trodde om meg selv.
I mitt tilfelle er det dessverre en “guilty pleasure” at han er gift. Jeg vet jeg ikke bør, og at jeg gjør noe fryktelig mot en annen som jeg ikke kjenner. Men det er lett å legge ansvaret over på han som er utro. Om det i tillegg er problemer iforholdet som de ikke klarer å ta tak i, er det ennå lettere å skyve skylden fra seg. Så jeg tror utroskap alltid kan skje med alle, og man må hele tiden være bevisst hvordan man jobber sammen i et forhold. Selv om ting er bra må man likevel være bevisst sin partners usagte behov og ønsker.
Fs
Hanna: Nå møtte jeg ikke Ulrik på denne måten. Tror du har misforstått. Jeg skriver om mitt tidligere liv, altså før jeg traff min nåværende samboer. Men jeg er forsåvidt enig i det du skriver. Jeg ville heller aldri ha møtt en ny mann på den måten. Uheldig utgangspunkt.
Godt innlegg! 🙂
Jeg syns det å legge seg etter en person man vet er gift er utrolig egoistisk! Og oppleve utroskap kan virkelig ødelegge et menneske psykisk! Jeg tenker også på alle de stakkars barna som blir offer og blir fratatt muligheten til å leve sammen som en familie! Det er begges ansvar! Man er voksen og vet hva man gjør! Jeg syns det er så rart at det er så mange som ser så lett på dette! Jeg hadde ikke kunnet leve med meg selv om jeg visste at jeg var årsak til at en familie ble splittet og barn ville bli preget for livet, bare fordi jeg ville ha det litt gøy! hva med litt omtanke for andre?
For snart 30 år siden var jeg elskerinnen til en mann over en periode på 3 år. Han bar ingen ring, men fortalte meg allerede den første gangen, at han var gift og at han ikke ville forlate sine kone og sine to sønner.
Jeg falt pladask for denne mannen, og holdt meg kun til ham i de 3 årene, og forholdet var hele tiden på hans premisser. Jeg var ikke ute etter å ødelegge ekteskapet hans, men var bare takknemlig for de få timene vi fikk sammen av og til.
I utgangspunktet ante jeg ikke hvem hans kone var, og hadde ingen dårlig samvittighet overfor henne. Ettersom tiden gikk, og jeg visste at forholdet vårt ikke hadde noen fremtid, slet jeg med å klare å kutte ham ut. Tilfeldigheter førte til at jeg ble kjent med hans kone, og det var det som skulle til for min del. Jeg kuttet ham ut tvert, til tross for alt jeg følte for ham, for jeg hadde ikke samvittighet til å fortsette forholdet etter å ha blitt kjent med henne. Hun er et herlig menneske, og jeg håper hun aldri får vite om forholdet vårt.
I ettertid har jeg fått vite at han også har hatt andre enn meg, men det forandrer ikke følelsene jeg fremdeles har for ham.
Jeg har vært single i mange år nå, men holder meg langt unna menn generelt, og opptatte menn spesielt. Et bevisst valg, som passer meg veldig bra. Jeg har vært gift 2 ganger, og hatt min del av faste forhold, men etter snart 8 år som “eneboer” har jeg intet ønske om å forandre status. Har det bedre enn noen gang før 🙂
Tøffe damen!! Synes dette var meget bra skrevet!! 🙂
På en nettside så jeg en annonse en gang, med overskriften “ønsker du å være utro?”. Kvalmt å tenke på at det faktisk er et ‘marked’ for utroskap.
Who you do, is what you get. Once a cheater, always a cheater. Hvis måten du får en mann er at han er utro og forlater sin “kjære” . Så er du bare nestemann i rekken av de han vil være utro mot.
Nettet flyter over av både norske og utenlanske “utro-sider” Til og med på radio kan man få reklame om tusenvis av anonyme brukere, som ønsker seg spenning….
Jeg bor med den største drittsekken som kan oppspores i Bergen, alle syns han er så fantastisk, men ingen vet hva som skjuler seg bak hans forfinede ytre. Ja, jeg fortsetter å bo med ham……for en dag vil han få det han fortjener…. Oh yes, det skal bli kjekt.
Møtte min nåværende kjæreste for 2 år siden. Han var da i et forhold med en annen. Ble senere venn med denne jenta også, uten at hun visste at jeg hadde sex med kjæresten hennes. Avsluttet affæren da han ikke ville forlate henne for meg. Så møttes vi 1 1/2 år senere, begge som single og fant tonen igjen. Jeg er ikke redd for at han skal være utro mot meg.
Homewrecker… Ingen respekt!
huff, du var bare skam ekkel
Trodde det var noen gode poeng, men det var kort og platt. Har du ikke noe å skrive om så ikke skriv.
julle: Og poenget med denne kommentaren var?
Emma: Ja, det er helt sykt. Blir kvalm av sånt selv.
“Mange spiller uvitne og uskyldige,” skriver du. Det heter faktisk “uvitende”. “Uvitne” er ikke et ord. “Et vitne til en forbrytelse” er det noe som heter, men “uvitne”? Nei.
Mona: Takk for at du sier ifra! Skrivefeilen er nå rettet 🙂
hore
største tilfellet av narsissistisk personlighetsforstyrrelse jeg noen gang kommet over.. ord blir f**n meg fattig for sånne som deg
Mannen min var utro mot meg for 10 år siden, med min beste venninne. Jeg fikk vite det for snart 2 år siden. Mannen min angrer og skjønner ikke hvorfor det skjedde. De var full begge to. Det var beintøff for meg å få vite om det. Jeg kuttet ut venninnen min, men valgte å bli med mannen min. Det er sikkert uforståelig for andre å skjønne det, men jeg elsker han og han elsker meg. Men dette er en tung sak som vil ligge over ekteskapet i lang tid og forholdet blir nok aldri som det en gang var 🙁
Hei!
Følte bare for å kommentere dette innlegget da jeg kom over det av ren tilfeldighet, så traff det meg ganske godt. På både godt og vondt faktisk.
Jeg har vært “den andre kvinnen” nå i rett over 1 år, med en mann som er 18 år eldre enn meg, han er ikke gift eller samboer men i ett forhold som har vart i mange år. Dette var jeg klar over før det i det hele tatt skjedde noe mellom oss… alikevell klarte jeg ikke å motstå. Når vi er sammen tenker jeg aldri på at han er i ett forhold, helt siden forrige gang, da var hun nemlig på døra hans mens jeg var der. Tror det gikk litt mer opp for meg da, alivell klarer jeg ikke å stoppe å treffe han. Ganske frustrerende, føler jeg lever inni en boble jeg aldri kommer ut av, blandet med følelser og dårlig samvittighet… dette er ikke lett!
Merethe: Jeg forstår akkurat hva du mener. Levde selv i en slik “boble”. Ønsker du at han skal gå fra kjæresten og satse på deg eller liker du det slik dere har det nå? Uten forpliktelser..
Vanskelig egentlig, for vet at om det hadde blitt oss 2, hadde jeg vært livredd for at han skulle bedratt meg… Liker det i grunn slik det er nå, uten forpliktelser og vi tar det ganske rolig, med tanke på at jeg har barn og han mye opptatt med karrieren sin.
Det er nettopp det. Ingen god måte å møte hverandre på egentlig, men den kjærligheten er vanskelig å styre. Får håpe at du finner ut av det. Jeg trivdes selv i samme situasjon en stund, men det varer nok ikke for alltid. Samvittigheten min tok meg til slutt. Jeg sier ikke at du skal skamme deg, men jeg råder deg til å finne ut av ting slik at du slipper å få vondt med deg selv i fremtiden.