I dag har Ulrik og jeg vært hos jordmor på Svangerskapsomsorgen i Asker kommune. Planen er å fortsette hos jordmor en gang i måneden og litt oftere helt mot slutten av graviditeten, i tillegg til å bli fulgt opp av fastlegen min..
Jeg er veldig glad for at vi valgte å bestille time til jordmor, siden tilbudet er frivillig. Så takk til alle dere som har kommet med anbefalinger i kommentarfeltet. Tanken min er å kombinere jordmor og fastlege fremover for at jeg skal føle meg ekstra trygg og ikke minst for at jeg skal få svar på alt jeg (les: Ulrik) lurer på underveis. Hehe! Jeg synes forresten det er skikkelig hyggelig at Ulrik engasjerer seg så mye som han gjør i denne graviditeten. Det føles naturlig etter alt vi har vært gjennom sammen, men jeg vet også at engasjementet ikke er noe jeg skal ta forgitt. For det er jo strengt talt ikke nødvendig at Ulrik blir med meg til jordmor som i dag, men det utrolig koselig og betryggende at han setter seg inn i alt som skjer fra uke til uke.
Under timen i dag snakket vi mye om liv i magen. Jeg har som dere vet kjent bevegelse og spark i flere uker nå, men vært litt bekymret de siste dagene siden det plutselig gikk to dager uten at jeg kjente noe liv. For ikke å snakke om Ulrik. Han ble hakket mer stresset enn meg. På morgenen i dag ble jeg derimot vekket av Severin i magen, så det er heldigvis ikke noe galt. Men fra og med denne uken skal jeg visstnok kjenne noe liv hver eneste dag. Hvis jeg ikke jeg kjenner liv i løpet av en hel dag, anbefalte hun meg å spise noe søtt og legge meg ned på sofaen for å kjenne etter på nytt. Skulle jeg fortsatt ikke kjenne liv må jeg ta kontakt med sykehuset. Forhåpentligvis går dette kjempefint..
Nå som vi er i uke 24 betyr det også at babyen mest sannsynlig overlever om den absolutt vil ut, sa jordmor. Selv om jeg selvfølgelig håper at Severin forblir i magen min og vokser seg enda større, er det jo beroliggende å vite i tilfellet noe skjer og litt sprøtt ♥
ååh så viktig å føle seg trygg under svangerskapet, du får ha så mye lykke til <3
Det er vell litt feil å si at barnet mest sannsynlig overlever utenfor mors mage i uke 24. Det er vell ganske fifty-fifty. Mange av de som overlever får jo også alvorlige senskader. Men ja de gir behandling så tidlig som uke 23-24 , men blir feil av jordmor å betrygge dere på at alt er bra så lenge man er over uke 24..
Det stemmer ikke at du skal kjenne noe hver dag fra nå nei. Det er ikke før i uke 28 at du SKAL kjenne noe hver dag. Så det kan fint gå noen dager enda hvor du ikke kjenner noe, uten at det betyr at det har skjedd noe. Fosteret er fortsatt veldig liten.
Glad for å høre at du har gått til jordmor, for min del kunne det i alle fall ikke sammenlignes med legetimene. Lykke til de neste ukene. Det å kjenne etter liv kan være ganske bekymringsfullt hvis babyen er rolig, men bedre å ringe sykehus en gang for mye enn en gang for lite. Jeg fikk beskjed om at hvis babyen beveget seg mye mindre enn før/endret aktivitetsmønster skulle jeg ta kontakt (men mulig dette var senere i graviditeten enn det du er altså!) Men det å drikke/spise noe søtt og deretter legge seg ned/dulte litt i baby fungerer ofte veldig bra 😀
Stemmer overhode ikke at blir babyen født nå overlever den mest sannsynlig. Det er tull men blir babyen født nå prøver de og redde han. Det gjør di som regel ikke før uke 24
JEg syns det er spesielt at hvis du har kjent liv hver dag i flere uker ikke tar kontakt med sykehus hvis du brått går to dager uten å kjenne noe.
Det er igså svært lav sannsynlighet for at et barn født i uke 24 overlever. Og hvis det gjør det får det mest sannsynlig forferdelige senskader. Jeg vet ikke hva som er verst..
Eneste er at legene har mulighet til å PRØVE å redde en baby født i uke 24. Sjansene er svært små.
Drikk et glass med iskaldt saft (eventuelt is eller sjokolade), legg deg på ryggen og kjenn etter i én time. Gjerne prøv å «provosere» fram litt bevegelser også, i form av å trykke litt på magen😃 jeg har også gått til både jordmor og lege, og er veldig glad for at jeg gjorde det på denne måten! Følte jordmor kunne svare meg litt annerledes på ulike spørsmål enn hva legen min gjorde. Ser noen nevner aktivitetsmønster, men ikke tenk så mye på dette før i uke 28. Rundt omkring da «skal» du kunne klare å kjenne igjen mønsteret hans – i form av når han pleier å være aktiv og når han sover. Jeg spurte jordmor om dette, da det stod på «babyverden» at man skal kjenne 5 ulike bevegelser i løpet av 20 minutter i uke 28. Fikk til svar at det ikke var tilfelle, og så lenge man kjente liv som før, så skal alt være i skjønneste orden. Og som flere skriver, gjerne ring føden én gang for mye enn å ikke ringe! Du er alltid hjertelig velkommen dit 🙂 ps, jeg har hatt veldig god hjelp i en gruppe på Facebook – og anbefaler deg å tenke på det, da flere er i samme båt som deg og dere kan spørre om forskjellige spørsmål – om folk har følt/føler det samme. Min er f.eks «Termin April 2018 Norge», mens din blir jo da en annen måned. Hilsen snart guttemamma som er i uke 33.
Ååå, gratulerer så masse med graviditeten! Nå er det en stund siden jeg har tittet innom bloggen din, så jeg har ikke sett den gode nyheten før nå. Jeg begynte å lese bloggen din da vi bestemte oss for å begynne prøvingen, og jeg syntes det var gøy å lese om andre i samme situasjon. For oss gikk det fort å bli gravid, så jeg syntes det var så hjerteskjærende å se at dere fikk det så vanskelig. Så jeg er utrolig glad på dine vegne nå! Og du har så masse herlig å se fram til. Vår lille er nå 9 måneder, og det er bare så fint hele tiden. Sender en stor klem og masse lykke til videre med graviditeten og lille Severin.
Min erfaring i forhold til liv i magen hos meg selv (uke 32) er at lille har veldig aktive dager og noen rolige dager innimellom der jeg ikke kjenner så mye. Fant først ut mønsteret hennes rundt uke 28! Kjente liv fra uke 19, men var dager der jeg ikke kjente noe. Babyen kan ligge å sparke inn mot ryggen for eksempel! Les på kjennliv.no, der står det masse nyttig 😊
Synes forøvrig folk er fryktelig kritiske til det Julianne skriver!! Dette er jo ting jordmoren har fortalt henne og da stoler man jo på det jordmor sier. Slutt å være bedrevitere folkens… ting som har med graviditet å gjøre har leger, jordmødre og folk generelt veldig forskjellige meninger om og erfaring med.
Til anonym 20.52
Jeg må få korrigere deg på dine uttalelser. Det er feil at det er lav sannsynlighet for at barn født i uke 24 overlever. I moderne nyfødtmedisin er overlevelsen på de minste prematurbarna god. Mange overlever. Alvorlige skader/funksjonshemming har også blitt kraftig redusert. Derimot ser man en del diffuse senskader, som f.eks konsentrasjonsvansker og litt dårligere motorikk enn jevnaldrende, for å nevne noe. Men dette lever de fleste godt med.
Jeg vet en del om dette fordi jeg er utdannet intensivsykepleier, har jobbet med nyfødte prematurbarn, har gjort et forskningsprosjekt på senfølger hos prematurbarn (masteroppgave) og er mor til et barn født i svangerskapsuke 26.
Det eneste fornuftige å gjøre her, Julianne, er å stenge kommentarfeltet. Se på noen av de kommentarene over her! I all verdens land og rike. Internett (og google) er ille nok og vanskelig å holde seg unna i første svangerskap, har man litt vondt i magen og googler “vondt i magen gravid” får man garantert opp skrekkhistorier fra kvinneguiden og babyverden osv. Mammapolitiet har flyttet inn i kommentarfeltet ditt etter at dere sa at Severin hadde flyttet inn i magen din, og sorry altså, men de er spik spenna gærne.
Her kommer de brautende og mange, og skal korrigere deg. Jeg er sikker på at jordmor har snakket helt riktig og sant til dere, og at du kanskje har formulert deg litt upresist her, også kommer mammapolitiet og skal ta deg med en gang.
Jeg stoppet å google i mitt første svangerskap fordi jeg ble så redd og stressa av det. Nå er jeg i mitt tredje og har en hel haug fornuft og erfaring i hodet som gjør at jeg tar google og mammapolitiet med en klype salt og står støtt i meg selv. Når du har blogg og får daglige kommentarer ville jeg tenkt at et klokt tiltak ville være å stenge kommentarfeltet for å beskytte deg, Ulrik og Severin. Og jeg ville gjort det så fort som mulig.
Klem til dere!
Hei Julianne! Jeg er en fast leser av bloggen din og synes det er kjempe spennende å følge graviditeten din. Er selv førstegangs med flere bekymringer og spørsmål. Må bare si at jeg synes noen av kommentarene du får er litt for drøye. De du har fått på dette er jo rett og slett skumle å lese for en som er gravid. Veldig glad intensivsykepleieren kommenterte, men synes det er unødvendig å utsette både deg og andre “sårbare” lesere for stygghetene du får her. All respekt til deg, du tåler så mye og er kjempe sterk, aner faktisk ikke hvordan du klarer det! Kan ikke engang tenke meg til hva de kommentarene du ikke godkjenner inneholder og synes det er veldig trist at du skal måtte lese slikt.
Kommer til å lese bloggen din uansett, synes du er kjempe tøff og gleder meg til å følge dere videre! Håper bare du virkelig revurderer dette med kommentarfelt, mest med tanke på deg selv, men også for leserene.
Om du blir usikker en dag på om du har kjent liv, så drikk laken fra hermetiser fersken og legg deg flatt👍😂da blir det liv i løpet av kort tid 😉 og du kjære vakre deg- ikke hør på bedreviterne over her. Prematur nyfødtmedisin er kommet langt og de er utrolig flinke blitt❤️Ta det med to og kos deg med voksende magen og ikke bli redd av uvitende kommentarer som over her. Severin kommer når han er klar og venter mange uker til🤗
Bloggen din er blitt så koselig inn lese på!
Hei, jordmor har veldig rett. Jeg har arbeidet ved nyfødtintensiv og studerer nå til å bli jordmor og jeg har hatt forelesning med overlege på nyfødt i dag. I Norge redder vi barn fra og med uke 23 (I uke 22 tar man en etisk avgjørelse i forhold til hva barnet kan klare). Premature født i uke 23 som lever etter 1 år er 39%. Premature født i uke 24 som lever etter 1 år er hele 68%. Ja, de kan få senskader men det finnes også fotballspillere på elitenivå som er født premature. Og by the way, I Norge fødes 7,5 % av barna for tidlig (før uke 37). Allerede fra uke 30 er overlevelsen etter et år ca den samme som ved fullbårne. Vi har kommet langt innen medisinen, men barna har det selvfølgelig best i mors mage.
Hør på det jordmor og lege sier du og ikke alle bedrevitere i kommentarfeltet.
Når du ser noen av kommentarene her, skjønner du virkelig hvor idioter noen mennesker kan være. At det går an!
Noken folk er så sinnsykt misunnelige, at de må rakke ned uansett. Bedrevitere! Skam dere!
Håper du Julianne klarer å tenke på oss som vil deg godt når det blir for mye dritt.
Tror mange her burde tenke seg om 2 ganger før de trykker godkjenn på kommentaren sin.. ta dere noen selunder og spør dere selv om dere ville sagt det samme til en gravid, usikker og/eller bekymret venninne. Jeg tror ikke det, og hva får dere ut av å legge igjen slike kommentarer som kun gir bekymring og usikkerhet? Forhåpentligvis, og mest sannsynlig, blir ikke dette en problemstilling for Julianne og Ulrik, men uansett er ikke skremselspropaganda fra dere det de trenger. Jeg blir helt satt ut av hva noen får seg til å skrive.
Jeg håper du klarer å lese disse kommentarene uten å bli veldig bekymret og stresset, Julianne. Om noe skulle skje nå snart så har vi, som flere nevner her, et fantastisk helsevesen. Og mest sannsynlig vil Severin kose seg i magen i mange uker til❤️ Hilsen mamma til prematur jente som nå er 9 mnder og helt frisk og fin. Krabber rundt her mens jeg skriver nå☺️
Men i all verdens land og rike så mange bedrevitere ovenfor de som er kritiske til at noen skal føde i uke 24.
Alle vet vel at det tryggeste for barn og mor er og prøve og komme seg til uke 37 da barnet ikke lenger vil være prematurt. Det er en grunn til at sykehusene ikke setter i gang fødsler før så nerme uke 37 som mulig.
Virker som at hvis man ikke er enig med saueflokken her så kommer saksa. Hurra for de som har egene meninger og ikke sier seg enig i alt.
Hør på din lege og jordmor Julianne.Og prøv å ikke bry deg om de som slenger ut hårreisende kommentarer.De har nok store problemer med seg selv, som tydeligvis må slenge dritt til andre for å føle seg bedre.Du ser nydelig ut som gravid😊 Spennende å følge dere på veien.God helg til alle 3❤
Tror de aller fleste er enige om at jo lenger babyen er i magen jo bedre er det. Det vet selvfølgelig Julianne også, så tviler på at hun trenger en hel hau av lesere som forteller henne det motsatte. Og da jeg gikk gravid selv så var også det å komme til uke 24 en milepæl, for da visste jeg at dersom det skjer noe nå hadde vi gode muligheter for at det skulle gå bra. Det betyr ikke at jeg ikke visste at det var lite heldig om noe skulle skje så tidlig. Det handler også om hvordan man formulerer seg. Tror også jordmørdee og andre i helsetjenesten har bedre forutsetninger for å si det de gjør enn alle bedreviterne her inne som henter informasjon fra google og babyverden👍🏻
Det er så kos å følge deg i denne svangerskapsperioden, kanskje ekstra pga jeg venter barn selv<3
Det jeg lurte på er i første svangerskapet ditt hadde du en baby bok du noterte i. Bruker du en slik bok fortsatt? Og hva het den evt? 😊
Så godt det er å ha en mann som er så ivrig på den fronten, du er heldig 🙂 Masse lykke til videre!
Så FLOTT at du går til jm og lege,de har god kompetanse på dette, vil tro du er i veldig trygge hender😊så herlig at mannen din følger sånn opp. Riktig god helg til dere😁 trøndermammatil3.
Dere må snart slutte og kjæfte og smelle når folk kommer faktisk med riktig informasjon ! Er ikke troll eller negative. Handler bare om at julianne hører det hun vil høre og gir andre en falsk trygghet. Det er ikke noe mest sannsynlig at barn født i uke 24 overlever. Men da prøver legene og redde barnet. Det gjør di normalt ikke før uke 24. Tror ikke jordmor har sakt dette til Julianne, men tror hun hører der hun selv vil høre
Ja, her er det mange som skal støtte Julianne i alt. Jordmor her har faktisk betrygget litt i overkant. Det er ingen selvfølge at det er mulig å redde et liv så tidlig. Og hører fra andre som har opplevd flere senskader ved fødsel i uke 26. Så dette er ikke noe garanti.
Selfølgelig er det meget alvorlig å føde i uke 24, det skjønner jo alle. Men det er jo en stor milepæl å komme så langt i graviditeten at barnet kan overleve hvis det blir født nå, det synes iallefall jeg når jeg gikk gravid:)
På hvilket grunnlag kan du si at det er hårreisende at noen kommer med fakta?
Jeg synes generelt folk virker veldig hårsåre. På graviditetsapplikasjonen til min søster stod det at fra uke 28 var det stor sannsynlighet for at babyen ville overleve om den ble født.
Så lenge folk kommer med konstruktive tilbakemeldinger er det helt innenfor. Mange som kommenterer har meget lav terskel for å sette merkelapper på folk i form av feks “nettroll”
Det handler om hvordan man formulerer seg. Man sier ikke til gravide generelt «du vet at det ikke nødvendigvis går bra.» Dette er noe vi alle vet, at det er en risiko hele veien. Man trenger ikke å gni det inn. Og oddsen for at barnet overlever er ganske gode i uke 24. Julianne har da heller ikke skrevet et eneste ord om eventuelle senskader eller hva det skulle være. Hvis noen føder er friskt barn er det ingen som sier «jaja, mange sykdommer man ikke oppdager med en gang.» Hjelpe meg.. Uke 24 er en milepæl for de fleste som går gravide, nettopp for at da KAN det gå bra, før det er mulighetene minimale. Det er det eneste Julianne har skrevet, at hun er letter fordi de har kommet dit at skulle det skje noe nå kan det gå bra.
Hei. Jeg er også gravid og det samme i forhold til å kjenne liv har skjedd meg. Jeg ville derfor også tipse deg om at i tillegg til tipset du har fått, fikk jeg også tips om å drikke et glass med kaldt vann på styrten. Jeg føler også det er lettere å kjenne liv når jeg ligger rett ut på ryggen. Jeg er i slutten av uke 29 og nå begynner sparkene å bli sterkere og sterkere. Mye som skjer fremover. Hyggelige følge dere på veien deres. Lykke til videre. Klem <3
Var ikke at det KAN gå bra Julianne skreiv men: babyen mest sannsynlig overlever om den absolutt vil ut.
Jeg følte meg aldri trygg i uke 24 fordi barnet da KANSKJE ville overleve med masse masse hjelp og mest sannsynlig store senskader. Jeg følte meg LITT trygg rundt uke 30 fordi da var sjansen veldig stor for at det ville overleve, men likevel mest sannsynlig ha noen problemer. Folk er søren i meg hårsåre. Ingen her som sier de ønsker at babyen til J ikke skal overleve. Men det å føle seg så trygg i uke 24 er litt tull, fordi det er ufattelig tidlig og det ER svært få som overlever i uke 24.
Jeg vil GJERNE se undersøkelser som viser at flertallet født i uke 24 overlever og er friske.
Mammapoliti er også en helt annen greie, dette handler om feilinformasjon. Jises damer, nå må dere roe dere. Alle er ikke nettroll fordi man kommer med annen info vet dere.
https://www.fhi.no/publ/2017/prognose-for-og-oppfolging-av-ekstremt-premature-barn-en-systematisk-oversi/
55% er ikke svært få, det er over halvparten. OG altså mer sannsynlig at barnet overlever enn at det ikke gjør det.
Og igjen.. Julianne nevnte ikke senskader eller senere plager med et eneste ord. Og når man skriver «mest» sannsynlig, så ligger det i ordbruken at hun vet at det selvfølgelig finnes risiko for at det ikke går bra også.
https://forskning.no/blogg/forskningssykehuset/hvordan-gar-det-med-ekstremt-premature-barn
Og dette er fra OUS, 2013-2014, hvor 75% av barna født i uke 24 overlevde. Og det er ikke dårligere odds nå enn for 4 år siden👍🏻
What madelein på 22.50 said .
Enig ass..
Ååh, gratulerer så mye med graviditeten og at alt har gått så bra så langt! Har tittet innen bloggen av og til og vil rose deg for åpenheten rundt ufrivillig barnløshet! Heia dere! Lykke til videre 💙💙💙💙
Du må virkelig stenge kommentarfeltet Julianne. Jeg elsker å kommunisere med deg, men elsker ikke følelsen du kan få av moralpolitiet/bedreviterne som alltid har noe å komme med når det gjelder disse temaene. Dette er ikke sunt for deg. Ta en liten pause fra alle disse kommentarene, hør på lege/jordmor og stress ned. Ønsker deg en flott opplevelse og graviditet. Håper ikke mennesker som bare skal påstå ødelegger det. Du kommer til å bli en fantastisk mor!
Dere oppfører dere som om Julianne ligger på fødestuen og skal føde i uke 24. Sannsynligheten for at nettopp det skal skje er vel minimal. Hurra for deg Julianne som er i uke 24, og for at du er i god form og har det bra i svangerskapet 😊 Fokuser på det positive og nyt dagene som gravid.
Da jeg var grAvid fikk jeg tips av jordmor på sykehuse om og drikke iskald eplejuice, for det skulle vist gjøre at de små vidundrene våknet til livet og det funket som bare det hver gang jeg kjente lite liv, 🙂
Må si jeg kjenner meg mye igjen i spenningen og usikkerheten man lett kan føle på mår man er første gang gravid og spesielt hvis man har kjempet litt for det. Man er ekstra følsom, og ønsker så gjerne at alt skal gå Bra, og d er lett og tenke på alt som kan gå gale, men for de fleste går d bra, og jeg syns du fortjener og kose deg og nyte graviditeten , og før duvet ordet av det har du det lille mirakelet i armene dine 🙂
Et godt tips hvis du synes det blir skummelt stille i magen: lag deg et stort glass med iskald saft og drikk alt med en gang!! Forhåpentligvis vil du merke lillegutt en liten stund etter det. Med unntak av kun én gang, fungerte det alltid for meg:) gå heller ikke for lenge å være urolig om du synes det er stille alt for lenge! Følg magefølelsen din, og ta kontakt med lege eller jordmor <3
Husker jeg drakk rød saft med isbiter i flere ganger i uke for å bekrefte spark.. Det funker hver gang. Hadde foranliggende morkake, så morkaken tok mage av sparkene og derfor kjente jeg mindre.. men, jeg kan skrive under på at sukker og isvann funker som bare det! Ellers er de alltid veldig hjelpsomme og imøtekommende på sykehuset dersom man blir usikker, heller en gang for mye.. sier de 🙂
Med førstemann var jeg med på et prosjekt hvor jeg skulle telle 10 spark hver dag innenfor ettidspunktet han var aktiv,fra uke 24.Førte meg på ul hver 3 uke for da hadde han hviledag og hverken saft eller noe annet med sukker vekket ham.Kom bare en og annen bevegelse.Ikke før jeg satt på venterommet våknet han,hver gang.Uansett, på slutten kunne jeg fremdeles kjenne 10 spark innafor 5-10 min når han var aktiv.MEN noe var anderledes,han var roligere resten av dagen.Første jeg snakket med på fødepol sa at de ble rolige på slutten,min private jordmor sa tull,det er bare anderledes bevegelser,de skal være like aktive som vanlig,hun ba meg juge og si han var helt stille,da kom jeg inn til sjekk.Han var tom for fostervann og måtte ut.Så veldig viktig å være oppmerksom på forandringer,bedre å ringe for mye enn engang for lite.
Anbefaler deg Kjennliv.no ❤
Skal dere ta noen flere ultralyder?