Jeg sitter mange timer foran denne macen hver eneste dag og trykker på dette tastaturet som om jeg ikke har gjort noe annet. Likevel klarer jeg ikke å skrive et eneste ord på bloggen før kvelden kommer. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men jeg får bare ikke roen i meg til å blogge før jeg har gjort alt annet som jeg må gjøre eller føler at jeg må gjøre.
Derfor sitter jeg her igjen. Sent på kveld. Og bare etter disse fem setningene har jeg latt meg distrahere hele to ganger av Instagram, en gang av Facebook, tre ganger av mailboksen min og en gang av Ulrik. Eller, Ulrik teller ikke. Han er verdt all distraksjon. Tilbake til poenget.. Jeg blir lett distrahert om dagen og prioriterer det som frister. Når det meste føles viktigere enn bloggen er det ikke rart at klokken blir såpass mye før dere hører fra meg.
Jeg har ikke spesielt lyst til å blogge akkurat nå heller, men jeg har lyst til å glede deg som leser med en liten oppdatering. Derfor prøver jeg så godt jeg kan med å sette ord på noen av tankene mine selv om ikke alle gir mening for andre enn meg.
Jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig ikke har så lyst til dette. Bloggingen altså. Forhåpentligvis kommer lysten tilbake. Forhåpentligvis snart. Kanskje dette handler om at jeg ikke trives med å dele så mye av meg selv lenger? Kanskje jeg har fått en slags indre sperre og behov for mer privatliv? Eller, det kan ikke stemme. Jeg digger å snakke om meg selv og om livet til Ulrik og meg i podkasten vår! Der har vi jo ingen sperrer.. Kanskje jeg trenger en pause? En pause fra alt av sosiale medier. Eller, jeg tror egentlig ikke det er noe for meg. I hvertfall ikke nå som jeg kjenner meg rastløs. Kanskje jeg bare har fått skrivesperre?
Det er mange som spør om hva jeg fyller dagene mine med. Spesielt nå som Severin er i barnehagen og jeg får hjelp til både det ene og andre her hjemme. Jeg kan forstå at dere lurer. Noen ganger så lurer jeg på det samme selv. På hvor dagene blir av og på hva jeg driver med. Men jeg kjeder meg aldri. langt ifra. Tiden min blir brukt opp hver eneste dag. Jeg bruker den både fornuftig og ufornuftig. Det spørs egentlig bare hvem jeg spør.
