God kveld! Ulrik og jeg er vel hjemme etter en spennende dag i Trondheim. Takk for all støtte vi har fått av dere som har fulgt oss gjennom dagen på Instagram. Det blir ikke noe film om hele prosessen i ettertid denne gangen. Vi er rett og slett lei av det maset med flere kameraer på turer og dager som dette. Men vi filmer underveis i prosessen med telefonene våre og legger ut alt på instastory mens det skjer. Klippene vi legger ut blir jo liggende i 24 timer, så det skal være fint mulig å få med seg alt for dere som ønsker å følge med.
Vi fikk ut hele 9 egg i dag, noe som var veldig overraskende etter en nervepirrende uke med ultralyder som viste langt mindre antall eggposer. På den første ultralyden jeg hadde torsdag i forrige uke så gynekologen bare to eggposer på venstre side og ingen aktive på høyre side. Til info: I en eggpose kan det bare være et egg eller ingen. Derfor var det like før forsøket ble avbrutt, noe som hadde vært helt forferdelig etter 9 dager med hormonsprøyter og bivirkningene som følger med. Ikke minst mer venting. Det er jo det som er det verste i denne prosessen. Men HELDIGVIS så vi 5 eggposer på ultralyd tirsdag denne uken og gleden var enda større da vi fant 4 til på egguttaket tidligere i dag.
For de av dere som lurer på hvor Ulrik og jeg er i prøverørsprosessen kan følge instastoryen min @pilotfrue og Ulrik sin @mrulriknygaard gjennom dagen..
Jeg har filmet del 1 og Ulrik filmer del 2.. Nå må jeg legge vekk telefonen. Vi blogges mer senere <3
Det føles godt å ha dere ordentlig med inn i hverdagen til Ulrik og meg igjen. En hverdag som har vært full av spenning, oppturer og dessverre nedturer i løpet av det siste året. Vi puster begge lettet ut etter avgjørelsen om å dele prøverørsprosessen videre, og nå som vi er i gang med vårt tredje og forhåpentligvis siste forsøk er stemningen seriøst til å ta og føle på her hjemme. Det er nesten umulig å late som noe annet og derfor er det behagelig for meg å kunne lette på trykket. Jeg har faktisk så mye å fortelle dere at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne. Det er mye som har skjedd siden sist og veldig mye som skal skje innen kort tid..
Det siste jeg fortalte dere etter forrige og andre runde var at vi ventet på min menstruasjon etter spontanaborten jeg hadde 21. februar. Mensen kom allerede 23. mars og dere kan tro det var jubel i stua. Jeg har aldri vært så glad for å få mensen noen gang og Ulrik delte mildt sagt denne gleden med meg. Hehe!
“Nå blør jeg rødt og mye! HURRA 😀“, skrev jeg i første mail til Sykepleieren min den dagen.
“Lo litt når jeg så du skrev HURRA, ikke ofte man roper hurra for å få mens, men jeg forstår deg godt :-)”, fikk jeg blant annet i svaret tilbake.
Det tok altså ikke mer enn en måned før mensen kom tilbake etter spontanaborten, og vi kunne begynne å fokusere på neste forsøk. For oss prøvere er det faktisk ingenting som er så godt som å komme seg videre og legge nye planer etter en tøff nedtur. Det tok noen uker å reise seg igjen, men nå er jeg mer enn klar for nytt egguttak, nytt innsett og en ny rugeperiode. Tvi tvi!
Det er en grunn til at jeg er litt fraværende og surrete om dagen og nå har jeg bestemt meg for å fortelle dere hvorfor. Den videobloggen som jeg skulle lage til dere og legge ut i dag foreksempel har jeg glemt bort. Helt seriøst. Jeg kan ikke annet enn å beklage og si at dere ikke må høre på alt jeg sier om dagen. Vi er nemlig i gang med vårt tredje prøverørsforsøk og jeg er full av hormoner. En av bivirkningene med disse hormonsprøytene er faktisk at jeg blir glemsk. Glemsk og bitchy, sier Ulrik. Hehe! Jeg kjenner meg også veldig sliten og trøtt nesten hele tiden, noe jeg jo har hintet litt om i tidligere innlegg.
Planen var egentlig å gjøre dette forsøket i det stille, men som sagt så savner vi støtten jeg fikk gjennom å dele dag for dag med dere som leser og ikke minst den gleden jeg fikk ved å være til hjelp for andre i samme situasjon. Derfor ville jeg bare fortelle dere at vi er i gang igjen og at vi har stor tro på at vi nå finner gullegget.
Humøret mitt går opp og ned, men akkurat i dag er jeg glad og veldig optimistisk ♥
Dagen i dag ble annerledes enn planlagt, men det er helt greit noen ganger. Spesielt nå som jeg bare går og venter på svar og beskjeder som jeg ikke kan påvirke verken den ene eller andre veien. Venting er forferdelig i seg selv og når det man venter på er såpass avgjørende som det jeg nå venter på, setter jeg pris på hvert eneste minutt jeg klarer å tenke på andre ting. Og ikke minst den tiden jeg er sammen med andre som både vet og forstår..
Planen var å gå en lang tur med Kaja på Bygdøy og ta en liten kaffe etter trimturen, men det ble på en måte motsatt. Det ble en lang kaffe og en liten tur. Hehe! Vi startet dagen på Majorstuen, gikk til Frogner og spiste en smoothie bowl til frokost, gikk videre til Kaffebrenneriet og tok en kaffe i solen med en venninne til og spaserte opp til Majorstuen igjen med enda et kaffe/lunsjstopp i Bogstadveien. Jeg fikk på en måte litt lørdagsfølelse på en mandag og det tror jeg at Kaja gjorde også. Kaja jobber forresten turnus, noe jeg selvfølgelig digger. Det er jo ikke mange av venninnene mine som kan ta seg tid til slik “luksus” i hverdagen.
Ikke bare er kaja en morsom jente å være sammen med, men hun er også veldig god å snakke med. Det setter jeg ekstremt stor pris på i perioder som nå hvor jeg har det litt tøft på hjemmebane. Jeg er heldig som har Ulrik og kan selvfølgelig snakke om alt med han, ikke misforstå. Men det er alltid godt med litt venninneprat og for en hyggelig start på en nervepirrende uke.
Nå skal jeg lage videoblogg til dere. Jeg vet ikke om den kommer ut i dag eller i morgen. Men jeg skal prøve å få den ut i kveld. Vi vlogges ♥
For en dag! Vi har pusset, vasket og kost oss ute i solen i mange timer. Båtsesongen nærmer seg og Ulrik vil som vanlig ha ut båten så tidlig som mulig. For han finnes nemlig ikke dårlig vær, kun dårlig klær. Jeg er ikke helt der, men jeg er veldig glad for at han er engasjert i alt som har med denne båten å gjøre og får meg ut i frisk luft nesten året rundt. Jeg har forresten hatt mitt første møte med kjeledress i dag. Det må være tidenes mest behagelige plagg.. Hehe!
Storesøster og tanteungen min kom også en tur for å hilse på oss og for å smake på tantes vafler. Det var akkurat en dag som dette jeg trengte nå. En dag helt uten bekymringer med de jeg er glad i. Fy søren, som vi har kost oss. Jeg er helt sikker på at dagen i dag har gort meg enda mer klar for å møte den kommende uken med alt som venter.
Nå gleder jeg meg skikkelig til båtsesongen. Det er visst en del igjen å gjøre før båten er klar for en ny sesong, sier Ulrik. Men når vi (les: han) først begynner så går det unna. Dessuten er all jobbingen verdt det. De beste sommerminnene fra i fjor foreksempel ble definitivt skapt på sjøen ♥
God søndag, alle sammen! Det var godt å lese at så mange vil vi skal åpne oss mer igjen om prøvingen. Det synes Ulrik også, og temaet var faktisk samtaleemnet ved frokosten tidligere i dag. Jeg tror vi har blitt enige om en god måte å fortelle om prossessen videre på nå uten at det skal stresse eller påvirke oss noe negativt. Med “at vi har blitt enige” så mener jeg ikke at vi noen gang har vært uenige om åpenheten altså. Jeg mener bare at det er viktig å snakke om alle disse tingene her hjemme før jeg deler detaljer på bloggen. Vi er jo tross alt to om alt som skjer og det vi går gjennomgår i denne prøverørsprosessen er veldig tøft for oss som par.
Resten av dagen skal vi ut i solen. Planen var egentlig å lage en videoblogg til dere i dag, men Ulrik har overtalt meg til å bli med på å pusse båt. Hehe! Vaffelrøren er med og jeg har invitert storesøster og tanteungen min på litt ettermiddagskos, så jeg tror det blir hyggelig. Kanskje det er akkurat en dag som dette jeg trenger nå. Videoen med resten av svarene fra sprøsmålsrunden kommer derfor ikke før i morgen.
Når det gjelder planen om åpenheten videre så kommer jeg tilbake til den på tirsdag. Da vet vi mye mer. Tvi tvi ♥
Jeg trodde ikke det skulle være så vanskelig å holde munn om alt ting. Men det er det. Det eneste jeg har lyst til er å sette ord på det jeg føler akkurat nå og dele alt som skjer med dere som leser. Jeg er heldig som har Ulrik, familien min og venner rundt meg som både lytter og forstår. Men jeg savner likevel den støtten jeg fikk gjennom å dele dag for dag i prøveperioden her på bloggen. Jeg savner å kunne spørre dere om det jeg lurer på og jeg savner at andre prøvere utvekslet sine erfaringer her i kommentarfeltet. Det var som et lite forum med mennesker som ville hverandre godt. Helt unikt egentlig.
De siste to dagene har vært tunge. Jeg gjør alt jeg kan for å holde humøret oppe, men det er vanskelig. Nå håper jeg virkelig at lykken snur for Ulrik og meg snart. Vi trenger som dere skjønner at dere fortsatt krysser fingrene for oss. Foreløpig holder vi detaljene til brystet, men jeg vurderer sterkt å åpne meg mer igjen. Jeg har lyst til å fortelle dere alt.
Ikke vært bekymret for meg eller for oss, for det går bra altså. Eller, det går helt greit. Jeg er bare lei av alle nedturene vi møter og begynner helt ærlig å bli mentalt sliten av denne prøverørsprosessen..
