Hei, dere. Jeg, Ulrik OG Stella er vel fremme i Måløy. Det hadde dere ikke trodd eller? Det ser i hvert fall ikke slik ut etter alle de negative reaksjonene jeg fikk på bildene av Stella i baksetet i går. Det er fint med tips og råd altså, men når jeg sier at hun sitter godt og trygt så mener jeg det. Både Ulrik og jeg sørger for at hun har det best mulig til enhver tid. Det trenger dere ikke tvile på. Men for sikkerhets skyld så legge jeg ved noen flere bilder med forklaring til hvert bilde, slik at det ikke skal bli noen flere misforståelser.
For det første så sitter Stella i sitt eget sete bak i bilen. Hun sitter ikke i midten, men bak meg på passasjersiden når vi kjører på langtur. Her sitter hun fastspent med en hundesele som vi har køpt i en dyrebutikk etter de rådene vi fikk av de ansatte. Som dere ser er selen hennes festet på samme måte som våre belter i bilen. Den sitter altså HELT FAST.
For det andre så er ikke selen til Stella kun festet rundt halsen hennes, som jeg så noen mistenkte. Den er festet på en trygg og ikke minst behagelig måte for Stella. Vi bruker ikke lenger halsbånd til henne en gang når vi er ute og går tur, vi bruker den samme til alt siden hun trives i den. Hva hun trives med og ikke er noe vi legger merke til og tar hensyn til som eiere.
For det tredje og siste så ELSKER Stella bagen sin. Det er her hun føler seg trygg. Jeg vet ikke om alle har fått det med seg, men Stella har to hjem som hun veksler mellom å bo. Den ene uken bor hun hos Ulrik og meg, mens den andre uken bor hun hos min venninne sammen med hennes samboer. Bagen er med henne frem og tilbake. Denne sover hun i når hun ikke sover i sengen og slapper av i på dagen. Det er ofte jeg finner Stella i bagen, selv om jeg har lagt ut pledd og puter i sofaen som hun vet at hun får lov til å ligge på.
I bagen sin har hun et pledd, som hun også elsker. Pleddet er egentlig et gammelt “skjerf” etter meg som jeg har arvet av mamma. Under pleddet gjemmer hun bein og leker. Dette er på en måte hennes territorium. Stella kan ikke sitte i bur. Vi har prøvd, men det funker ikke. Hun slutter aldri å pipe og lyden er så høy at det blir forstyrrende for føreren. Derfor er dette alternativet mer enn godt nok for henne og for oss.
Det er egentlig helt utrolig at jeg er nødt til å skrive et innlegg som dette, men nå er det gjort. Da slipper jeg å svare dere en og en på alle kommentarene fra gårsdagens innlegg, hvor jeg faktisk påpekte at Stella sitter godt fastspent. Herlighet, jeg gruer meg til mammapolitiet. Jeg har nemlig en følelse av at de kommer til å følge nøye med meg når jeg blir mamma.