Du vet når du møter noen du tror du aldri har møtt på før, også strekker du ut hånden for å hilse på vedkommende, mens personen da forteller deg at dere har hilst før. Det er så fælt! Spesielt når vedkommende legger til: “Husker du ikke meg?”. Nei, kjære deg.. Da hadde jeg vel ikke strukket ut hånden til deg? Jeg dør av slike pinlige situasjoner! Føler jeg opplever det stadig vekk, senest i dag.
Jeg har selvsagt opplevd det motsatte også, hvor jeg er den som trodde at personen kjente meg igjen, men dersom jeg skjønner at det ikke er tilfellet, så prøver jeg å gjøre det beste ut av situasjonen. Flaut blir det uansett for begge parter. Det er ingen vits i å komme med klassikeren om at du er veldig god på ansikter, men ikke så god på navn osv..Heller ikke en lang utdreielse om hvor og hvordan dere møttes for å hjelpe vedkommende med å huske, med mindre personen selv insisterer på det. Kanskje det er en grunn til at man ikke husker, som at man ikke vil huske eller forbinner noe negativt med den dagen eller det stedet dere faktisk møttes. Kanskje det også er helt tilfeldig. Samme kan det være. Den som ikke husker, husker ikke. Det er poenget.
Tilbake til flausen ved å presentere seg for noen gang nummer to eller tre. Der har du meg. Jeg er dårlig på både ansikter og navn. Altså, jeg er fucked. Men jeg husker for det meste en god samtale. Likevel har jeg dummet meg ut mange ganger. Noen mener det er bedre å hilse en gang for mye, enn en gang for lite. Jeg er forsåvidt enig i den, da en utstrakt hånd fort kan gjøres om til en liten klem. Dette har faktisk reddet meg ved flere tilfeller. Det dummeste jeg har gjort derimot er å late som om jeg kjenner noen igjen når jeg ikke gjør det. jeg tipper det er flere enn meg som har brent seg på den? For ja.. Det kommer ofte et oppfølgingsspørsmål som gjør den pinlige, men samtidlig helt ok samtalen til en ren katastrofe. Hehe! Det hender jo at man slipper unna, men sansynligheten er ganske liten, og er så absolutt ikke verdt det i forhold til hvor flaut det er å bli avslørt. Ærlighet varer kanskje ikke lengst i alle tilfeller, men i tilfeller som dette har jeg troen. Hva sier du?
Hei, dere! Denne søndagen har kun gått i kjærestekos på Grûnerløkka. Jeg liker å dra hit på søndager. Det er så koselig å gå rundt i gatene, spise på hyggelige uteserveringer, kikke i søndagsåpne butikker og ikke minst få med seg markedene som finnes. Det hender jeg finner noen skatter, men dessverre ikke i dag. Det er Ulrik som har fått meg til å like denne bydelen så godt. Før jeg møtte han, så visste jeg rett og slett ikke hva jeg gikk glipp av. Da var det kun oslos vestkant som gjaldt. Huff.. Det er godt at hovedstaden har mer å by på enn det.
Jeg gikk for en festival-aktig look i dag, med flate sko til en forandring, olashorts og hodepynt. Hva synes dere om antrekket? Jeg følte meg både avslappet og pyntet på samme tid. Det var vel hodepynten som gjorde det ellers hverdagslige antrekket fresht. En perfekt kombinasjon på en søndag som dette, hvor dagen bare blir til underveis. Jeg har som regel få planer på søndager, og er med på alt så lenge vi gjør det meste og det beste ut av hele dagen. Med det mener jeg aktiviteter utendørs når været tilater det, som i dag ♥
God lørdag, folkens! Vi ligger langflate på takterrassen og soooler oss. For en herlig dag vi har i hovedstaden! Det er nesten litt for varmt, men jeg klager IKKE. Vi kaster oss heller rundt og blir med noen venner på sjøen. Kjenner det skal bli godt å komme ut på havet hvor det lufter litt mer enn her hjemme på Vinderen. Dager som dette vokser ikke på trær her til lands, så de må nytes til det fulle. Hvordan er været hos dere?
Jeg spiste forresten min første pinne-is denne sommeren tidligere i dag. Is til dessert etter frokost er helt innafor i juli måned, synes jeg. Ubetydelige kalorier. ikke at jeg teller kalorier i utganspunktet, men is for meg er liksom som en del av kostholdet om sommeren. Når jeg var liten mente jeg at jeg hadde en egen ismage. Hva enn det skulle bety? Jeg tror det var mine kjære besteforeldre som “lærte” meg at jeg skulle svare det dersom noen spurte om jeg var mett. Hehe ♥
Nå må jeg komme meg i dusjen. Det er ikke uten videre at jeg (igjen) måtte låne capsen til Ulrik på bildet.. Håret skriker etter shampoo! Vi blogges, fininger!
For mange er kanskje denne sangen gammel. Jeg aner ikke når det kom ut en gang, men det spiller ingen rolle. Først i går kom jeg over den på en eller annen radiokanal. Jeg har aldri vært spesielt fan av Admiral P eller Onkl P, men synes jo at de har hatt noen fengende låter i ny og ne, og nå må jeg innrømme at jeg digger sangen “hatere”. Hehe! Medlodien er ganske fengende, og teksten er bare helt rå! For meg som daglig får en masse negative kommentarer og tilbakemeldinger på det jeg gjør, det jeg skriver, det jeg sier og hvordan jeg ser ut, så treffer denne teksten så godt. Jeg anbefaler dere som ikke allerede har hørt den til å lytte etter hva de faktisk synger..
I det siste har flere kjente bloggere tatt valget om å stenge kommentarfeltet sitt, som blant annet Anna Rasmussen, bak bloggen mammatilmichelle og Sophie Elise. Jeg forstår de godt. De får minst dobbelt så mye dritt som jeg får, og det kommer til et punkt for alle hvor nok er nok. Jeg er heldigvis ikke kommet dit, og føler at jeg takler alt dette meget bra. De aller fleste kommentarene dere legger igjen blir godkjent, og som dere ser er det både ris og ros.
Det er ikke meningen å dra ned stemningen med dette “maset” nå rett før helgen, heller motsatt. Det er fredag, solen skinner og humøret mitt er på topp! Planen var å skrive et mer utdypende innlegg om denne hatpraten, men det ble for dystert. Dessuten synes jeg at Admiral P og Onkl P får sagt det godt nok med denne teksten. Derfor overlater jeg ordet til de 🙂
Hei, dere! Da er jeg klar for jentekveld med Pia og Kristine på Aker Brygge. Jeg har liten tid, men tenkte det var på sin plass med noen bilder av antrekket mitt. Her har jeg satt sammen topp, skjørt, sko, veske og blazer fra fire forskjellige rimelige butikker. Hele antrekket med sko og veske er til under 1000-lappen! Ikke verst? Selv om jeg er ekstremt glad i dyre sko og vesker, så digger jeg å handle litt billig i blant også. Det føles så bra! Faktisk er flere av mine rimeligste kjøp blitt favorittplagg, som denne hvite blazeren foreksempel. Jeg bare elsker den, og bruker den kanskje i overkant mye nå om sommeren. Ofte stapper jeg den i vesken på byen, og når jeg tar den opp igjen er den like fin. Er det ikke fantastisk med slike plagg? Jaja.. Nok om det. Ønsker dere en fin torsdag videre, og snaaaart helg!
Hei, dere! I dag har jeg mildt sagt fått kjørt meg. Ikke bare på trening, men også av dere fantastiske lesere som stilte så mange bra spørsmål på forrige innlegg. Det er trist at såpass mange sliter med flyskrekk. Sansynligvis flere enn vi tror. Uansett takk for bidraget. Det var tydelig å se at mange lurer på eller er bekymret for mye av det samme. Derfor er det fint at noen faktisk tør å si ifra og åpne seg om det ubehagelige.
Jeg har prøvd å svare dere så godt jeg kan i samarbeid med Ulrik. Det vil si at jeg stilte alle spørsmålene jeg fikk til Ulrik, skrev ned svarene med mine ord, og formulerte meg så godt jeg kunne tilbake til dere i kommentarfeltet. Vi fant ut at det var den beste løsningen for at alle skal forstå, inkludert meg selv. Det er ingen vits i å brife med fancy ord og uttrykk dersom de ikke gir mening for verken dere eller meg. Jeg skal svare på noen flere av kommentarene før jeg legger meg, men først vil jeg komme med et personlig tips fra meg til dere når det gjelder hvordan jeg takler det å bli nervøs..
Jeg blir fort nervøs, og har flere ganger opplevd at nervene mine “tar overhånd”, noe som føles utrolig ubehagelig. Dersom jeg er veldig nervøs for noe, som i forkant av et intervju, en test eller foreksempel en flytur, så føles det godt å bevege seg litt. Ofte blir kroppen, spesielt skuldrene mine veldig anspente dersom det er noe jeg gruer meg til. Da er det akkurat som om musklene mine skriker etter motstand, som de får i en gjennomført styrkeøkt, eller eventuelt et sett med harde intervaller på tredemøllen. Jeg sier ikke at en treningsøkt tar bort alle nerver, men jeg personlig føler likevel at jeg rister av meg noe av “det vonde” ved å bedrive litt fysisk aktivitet. Flere som føler det på samme måte? Dersom du ikke har testet det, prøv!
I morgen skal jeg ha et spennende møte. Møtet er ikke mer høytidelig enn at det skal holdes over telefon. Likevel kjente jeg at nervene kom istad. Det er alltid slik når noen forventer noe mer enn vanlig av meg. I det jeg satt å forberedte meg, så tok jeg mine egne råd. Jeg kastet på meg treningstøy og kom meg på trening. Nå som jeg sitter her og skjelver i lårene (lenge siden forrige gang jeg trente markløft), føler jeg meg mye mye bedre. Fortsatt nervøs, men den vonde klumpen i magen er faktisk borte. Kanskje den dukker opp igjen, men jeg slipper i hvertfall å sove med den i natt.
Leste dere denne artikkelen om 11 ting alle med flyskrekk er lei av å høre? Jeg vil ikke si at jeg har hatt flyskrekk, men jeg har vært redd for å fly, faktisk mange ganger. Det har ikke stanset meg i å reise og oppleve verden, men jeg har grudd meg unødvendig masse i fokant av flere flyturer. Flere som opplever det slik?
Tidligere prøvde jeg alltid å skjule at jeg var nervøs ombord i flyet for de jeg reiste sammen med. Dette gjorde jeg for å unngå alle disse unødvendige kommentarene du får av folk som ikke forstår. De som gir deg teite statistikker fra trafikken blant annet. Hva hjelper det deg der og da? Ingenting. Blir du beroliget av det? Sansynligvis ikke. Men det hjelper heller ikke å holde bekymringene inne. I hvertfall ikke for meg.
Det å late som om man ikke bryr seg om noe, mens man gjør det, eller late som at man synes noe er helt ok, mens sannheten er noe helt annet er utrolig slitsomt. Følelser skal ikke sperres inne. De skal slippes ut, deles og snakkes om. Det hjelper for de aller fleste. Etter noen turer i luften med Ulrik, både hvor vi begge var passasjerer, og hvor jeg ble med han på jobb har hjulpet meg mye. Han fikk meg til å forstå hvor viktig det var å faktisk si ifra. Gjør gjerne de rundt deg oppmerksomme på at du ikke er spesielt begeistret for å fly allerede når du går ombord, fortell hva det er som bekymrer deg til de du reiser med, still gjerne spørsmål til flyvertinnene og eventuelt en pilot dersom du får muligheten til det, noe du faktisk får her på bloggen i dag..
Jeg skal innrømme at jeg fortsatt ikke er høy i hatten når det er turbulens i luften, men så fort jeg oppdager hvor rolige flyvertinnene eller pilotene er blir jeg også roligere. Dersom jeg også stiller de spørsmålene jeg lurer på når jeg er redd, hjelper det i massevis for nervene mine. Jeg tenker som regel ikke noe over de forklaringene jeg får i ettertid, men de gjør meg tryggere der og da. Det er det som teller. Derfor spør jeg dere nå som mange har ferie og skal ut og fly: Hva er du mest redd for i luften? Kom gjerne med flere bekymringer og spørsmål. Jeg trekker ut noen av kommentarene deres i kveld og svarer dere selvsagt i samarbeid med Ulrik 🙂
Du er ikke pinglete fordi du er redd for å fly, men du er pinglete hvis du ikke tør å si ifra. Mest sansynlig er det mange andre som er bekymret for eller lurer på akkurat det samme som deg. Håper dette innlegget kan være til nytte for noen urolige sjeler der ute. Jeg føler med dere ♥
God mandag! Som jeg nevnte for dere i går så var planen å gjenskape den stemningen Ulrik og jeg hadde sist vi sov ute under åpen himmel. Nå skal det sies at vi gikk inn og la oss da regnet startet i tre-tiden i natt, men inntil det hadde vi en kjempe koselig kveld. Vi spiste hjemmelaget pizza, masse godteri og så på to spennende filmer. Pizzaen Ulrik lagde var slettes ikke en sunn variant, men beregnet for mennesker som oss med sunt nok vett til å kose seg en gang i blandt. Hehe!
Ulrik ble ganske så overrasket da han oppdaget alt jeg hadde stelt i stand. Jeg må innrømme at jeg ble meget fornøyd med resultatet. Det er utrolig hva litt levende lys og puter kan gjøre med stemningen utendørs. Stella (hunden min) var også begeistret for den oppredde sengen på takterrassen. Hun lå og koste seg sammen med oss i flere timer. Vi skal definitivt ha mange flere slike kvelder ute i sommer. Fantastisk deilig og ikke minst superromantisk!
Lurer du på hva du skal gjøre for å overraske din kjære? Ta med dyner, puter, levende lys og gjerne litt blomster eller andre pynteting fra soverommet eller stuen ut på verandaen eller i hagen. Lag noe god mat og kos dere sammen med en god film eller serie. Det finnes faktisk ikke noe hyggeligere enn akkurat dette. Den rimeligste og samtidig den mest romantiske måte å gjennomføre en litt annerledes date på ♥
Hei, dere! For et år siden nå i juli var jeg ombord på denne fantastiske yachten med familien. Jeg tenkte derfor at jeg skulle mimre litt og vise dere et dryss med throwback-bilder fra turen. Jeg har aldri laget et slik innlegg før, så tenkte det var på tide. Dere som har fulgt meg lengst kjenner kanskje igjen noen av bildene. Men i og med at jeg har fått endel nye lesere i løpet av det siste halve året er det gøy å se litt tilbake også..
Seadream er nok en av de beste feriene jeg har vært på. Der var det virkelig alt du kunne tenke deg. Med 110 gjester ombord, og hele 94 personer som jobbet på båten, så sier det seg kanskje selv at vi ble godt ivaretatt. Nydelig mat, drikke, soling, bading, vannsport, spa, trening og mye mer. Vi gikk ombord i København og etter 14 dager avsluttet eventyret i Bergen. Norske fjorder og fjell, svenske skjærgårder, mye vakker natur og strålende sol hele veien. Jeg skulle så gjerne godt ombord på Seadream igjen. Det hadde vært gøy å oppleve ny rute et annet sted i verden. Karibien kanskje? Nå var det heldigvis spesielt fin og varm sommer i juli-måned både i Norge og Sverige i fjor, så vi kunne ikke hatt det bedre.. Er det forresten noen av dere som har vært eller skal på tur med Seadream? Det hadde vært gøy å høre om! Livet på yacht var helt uslåelig.. Jeg elsker sjø og det som hører med på sjøen om sommeren. Både Ulrik og jeg har veldig lyst på en båt her i Oslo etterhvert. Vi får se hva det blir til. Foreløpig er vi takknemlige for å ha venner med båt. Hehe!
Når jeg kikket gjennom bildene jeg hadde fra Seadream-turen fikk jeg sååå lyst til å gjenta den kvelden Ulrik og jeg sov ute under åpen himmel. Vi fikk oppredd seng på øverste dekk. Det var super deilig, og selvsagt veldig romantisk. I kveld skal jeg prøve å gjenskape den kvelden her på takterrassen. Lover å vise dere bilder! Altså, dere har et klissete innlegg i vente..
“Pupp er pupp”. Det er kanskje det dummeste jeg har hørt. Det er da ikke det sammme når en mann går i bar overkropp, som hvis en kvinne gjør det? Dette kan dere da virkelig ikke mene? Jeg blir helt sjokkert over dere som sier at dette har noe med likestilling å gjøre. Jenter som sprader rundt toppløse på offentlige steder her i Norge kan faktisk ikke sammenlignes med menn i bar overkropp. Hører dere hva dere selv sier? Toppløse og håpløse jenter, spør du meg..Når det er sagt så synes jeg heller ikke at bare overkropper på menn har noe å gjøre i andre sammenhenger enn soling, bading, hagearbeid og lignende aktiviteter. Å kle seg handler om å tilpasse seg. De aller fleste kler seg jo forskjellig til jobb, i hjemmet, til fest og til stranden. Anledning, tilpassing og sosiale antenner..
I mine øyne så skal det være noen forskjeller mellom menn og kvinner. Blant annet det at vi jenter bør beholde toppen på ute blant andre mennesker. Jeg lar nå i hvertfall mannen i huset få være skikkelig mann, også tar jeg av meg det å være kvinne. Men nå spør jeg dere..Synes dere virkelig det hadde vært like naturlig om det var jeg som klippet gresset i bar overkropp her? Selv om dette er vår private hage, så er det som dere ser ikke langt til nærmeste nabo. Er det ok av meg å sprade rundt toppløs forran naboen? Jeg synes det rett og slett hadde vært harry og respektløst.
