Hei, dere! Nå står jeg klar for hjemreisen tilbake til Oslo. Det har vært noen fantastiske dager her i Måløy. Under ser dere favorittbildet fra helgen av meg og kannesteinen. Planen var å klatre opp på selve steinen, men det får bli en annen gang når det ikke er like glatt.
Vi har en 7-timers biltur foran oss. En skikkelig roadtrip. På slike turer er det fint med litt tidsfordriv i form av gjetteleker og alle slike ting vi drev med når vi var små. Problemet er hukommelsen min. Jeg husker jo ingen av de.. Gjør dere? 🙂
Dersom dere kommer med noen gode forslag til tidsfordriv blir det en oppdatering fra bilen senere. Håper dere får en fin start på uken!
Det er trist når du merker at mennesker nær deg trekker seg unna på grunn av misunnelse. I min verden handler det ofte om kropp, utseende, forhold, matrealistiske ting og karriere. Jeg opplever å bli motarbeidet, baksnakket og boikottet av personer som burde ha skjønt at problemet egentlig ligger hos de selv.
Du ser det tydelig på sosiale medier som Facebook og Instagram. Da tenker jeg på “likes”. Misunnelige mennesker er som oftest gjerrige på likes. Og nei, dette er ikke hentet fra statistisk sentralbyrå, kun egen erfaring. Komisk, men jeg har hørt flere si det samme. Disse personene får med seg alt som skjer og litt mer enn det, men de later som at de ikke bryr seg eller ikke vet. Jeg vil sammenligne de med “haters”. De er jo egentlig det, bortsett fra at det er hakket verre da det er personer du omgås, som familie eller venner.
Det er mange av mine venner og bekjente som har oppnådd ting jeg beundrer, men jeg er likevel ikke misunnelig. Det å være misunnelig på andre er smålig. Vi skal unne andre godt, vise engasjement, hjelpe og motivere. Det er det som gjør deg til en god venn, en god kollega, en god slektning, søster eller bror.
Jeg får høre at jeg lever i min egen lille boble. Det er gjerne i sammenhenger hvor jeg er stolt av meg selv. Stolt av at jeg har nådd et nytt mål eller stolt av å få til ting jeg ikke trodde jeg skulle få til. Det er helt greit å skryte av seg selv, sålenge du også klarer å skryte av andre. Det er det mange som sliter med. Jeg kjenner desverre flere. Jeg er ikke bekymret for at noen skal skjønne hvem jeg skriver om. Tvert i mot. Jeg håper faktisk at de det gjelder føler seg truffet, nettopp fordi disse personene trenger å jobbe med seg selv.
Du som ikke gleder deg over andre sin suksess fortjener ingen oppmerksomhet. Du trenger hjelp. Kanskje til og med profesjonell hjelp.
