Jeg tenker på hvor koselig det faktisk er å ha søsken og på hvilke konsekvenser det vil ha for Severin å vokse opp uten. Er enebarn som alle andre barn?
Jeg tenker på storesøsteren min og på vår nye lille ide som kan bli stor og veldig gøy å jobbe med for oss sammen. Kan du gjette hva vi planlegger?
Jeg tenker på Severin. Han er i tankene mine konstant. Vil det alltid være sånn?
Jeg tenker på hvor avhengig jeg er blitt av sjokolade og prøver å huske tilbake til en dag jeg klarte meg uten. Kan mangel på søvn ha noe å gjøre med dette søtsuget?
Jeg tenker på vekten min og på hva jeg spiser siden alle spør om den og det hele tiden. Når det er sagt så er jeg veldig fornøyd med meg selv om dagen. Jeg føler på en måte at jeg er meg selv igjen både på innsiden og på utsiden etter to år med prøving, graviditeten, keisersnitett og overgangen til morsrollen, men jeg blir også litt stresset over at jeg kanskje ikke får i meg nok av det kroppen min trenger som vitaminer blant annet. Det på grunn av mye stress og lettvinte løsninger. Kanskje jeg skal ta meg en tur til legen?
Jeg tenker på den nye båten vår som vi skal overta på mandag og på båtsesongen som snart er i gang! Det kommer vel ikke mer snø nå?
Jeg tenker på sommer og på varmere strøk, nærmere bestemt Maldivene. Drømmen er å booke en ny familiereise til vinteren. Hva med november?
Jeg tenker på verdens beste Ulrik og på at vi snart trenger litt kjærestetid sammen bare vi to. Planen var å sette av en kveld i jacuzzien denne uken etter leggetid for Severin, men hverdagen har tatt oss rett og slett. Hvordan skal vi komme oss ut av dette mønsteret?
Jeg tenker på assistenten min og på at jeg skulle ønske at hun startet i går. Herregud, så fantastisk alt blir med to ekstra hender og ikke minst et ekstra hode UTEN ammetåke. Vil vi fungere så godt sammen som jeg håper?
Jeg tenker på hvor heldig jeg er som har hjelp til både vask av hus og vask av klær nå i småbarnstiden. Som Charlotte i Sex and the City så ærlig og fint sier det: “How do the women without help do it?”
