hits

september 2015

SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

Hei, dere! Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at flere ønsket seg svarene på spørsmålsrunden i et eget innlegg, da det ble litt rotete og uoversiktlig i kommentarfeltet. Tusen takk for at dere gir beskjed, og ikke minst takk for alle de gode spørsmålene. Jeg rundet det ned til 50 punkter, da mange av dere stilte de samme spørsmålene.. Her kommer svarene:

1. Har du tatt utdannelse?

- Ja, jeg har tatt journalistikk på tidligere NKF (i dag NKH). 

2. Hvordan får du så hvite og fine tenner?

- Jeg får stadig kommentarer på at de er gule, noe jeg selv også synes. De har blitt litt bedre etter en runde med bleking på Beauty House Oslo, men jeg holdt ikke ut hele behandlingstiden da jeg synes det gjorde vondt. Det skal ikke gjøre vondt, så mulig jeg har hull. Etter jeg har vært hos tannlegen skal jeg prøve en runde til.

3. Favoritt restaurant, utested, cafe og klesbutikk i Oslo?

- Jeg elsker maten og stemningen på både Nodee og Delicatessen. Det er ingen av utestedene i Oslo som jeg vil trekke frem som et favorittutested. Jeg har det gøy uansett hvor jeg drar ut sålenge jeg er sammen med gode venner. Jeg er mye å se på Starbucks og Joe & The Juice. Kaffen er best på Starbucks og juicen på Joe & The Juice. Klesbutikk i Oslo..Det må bli Zara. Jeg handler MYE på Zara.

4. Merker dere godt at det jobbes mye på Ris Skole?

- Ja, det merker vi godt. Jeg er ikke plaget av det, men jeg blir irritert de dagene veiene er sperret med store lastebiler og jeg ikke kommer forbi. Skolen og området her kommer til å bli kjempefint når det blir ferdig. Jeg gleder meg til det.

5. Hva er din favoritt reisedestinasjon?

- Det må bli Marbella. Der trives både Ulrik og jeg kjempegodt.

6. Kan du fortelle mer om når du og Ulrik møtte hverandre?

- Dette har jeg fortalt om flere ganger. Vi møttes på Hanami på Tjuvholmen gjennom en felles venn av oss begge. Jeg var ute med Pia, min beste venninne og Ulrik var ute med noen kompiser.

7. Hva falt du for hos Ulrik?

- Først utseende, så dialekten og når jeg ble bedre kjent med han var det selvsagt den snille og flotte personligheten hans.

8. Dine 5 drømme reisemål og hvem ville du reist med?

- New York, Miami, Hong Kong, Las Vegas og Macao (Asias Las Vegas). Jeg elsker å reise med Ulrik og vil definitivt ha han med på alle destinasjonene. Til steder som Las Vegas og Macao hadde det vært gøy å reise sammen med flere par.

9. Hvis du skulle velge en person å bytte liv med en dag - Hvem og hvorfor?

- Jeg har alltid hatt en liten drøm om å bli redaktør, så det ville vært gøy å bytte liv med Ingeborg Heldal en dag. Hun er en tøff dame! (redaktør i Side 2).

10. Hvem er ditt forbilde?

- Jeg har ingen spesielle forbilder, men liker Khloe Kardashian veldig godt.

11. Har dere valgt ut barnenavn ennå?

- Det hender vi snakkeer om det. Jeg har et jentenavn jeg er veldig glad i som Ulrik faktisk introduserte meg for. Det liker jeg så godt at jeg ønsker å holde det hemmelig. Guttenavn som Liam og Leander er også flotte navn. I familien vår er det allerede en "Liam", dermed er dessverre det navnet brukt opp.

12. Hvordan ser du for deg ditt drømme utdrikningslag?

- På mitt drømme utdrikningslag er det ingen som går å legger seg før meg. Jeg kan gjerne bli overasket med det ene og det andre så lenge jeg føler meg fresh. Stress er det verste jeg vet. En dag uten for mye på planen hadde vært perfekt, men litt opplegg er jo gøy.

13. Stoler du på din forlover?

- Ja, det gjør jeg. Hun er min aller beste venninne som jeg har kjent helt siden barneskolen.


14. Hvem er du i vennegjengen?

- I vennegjengen var jeg den gale helt til jeg slo meg til ro med Ulrik.. Hehe! Nå vil jeg tro at jeg har en mer rolig og voksen rolle i vennegjengen, da jeg er førstemann ut med forlovelse og det hele.

15. Hva er en romantisk kveld med kjæresten for deg?

- Jeg er veldig glad i å gå ut og spise, men koser meg vel så mye hjemme, spesielt når Ulrik lager mat. De hyggeligste kveldene vi har hatt siden vi flyttet til Vinderen må være de kjærestekveldene vi har kost oss i jacuzzien med noen glass vin. Vi har planer om å gjenta en slik kveld denne uken :-)

16. Hva er hverdagslykke for deg?

- Jeg finner mye glede i god og sunn mat. Mat er en slags hverdagslykke for meg.

17. Ser du på deg selv som en mammajente eller en pappajente?

- Helt siden foreldrene mine skilte seg har jeg nok vært mest mammajente, ettersom at jeg valgte å flytte sammen med mamma til Fredrikstad, mens storesøster ble igjen i Halden hos pappa. Men det betyr ikke at jeg er noe mindre glad i pappa av den grunn.

18. Har du alltid hatt den selvtilliten du har?

- Nei, det har jeg ikke. Den har kommet etter mange gode og dårlige livserfaringer jeg har gjort meg.

19. Skal du holde tale i bryllupet ditt?

- Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for om jeg har lyst til å holde tale i mitt eget bryllup eller ikke.

20. Hva ønsker dere til gaver for den store dagen?

- Vi ønsker oss bidrag til bryllupsreisen, som går til USA.

21. Hva betyr mest for deg i hele verden?

- Ulrik, familien min og selvsagt alle vennene mine.

22. Hva kommer først, respekt eller tillit?

- Tilliten kommer først. Du får ingen respekt av meg uten at jeg har tillit til deg og at du gir meg tillit.

23. Har du funnet brudekjole? Hvilket ord vil du bruke for å beskrive den?

- Kjolen min blir sydd på Undorn. Den er langt ifra ferdig, men ut ifra de tegningene og stoffene jeg har sett så vil jeg beskrive den som eventyrlig.

24. Hvis du skulle bodd hos Miley Cyrus, Kim Kardashian, Jenifer Aniston eller Katy Perry, hvem ville du bodd hos?

- Kim Kardashian.

25. Er det vanlig at alle barberer seg fullt der nede?

- Jeg vet lite om hva alle andre gjør.

26. Hvorfor har du så teit fjes?

- Det må vel være fordi jeg er skapt slik.

27. Hvordan fungerer aldersforskjellen mellom deg og Ulrik når det kommer til venner og familie?

- Aldersforskjellen har aldri engang vært et tema blant vennene mine eller vennene til Ulrik. Vi kommer heldigvis godt overens alle sammen.


28. Har du mange nære guttevenner?

- Hehe! Nei, jeg har faktisk ingen nære guttevenner. Jeg regner med at dette spørsmålet er en fleip på bakgunnen av innlegget jeg skrev for en liten stund siden.

29. Har du noen gang vært med Ulrik på jobb?

- Ja, jeg har vært med han flere ganger og liker det veldig godt. I oktober blir jeg med han til Dubai. Det gleder jeg meg til!

30. Hva er ditt favoritt godteri?

- Søppeldynga!

31. Hvor mange følgere har du på Snapchat? Får du ofte snap av dine følgere?

- Jeg har ca 1000 følgere på Snapchat og er fornøyd med det til tross for at jeg nylig opprettet den. Det er hyggelig å få snap av følgerne mine.

32. Er du lett å bli kjent med?

- Ja, det vil jeg si. Jeg liker å bli kjent med nye mennesker.

33. Hvor lang tid bruker du på badet om morgenen om du f.eks har en avtale klokken 09.00?

- Jeg bruker litt over en time på badet og setter helst av minimum 20 minutter til frokost. Dersom jeg hadde hatt en avtale klokken 09.00 på Majorstuen f.eks, så ville jeg stått opp 07.00.

34. Hva er den fineste plassen du har reist til?

- Det må være Kroatia. Der er det vakkert!

35. Krangler du og Ulrik mye? Hva er typiske ting dere krangler om?

- Vi krangler ikke mye, men det hender. Typiske ting vi krangler om er slike ting som jeg glemmer fem minutter senere. Altså, ikke alvorlige greier.

36. Om du hadde fått 100 000 kroner til å bruke på et døgn, hva hadde du gjort?

- Da ville jeg dratt på shopping. 100 000 går fort. Hadde jeg fått de nå før jul, så ville mye gått bort i julagaver, bursdagsgave til Ulrik og kanskje morgengave til Ulrik.

37. Hva får du mest komplimenter for?

- Det må være leppene mine. Mange tror at jeg har tatt restylane, noe jeg ikke har.

38. Tror du at dere kommer til å bli boende der dere bor for alltid?

- Nei, det tror jeg ikke. Men jeg tror vi kommer til å bli boende her i mange år. Både Ulrik og jeg stortrives i Oslo, spesielt på Vinderen.

39. Når kjøpte du hunden din og hvorfor var det akkurat den du falt for?

- Stella nærmer seg 5 år. Hun var den eneste lyse jenta i flokken og kom faktisk bort til oss med en gang.

40. Hvordan hadde du reagert om en av vennene dine hadde prøvd å kysse Ulrik på fylla, var skikkelig klengete, men ikke husket noe av det dagen etter?

- Da hadde jeg tatt en alvorsprat med henne dagen derpå og fortalt henne hva jeg følte, for slik oppførsel er ikke greit.

41. Hva er det fineste noen har sagt til deg?

- "Vil du gifte deg med meg?"

42. Eier dere huset sammen?

- Ja, vi eier det 50 prosent hvert.

43. Hvordan ser en typisk julaften ut for dere?

- Jeg har lenge feiret julaften annethvert år hos mamma og pappa, men nå som jeg har fått en ny familie på Ulrik sin side, så blir det annerledes. Vi jobber med løsninger for å rekke gjennom alle denne julen.

44. Vurderer du å ta bloggen et skritt videre med fotokurs eller kurs for skriveteknikk?

- Det blir nok ikke noe fotokurs med det første, men et skrivekurs for skriveteknikk hadde vært interessant.

45. Hvilke bloggere ser du opp til?

- Det kryr av dyktige bloggere der ute. Jeg ser opp til mange av kollegaene mine i Side 2.

46. Hvis du skulle vært med på 4-stjerners middag, hvem andre ville du vært med?

- Jeg hadde aldri takket ja til noe som har med matlaging å gjøre. Det er bare ikke min greie.

47. Hva er det mest romantiske Ulrik har gjort for deg?

- Det må være frieriet på stranden i Puerto Banus. Magisk!

48. Hva synes foreldrene deres om aldersforskjellen mellom deg og Ulrik?

- Det er ingen av våre foreldre som er negative til aldersforskjellen mellom Ulrik og meg på 10 år.

49. Har du tenkt til å ta noe videre utdanning?

- Foreløpig ikke, men man vet jo aldri.

50. Har du noen stalkere?

- Ikke som jeg vet om.



Det siste bildet er tatt på My Day studio ♥

ULRIK DEN HÅRFAGRE

Endelig var dagen kommet. Dagen eg har ventet på siden eg tok steget inn på Masterklinikken, fikk en gratis konsultasjon og beskjeden fra Sten Thure Eriksen om at det var håp.. Ord som klinget meget godt i mine ører.

Det å miste hår, spesielt om man ikke trives med mindre hår enn det man allerede har er noe dritt. Men nok om det. I mine tidligere innlegg HER og HER kan dere lese om foranledningen til denne behandlingen, nå over til det viktigste og mest spennende for både dere og meg. Selve dagen for behandling og hvordan det har gått dagene etter.

Tirsdag for en uke siden var selve behandlingsdagen. Eg hadde på forhånd fått en masse god informasjon angående hva som skulle skje, hva eg skulle ta hensyn til, hva eg skulle unngå å spise og drikke.

Masterklinikken holder til på Colloseum på Majorstua, ikke så veldig langt fra hvor vi bor. Vi fikk tildelt egen parkering i kjelleren på bygget og vips så var man i heisen og inne på klinikken. Alt føltes veldig behagelig fra første stund. Bildene sier jo en del, men det å komme inn i lokalet, føles mer som å komme inn på et spa eller lignende. Flott og  innbydende, med musikk typ "enya" eller lignende i bakgrunnen. Når man skal gjøre noe man aldri har gjort før, så er det jo normalt at pulsen stiger litt og at den "gruglede" følelsen melder sin ankomst i kroppen. Heldigvis overtok følelsen av velvære fort på grunn av den gode atmosfæren.

Vi blei godt mottatt og fikk tildelt et eget rom for dagen. Et behagelig rom med en sofa, bord, tv og muligheter for å koble seg til trådløs internett. Perfekt for de som vil benytte den tiden man er på klinikken til å få unna noe av dagens gjøremål. For min del var det perfekt i og med at Julianne var med og hun fikk benyttet muligheten til å svare på eposter og jobbe med bloggen sin.

Vel innlosjert, skiftet og klar. Eg er usikker på hva man kaller det eg hadde på meg for noe, men bildet viser i hvert fall ka eg meiner.

Eg valgte å ta denne behandlingen uten å barbere meg på hodet. Det var også en av de viktige punktene for meg når det gjaldt å finne riktig klinikk. Måten de da gjør dette på er at de løfter opp en del av håret i bakhodet som er der og barberer en stripe under. Dette område er det de kaller "donorområdet", hvor de henter hårsekkene fra. Når man gjør det på denne måten så er det mer eller mindre umulig å se at man har barbert en stripe i nakken. De hårsekkene man tar ut vil aldri komme tilbake der de var, men da dette er et område med såpass mye hår fra før (kronen), så vil det ikke synes i det hele tatt. Eg var bare glad for at eg slapp å barbere vekk alt håret på hodet, som er en av grunnene til at eg tidligere ikke har våget å ta en hårtransplantasjon.  

Etter barberingen så var det tid for å ta ut hårsekkene. 2000 hårsekker skulle ut, og det skulle da gjøres med at eg ble liggende på magen på en behagelig benk. En slik benk som minner om en massasjebenk med hull til ansiktet.

Under en slik behandling får man lokal bedøvelse. Eg vil sammenligne denne bedøvelsen som de fleste andre bedøvelser eg har fått i mitt liv. Man kjenner stikkene, men det er ikke vondt. Det hele varte ca 15 sekunder, så var faktisk hele bakhodet bedøvet. Fra det tidspunket merket eg null og niks. Tiden de brukte på å ta ut de 2000 hårsekkene var ca 1,5time. Eg følte at tiden gikk veldig fort, da eg sovnet flere ganger mens de holdt på. Deretter fikk eg en velfortjent pause og gikk tilbake på rommet for å hilse på frøkna. Her ble vi oppvartet med sushi og forfriskninger før neste runde på programmet.

Etter pausen skulle de 2000 hårsekkene settes tilbake på hodet mitt igjen, men nå i front der hvor eg mangler hår. Området som eg ville oppgradere hadde vi allerede tegnet inn (som vist på bildene under). Det ble en ny runde med lokalbedøvelse og deretter begynte de prossesen med å sette hårsekkene mine inn igjen der hvor eg tidligere har hatt hår (for noen år siden). Under denne prossesen snakket vi en del sammen. Han som behandlet meg fortalte at han kunne se at eg hadde hatt en virvel i luggen tidligere, noe som eg hadde helt glemt selv. Ganske morsomt i grunn.

Personalet på klinikken var skikkelig trivelige, noe som er alfa og omega i slik en situasjon. Eg som alle andre er sårbar der man ligger og får tilbake litt av selvtilliten sin. Det å sette inn hårsekkene tok 2 timer, så var behandlingen ferdig. Følelsen eg sitter igjen med nå som det endelig er gjort er ubeskrivelig. Det eg lenge har sett frem til er nå en realitet.

De 3 første dagene "vannet" eg håret med en saltvannspray som eg fikk utdelt. Nå har det gått en uke i dag siden eg tok behandlingen. Det er 2 uker til hvor eg ikke kan ha noe slags hårstyling eller lignende i håret, men det er det verdt. Ellers har eg levd som normalt helt siden behandlingsdagen. 

For meg og helt sikkert de fleste andre er det viktig at en slik behandling ikke preger deg i flere dager. De 2 første dagene kunne eg ikke vaske området foran hvor de hadde satt inn hårene. På dag 3 kunne eg lett vaske hele hodet, og allerede etter første vask kunne man ikke se behandligen eg hadde gjort uten å vite om det. Det var kun litt rødhet i hodebunnen som eg enkelt skjulte med mitt andre hår. Rødheten gikk over etter dag 4.

I min jobb som pilot jobber vi 5 dager på og har 4 dager fri. Eg valgte å ta behandlingen på min første fridag, så eg kunne ha noen dager å "heale" på frem til eg skulle ut å fly igjen. Hadde det ikke vært for det at eg ikke fikk vaske håret de 2 første dagene, så hadde ikke eg hatt noen problem med å dra på jobb dagen etter. Null smerte eller ubehag. Det var litt små sår i hodebunnen, but thats it. Nå har eg endelig gjort det, og det eneste eg angrer på er som sagt at eg ikke har gjort dette før.

Det finnes mange klinikker der ute, flinke er de sikkert også. Men den følelsen før, under og etter behandlingen som Masterklinikken har gitt meg har eg vanskelig for å tro at noen overgår. Eg unner dåkke alle det samme og stiller gjerne opp om dere vil spørre meg om noe. En ydmyk og glad sjel vil rette et stor takk og en stor applaus til det dyktige teamet på Masterklinikken. Dere er rett og slett helt fantastiske! 

Siden det har vært såpass stor interesse rundt dette på Juliannes blogg, så kommer eg videre til å oppdatere en gang i blant om hvordan det går. Som dere skjønner så tar det tid før håret vokser ordentlig frem. Eg klarer knapt å vente..







 

Nå må eg dra.. Skal ut å fly. Ha en fin dag!

Ulrik ✈️

SPØRSMÅLSRUNDE

God mandag! Jeg tenker vi starter uken med en aldri så liten spørsmålsrunde. Det er flere av dere som har etterspurt dette og det er jo en stund siden sist. Spør om hva enn dere måtte lure på, så skal jeg bruke kvelden og morgendagen på å svare dere så godt jeg kan. Plukker også ut et eller flere av spørsmålene deres til et eget innlegg. Klar, ferdig, GÅ! 



Sender et stort smil fra Vinderen ♥

TRE NØTTER TIL JULIANNE

"Ansiktet fullt av sot, men ingen feier. Hatt med fjær, bue og pil, men ingen jeger. Kjole med slep, kantet med sølv, men ingen prinsesse.." Hvem er det? Askepott! Det stemmer.. Temaet for bryllupshelgen til Ulrik og meg i februar er verdens vakreste film, "Tre nøtter til Askepott". Invitasjonene er til trykk og jeg gleder meg til å vise dere resultatet uken som kommer. 

"Tre nøtter til Askepott" har vært min favorittfilm siden jeg så den første gang som liten jente. Jeg har sett på denne filmen hver julaften som jeg kan huske. Ingen jul uten Askepott, og siden jeg fikk bestemme så blir det heller ikke noe bryllup uten Askepott. Ulrik likte heldigvis ideen min og har selv kommet med flere gode innspill. Vi har hentet masse inspirasjon fra antrekkene og omgivelsene i filmen og jobber med å gjennomføre den store dagen så eventyrlig som overhodet mulig.

Bryllupet blir som sagt over tre dager på Thorskog slott i Sverige, med jegerfest på fredag og slottsbryllup på lørdag. Det eneste jeg ikke har kontroll over er været. Jeg ønsker meg snø mer enn noe annet. Kjære Gud, gi meg snø 20. februar 2016 ♥ 




SKULLE ØNSKE AT DRØMMEMANNEN KOM FRA TELEMARK

Ulrik og jeg har planer om å kjøpe oss nye bunader. Jeg har lenge hatt en sort løkenbunad (østfoldbunaden), men alltid ønsket meg en lys bunad eller en med mer rødt i. Løkenbunaden finnes i både hvit og blå i tillegg til den sorte. Den hvite har stått på ønskelisten helt siden jeg fikk den svarte, men min kjære mor mente at hvitt var svært upraktisk den gang hun bestemte, noe jeg igrunn er enig med henne i den dag i dag. Nå som Ulrik også ønsker seg bunad, så har jeg vært innom tanken på å gå for en bunad fra sogn, ettersom at Ulrik skal kjøpe seg sognebunaden til herre (Ulrik er fra Måløy). Det ville jo vært flott å "matche" hverandre, ikke minst den dagen våre fremtidige barn vokser opp og forhåpentligvis ønsker seg like bunader som oss.  

De siste dagene har jeg sett gjennom alle norges bunader på diverse hjemmesider og i butikk. Av alle bunadene i hele Norge er det en jeg bare ikke klarer å glemme, og det er beltestakken fra Telemark. FOR en drømmebunad! Telemarksbunadenene må være norges vakreste bunader. Alle de norske bunadene er jo flotte, inkludert løkenbunaden og bunadene fra sogn, men beltestakken fra Bø i Telemark er helt klart min favoritt. Det er tydeligvis ikke bare jeg som mener at dette er norges fineste bunad, da den er en av de mest populære bunadene her i landet. Jeg snakket med et par butikkansatte i en systue tidligere denne uken som fortalte meg litt om diverse bunadstrender. De mente at vi er kommet hit i dag hvor det er greit å velge en bunad uten å ha tilhørighet til stedet hvor buanden kommer fra. De fortalte meg at de aller fleste nordmenn bryr seg om tilhørighet ennå, men at vi går mot en tid hvor flere og flere tar dette med bunad og tilhørighet mindre høytidelig.

Jeg har ikke noe familie fra Telemark (som jeg vet om), men når jeg skal bruke over 30 000 kroner på et plagg som jeg har på meg maks to ganger i året så vil jeg jo kjøpe noe jeg har veldig lyst på, ikke noe jeg føler at jeg "må". Jeg ble født i Trondheim og har bodd i Kristiansand, Halden, Fredrikstad og Oslo. I dag har jeg bodd i Oslo i 5 år. Mest sansynlig blir jeg boende i Oslo i resten av livet, med mindre jeg får med meg Ulrik/han får med seg meg utenlands. Jeg skulle ønske at Ulrik (drømmemannen min) kom fra Telemark. Hehe, neida. Jeg elsker vestlandsdialekten hans! Men om han kom fra Telemark, så hadde det ikke vært noe tvil om hvilken bunad jeg valgte. Noen synes ikke en gang at det er riktig av meg å velge en bunad som kommer fra det stedet hvor mannen min har tilhørighet, da de mener at det nødvendigvis ikke har noe med meg å gjøre. Hva mener dere? Jeg vet at det er mange delte meninger rundt dette temaet og derfor spør jeg dere:

Må man ha en viss tilhørighet til området hvor bunaden kommer fra eller er det lov å kjøpe en bunad bare fordi den er fin? 

Nå som jeg er ferdig med dette innlegget er jeg tilbake på tanken om å kjøpe meg en ny hvit løkenbunad, nemlig fordi jeg føler litt på dette med tilhørighet. Himmel og hav! Jeg er så usikker.. Jeg synes jo at alle i Norge kan få lov til å bære bunad, uansett opprinnelse. Hvorfor har det seg da slik at jeg føler jeg gjør noe "galt" ved å velge en bunad fra en annen by enn den byen jeg er oppvokst i? Bunaden er uansett et vakkert symbol på alt det norske. Har det så mye å si akkurat hvor i landet den kommer fra? 

HVIS JEG VINNER I LOTTO..

Annonse

Hei, dere! Jeg har lyst til å snakke litt mer om penger jeg.. Men i dag handler det ikke om å spare. I dag handler det om det jeg liker best, nemlig å bruke. Jeg skal ikke bruke mine oppsparte penger, men de pengene jeg forhåpentligvis vinner i lotto denne helgen! 

Jeg tror ikke jeg er alene om å ha en liten lottomillionær drøm i hodet. Er jeg vel? Vi har alle drømt oss bort i det ene store beløpet etter det andre. Jeg har lyst til å dele mine dyre tanker med dere, som en morsom start på helgen. Det er lov å drømme seg litt bort på fredager ♥

Selv om det høres veldig fint og flott ut å ramse opp alle de ulike hjelpeorganisasjonene som finnes der ute som uten tvil trenger disse pengene MYE mer enn meg, så skal jeg heller være helt ærlig med dere og fortelle hva jeg personlig ville ha brukt gevinsten min på.

Når jeg vinner i lotto skal jeg overraske Ulrik med en spontantur til New York! Jeg har aldri vært i USA før (noe som egentlig er litt pinlig.."pilotfrue"), og NY har alltid vært min store jentedrøm. Her skal jeg la oss begge gå helt bananas med shopping og champagne all day long. Når jeg kommer hjem skal jeg bli kvitt den dårlige samvittigheten over å ha brukt enormt mye penger på sko, vesker, klær og opphold ved å investere i et par leilighetsprosjekter. Jeg hiver meg derfor på telefonen til min gode venninne Kristine, som jobber som eiendomsmegler for å få noen gode råd. Leilighetene skal jeg leie ut og leieinntektene skal betjene de lånene jeg tar opp på leilighetene, slik at de er betalt ned den dagen våre fremtidige barn ønsker å flytte hjemmefra. Nå som jeg har fått litt bedre samvittighet igjen, så kommer jeg til å kjøpe en vannscooter til Ulrik siden det er noe han virkelig ønsker seg. Jeg elsker å kjøpe gaver til andre, spesielt til Ulrik. Gleden av å gi uforventede gaver er utrolig stor for meg. Jeg digger den følelsen! Etter denne vannscooteren, så er det på tide å glede flere mennesker enn Ulrik og meg. Da kommer jeg til å arrangere en familietur til varmere strøk, hvor jeg betaler fly og opphold for hele gjengen. Foreldre, søsken, besteforeldre og svingerforeldre. Dette kommer til å bli et fantastisk minne for resten av livet. Miami kanskje..Vi får se! Dersom det er noen kroner igjen etter dette (tviler) så skal jeg spare. Jeg lover! Hehe!

Jeg krysser fingrene for både deg og meg denne helgen, men husk: Tipper du ikke, så vinner du ikke. Delta i helgens Lotto her ♥

Hva skal du bruke pengene på dersom du vinner i lotto denne helgen?

MIN ØKONOMISKE SIDE

Jeg har aldri vært spesielt flink med penger. Flink til å bruke de kanskje, men ikke så mye mer. Hehe! Ja, jeg ser litt humoristisk på det, for jeg har jo alltid klart meg bra. Det gjør jeg fremdeles. Likevel kunne jeg tenke meg noen gode sparetips. Jeg klarer å spare til ting jeg ønsker meg, men å spare bare for å spare har jeg aldri klart.

Jeg har en venninne som gir meg fornuftige råd om bruk av penger når vi er sammen. Hun er alenemor med to sønner og snur hver krone for å få hverdagen til å gå rundt. Anneli heter hun forresten. Jeg kjenner faktisk ingen som er så flink med penger som henne. For bare noen dager siden startet hun sin egen blogg, sparemor. På bloggen deler hun blant annet endel sparetips som er verdt å få med seg. Jeg anbefaler alle å ta en liten titt, uansett livssituasjon. Alle kan lære noe noe av denne dama.

Selv om jeg ikke er verdensmester i det å spare penger, så har jeg likevel noen sparetips som har fungert for meg når jeg har spart til ting jeg har ønsket meg:

♥ Vær prisbevisst: Dette har Ulrik lært meg. Før kjøpte jeg som regel det første og beste, uansett pris. I dag er jeg mer våken når jeg handler og sjekker ofte opp hvilke alternativer som finnes i forkant av større kjøp. Jeg har et godt eksempel fra tidligere i dag, hvor vi var på jakt etter en bunadskjorte til Ulrik. Den samme bunadskjorten kostet 2400 kroner et sted, 1800 kroner et annet sted og 980 kroner det tredje og endelige stedet. En tusenlapp her og en tusenlapp der.. Det blir det fort penger av.  

♥ Kjøp og salg på nett: Rydd i garderoben og selg unna ting du bruker sjelden. Det er faktisk helt utrolig hva folk kjøper. Jeg er sikker på at alle finner minst 10 plagg man kan legge ut for salg hvis man legger godviljen til. Og motsatt: Er det noe du trenger eller noe du ønsker deg? Mest sansynlig så finner du det pent brukt til en billigere penge på finn.no og lignende portaler.  

♥ Vær kreativ: Som jeg skrev om tidligere denne uken, så er miksing av plagg en fornuftig måte å spare penger på. Når to antrekk kan gjøres til fire, så kan du spare deg for endel unødvendige kleskjøp. Når ble det forresten "ut" å låne klær og ting av venninner? Jeg lånte et antrekk av en venninne senest i forrige uke, fordi jeg ikke hadde noe passende å ha på meg når jeg skulle på et event.  

♥ Ha god tid: De dagene jeg bruker minst penger er de dagene hvor jeg har god tid. God tid til å planlegge dagen, måltider, transport osv. Når jeg stresser koster det meg ofte dyrt. Da blir det frokost her, lunsj der, kaffe på veien, taxi hit og taxi dit. Med litt planlegging og litt ekstra tid, så sparer jeg mye penger.  

Åpenhet rundt økonomi er en viktig del av forholdet. Ulrik og jeg har et avslappet forhold til akkurat dette. Nylig opprettet vi en felleskonto, som vi bruker til å betale regninger og andre ting vi gjør felles. Ellers har vi hver vår konto som vi styrer selv. Nå som det "bare" er oss to fungerer dette veldig fint, men den gang det kommer en "mini me" eller en "mini him", så blir nok ting annerledes.     


 

 Hva er ditt beste sparetips?

SKRIVINGEN FUNGERER SOM TERAPI

Jeg har tidligere fortalt dere at jeg har gått til psykolog. I dag er det bloggen som er min "psykolog". Jeg ønsker ikke lenger profesjonell hjelp, ikke trenger jeg det heller. Nå for tiden fungerer skrivingen som en slags terapi for meg. Jeg er ikke syk eller noe. Faktisk så har jeg aldri hatt det bedre enn akkurat nå. Likevel har jeg jo mine problemer, som du har dine. Jeg føler meg priviligert som får dele tanker og følelser med dere. Uten denne muligheten ville mye vært annerledes.   

Noen mener at jeg deler for mye av meg selv. Jeg får høre at jeg ikke klarer å skille mellom personlig og privat. Det er da jeg som setter disse grensene for meg selv? Ikke du som leser og kritiserer. Jeg har mine grenser og du har dine. Privatlivet mitt er større enn du aner. Jeg deler mye, men langt ifra alt.

I og med at jeg har et åpent kommentarfelt får jeg også mulighet til å snakke med dere leserne. Jeg har lært mye av diskusjonene her inne og setter derfor stor pris på alle relevante ord.

I dag ligger både Ulrik, Stella og jeg på sofaen. Jeg er ikke helt i form, Ulrik må ta det med ro etter hårtransplantasjonen som han tok i går og Stella storkoser seg i vårt selskap. Men hun er ikke sååå glad i å ta bilder da.. Hehe! Ulrik kommer med nytt gjesteinnlegg på fredag forresten. Da skal han fortelle om hvordan han opplevde det hele. Ulrik oppdaterer også kontinuerlig på Snapchat (mrulriknygaard) om hvordan det går. Behandlingen tok bare noen timer, men hele prosessen tar opp til et år. Det var veldig spennende for meg å få være med han gjennom hele gårsdagen. For et behagelig og profesjonelt opplegg! Jeg ble mektig imponert.



KREATIVITET KAN IKKE KJØPES

Hei, dere! Takk for alle de herlige tilbakemeldingene på gårsdagens innlegg. Smilet var stort da jeg gikk gjennom kommentarfeltet på morgen i dag. Snille dere! Jeg er heldig som får så mye støtte ♥

I dag har jeg gravd frem noen gamle plagg i skapet. Kjolen og ponchoen er flere år gamle, mens støvlettene er nye i år. jeg liker å mikse gammelt og nytt. Før var jeg mye flinkere til det, da budsjettet var strammere. Kreativitet kan ikke kjøpes. Det er helt sikkert. Du kan ha hvor mye penger du bare vil, men likevel ingen gjennomført stil. Jeg vet om et par slike mennesker, med garderober en annen kan drømme om. Det klør i hendene mine etter å hjelpe de med sammensetting og fargebruk. Jeg er absolutt ingen ekspert, men noe kan jeg. Når jeg ser på gamle antrekksbilder av meg selv fra før jeg begynte å blogge (til Instagram osv) så blir jeg mektig imponert. Jeg blir imponert over alle de forskjellige kombinasjonene jeg klarte å lage ut av få plagg og stramt budsjett. Jeg fant alltid noe passende å ha på meg, uansett anledning. I dag bruker jeg mer penger på klær og har derfor større garderobe og flere muligheter, likevel føler jeg aldri at jeg har noe å ha på meg. Er ikke det rart? Kanskje jeg skal gjøre et eksperiment for meg selv å se hvor lenge jeg kan gå uten å kjøpe meg noe nytt? Hehe! Det hadde vært både lønnsomt, fornuftig og meget interessant. Vi får se.

Over til noe annet..I morgen er dagen kommet. Ulrik skal ta hårtransplantasjon! Jeg er nesten like spent som han. For dere som vil kan følge han og hele prosessen på Snapchat, mrulriknygaard. Han har blitt en ivrig snapper i det siste og har lovet flere bekjente som ønsker å ta den samme behandlingen å oppdatere gjennom hele morgendagen, så dette blir gøy! 

Ha en fin mandag videre, alle sammen! Vi blogges ♥

Kjole: Dapper/ Poncho: Stene R/ Støvletter: Nelly 

Photos: @mrulriknygaard

NOEN KOMMENTARER SÅRER MER ENN ANDRE

Jeg lar meg stort sett ikke såre av nedlatende kommentarer om utseende mitt. Det har blitt så mange av den type kommentarer at jeg begynner å bli vant til det. Jeg er vant til å høre at jeg har noen kilo for mye, at jeg har gule tenner, at jeg har et stygt ansikt med altfor stor panne og grisenese. Det er helt greit. Jeg har hørt det nå og klarer fint å leve med det.

I utgangspunktet er jeg fornøyd med meg selv. Vi har alle komplekser med det ene eller det andre, men jeg trives i kroppen min og har ingen planer om å legge meg under kniven med det første. Men husk at det er et menneske bak denne bloggen. Et menneske med tanker og følelser, akkurat som deg. Selv om jeg prøver så godt jeg kan å ignorere alle de stygge kommentarene jeg får, så er det alltid noen som sårer mer enn andre. Når de samme nedlatende kommentarene kommer om og om igjen av de samme personene, så må jeg innrømme at jeg blir veldig skuffet. Til informasjon så ser jeg IP-adressene deres når dere legger igjen en kommentar. Dersom du synes at jeg er så forbanna stygg eller så utrolig teit eller kanskje begge deler, hvorfor leser du denne bloggen da? Er det fordi du føler deg så utrolig bra hver gang du får mulighet til å slenge dritt til meg? Vet du.. Det er en svært dårlig egenskap. Jobb med deg selv istedet, det er det jeg gjør. Hver dag. Jeg jobber for å holde selvtillitten oppe. Den har ikke alltid vært der, men nå som den er her skal jeg aldri gi slipp.

I forrige uke booket jeg faktisk en time i fotostudio KUN for meg selv. Jeg ble sminket, stylet og fotografert av noen venner av meg, som jeg har jobbet med tidligere. Bildene tok vi som sagt for MEG, meg og atter meg. Nå velger jeg å dele et av de med dere. Hvorfor? Fordi jeg liker det. Julianne uten føflekker..Litt retusj er greit, så lenge man er ærlig om det. Hehe!



Bildet er tatt på My Day Studio

JENTEAKSJONEN 2015

 

Fire jenter blir utsatt for overgrep i skolen hvert eneste sekund. Vi trenger flere personer som forsvarer jenters rettigheter enn det skjer overgrep. Jeg har tatt et standpunkt, gjør det du også. Vedta minlov HER ♥

Plan Norge jobber med langsiktige arbeid for jenters rettigheter. De arbeider mot kreftene som hindrer jenter i å få skolegang og utdanning som de har rett til, som gir dem muligheten til å komme seg ut av fattigdom. I Jenteaksjonen i år skal de vise at vi er flere gode mennesker som støtter jentene, enn det er onde krefter som holder de tilbake. Mobiliseringen vi ser i dag rundt flyktningstrømmen beviser nettopp dette, at de gode kreftene er så ufattelig mange og imponerende sterke.

Håper DU også vil være med på å spre dette budskapet gjennom sosiale medier, ved å dele denne videoen på Facebook, Instagram og Snapchat. Kanskje du også har en egen blogg som du kan bruke til å oppfordre dine lesere til å være med på laget? På forhånd takk ♥

@plannorge #minlov

KRØLLET OG KLAR

God lørdag, folkens! Jeg står pyntet og klar. I dag blir min kjære mormor 70 år og det skal feires i Halden. Hipp hurra for den flotte og spreke mormoren min! Jeg ser virkelig frem til denne kvelden med familie og venner. Det er mange av søskenbarna mine blant annet, som jeg ikke har sett på lenge, så dette blir koselig. Ulrik er dessverre på jobb i helgen, derfor sitter jeg på med storesøster.

Det er sjelden jeg er så usikker på hva jeg skal ha på meg som jeg var i dag. Jeg gikk fort sort, for det slår jo aldri feil. I utganspunktet er jeg en kjolejente, men i dag ble det jammen i meg bukser. Med det rette tilbehøret, store krøller og høye hæler føler jeg meg alltid pyntet likevel.

Ønsker dere en fantastisk helg videre. Følg meg gjerne resten av dagen på Snapchat --> pilotfrue ♥     





DET ER BARE IKKE GREIT

I dag har jeg lyst til å ta opp en ting som egentlig er litt pinlig, men på en annen side også helt naturlig. Det å pille seg i nesen. Alle plukker seg i nesen i blant, noen oftere enn andre og noen mer diskret enn andre. Noen bruker papir eller q-tips, mens de fleste bruker fingeren. Ekkelt er det uansett. I mine øyne hører ikke dette hjemme noe annet sted enn innenfor husets fire vegger, og helst på badet.  

Tidligere i dag stod jeg lenge i kø ved smestadkrysset og kunne ikke la være å se på jenta som kjørte i bilen ved siden av meg. Hun var i utgangspuktet enn søt jente der hun satt og digget seg selv i speilet i takt med musikken, helt til hun opppdaget et eller annet i nesen som hun begynte å pirke etter. Jeg er sikker på at hun gravde i over to minutter, uten å i det hele tatt tenke over at det var mange biler rundt henne. Vi stod som sagt i stillestående kø..

Tydeligvis var det noe som plaget henne. Jeg forstår det. Det er bare ikke greit å holde på slik ute blant andre mennesker, og for guds skyld heller ikke i bilen. Du er ikke alene i trafikken, selv hvor alene du føler deg inne i bilen. Stopp på nærmeste bensinstasjon eller lignende og finn deg et toalett. Verre er det ikke. Vær så snill å vis litt respekt for de rundt deg. Jeg blir rett og slett kvalm og uvell når jeg ser at voksne mennesker piller seg i nesen offentlig. Det er noe ved det som er helt fjernt for meg. Er det bare jeg som reagerer på dette? 

Til deg som evetuelt måtte finne på å si at du ikke piller deg i nesen. Kan du med hånden på hjertet virkelig si og mene at du aldri gjør det? Det tviler jeg på. Jeg gjør det og du gjør det, men jeg gjør det i hvertfall på badet, på nærmeste toalett eller et annet passende sted UTEN andre mennesker i nærheten. 



VELKOMMEN INN I STUEN

Hei, dere! For en stund tilbake viste jeg dere de tre soverommene i huset. Nå er det tid for en liten omvisning av stuen. Ettersom at stuen henger sammen med kjøkkenet, så får dere se litt av det også. Her i Oslo er det skikkelig grått og trist vær i dag. På slike dager er det ingen steder jeg trives bedre enn i min egen stue, spesielt om høsten og vinteren når vi tenner masse levende lys. Det eneste problemet med dager som i dag er at jeg aldri kommer meg ut av morgenkåpen, med mindre jeg må. Hehe!

De aller fleste møblene i huset vårt er fra Interiørcompagniet, som sofaen, gardinene og spisestuebordet her i stuen. Dessverre er den butikken gått konkurs. Jeg vet ikke om det har åpnet noe tilsvarende. Butikken lå i Drammen for noen år siden. Vetrineskapet er fra Slettvoll, spisestuestolene er fra TM Design og det store eventyrspeilet i gull er spesiallaget av en glassmester i Fredrikstad. Den siste investeringen vi har gjort i stuen er det nye hvite stuebordet i marmor. Bordet bestilte vi på Voga for noen måneder siden. Jeg har lenge ønsket meg et bord i marmor og synes dette passet helt perfekt inn i stuen. Dessuten bare elsker jeg de grå detaljene, som tar igjen fargene på kjøkkenet som er fra Sigdal og flisene på kjøkkenet som er fra Right price tiles. 

Si ifra hvis dere lurer på noe mer. Vi blogges ♥




SKAL VI DANSE?

Ulrik og jeg har vært på vår første dansetime i dag! Jeg vet vi er litt tidlig ute til å øve på brudevalsen, men hvorfor vente? Det er jo så gøy å danse og ikke minst er det god trening. Jeg har ikke danset vals siden vi lærte det en gang på ungdomsskolen, så det var virkelig på tide med en oppfriskning. Hehe! Heldigvis for meg så driver Desiree, som er en god venninne av meg fra Fredrikstad Elite Dance. Derfor var det ingen tvil om hvem som skulle få æren/den store jobben med å lære Ulrik og meg å danse før den store dagen. Noen bilturer til Fredrikstad er det absolutt verdt. Elite Dance er ikke hvilket som helst dansestudio, men et rooosa dansestudio. Hehe! ♥

Første dansetime lærte vi grunntrinnene i vals, vi lærte å bevege oss rundt på gulvet mens vi danset og ikke minst litt om holdning. Vi testet ut noen løft og la en plan for vår brudevals. Jeg har lastet opp to korte videosnutter for dere som vil se. En på Instagram (@pilotfrue) og en på Snapchat (pilotfrue). Det var utrolig morsomt! I starten så alt helt umulig ut. Det ble mye latter og tramping på hverandres tær. Hehe! Vi har endel å øve på frem til den store dagen, men blir bare gøy. Både Ulrik og jeg sitter igjen med en god følelse om at dette kommer til å gå bra. Vi har jo som sagt over middels god tid, men det skal man aldri kimse av. Det er like greit å komme i gang.

Hvilken sang vi skal danse til er ennå litt uklart. Jeg har et par favoritter som vi vurderer, så vi får se hva det blir til. I dag øvde vi mest uten musikk og litt til noe musikk de hadde i studioet. Flott blir det uansett. Men over til noe annet.. Vi har begynt å tenke på musikk til bryllupet. Jeg kunne tenke meg noen innslag både i kirken og på slottet. Gjerne et band som kan utføre flere type musikkstiler. Har dere noen forslag til et up-and-coming band, en gruppe, et kor eller en artist som kunne passe i et bryllup? Alle gjennomførbare forslag tas i mot med STORT takk. 

Nå blir det kveldsmat og rett i seng. Tipper jeg kommer til å danse i søvne.1-2-3,1-2-3..venstre-høyre-sammen,høyre-venstre-sammen ♥





JEG FØLER MEG TRUFFET

Jeg føler meg truffet her og jeg føler meg truffet der. Seriøst? Nå må dere ta dere sammen. Det vil alltid være noen som føler seg truffet i diverse debatter og temaer som jeg tar opp her på bloggen. Det er det faktisk helt umulig for meg å unngå. Jeg prøver ikke å såre noen ved det jeg skriver. Det vil jeg dere skal vite. Men jeg ønsker noen ganger å skrive om mer enn hva jeg spiser til frokost og hvordan jeg legger sminken min. Er det så vanskelig å forstå? Dessuten så er det jo begrenset hvor mye spennende som skjer i hverdagen. Jeg lever kanskje ikke et typisk A4-liv, men jeg har faste rutiner og kjedelige plikter som alle andre.

Jeg har selv følt meg truffet av andre personer via statuser på Facebook eller andre bloggere ved innlegg som de skriver, men jeg går ikke rundt og sutrer av den grunn. De som har truffet meg med sine utsagn har jo truffet av en eller annen grunn. Kanskje var det fortjent.

Nå er jeg ferdig med denne veskedebatten og klar for å spre litt glede igjen. I kveld kommer et hyggelig innlegg hvor Ulrik og jeg tar bryllupsplanleggingen et hakk videre.. Jeg i høye hæler og Ulrik i sine pensko. Kan dere gjette hva vi skal? Håper dere titter innom senere ♥

DE SMARTESTE JENTENE SELGER VESKENE VIDERE

Jeg har skrevet om "de heldigste" jentene i denne veskedebatten. Nå vil jeg skrive om "de smarteste" jentene. For det er faktisk mange av de såkalte "veskehorene" som er ganske smarte. Det krever noe mellom ørene til jenter som spiller dette spillet. De har jo et slags profesjonelt forhold til rike og ofte gifte menn, hvor følelser er utelukket. Mange av jentene tar høyere utdanning ved blant annet BI eller Universitetet og lever et lukseriøs studentliv med høye glass i glamorøse omgivelser utenfor hjemmet. De aller smarteste jentene selger veskene sine etter få bruk, "as brand new" på finn.no eller via private instagramkontoer. Veskepengene blir ofte brukt til husleie og andre nødvendigheter. Det er jo begrenset hvor mange Louis Vuitton vesker det er plass til i en studentbolig i Nydalen eller på hylla i en ettroms på Frogner.

Jeg har selv både solgt og kjøpt dyre merkevesker på blant annet finn.no. Det er for all del ikke noe galt i det. Jeg synes det er flott at det finnes slike salgsportaler for meg og andre som ikke har et ubegrenset budsjett. Når jeg legger ut en av de dyre veskene mine for salg så er det alltid fordi jeg skal kjøpe meg en ny og annen merkeveske. Mitt siste salg var en Louis Vuitton veske. Jeg solgte den til en venninne i Halden og kjøpte meg en lite brukt YSL veske på finn.no av en søt oslo-jente for pengene jeg fikk for min gamle veske. Om denne jenta hadde kjøpt Saint Laurent vesken selv eller fått den i gave kan jeg aldri vite. Det var uansett et godt kjøp for meg med min økonomi. Som blogger tar jeg jo mye bilder og leserne mine ønsker variasjon. Det er vanskelig å variere i antrekk og vesker uten å bruke penger. Før var jeg flinkere til akkurat det. Jeg er mindre kreativ i dag som budsjettet er større. Merkelig, men sant.  

Jeg er som dere vet kjempeglad i alle veskene mine. Det er ikke mange jeg har, men flere enn jeg har behov for. Jeg har absolutt plass til flere vesker i garderoben min og ønskelisten er lang, men i og med at jeg betaler for alle veskene mine selv så må jeg både spare, selge og prioritere. Jeg drømmer om en garderobe full av alle regnbuens chanel og jobber hver dag med å realisere den drømmen. Det kommer til å ta lang tid, men den tiden det tar og følelsen jeg får av å betale selv er absolutt verdt det. 

VESKOMANER

For meg kommer vesker før sko, klær og smykker. Jeg har alltid vært veskegal og til tider over middels kreativ ved anskaffelse av diverse merkevesker. Med kreativ mener jeg bruk av stipend, mastercard og finn.no. Jeg har tidligere fortalt dere om den perioden jeg spiste knekkebrød til alle måltider for å ha råd til min første Louis Vuitton. Ja, det var galskap. Jeg er helt enig i det i dag, men det var likevel mitt valg og mine penger/lånte penger som jeg betalte tilbake, så jeg angrer ikke.  

Veskene mine betyr fortsatt mye for meg. De gir meg masse glede. En stor materialistisk glede. Jeg har ingen problem med å forstå at jenter er villige til å gå langt for en designerveske. Men jeg synes det er trist at enkelte går så langt som å prostituere seg. For det er jo det de gjør når de ligger rundt for vesker. Noen kaller de "veskehorer", jeg kaller de "veskomaner". For å være helt ærlig så ser de faktisk rusa ut. Rusa på gamle menn sine penger.  

Ulrik har gitt meg flere dyre gaver siden vi ble sammen, som smykker, kamera og diverse klær, men jeg har gitt han minst like mye tilbake. Her ligger vi med hverandre fordi vi har lyst på hverandre, ikke fordi vi har lyst på noe nytt i skapet, og slik har det heldigvis vært fra første stund. Likevel får jeg høre at jeg er en "golddigger". Det kommer nok dessverre av at det er blitt så "vanlig" i dag at jenter som meg (som er glad i dyre gjenstander) faller for eldre menn med mye penger. Ulrik og jeg har det godt økonomisk, men vi lever ikke i nærheten av det luksuslivet noen av dere skal ha det til. Dersom det var penger jeg var ute etter da jeg traff Ulrik, så ville jeg nok ha jaktet videre. 

Husk at det i noen tilfeller også er selvstedige jenter der ute som faktisk kjøper seg disse merkeveskene selv, som meg. La meg også minne dere på at det kun er 10 års forskjell mellom Ulrik og meg. Ikke 30 år, som er en vanlig aldersforskjell på Oslo vest mellom veskehorene og de gamle grisene.

Til andre veskeelskere der ute: Hvor langt er du villig til å gå for en veske? Veskedebatten fortsetter forresten her. 

Og nei, jeg pleier ikke å gå for like mye sminke hver mandag. Jeg kom nettopp hjem fra fotoshoot. Gleder meg til å vise dere resultatet :-)

DET ER LOV Å VÆRE BLID

I går kveld var jeg ute på byen sammen med Ulrik og 5 kompiser av han. Julianne og guttene.. Hehe! Det var en morsom kveld. Flere av kompisene til Ulrik er single og på jakt, derfor blir jeg ofte introdusert til en del jenter i løpet av en slik kveld. Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker og er ikke gjerrig på verken smil eller komplimenter. Dessverre får jeg inntrykk av at mange andre jenter er nettopp det. De er gjerrige på smil og komplimenter. Hvorfor er jenter så frekke mot hverandre på byen? Det koster ingenting å strekke ut en hånd eller å si noe hyggelig. Jeg mener ikke at vi skal stå og komplimentere hverandre opp og ned hele kvelden, men det er lov å være blid, som Else Kåss Furuseth så fint sier det..

Det var dagens lille frustrasjon. Jeg måtte bare få det ut. Ha en fin kveld videre ♥



ET STED GÅR GRENSEN

Jeg vet ikke om det er noen av dere lesere som tuller med meg eller om jeg faktisk tiltrekker meg alle disse forespørslene helt av meg selv? Jeg blir stadig spurt om jeg vil delta i det ene kleine TV-programet etter det andre. Jeg blir faktisk flau av bare av å nevne de høyt, i fall noen skulle tro at jeg egentlig har lyst til å delta. Ulrik blir like stresset hver gang. Hehe! Jeg liker å sette han ut litt ved å late som om jeg har takket ja til et eller annet crazy. Alle forespørslene jeg har fått til nå har kun vært søppel TV i mine øyne. Ikke vondt ment mot alle dere glupinger der ute som har vært med på Paradise Hotel eller lignende, men det er ikke noe for meg. En ting er å brette ut om livet mitt skriftlig her på bloggen. Det er noe helt annet å delta på diverse TV-program som ønsker å ha meg med kun for å drite meg ut. På bloggen har jeg full kontroll over hva som blir skrevet og publisert. Det hender jeg går langt over min komfortsone med ting jeg forteller dere i innleggene mine, men alt jeg skriver er likevel vært gjennomtenkt. I de aller fleste reality-program er en jente som meg dømt til å bli dummet ut. I går fikk jeg en ny forespørsel:

"Mitt namn är ........ och jag jobbar på Meter television i Stockholm.
Vi håller just nu på med en ny tv-satsning där vi letar efter människor med en intressant livshistoria och ett starkt budskap. Vi vill skapa diskussioner och samtal kring viktiga ämnen och samhällsfrågor. Vi är väldigt intresserad av att ha med en stark personlighet. Programmet vi kommer göra är svenska Big Brother"

Hör av dig om du skulle vara intresserad!"

Big Brother? Seriøst? Et sted går grensen.. 

Men nok om det. Det er lørdag kveld og tid for å hygge seg, ikke irritere seg. I kveld blir det en tur ut med Ulrik og noen venner av oss. Vi blogges mer i morgen ♥

DERFOR ER JEG DRØMMEDAMA

Jeg har tildligere skrevet om hvorfor Ulrik er min drømmemann. Nå er det på tide å skrive om hvorfor jeg er hans drømmedame. Punktene jeg har satt opp er ting jeg vet han setter pris på, ting han sier han setter pris på og ting jeg tror han liker ved meg. Jeg oppfyller kanskje ikke kravene dine, men jeg oppfyller heldigvis kravene til Ulrik. Det er det viktigste for meg ♥

Dette gjør meg til et koneemne:

1. Jeg har bein i nesa: Jeg er sterk og vet hva jeg vil. Jeg har egne meninger som jeg alltid står for og ofte deler. 

2. Jeg har mitt eget liv: I og med at Ulrik er såpass mye på reise i sin jobb, så kan han ikke ha en kjæreste som er avhengig av han 24/7. Jeg har min jobb, mine venner og og mine hobbyer som jeg bruker tid på når han er ute og flyr.

3. Jeg er hans beste støttespiller: Det er ingen jeg er mer stolt av enn Ulrik. Jeg heier på alt han gjør og står ved hans side uansett hva. 

3. Jeg er sensuell: Kroppskontakt er viktig for både Ulrik og meg. Jeg kysser han, stryker han og tar ofte hånden hans hjemme i stuen eller ute blant andre mennesker.

4. Jeg er sporty: Dette har ingenting med medlemskapet mitt på treningssenteret å gjøre, men at jeg tar utfordringer og blir med på alt (LES: det meste) Ulrik foreslår. Ulrik tar meg med på ski, på motorsykkel, på båtturer og masse annet gøy. Jeg vet han setter pris på mitt engasjement. 

5. Jeg gir han oppmerksomhet: Ulrik fortjener all den oppmerksomheten jeg gir han. Selv om dette innlegget skulle handle om meg og hvorfor jeg er "så bra" for han, så snur jeg de fleste punktene over på Ulrik, fordi han fortjener det. 

6. Jeg gir han egentid: Ulrik trenger egentid som alle andre. Jeg gir han alltid tommel opp dersom han ønsker å være sammen med gutta, kjøre seg en tur med bilen eller båten, holde på med ting i hagen, se på serier eller hva det måtte være.

7. Jeg holder orden i hjemmet: Her er jeg nok igjen litt gammeldags, men det å rydde, vaske klær og holde huset innvendig rent og pent er mitt ansvar. Det betyr ikke at Ulrik ikke hjelper til, men han har ansvar ute, og for alt det tekniske da.. Hehe! 

8. Jeg setter familietid høyt: Ulrik sin familie er blitt like viktig som min familie. Nå som vi gifter oss blir begge sider VÅR familie. Jeg ser at Ulrik setter pris på min inkluderende og varme væremåte.

9. Jeg prioriterer han først: Ulrik jobber 5 dager på og 4 dager av. Når Ulrik er hjemme så er det han som står øverst på min timeplan. Jeg treffer som regel venninner og gjør unna de fleste møter og avtaler de dagene han er på jobb, slik at jeg har mest mulig tid sammen med Ulrik når han er hjemme. 

10. Jeg elsker han og er ikke redd for å vise det: No words needed. 

Hva gjør en kvinne til et koneemne for deg? 

 

JEG BÅDE ELSKER OG HATER DET

Jeg og to venninner har begynt å løpe opp trappene i Holmenkollen en gang i uken. Det er helt sykt tungt, men også fantastisk deilig på samme tid. Jeg både elsker og hater det. Vi løper 10 runder opp og går trappene ned, hvor vi veksler mellom runder med annethvert trappetrinn og runder med hvert trappetrinn. Bare spør hvis jeg er dårlig til å forklare.. De første rundene går dette som en lek, men underveis i økten må jeg faktisk ta meg sammen for ikke å gi opp. Hehe! 

Det som er så bra med å trene med andre er at vi presser hverandre. Hadde jeg løpt i disse trappene alene, så kan det nok hende jeg hadde gitt meg før eller tatt lengre pauser. Det er ingen av oss tre som er topptrente. Vi er i helt okei form alle sammen, så det passer fint. Det er nok en fordel å finne en treningspartner som er på sirka samme nivå som deg selv når du skal trene som dette. Jeg hadde følt meg som en elefant dersom personen jeg trente med suste forbi meg oppover og trippet i pausene. For meg er denne treningen såpass tung at jeg heller ikke har mye overskudd til å motivere og pushe en annen som eventuelt er mye dårligere trent enn meg selv. Derfor er jeg så glad for at jeg har funnet meg to perfekte treningspartnere. Vi er en flott trekløver som drar hverandre.

Jeg er som dere vet over middels glad i å trene, men jeg har kommet til et punkt nå hvor jeg er blitt ganske lei av det meste. Dessverre går dette ut over både form og humør. Jeg er sulten på mer variasjon i treningen. Har dere noen forslag til aktiviteter som jeg kan trene utendørs før snøen kommer? Helst noe som krever lite utstyr..




Ha en sporty uke videre, folkens!

BLOMSTER TIL BRYLLUPET

Hei, dere! I dag har jeg vært i møte med Blomsterpikene for å planlegge blomster og annen dekorasjon til bryllupet. Slottet vi skal gifte oss på tar seg av mye, men ikke det viktigste som brudebuketten og alt i kirken. Det må vi derfor fikse selv. Jeg ønsker jo at både Ulrik, forloverne og brudepikene skal bære noe flott som signaliserer at de tilhører meg. Blomster er virkelig noe av det vakreste jeg vet. Store og små, fargerike og klassiske. Alt er flott til sitt bruk. På den store dagen går vi for kremhvit og noe lys rosa. Det blir så flott! Brudebuketten min er noe utenom det vanlige. Den minner om alt annet enn en bukett. Hehe! Det er kanskje ikke så rart ettersom at den blir skreddersydd etter mine ønsker og selvfølgelig temaet vi har for bryllupshelgen. Jeg gleder meg til dere får se den!

I natt drømte jeg faktisk om den store dagen. Det var langt ifra en fin drøm. Alt som kunne gå galt gikk galt. Det var rett og slett et skikkelig mareritt. Jeg forsov meg, hun som skal hjelpe meg med sminke og hår hadde glemt meg, jeg kom en time forsent til kirken og Ulrik stilte meg spørsmålet utenfor kirken: "Skal vi virkelig gjøre dette"? Akkurat som om det var tidspunktet for å trekke seg. Og hva gjorde han egentlig utenfor kirken sammen med meg? Han skal jo ikke se meg før jeg går oppover alteret. Huffamei! Jeg håper og tror at alt går som det skal. Med all denne planleggingen så er jeg egentlig ikke stresset. Det er bare så ekkelt med slike mareritt. De føles noen ganger så virkelige..Det var derfor godt å starte dagen med blomster og inspirasjonsbilder, som fikk meg på gode tanker igjen ♥ 






JEG ØNSKER MEG BARN

Etter mange dager sammen med familie blir det enda klarere for meg hva som mangler i livet mitt. Jeg ønsker meg barn, gjerne flere barn. Jeg drømmer om en stor familie sammen med Ulrik. Heldigvis er Ulrik like klar for barn som meg, om ikke mer. Hehe! Det eneste vi begge ønsker er å gifte oss først. Helt siden jeg var liten har jeg sett for meg giftemål før barn. Det kommer nok litt av religion, da jeg er oppvokst kristent. Selv om jeg ikke praktiserer kristendommen spesielt mye den dag i dag, så skal vi jo gifte oss i kirken og døpe barna våre i kirken den dagen det blir aktuelt. Jeg har ikke noe i mot andre som velger det stikk motsatte av oss når det kommer til dette med rekkefølge av barn og giftemål, for graviditet er ikke alltid noe man velger eller planlegger. Det vet jeg alt om..

For 5 år siden skjedde det som ikke skulle skje. Jeg ble gravid, og som dere skjønner på formuleringen var dette ikke planlagt. For det første var jeg for ung til å ta meg av et barn. Jeg var kanskje gammel i kategorien "unge mødre", men jeg var fortsatt for ung i forhold til det livet jeg levde og de prioriteringene jeg hadde. For det andre så gikk jeg på p-piller. Et barn for meg virket så fjernt. Selv om jeg var i et fast forholdt, så visste jeg at det forholdet nærmet seg slutten. Jeg så dessverre ingen fremtid med denne kjæresten og tok derfor et valg som har påvirket meg mye i ettertid.

I dag kjenner jeg flere jenter som har fått den triste beskjeden om at de ikke kan få barn eller at sjansen er svært liten for barn i fremtiden. Det gjør meg så trist å høre om dette. Tanken på at Ulrik og jeg ikke kan få barn er skremmende. Faktisk så skremmende at jeg blir kvalm. Likevel kan jeg ikke si at jeg angrer på det valget jeg tok om abort for 5 år siden, men jeg ville handlet annerledes i dag. Hadde jeg blitt gravid før bryllupet, så hadde jeg enten gått til alters med kule på magen, eller så hadde jeg utsatt hele festen. Jeg skal aldri ta abort igjen. Ikke bare gjorde det fysisk vondt der og da, men også psykisk vondt i ettertid. Noen mener at et abortinngrep reduserer sjansen for å bli gravid senere, mens andre mener at dette er helt uproblematisk. Jeg blir som sagt uvell av denne tanken..

Nå skal jeg sette i gang med middagen. Vi har bedt Miriam, som Ulrik er onkel til og jeg er blitt tante til på taco i dag. Det er så koselig og samles rundt middagsbordet selv i hverdagen ♥ 




Blazer: Lindex/ Topp: Brandy Melville / Skjørt Monki/ Armbånd: Hermes/ Veske: Chanel

Photos: @miriamizene

FORENTE BLOGGERE - SAMMEN FOR Å HJELPE!

God kveld, fine lesere! Nå er det min tur til å spre dette budskapet og ikke minst min tur til å strekke ut en hjelpende hånd. Jeg har nemlig slått meg sammen med en rekke godhjertede bloggere, som sammen har et mål om å samle inn 100 000 kroner for flyktningshjelpens arbeid i Middelhavet. Jeg har selv donert penger og håper at dere vil gjøre det samme. Har du ikke mulighet til å donere penger er det også til stor hjelp om du deler budskapet.

Jeg har lenge gått med en vond smak i munnen. En flau og vond smak av det å sitte hjemme i et trygt og godt hjem med alt jeg trenger rundt meg, uten å løfte en eneste finger for alle disse stakkars menneskene som er på flukt. Det er vanskelig å vite hva man kan gjøre for å hjelpe, men dere må huske at all hjelp hjelper. Kan du avse noen kroner til de som trenger det mest? Ingen sum er for liten. Støtt aksjonen her ♥ 

Det er mange der ute som har gjort mye mer enn meg for å hjelpe flyktningene, men det er enda flere som ikke har gjort noenting. Til deg som ikke har gjort noe ennå: Tenk at vi kan hjelpe til selv hjemme fra sofaen..  

EN GOD HÅRDAG GIR ØKT SELVTILLIT

Hallo godtfolk!

Da er eg tilbake med et lite gjesteinnlegg. Den store dagen for hårtransplantasjon nærmer seg. Det er nå i overkant av 2 uker igjen før jeg er i gang. For dere som ikke leste mitt forrige gjesteinnlegg angående dette kan lese det her.

Eg har lyst til å skrive litt om opplevelsen av det å gå ut offentlig å seie at man skal gjøre en slik sak. Det skaper jo reaksjoner, men det var eg selvsagt forberedt på. Et av mine store mål bak disse blogginnleggene er at andre menn skal føle mindre ubehag ved å ta en hårtransplantasjon. Eg unner nemlig alle som har opplevd hårtap som meg en muligtet til å gjøre noe med det, uten å bli sett ned på eller latterliggjort av andre menn. Personlig skulle eg ønske at eg hadde gjort dette før. Det er mangel på informasjon og holdninger til dette som har utsatt prosessen for meg. Eg vil tro at det samme gjelder for mange andre. I dag bryr eg meg lite om hva andre mener, men eg vil likevel dele responsen med dere da den har vært såpass stor.   

Tilbakemeldingene etter forrige innlegg har som dere skjønner vært mange. De aller fleste har vært positive og gitt meg tommel opp for både valget og åpenheten. Mange har kommet med spørsmål, og personer som selv har tatt slike behandlinger har vist meg før- og etterbilder av deres prosesser. Tusen takk for all positiv engasjement! Det føles godt at dere heier på meg.

De få som var negative brukte gjerne spydigheter for å prøve å være morsome på min bekostning. Eg tar meg ikke nær av slik tull, men eg synes det er trist at enkelte ikke respekterer menn som meg som ønsker oss håret tilbake. For meg er slike "morsomheter" bare tegn på usikkerhet. Kommentarer som foreksempel "Du kommer til å se ut som dokost". "Når håret gror ut igjen får du et hårfeste som ligner på en piasavakost". "Man er ikke ordentlig mann før man mister hår". Osv osv.. Hallo? Stram dere opp! Dersom dette ikke er noe for dere så trenger dere vel ikke på død og liv å rakke ned på meg og andre som synes at dette er en fantastisk mulighet? For meg og mange andre gjør en god hårdag mye med selvtilliten. De aller fleste menn som har mistet mye hår på hodet ønsker seg håret tilbake, men de aller færreste menn er selvsikre nok til å gjøre noe med det, spesielt norske menn. For i Norge blir dessverre hårtransplantasjon fortsatt sett på som noe nytt og ukjent. Eg håper og tror at min prosess kan ufarliggjøre dette for "mannen i gata". Det er greit å bry seg om, bruke tid og penger på utseende selvom du er mann. I år 2015 er vi faktisk så heldige at vi kan gjøre noe med omtrent alt vi er misfornøyde med når det handler om vårt ytre. Vi menn på lik linje som kvinner. I mitt tilfellet er det hårtap som er problemet, og det skal eg nå gjøre noe med.

Det er som sagt gratis og uforpliktende for konsultasjon i forkant av en hårtransplantasjon. Bare si ifra hvis dere lurer på noe rundt dette, så skal eg fortsette å svare dere så godt eg kan og tar mer enn gjerne en telefon til klinikken dersom eg ikke vet svaret. Eg tenker å filme det hele og lage en videoblogg ut av selve dagen. Håper mange av dere kan finne det interessant og kanskje til og med spennende å følge meg fra start til slutt. Nå er eg som dere skjønner skikkelig gira og spent på resultatet. Men eg føler at eg er i trygge hender, så dette blir bare gøy. 


Vi blogges ✈️

Ulrik

NEGL I MATEN

Som dere vet så har jeg besøk av svigerfamilien min denne helgen. Jeg er ikke akkurat den fødte husmor, men jeg gjør mitt beste. Med svigerforeldre på besøk ønsker jeg alltid å imponere. Det er altså ikke innsatsen det står på. Jeg elsker å stelle i stand for de jeg er glad i, men kontroll på kjøkkenet skal jeg ikke skryte på meg. Flaks derimot har jeg masse av, og den flaksen kom godt med i går..

Vi skulle som sagt servere grillmat til 12 mennesker. Jeg gjorde alt klart av fisk og kjøtt til grillen, lagde salat, saus og annet tilbehør, mens Ulrik stod for selve grillingen. I det vi satt oss til bords legger jeg merke til at jeg mangler en negl. En gelenegl på høyre hånd. Krise! Jeg ble superstresset, men latet som ingenting. "Kjære gud, ikke si at denne neglen befinner seg i noe av det som står på bordet", tenkte jeg. 

Maten smakte godt og alle virket fornøyde. Det var fortsatt ingen tegn til denne geleneglen. Jeg fikk nesten litt julestemning av det hele, som de fleste får av mandel i grøten. Her var det negl i salaten, men det var det jo bare jeg som visste. Da vi var ferdige med å spise bestemte jeg meg for å fortelle om den forsvunnede neglen. Det var morsomt å se ansiktsutrykkene deres. Vi fikk oss en god latter alle sammen.

I dag står konfirmasjon og mer familiehygge på planen. Det er heldigvis ikke jeg som har ansvaret for maten.. Hehe! Ønsker dere en fin helg videre! Vi snakkes ♥

FØLER MEG HELDIG

Ulrik er hjemme, det er fredag og solen skinner! Dette blir en fin helg. Snart kommer familien til Ulrik på besøk. Vi skal kose oss sammen helt til mandag. Jeg elsker slike familiehelger og føler meg heldig som har så mange herlige mennesker rundt meg.

Huset er nyvasket med friske blomster på bordene og kjøleskapet er mildt sagt fullt. Med andre ord så er alt klart for besøk av svigermor og svigerfar. Hehe! Både Ulrik og jeg har en tendens til å overdrive innkjøpene når vi ber inn gjester. Det er jo så hyggelig å stelle i stand for andre, spesielt for svigerfamilien min som jeg er blitt så glad i! Her er det ingen som skal mangle noe.

I kveld blir det grilling med masse godt tilbehør. Jeg ser nå at tiden løper fra meg og må derfor komme i gang med maten.. Ha en fin fredag videre, alle sammen! Vi blogges ♥







DET ER IKKE FLAUT Å GÅ TIL PSYKOLOG

Dessverre forbinner mange det å gå til psykolog som noe skremmende. I førsten tenkte jeg det samme. Jeg kviet meg for å i det hele tatt fortelle det til mine nærmeste. Men det var før jeg hadde startet. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte hvor heldig jeg var. Jeg følte meg så heldig som hadde mulighet til å snakke med en utenforstående om akkurat hva jeg ville. Det eneste målet denne personen hadde var å hjelpe meg videre. 

Du må ikke være syk for å gå til psykolog. Jeg var ikke syk, men jeg var langt nede. Vi opplever alle både oppturer og nedturer gjennom livet. Oppturene er vi spesielt flinke til å vise gjennom sosiale medier, mens vi liker å holde nedturene for oss selv. Det virker som om det ikke er akseptert å være lei seg, utbrent eller deprmert, for da blir du ofte sett på som "lat". I mine øyne er du bare lat hvis du ikke gjør noe med problemet. 

Mange synes det er vanskelig å ta det skrittet. Det var det for meg også. Men når skrittet er tatt så er mye gjort. Jeg angrer ikke et sekund for at jeg brukte noen tusenlapper på en vilt fremmed person. De tusenlappene har vist seg å være den beste investeringen jeg noen gang har gjort. Mine timer hos psykolog gjorde meg både sterkere og tryggere som person. Jeg synes at alle burde tatt seg både tid og råd til å gå til psykolog, enten det er noe som plager en på jobb, med kjærligheten, fra fortiden eller hva det måtte være.

Jeg snakker stort sett om alt med Ulrik og om mye med mine næreste venner og familiemedlemmer. Likevel var det noen samtaler den tiden jeg var langt nede som jeg valgte å holde for meg selv. Det vil si mellom meg og min psykolog. Det var ikke alt de andre trengte å forstå. Jeg jobbet jo lenge selv med å forstå mye av det. Jeg går ikke til psykolog i dag, men det kan godt tenkes at jeg ønsker det i fremtiden. Forhåpentligvis ikke på grunn av noe dramatisk, men for å vokse videre som menneske. 



SVETT OG GLAD

Er det bare meg eller virker det som om noen jenter er redde for å svette når de trener? Jeg møter ofte unge jenter og damer som ser ut som om de er på vei til trening når de er på vei hjem fra trening. Hva er greia med det? Er det ikke meningen at det skal se ut som om vi har trent når vi har vært på trening? Synes du jeg er ekkel fordi jeg svetter når jeg trener? Jeg bryr meg ikke om du er sminket eller usminket, om du har brukt et minutt på håret eller ti. Jeg bryr meg heller ikke om du har det nyeste og kuleste treningstøyet eller om du trener i en utslitt t-skjorte. Alt dette får være opp til deg selv, sålenge du har god hygiene. Det jeg bryr meg om er deg som fokuserer for mye på hvordan du ser ut mens du trener. Tenk om du kunne legge all den energien i faktisk det å trene.. 

Noen svetter mer enn andre. Vi er forskjellige. Det er bare sånn det er. Jeg må stort sett vaske håret etter hver treningsøkt fordi jeg blir gjennomvåt fra topp til tå, spesielt når jeg trener kondisjonstrening. Hvor mye jeg svetter kommer såklart ann på hvordan type trening jeg gjør. Men jeg svetter uansett. En treningsøkt for meg er ikke god nok dersom jeg er like tørr i klærne etter økten som før økten. 

Jeg foretrekker å ha på meg sminke på trening. Med dette mener jeg ikke full festsminke, men litt mascara, noe på huden (concealer eller litt pudder) og noe på brynene. Jeg føler meg absolutt mest vel med sminke, men jeg har ingen problem med å vise meg uten. Det er ofte jeg går usminket på trening. Det avhenger egentlig bare av tid og lyst.  Når det gjelder treningstøy så er farger for meg en stor motivasjon. Jeg kler meg ikke for å imponere andre, jeg kler meg for å motivere meg selv. En utvasket t-skjorte gjør meg bare trøtt og slapp. Jeg forbinner den med avslapping i sofaen, TV-serier og godteri. Nytt og fresh treningstøy gjør noe positivt med meg. Det får meg i godt humør og gir meg treningslyst på grå dager som i dag, hvor det egentlig bare frister å holde seg hjemme.  



Sender en våt klem fra en svett og glad jente! Ønsker dere en sporty uke videre ♥

VERDENS BESTE LØGNER

Det er fremdeles mye dere ikke vet om meg. Jeg har flere hemmeligheter fra fortiden. Mange uproblematiske, men også noen problematiske. Det var en periode i livet mitt at jeg løy så mye at jeg trodde det selv. Jeg forstår ikke hvordan jeg fikk meg til å servere alle disse løgnene. Både familie og venner ble utsatt for usannheter fra meg. Det eneste som betydde noe var å ha det gøy og det gikk dessverre foran alt annet. Jeg var en eneste stor egoist.

Har dere sett Gossip Girl? Alle jenter har sammenlignet seg med en eller annen skuespiller. Jeg var Serena van der Woodsen. Hun som lyver, stikker av fra familien og til tider har null kontroll på livet sitt. Løgene ble mange og sårende. Jeg levde et slags dobbeltliv, hvor jeg var den snille og beskjedne jenta på skolen, med familien og blant de gamle venninnene mine, mens jeg var en helt annen jente ute på byen med mine nye venner. Det fungerte overraskende lenge. Jeg var verdens beste løgner. 

Det gikk heldigvis så langt at jeg ble oppdaget. Jeg ble avslørt og måtte ta et valg. Valget var tøft, men enkelt. Dobbeltspillet måtte ta slutt. Jeg gikk lenge til psykolog for å jobbe med meg selv. Med "meg selv" mener jeg den snille og beskjedne jenta jeg egentlig var, ikke den hjerteløse partyjenta jeg likte å være. Jeg sliter fortsatt med dårlig samvittighet, men disse løgnene har heldigvis formet meg til det positive. De har formet meg til den personen jeg er i dag. Noen mener jeg er blitt for åpen og ærlig, men det er slik jeg ønsker å være. Jeg kommer aldri til å lyve igjen, spesielt ikke til de jeg er glad i. Når snakker jeg kun sant.

Ulrik fikk heldigvis aldri møte den hjerteløse jenta, men han har hørt om henne. Vi startet forholdet vårt med å legge alle kort på bordet. Det var overhodet ikke noe sjakktrekk fra min side, men ærlighet var plutselig blitt det viktigste for meg. Jeg kunne ikke gå videre med Ulrik uten å fortelle han hele sannheten. 



"Den som lyver hele tiden må før eller seinere snakke sant" - Lars Saabye Christensen

HVILER DET EN FORBANNELSE OVER MEG I ARBEIDSLIVET?

Hva er det som skjer? Alle mine tidligere arbeidplasser har gått konkurs. Nylig ble det offentlig at Minnecompaniet også meldte oppbud. Jeg må nesten le. Det er aldri gøy at en bedrift legges ned. Jeg føler jo med de ansatte og synes det er veldig leit for de det går mest utover, men nå har jeg opplevd dette såpass mange ganger at det for meg blir litt komisk. Jeg kan nevne blant annet klesbutikken "Rut m.fl." i Fredrikstad, treningssenteret "Curves" på Lysaker, Model Day Studio Drammen, Model Day Studio Akersgata og nå Minnecompaniet. Hviler det en slags forbannelse over meg i arbeidslivet? Det føles nesten sånn. Jaja.. Ikke vet jeg. Jeg velger å tro at det ikke har noe med meg å gjøre og satser på at jeg klarer meg bedre på egenhånd.

CV-en min kan like gjerne rives i to. Det finnes omtrent ingen kontaktpersoner på den listen som er mulig å få tak i lenger.. Hehe! Sånn kan det gå. All ære til de som klarer å drive noe fungerende i dag. Det er tydeligvis ikke enkelt å overleve for små bedrifter. Synd, men sant. Jeg har jo selv måtte gi slipp på en drøm som ikke lot seg gjennomføre, når jeg startet et AS med en god venninne. Den dag i dag betaler jeg fortsatt ned på lånet som vi tok opp sammen. Det er jo kjedelig, men også en del av livet. Vi prøver og feiler. Det er nettopp det som må til for å lykkes. 

Jeg angrer ikke på noen av mine beslutninger som jeg har tatt i forhold til både skolegang og jobb. For litt over et år siden valgte jeg bloggen. Mange forventet mer skolegang av meg eller ønsket at jeg skulle ta meg en typisk 8-16 jobb. For meg var ingen av delene aktuelt. Jeg var dritt lei av bøker og eksamner, og kunne aldri i livet nøyet meg med de jobbtilbudene jeg hadde på det tidspunktet. I dag satser jeg alt på bloggingen og er derfor utrolig takknemlig for alle dere faste lesere som lar meg jobbe videre med akkurat denne drømmen ♥





Stella og jeg har vært inne i hele dag. Hun sover og jeg jobber.. Hehe! Nå skal vi snart komme oss ut i frisk luft. Jeg har tatt meg treningsfri i dag siden jeg er så utrolig støl etter trappeløpene i Holmenkollen på søndag. Dag to er som regel verst. Jeg klarte nesten ikke å reise meg fra sengen på morgen i dag. Helt sykt! Derfor tenker jeg det blir godt med en rolig, men lang gåtur som erstatning for treningen.

Vi blogges!