mars 2017

SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

Hei, dere! Her kommer første del av svarene på spørsmålsrunden. Jeg har delt opp alle spørsmålene og svarene i to innegg. Neste og siste del kommer i en videoblogg i morgen eller på søndag ♥

1. Hvorfor begynte du å blogge?

- Jeg begynte å blogge etter 2 år på journalistikk fordi jeg hadde en drøm om å leve av skrivingen. Drømmen var først å jobbe innen et helse- eller skjønnhetsmagasin med min bakgrunn som både personlig trener og makeupartist, men etter en periode som jobbsøker og frilansjournalist ble jeg lei av alt sammen. Det var mye vanskeligere å få fast jobb i mediebransjen enn jeg hadde forestilt meg og jeg var lei av å måtte takke ja til oppdrag som egentlig ikke var interessante for å betale regningene mine.

Jeg har alltid vært glad i å skrive og på mine snart 3 år i bransjen har jeg også blitt glad i å dele. I dag er jeg veldig stolt og fornøyd med å ha skapt meg min egen arbeidplass som jeg interesserer meg for, lever av og trives godt med.

P.s. Du finner mitt aller føste blogginnlegg her.

2. Hva er din favoritt foundation?

- Pudderfoundationet fra Sensai har vært en stor favoritt i mange år, men nå bruker jeg faktisk mineralpudder fra Bare Minerals i farge "fairly light" og "fair". Begge pudderene har solfaktor 15, noe jeg setter som et kriterie for foundation.

3. Hvilken hudpleieserie og sminke bruker du? Bruker du noe sminke fra H&M, Cubus eller lignende billigkjeder?

- Jeg bruker Dermalogica rens, dagkrem og nattkrem. Av sminke bruker jeg primer fra Glo Minerals, foundation fra Bare Minerals, solpudder fra The Balm, rouge fra Makeup Revolution, highligter fra Glo Minerals, eye primer fra Nars, øyenskygger fra Beuty UK, concealer fra Frøya, lipliner fra Nars, leppestift fra Frøya og fuktighetsspray fra Jane Iredale.

Nei, jeg bruker ikke smike fra H&M eller Cubus, og heller ikke fra andre billigkjeder som er kjent for andre ting enn sminke.

4. Hvilke hårprodukter bruker du?

- Jeg bruker By Noor shampoo som tilfører masse fuktighet i det stakkars håret mitt som jeg styrer så mye med, og en lillabalsam fra Kevin Murphy for at fargen skal holde seg kald. I tillegg så kurer jeg håret en gang i uken med en hårkur fra Redken.

5. Har du slutta med tannbleking?

-  Sluttet med tannbleking? Det er vel ikke noe man bruker fast akkurat. Men jeg tar hintet.

6. Hvilke butikker på nett handler du klær, sminke og div?

- Jeg handler mest klær på Boozt og Nelly. Sminke handler jeg som regel på Blivakker og Coverbrands.

7. Hvordan fridde Ulrik?

- Han fridde til meg på en strand i Puerto Banus på bursdagen min i 2015. Du kan lese mer om frieriet her, hvis du vil.

8. Hva er dine fremtidsdrømmer (bortsett fra å få barn)?

- Jeg drømmer om et bosted nær vannet eller en større båt som vi kan overnatte og feriere i om sommeren.

9. Skal dere fortsatt bruke navnene "Lykke" og "Severin"?

- Ja, navnene er bestemt. Men om vi er så heldige at vi får flere barn enn et og det blir to av samme kjønn, så vet vi ikke hva vi vil kalle gutt nummer to eller jente nummer to ennå.

Jakke: Kouture/ Bukse: Kouture/ Sko: Michael Kors/ Veske: Chanel

10. Hvor lenge har dere tenkt til å prøve å få barn med prøverør? Og hvor langt i det tredje forsøket har dere kommet?

- Planen er å prøve helt til vi kommer i mål med minst et barn. Det siste spørsmålet kommer Ulrik og jeg tilbake til når tiden er inne. Først på Instagram @mrulriknygaard og @pilotfrue, og så her på bloggen.

11. Hvor åpne kommer dere til å være videre rundt prosessen? Får vi vite når du er i gang? Om eggutak? Innsett? Eller om du er ruger?

- Dere får vite ALT, men åpenheten vil ikke foregå like direkte som ved de to første forsøkene.

12. Hva tenker du om at du kan få masse strekkmerker hvis du blir gravid?

- Det tenker jeg er verdens minste problem. Jeg sliter med å bli gravid. Det er et stort problem.

13. Om alt klaffer, og du kan velge; hvor mange barn ser du for deg?

- 3 barn er drømmen og tvillinger hadde vært helt topp!

14. Kommer du til å amme offentlig eller er det også for vulgært?

- Selvfølgelig skal jeg amme offentlig. Jeg regner med at vedkommende som skrev denne kommentaren sikter til blogginnlegget hvor jeg skrev at jeg ikke er tilhenger av de jentene som soler seg toppløse på offentlige strender i Norge for å vise seg frem. Det er noe jeg fortsatt er mot fordi jeg synes ikke det er passende. Amming derimot er noe helt annet. Det er nødvendig og naturlig. Når det er sagt så kommer jeg til å kjøpe meg et ammeteppe den gang jeg blir mamma for å gjøre opplevelsen mer diskret og behagelig for både barnet og meg.

15. Kommer du til å utlevere barnas liv på sosiale medier? Har du fått med deg at ungdom faktisk har anmeldt foreldrene sine pga utlevering av dem som små? Hva tenker du om det?

- I og med at jeg blogger om hva som skjer i livet til Ulrik og meg, så kommer selvfølgelig barna våre til å være en del av bloggen når de vokser opp. Det å få barn er jo det største som forhåpentligvis skjer i livet. Men vi kommer til å være bevisste både på at det er en grense og hvor den grensa går. Mye mer enn det vil jeg ikke uttale meg om før barn er en realitet.

Nei, det har jeg ikke fått med meg. I slike tilfeller har sanynligvis foreldrene tatt lite hensyn i forhold til hva som har blitt lagt ut på internett av barnet, noe heldigvis flere foreldre begynner å bli flinkere med å ta hensyn til i dag.

16. Leser du mammablogger? Isåfall hvilke?

- Jeg leser ikke mange blogger fast, men jeg klikker meg inn på de fleste av kollegaene mine i Side 2 som ligger på topplisten i løpet av en uke. Av de er Anne Brith, Konatil, Tine Monsen, Casa Kaos, Speiltvillingene, Villapaprika og selvfølgelig Mammatilmichelle mammabloggere jeg liker :-)

17. Hvor gammel Ulrik var da han begynte på pilotutdanningen, og hva jobbet han med han før det?

- Ulrik begynte på pilotutdanningen i 2005. I dag er han 37 år. Før pilotutdanningen gikk han elektriker og teknisk bygg. Det er mildt sagt praktisk for meg som sliter med å bytte lyspærer her hjemme. Hehe! Neida, men han er den handymannen jeg trenger og alltid har ønsket meg.

18. Hvordan ser du på det at Ulrik er så mye borte når dere skal bli foreldre? 

- Jeg tror ikke det blir noe problem, for når han først er hjemme fra jobb og har fri så er han jo hjemme i flere dager. Men vi får se. Mamma har sagt seg villig til å stille opp litt i perioder hvor Ulrik er mer borte enn andre. En annen fordel med Ulrik sin jobb er at han ikke tar med seg jobben hjem. I veldig mange jobber er det mail som må besvares, telefoner som må tas, møter som må forberedes og så videre etter arbeidstid.

Til info: Ulrik jobber turnus med 5 dager på jobb og 4 dager fri.

19. Er du noen gang urolig når ulrik skal på jobb? Spesielt hvis det er dårlig vær og slikt.

- Nei, jeg har ikke vært urolig for han i jobben på grunn av vær. Jeg vet at han er en dyktig og erfaren pilot som aldri ville tatt noen sjanser.

20. Kunne du tenke deg å gå på skole i fremtiden? Isåfall hvilken retning?

- Nei, takk. Jeg lærer masse i det livet som jeg lever og mener selv at jeg får store nok utfordringer gjennom denne bloggen. Men ulike kurs innen ting som er relevant for meg er jeg åpen for.

Det var ikke uten grunn at jeg valgte bort bachelor i journalistikk. Jeg var skolelei.

21. Hvorfor har du ikke vært med på Bloggerne?

- Jeg har ikke blitt spurt om å være med i dette programmet. Når det er sagt så hadde jeg ikke vært med i et TV-program for enhver pris. Jeg vet det er mye jobb og jeg vet at det som deles i forskjellige programmer ikke alltid står i stil med det profilene får tilbake.

22. Har dere vurdert å hyre en interiørkonsulent (spesielt for stuen)? Hvis ikke, hvorfor?

- Nei, det har vi ikke. Både Ulrik og jeg liker stuen vår slik den ser ut nå. Spesielt etter at vi malte den mørk. Stuen vår er kanskje det rommet i huset som vi i dag er mest fornøyde med. Du kan se bilder av stuen vår her.

23. Den kofferten du ga Ulrik i jule- eller bursdagsgave (svart LV koffert), stemmer det at den koster hundre tusen kroner eller mer?

- 100 000 kroner? Jeg tror du er sprø. Hehe! Hele samlingen vår er verdt over den summen ja, men da snakker vi fire kofferter, to bager og en dresspose.

24. Hvor mye tjener du på blogging?

- Det varierer hvor mye jeg fakturerer for i firmaet mitt fra måned til måned. Men jeg tar "bare" ut 40 000 kroner fast etter skatt.

25. Si fra hvis dette er for privat, men hvor ofte mener du man bør ha sex i et forhold?

- Det er kanskje litt rart å si det, men sex er ikke så veldig privat for meg lenger etter et år med prøving. Vi har hatt perioder med sex hver dag fordi vi prøvde å bli gravide på den naturlige måten og perioder med lite sex fordi stresset fra prøverørsprosessen tok overhånd. Det viktigste i et forhold er at lysten på den andre partneren er tilstedet og den mener jeg at bør være tilstedet minst en gang i uken.

26. Kan du fortelle litt mer om Stella? Alderen hennes, hvordan det gikk seg til at valget falt på akkurat den type blandingshund, om det er noen plan på fremtidig kull på henne?

- Stella fyller 7 år 16. august. Du kan se bilder fra hennes forrige bursdag her. Det var litt tilfeldig at vi gikk for en blandingshund egentlig. Jeg ønsket meg en Chihuahua eller en Yorkshire Terrier og hun jeg bodde sammen med den gang var veldig glad i dyr, så det var ikke vanskelig å få henne med på laget første gangen vi fikk møte lille Stella som er en blanding mellom begge disse rasene.

I dag har vi Stella sirka annenhver uke, som et skilsmissebarn. Og nei, vi har ikke planlagt noe kull på henne. Det hadde vært utrolig gøy, men ingen av oss mødrene har tiden til det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tusen takk til alle dere som bidro med spørsmål denne gangen!

SNEAKERS JEG ØNSKER MEG DENNE VÅREN

Inneholder annonselenker

Hei, igjen! Jeg stikker bare innom for å vise dere noen kule sneakers som jeg ønsker meg denne våren. Selv om det regner i Oslo nå, så har vi jo vært heldige å få kjenne på solen her i hovedstaden noen dager. Jeg vet ikke med dere, men vårfølelsen min har kommet og jeg elsker at lave og komfortable sko som dette er i vinden denne sesongen.

Det er nok ikke uten grunn at utvalget er enormt, og derfor er det også vanskelig å velge en favoritt. Jeg får inntrykk av at nordmenn generelt digger den sporty looken vi får av et par kule sneakers, og at vi bruker skoene til flere stiler nå enn hva som var vanlig før. Selv fikk jeg et par mørkeblå sneakers fra Nike av Ulrik til bursdagen min i fjor som jeg er veldig glad i. Nå er jeg på jakt etter et par i hvite eller beige og kanskje i sorte.

Her er noen av mine favoritter:


Du finner de blå her/ du finner de beige her/ du finner de hvite her

Du finner de sorte her/ du finner de beige her/ du finner de hvite her



Du finner de blå her/ du finner de hvite her/ du finner de sorte & hvite her

Ønsker dere en fin vår!

JEG BLE SATT UT AV EN 9-ÅRING

Etter mine fem og en halv time i salongen i går ble jeg hentet av min venninne, Marian som er fotograf for å ta bilder i Frognerparken. Venninnen min har en datter på 9 år som er helt skjønn og som barn flest, veldig direkte. Det var ikke meningen at hun skulle være med mamma "på jobb", men i en hverdag som mamma blir det fort endringer i planene har jeg skjønt.

Jeg elsker jo barn og har aldri hilst på datteren til venninnen min før siden vi har vært mest sammen på dagtid i jobbsammenheng. Marian og jeg var faktisk tidligere kollegaer i et studio hvor jeg jobbet som makeupartist og hun som fotograf. Jeg synes det er kjempehyggelig at vi har holdt kontakten i ettertid og ble veldig glad for at jeg endelig fikk møte datteren hennes. Det eneste jeg var redd for var at 9-åringen skulle kjede seg. Noe hun definitivt ikke gjorde..

Foto: @marianjade

Da jeg kom inn i bilen hørte jeg denne kommentaren høyt:

¨Wow, mamma! Hun var skikkelig pen. Er hun ekte?"

Jeg ble helt satt ut og visste virkelig ikke hva jeg skulle svare. Venninnen min lo og fortalte at datteren hennes var veldig fascinert av Sophie Elise og hadde sett alle epsiodene av "Bloggerne" noensinne.

"Sophie Elise er jo ikke ekte", fortsatte 9-åringen.

Nå visste verken venninnen min eller jeg hva vi skulle svare. Men vi prøvde oss forsiktig.

"Jo, hun er en ekte jente. Men hun har pyntet litt på utseendet sitt."

9-åringen kjøpte ikke det vi sa. Hun var for nyskjerrig til å la dette ligge og for smart til å forstå at utseendet ikke lenger bare dreier seg om maskara og lipgloss. Jeg bestemte meg derfor fort for å legge alle kortene på bordet i forhold til meg selv.

"Lille venn, jeg har vært hos frisøren i nesten 6 timer for å fikse meg til å ta bilder med mamma. Da jeg våknet hjemme på morgenen i dag så jeg ikke slik ut. "

Jeg viste henne de falske vippene mine og lærte henne hvordan hun kunne se at de ikke var ekte. Jeg viste henne det falske håret mitt og limet som avslører at at det heller ikke er ekte. Jeg visste henne neglene mine med håndflaten opp slik at hun kunne se forskjell på de falske neglene og mine ekte negler. Jeg viste henne bilder av meg selv med og uten sminke, slik at hun skulle se den store forskjellen.

9-åringen ble sittende og tenke å se på meg før hun kom med denne reflekterte kommentaren:

"Jeg mener at ekte skjønnhet kommer innenfra og derfor forstår jeg ikke hvorfor du, alle andre bloggere og kjendiser fikser på utseendet sitt når de er så pene fra før."

Vi snakket videre om operasjoner fordi 9-åringen dro samtalen i den retningen, mens Marian og jeg prøvde å avslutte. Hun gjentok et ord om "The Kardashians" og det var ordet "smellvakre", men hun var heldigvis klar over at jentene i serien hadde operert seg så jeg trengte ikke forklare henne nærmere om skjønnhetsoperasjoner. Takk og lov. Likevel var det veldig skremmende å høre på henne. Det var tydelig at 9-åringen hadde problemer med å skille det falske fra det ekte.

Hun spurte meg til slutt om jeg hadde tatt skjønnhetsoperasjoner og jeg må innrømme at jeg var veldig lettet over å kunne gi henne et ærlig nei. Men like ærlig var jeg ikke da hun spurte meg om jeg hadde vurdert å operere meg noen gang for å se penere ut. Jeg følte meg dum og kjente at jeg ikke var forberedt på å forsvare de tankene som jeg hadde tidlig i 20-årene.


Foto: @marianjade

Minner om spørsmålsrunden jeg har gående --> her!

SPØRSMÅLSRUNDE

Hei, folkens. Det går litt opp og ned hvor aktiv jeg er i kommentarfeltet. Ønsket er å svare dere alle sammen hele tiden, men det får jeg ikke til. Derfor vil jeg kjøre i gang en ny spørsmålsrunde nå, slik at dere som ikke har fått svar på det dere lurer på i det siste kan få det. I tillegg åpner jeg muligheten for alle nye og gamle lesere til å spørre om hva enn dere vil. Dere bestemmer tema. Jeg tåler det meste og synes bare det er gøy å bli utfordret!

Jeg planlegger å dele opp svarene i to eller tre innlegg med minst en videoblogg. Svarene kommer i løpet av uken og eventuelt tidlig neste uke. Alt avhenger av hvor mye det blir.. Håper dere vil være med å stille spørsmål. Jeg gleder meg til å lese alt dere kommer med ♥


Jakke: Kouture/ T-skjorte: Mango/ Bukse: Kouture/ Veske: Chanel

Foto: Marian Jade

Styling: @mariadimitrov

ME, MYSELF AND I

Behandlingen er sponset

God kveld, igjen. Jeg skjønner ikke hvor denne dagen ble av, eller hvor mandag og tirsdag ble av for den saks skyld. I morgen er det torsdag alt og jeg har så sykt mye igjen å gjøre før helgen at dere aner ikke. Jaja, nok om det..

I dag har jeg vært hos frisøren fra morgenen til langt ut på ettermiddagen. Ulrik var også innom en tur og klippet seg mens jeg satt med farge i håret. Snille mannen min dro innom Joe & The Juice og kjøpte både mat og drikke til Maria (frisøren min) og meg på vei til Head Frisør i Hegdehausveien. Ulrik sin behandling er forresten ikke sponset, bare så det er sagt. Men jeg liker at han går til Maria siden hun er så inmari flink. Jeg ble jo nesten forelsket på ny da han var ferdig. Hehe!

Tilbake til meg. Meg, meg og meg. Hehe, neida. Men dager som dette hvor jeg er i salongen over 5 timer så handler det litt vel mye om meg egentlig. Først var det vipper, så var det hår og etter styling dro jeg på "shoot" med Marian (fotografen min) i Frognerparken. Planen var egentlig bare å ta noen kule antreksbilder, men jeg tror søren i meg vi fikset en ny header. Ettermiddagssolen nå om dagen er ikke til å kimse av, altså.

Som dere ser så har jeg fått langt hår igjen og jeg er skikkelig fornøyd med både fargen og lengden. Extensionet er sponset fra Luxushair i farge #90. Jeg har litt under to pakker i håret nå, for de av dere som lurer. Vi gikk for en mørkere tone i bunn, slik jeg ønsket. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler meg mer komfortabel med det mørke inn mot hodebunnen når håret er såpass langt og blondt enn å bare ha det helt lyst. Maria mener også at øynene mine kommer bedre frem med den mørke tonen i håret. Kanskje det er derfor jeg liker det så godt.

Nå spørs det bare hvor lenge disse lokkene forblir. Planen er å la håret være langt hele våren og sommeren, og gå for en kortere klipp mot høsten igjen. Men vi får se. Jeg endrer jo mening om håret ganske ofte så verken Ulrik eller Maria trodde meg da jeg sa at jeg skulle ha langt hår ut sommeren. Hva tror dere?

Nei, nå skal jeg hoppe i bilen og kjøre bilagene mine til regnskapsfører. Det er alt for sent egentlig, men siden jeg ikke fikk postet de i går så må jeg bare. Tidsfrister er noe dritt.. Vi blogges!


JEG HAR SLUTTET MED BOTOX

Da Ulrik og jeg begynte med prøvingen for alvor endret jeg mye på livet mitt. Jeg la først og fremst drømmen om "den perfekte kroppen" på hyllen, roet ned treningsplanen min, kuttet det drastiske lavkarbo-kostholdet og sluttet med botox. Alt for å lykkes med drømmen om å bli gravid.

I tillegg til dette begynte jeg å lytte mer til kroppen i forhold til søvn og hvile. Jeg festet mindre, sluttet helt med festsnusingen og ble avholds i en lang periode. Etter et år med full fokus på babydrømmen så føler jeg meg skikkelig bra. Nå handler alt om balanse og det føles godt å ha fokus på det som virkelig betyr noe, nemlig helsen.

I dag har jeg et mer avslappet forhold til alt det yttre. Jeg tar vare på meg selv, men på en sunnere måte enn noen gang. Ja, jeg bruker fortsatt hair extensions, vippeextensions og falske negler. Men jeg utsetter ikke kroppen min for noe som kan være skadelig for fertiliteten eller prøverørsprosessen, som foreksempel botox.

Det sier seg selv at det ikke er lurt å sprøyte ting i kroppen som vi egentlig ikke vet bivirkningene av. Det er ikke uten grunn at gravide kvinner frarådes å bruke botox, og det er heller ikke uten grunn at bivirkningene av stoffene diskuteres overalt. Vi vet ikke nok om hva disse stoffene gjør med oss og derfor risikerer jeg ikke min aller største drøm for å bli litt strammere i huden.

Jeg vet ikke om jeg har sluttet med botox for alltid, men jeg vet at stoffet er helt ute av kroppen og jeg sverger at jeg ikke kommer ikke til å ta det igjen før jeg evetuelt har født alle de barna jeg forhåpentligvis er heldig å få, slik at mine egoistiske valg ikke skal gå utover noen andre enn meg selv.

Jeg skriver ikke dette innlegget for å fremstå som et bedre forbilde. Jeg vil bare gjøre det klinkende klart at jeg setter alle mine "skjønnhetsbehov" til side for å bli gravid og ikke minst så gjør jeg dette for at det fosteret som en gang skal vokse seg stor og sterk i magen min får en sunn og frisk mamma på innsiden.



 

KONTOR I BILEN

Hei, igjen! Da var jeg endelig hjemme etter ukens første møter og ærender i Oslo og Drammen. Dagens kontor har vært i bilen, noe som fungerer ganske bra på dager som dette hvor avstandene er såpass lange. Jeg parkerte faktisk utenfor en bensinstasjon i stad mellom to møter for å svare på mail og skrive innlegget om barnesengen til dere. Det er hva jeg kaller effektiv bruk av tid!

I passasjersetet ligger det som dere ser to pakker med extensions. Det var jeg å hentet tidligere i dag fordi jeg ikke har tid til å vente på posten. Til onsdag skal jeg nemlig gå fra kort til langt hår igjen og det gleder jeg meg skikkelig til. I tillegg vil jeg bli litt kaldere i fargen og kanskje noe mørkere i bunn. Vi får se hva frisøren min sier. Jeg lar henne alltid bestemme..

Har dere forresten sett den fine rosa bilnøkkelen min? Det er Ulrik som har "pimpet" den med klistremerker. Han gjorde det egentlig bare for at vi skal se forskjell på nøklene våre og trodde vel egentlig at jeg ville bli litt flau av fargen, men jeg DIGGER den. Vi har forskjellige innstillinger når vi setter oss inn i bilen i forhold til bilsetet, lys, musikk display og sikkert noe mer, så derfor er det kjekt at min er rosa og hans er svart. Ulrik kommer seg nemlig ikke inn i bilen uten å kjøre setet bakover med "feil" nøkkel fordi jeg sitter så nært rattet. Haha!

Nei, nå er det middagstid her i huset. Litt senere enn planlagt. Jeg ville bare si hei til dere igjen før vi tar kvelden. Blogges mer i morgen!


 

BARNESENG I HUS

Inneholder annonselenker

Hei, dere! Her er barnesengen jeg har snakket om som Ulrik og jeg har siklet på lenge. Den er bare så fin at vi smiler fra øre til øre her hjemme hver gang vi går forbi gjesterommet. Sengen heter "Ithaca 4in1 convertible crib" og er faktisk ikke bare en barneseng, men den er også ombyggbar til juniorseng, dagseng og voksenseng. Noe som forsvarer kjøpet i mine øyne. Det betyr jo at vi har gjort en god og trygg investering i et kvalitetsmøbel som skal vokse med det barnet vi en gang får, helt til h*n flytter ut. I tillegg kan den brukes som gjesteseng senere i livet om ikke Lykke eller Severin vil ha den med seg videre.. Hehe!

Hele kolleksjonen "Ithaca" er i heltre eik med en børstet finish, som er inspirert av det nakne, snødekte canadiske landskapet. Sengen vi valgte har moderne linjer, med taggelister og antikke knotter. Vi gikk for grått, men serien finnes også i klassisk hvit.

Med rabattkoden "Pilotfrue" får du nå 10% rabatt på alle sengene fra sengaienga.no


Jeg bare elsker gråfargen i treverket som vi valgte og det lyse linstoffet på sengegavlen. Komibasjonen av disse fargene passer like godt til gutt som til jente og det er også en av grunnene til at vi valgte akkurat denne sengen.

Den blide brunetten på bildene heter forresten Margrete og er kvinnen bak sengaienga.no. Grunnen til at hun startet denne nettbutikken er fordi hun selv har barn og er lei av de typiske møblene du finner i alle kjedebutikkene. Grunnen til at jeg kom over disse sengene er fordi jeg var på jakt etter noe helt spesielt, som jeg kun fant hos henne.

Nå står bare sengen i deler på gjesterommet, men vi (les: Ulrik) har planer om å skru den sammen i nærmeste fremtid. Jeg gleder meg til å vise dere bilder. Inntill videre finner dere bilde av sengen her (annonselenke).

KALL MEG GJERNE DESPERAT

Jeg har lenge fått høre at jeg virker desperat når det gjelder denne babydrømmen. Faktisk helt siden jeg luftet ønsket om å bli gravid på bloggen for første gang som nå er over et år siden. Noen mener at jeg er desperat som snakker og skriver om prosessen hele tiden, andre mener at vi var desperate som oppsøkte hjelp før det hadde gått et år med prøving på egenhånd og nå er det mange som mener at jeg er desperat siden vi allerede har begynt å kjøpe babyting.

Jeg skriver ikke dette innlegget for at dere skal synes synd på meg eller beklage dere. Jeg skriver dette innlegget kun for å innrømme at dere har rett. Når det er sagt så har jeg aldri ment noe annet. For ja, jeg er desperat etter å bli gravid. Det har jeg vært helt siden jeg ble gjort oppmerksom på hvor vanskelig det er for Ulrik og meg å lykkes med denne drømmen. Jeg og vi er desperate etter å få barn og desperate etter å skape en en familie sammen. Hva er galt med det?

Skal jeg late som om jeg ikke bryr meg da eller? Unnskyld meg, men jeg gjennomgår ikke denne prosessen for moro skyld. Det er ingenting som er moro med verken hormoner, egguttak, innsett, venting, symptomer, testing og skuffelser. Det vet jeg at alle som gjennomgår det samme eller har gjennomgått det samme vil si seg enige i. Likevel høres ordet "desperat" kanskje litt negativt ut, men det er jo ikke så veldig mye positivt ved det å slite med å få barn, er det vel? Derfor passer egentlig ordet ganske bra og den desperasjonen gjelder på en måte alle par som gjennomgår prøverør, ikke bare Ulrik og meg.

Jeg føler meg nemlig ganske sikker på at ingen starter en så tøff prosess uten at ønske er så sterkt at man er villige til å betale det det koster. Med det mener jeg først og fremst hva det koster kvinnekroppen, forholdet og livet generelt. Det økonomiske kommer i tillegg. For det koster veldig mye tid og energi, noe som gjør "oss prøvere" litt desperate. Spesielt etter flere mislykkede forsøk.

Jeg lever som om jeg er gravid for å øke sjansene mine for å bli gravid. Det vil jo si at jeg har endret livet mitt for å oppnå denne drømmen, noe som selvfølgelig er ganske sykt men også helt naturlig for meg der jeg er i livet akkurat nå. Kall meg gjerne desperat i denne situasjonen, for det stemmer at jeg gjør hva som helst for å lykkes med babydrømmen ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

EN UKE MED ADAM PÅ KJØKKENET

Annonse

Denne uken har jeg testet Adams Express for to og må si jeg er veldig imponert. Først og fremst er jeg imponert over menyen og prisen, men jeg er også imponert over hvor enkelt det var å lage alt sammen, hvor sunt det var, hvor godt det var og hvor raskt det gikk å lage alle rettene. Adams Express for to inneholder nemlig sunne, gode og inspirerende middager på under 20 minutter. En stor fordel med denne kassen er at Adam kutter råvarene på forhånd, slik at du kan slippe stress, mas og oppvask. Adam gir oss rett og slett lite oppvask-garanti. Har du hørt noe bedre? Det er jo helt genialt!

I og med at Ulrik har vært bortreist denne uken så har jeg bedt venninner på besøk hver eneste dag. Den ene dagen var vi til og med tre jenter som spiste en middag for to og vi ble mette alle tre. Det betyr jo bare at Adam beregner mye mat, noe som er deilig for meg som elsker å spise rester til lunsj de gangene det blir noe igjen etter middag.

EKSKLUSIVT TILBUD: Med rabattkoden BLOGG_PILOTFRUE eller DENNE LINKEN får du som er ny kunde 50% rabatt på første levering + gratis velkomstgave verdt 239,- fra Le Creuset!

Her ser dere alle råvarene i Adams Express-kasse for to. Jeg var ekstra begeistret for pastinakk stavene og ekstra spent på kveiten. Jeg har aldri bakt pastinakk staver i ovnen før, men det skal jeg definitivt gjøre oftere. Det er jo både sunt, enkelt og veldig godt! Kveiten ble også supergod. Den serverte jeg til Maria (frisøren min) da hun var her på middag på tirsdag. Det var tydelig å se at hun likte maten også.



Her er to av ukens middagsretter som smakte helt himmelsk. Til venstre ser dere mørkokt svin i peppersaus med aromasopp, rosenkål og potetmos. Oppskriften på denne retten ble faktisk med venninnen min hjem etter middag. Det sier sitt. Til høyre ser dere fiskeburger med bakt pastinakk, friske grønnsaker og barbequesaus. Det var sykt digg det også!

Her ser dere ukens wok med svinestrimler, eggnudler, nøtter, koriander og lime. Jeg vet at jeg skryter mye av Adam nå, men dette er noe av det beste jeg har smakt. Helt seriøst. Nå skal det sies at jeg er jeg ekstremt glad i wok da. Men hvem er vel ikke det?


Her ser dere prossessen fra råvarer på kjøkkenbenken til pannestekt kveite med ovnsbakte grønnsaker og rømmedressing med gressløk på tallerken. Hele retten tok bare 20 minutter å lage og alt gikk lekende lett. Jeg vurderer å lage dette igjen til uken faktisk, slik at Ulrik får smake også. Eller kanskje bare for å bevise for han at jeg har blitt flinkere på kjøkkenet etter denne uken? Hehe! Kveitemiddagen var i hvert fall veldig god.


NYHET --> Adams Tacokasser kommer med første levering 10. april! Som dere vet er taco min favorittmat og derfor skjønner dere sikkert at jeg gleder meg over middels til å teste ut disse to kassene:

Adams Tex Mex-kasse

Dette er en familie/barnevennlig kasse som inneholder et smakfullt Tex Mex-måltid for hele familien. Kassen blir levert sammen med matkassen din, og oppskriften er selvfølgelig komponert av Adam selv. Det er en middag i kassen hver uke, og middagene rullerer ukesvis mellom Adams Taco, Adams Fajitas og Adams Quesadillas. Nam! Dette er virkelig noe for Ulrik og meg.

Adams Mexican Street Food-kasse

Dette er kassen for deg og familien som ønsker et autentisk og ikke minst et smakfullt meksikansk måltid. Jeg kjenner at jeg får vann i munn av bare å tenke på denne kassen og gleder meg til å lære noe nytt å servere til den berømte "fredagstacoen" Hehe! Kassen blir levert sammen med matkassen din, og oppskriften er selvfølgelig komponert av Adam selv. Åh, dette blir spennende!

Street Food in the park

Den siste retten jeg har på menyen for denne uken er pasta carbonara med bacon, vårløk og sukkererter. Jeg føler nesten at jeg har spart det beste til sist, for pasta carbonara er noe jeg ofte bestiller ute når jeg skal kose meg. Jeg valgte derfor å spare denne retten til i kveld fordi jeg spiste ute på fredag og fordi jeg spiste hos storesøster i går.

Dessuten kommer Ulrik snart hjem fra fjellet, så jeg planlegger en hyggelig date for oss to her hjemme med levende lys og god mat. Da er det godt å ha med Adam på laget igjen som hjelper meg med oppskriften. Jeg vil jo imponere mannen min litt etter en så lærerik uke på kjøkkenet ;-)

HVORDAN HAR DU DET OM DAGEN?

God kveld, dere. Jeg og mamma har vært i Asker i dag. Vi har lekt, spist og kost oss sammen med storesøster og lillegutt. Jeg tar det som dere vet litt med ro for tiden, så lørdager som dette passer meg perfekt. Ulrik er fortsatt på Geilo med guttene og kommer ikke hjem før i morgen, så resten av kvelden skal jeg på date med sengen og Netflix. Oss tre ♥

Det er mange som spør meg om hvordan jeg har det om dagen. Tusen takk for at dere bryr dere. Jeg har det fint, men jeg kjenner at jeg trenger mer søvn og hvile enn normalt. Det er mye som skjer og mye som skal skje, derfor er det ekstra viktig at jeg lytter til kroppen og tar det med ro. Det er ikke meningen å være så "hemmelighetsfull", men sånn må det bare være og dere vet hvorfor. Neste oppdatering om prøverørsprosessen kommer på Ulriks og min Instagram, @mrulriknygaard & @pilotfrue når vi er klare for det. Planen er å dele noen ord hver om hvordan ting går etterhvert, for selv om vi er med på den samme prosessen så opplever vi naturligvis mye forskjellig. Jeg kommer selvfølgelig til å skrive mer om prøvingen her på bloggen snart også, men har som mange merker roet ned fokuset litt for å se om det kan ha en positiv effekt på veien til målet.

Når det er sagt så er barnesengen allerede i hus. De av dere som følger meg på Snapchat så et lite glimt av den tidligere i dag. Videoen ligger fortsatt ute. Jeg fikk sikkert 30 spørsmål om hvor sengen var fra i løpet av 10 minutter. Flere bilder og info om sengen kommer til uken. Den er bare såååå fin!

Nei, nå tar jeg kvelden. Jeg har jo tross alt to nære og kjære som venter på meg i andre etasje. Hehe! Fortsatt god helg. Vi blogges mer i morgen. Da lover jeg mer enn en oppdatering!


EN GENIAL TJENESTE FOR HUNDE-OG KATTEEIERE

Annonse

For en måned siden startet vi med den nettbaserte hjemleveringstjenesten Dyrekassen her hjemme. En genial tjeneste som leverer kvalitets-dyrefôr til hunde-og katteeiere over hele landet. Ulrik og jeg er mest fornøyde med at de leverer helt hjem på døren, slik at vi slipper å ta de kjedelige turene til dyrebutikken. Mens Stella er mest fornøyd med den variasjonen hun får av mat hun liker og selvfølgelig godsakene hun vet at vi bestiller med. Vinn-vinn!

Dyrekassen fører bare kjente kvalitetsmerker som Hill's, Royal Canin, Orijen, Acana, Eukanuba, lams, EverClean og flere. I mange år har vi gitt Stella fôret til Chihuahua og fôret til Yorkshire Terrier fra Royal Canin. Stella er jo som mange vet en blandingshund mellom disse to herlige rasene. Derfor har vi prøvd oss litt frem i matveien. Men i løpet av de siste månedene har det virket som om hun er veldig lei av begge variantene dessverre, noe som kanskje ikke er så rart etter å ha spist dette fôret såpass lenge..

Vi tok derfor kontakt med Dyrekassen gjennom deres hjemmeside www.dyrekassen.no og forhørte oss litt om hva vi burde gjøre. De tilbyr nemlig gratis rådgivning innen fôr, snacks og kosttilskudd, slik at vi dyreeiere kan finne de beste alternativene for våre kjæledyr som vi er så glad i. Med menneskene i Dyrekassen sin fagkunnskap, deres brennende engasjement for dyr og vår kunnskap om Stella kom vi fram til at det beste alternativet var utvalget under:

Acana Grass-Fed Lamb har blitt Stellas nye favoritt. Den har lam som eneste animalske ingrediens. 50% av innholdet er kjøtt, 50% frukt, grønt og botaniske ingredienser, og 0% korn, ris, gluten, osv. Fôret egner seg godt for normal fôring til hunder av alle raser, størrelser og livsstadier. I tillegg er det også godt egnet for kresne hunder, som Stella. Hehe!

Acana Cobb Chicken & Greens er også populær hos Stella. Den inneholder i hovedsak 60% kylling, kalkun og litt fisk og 40% frukt, grønt og botaniske ingredienser, og 0% korn, ris, gluten, osv. Dette fôret er mer generelt og passer til en frisk og rask hund, uansett rase, størrelse og livsstadie.



I og med at Stella er over middels begeistret for alt som har med menneskemat å gjøre, og omtrent "sultestreiket" her hjemme i en periode fordi hun var så lei av hundematen sin, så har vi vært ganske bekymret for henne. Vi vet jo at hun ikke har godt av å spise menneskemat hver dag, men samtidig ville vi ikke la henne gå rundt med rumlende mage. Derfor var vi inne i en dårlig sirkel før leveringen fra Dyrekassen kom på døren. Nå føles det veldig godt å slippe den dårlige samvittigheten og ikke minst se at hun koser seg med den nye og sunne maten fra Dyrekassen ♥


Fordelen med Dyrekassen er at de tilbyr en fast leverigsplan helt uten bindingstid. Det gjør at vi dyreeiere slipper å gå tom for fôr, samtidig som vi ikke trenger å stresse med innkjøpene til husdyrene våre eller bære tungt hjem fra butikken. Da tenker jeg kanskje spesielt på dere katteeiere som slipper unna de tunge eskene med kattesand, men også på store og tunge sekker med mat til både hund og katt.

Leveringsplanen styrer du forresten enkelt via mobil, pc eller nettbrett mens du slapper av i sofaen, i stedet for å slepe rundt på tunge fôresekker. P.s. I utvalgte områder hentes Dyrekassen ved nærmeste Post i butikk.

--> Det er alltid gratis levering for bestillinger over 499,- 

I tillegg tilbyr Dyrekassen et kundeprogram hvor du får hver 10. sekk HELT GRATIS, med forbehold om at sekken er av samme merke og type!

Bestill din aller første levering fra Dyrekassen HER og følg Dyrekassen på Facebok HER

DET ER TRIST AT VI IKKE BLIR TRODD

Det er et rykte som både Ulrik og jeg begynner å bli ganske lei av å høre. Jeg vet at jeg har fortalt sannheten kort her på bloggen før og i flere intervjuer, men det er tydeligvis ikke nok til at folk tror meg og oss. Nå velger jeg derfor å lage et eget innlegg om saken for at alle skal få med seg det som er sant. Jeg vil få slutt på all spekulasjon og ikke minst disse usannhetene umiddelbart. Når det er sagt så forstår jeg at det blir snakk rundt dette fordi vi har valgt å være så åpne, jeg skjønner at dere mistenker meg fordi jeg er en profilert blogger, men jeg har et problem med at mange ikke tror meg og det føles ikke bra. Spesielt ikke i denne situasjonen hvor det er snakk om noe så viktig som et nytt liv. Derfor gir jeg dere som ikke tror meg og oss en sjanse til.. 

Jeg er ikke sponset av Spiren Fertilitetsklinikk. Ulrik og jeg betaler full pris for behandlingene i Trondheim, som alle andre. Vi betaler for ultralydene mine på Volvat i Oslo og medisinene fra Apotek 1 på Vinderen. Det er altså INGEN økonomisk binding mellom bloggen min og Spiren, noe som dessverre veldig mange tror og snakker om i negativ sammenheng.

Vi har valgt å reise helt til Trondheim etter en anbefaling fra en venninne og tidligere kollega av meg. Vi har valgt å fortsette på samme klinikk til tross for to mislykkede forsøk og lang reisevei fordi vi liker menneskene som jobber på klinikken og føler oss godt ivaretatt, noe som er veldig viktig for oss i en såpass sårbar og tung prosess.

Og ja, nå igjen gir jeg Spiren fantastisk god markedsføring helt uten å ta betalt for det eller å få noen som helst fordeler av klinikken. Jeg bryter likevel ingen lov ved å markedsføre noe gratis selv om jeg er en blogger. Jeg kan mene, skrive om og dele akkurat hva jeg vil om både produkter, tjenester og behandlinger i sosiale medier. Det kan jeg, det kan du og det det kan alle, uansett yrke. Det eneste jeg ikke kan er å skrive om en merkevare jeg har en økonomisk binding til uten å opplyse om det. Det er fordi dere som leser det jeg skriver skal være klar over at dere blir utsatt for reklame og fordi jeg er pliktet til å opplyse om alt jeg "får" og tjener i forhold til skatt.


Bildet er lånt av tv2.no

Til info: Jeg merker blogginnleggene mine med "Annonse" når jeg får betalt for å skrive om et produkt eller en tjeneste, "Sponset behandling/produkt" når jeg får noe gratis og "Annonselenker" når jeg tjener på kjøp gjennom å linke til nettbutikker fra bloggen min under foreksempel antrekk eller annet. Jeg merker bilder og videoer på Instagram med #annonse når jeg får betalt for posten og #sponset når jeg har fått noe gratis. Jeg merker storyene mine på Snapchat akkurat likt som på Instagram.

Ikke bare er jeg nøye med riktig merking i alle mine kanaler. Jeg har også et seriøst team bak meg i Mediehuset Nettavisen/Side 2 som passer på meg, gir meg råd og som jeg ringer til dersom jeg er usikker, noe jeg har gjort ved flere tilfeller for IKKE å gjøre noe galt.

Jeg bryr meg sjelden om negative ting som blir sagt om meg, om Ulrik eller om oss sammen lenger. Men akkurat i den prosessen som vi er i nå er det viktig for meg at sannheten kommer frem. For i denne situasjonen handler det ikke bare om Ulrik og meg. Nå handler det om et barn som en gang skal vokse opp uten å bli tatt for å være et produkt, og det tar vi selvfølgelig alvorlig.

Det er forresten ikke bare Ulrik og jeg som blir mistenkt i denne saken. Journalistene har nemlig vært ivrige på telefonen til Spiren også, noe jeg på en måte synes er frekt og på en annen måte forstår. Men nå som sannheten er ute bør denne spekulasjonen stanse en gang for alle.

JEG HATER DAGER SOM DETTE

Fy fader, i dag har jeg hatt en skikkelig dårlig dag. Alt har gått galt og jeg har ikke fått gjort i nærheten av det jeg skulle gjøre. Derfor er jeg skikkelig stresset og oppgitt her jeg sitter og skriver til dere. Det er ikke noe spesielt som har skjedd eller ikke skjedd. Jeg har bare vært i utrolig dårlig humør og hatt forferdelig vondt i hodet. Jeg føler meg sint og lei meg om hverandre, uten å ha noen spesiell grunn. Det er bare småting jeg har reagert på i hele dag, men de små tigene virker så store der og da. Dessuten føles det som om alle små ting jeg skal fikse tar en evighet akkurat i dag. Ting som jeg vanligvis gjør unna på få minutter tar en time eller mer.. Herregud, jeg klikker!

Jeg hater dårlige dager som dette. Det er ikke typisk meg i det hele tatt. Jeg er jo egentlig skikkelig postiv nesten hele tiden, og i hvert fall på dager hvor solen skinner som i dag. "Lag deg en fin dag", tenkte jeg da jeg stod opp på morgenen i dag, tok på meg en fargerik overdel og smilte til meg selv i speilet. Det var fordi jeg våknet til hodepine og en følelse av at jeg bare ville bli liggende i sengen, noe av det verste jeg vet. Til tross for et iherdig forsøk på å gjøre dagen bra, så klarte jeg dessverre ikke det. Hele dagen frem til nå kunne jeg klart meg uten, kjenner jeg.

Jeg er ikke syk eller noe sånt, men jeg føler meg slapp og helt tom for energi. Det er mulig det bare er tilfeldig, men det er også mulig at jeg har tatt på meg litt for mye i det siste. Både jobbmessig og på privaten. Eller kanskje kombinasjonen av jobb og alt som foregår ellers her hjemme?

Det er ikke meningen å klage på ingenting. Men vi har vel alle dårlige dager i blant? Derfor tenkte jeg å dele det, i stedet for å late som om alt er så fint og flott hele tiden. For det er normalt å ha en dårlig dag og man trenger ikke å ha en god grunn for det. Noen ganger er bare livet litt dritt. Heldigvis går det over.

Snart kommer to av mine beste venninner på middag, Pia og Kristine. Jeg tror og håper at de kan muntre meg opp litt. Planen var å avlyse hele greia, men jeg vet jo at jeg alltid blir i bedre humør etter slike jentekvelder og kjenner at jeg gleder meg til å snakke med de. Det er jo det man har gode venninner til.

JEG FIKK BLACKOUT

Husker dere at jeg fortalte om en hendelse fra forrige uke som jeg skulle komme tilbake til denne uken? Da jeg skrev en melding til Ulrik med teksten "Jeg dør av meg selv" på. Hehe! Den dreide seg om min handletur på Zara. En seanse jeg blir direkte flau over å snakke om, men samme kan det være. Ulrik mente at det kunne skje den beste, selv om jeg tror at han sa det bare for å være snill.

For å gjøre en lang historie kort så hadde jeg vært på Zara i nesten en time for å finne meg noe nytt. Solen skinte og jeg var i skikkelig shoppingmodus. Jeg bestemte meg etterhvert for 7 plagg som tilsammen kostet rundt 3000 kroner, slang de på disken, dro opp kortet og tastet koden. "Feil kode", stod det på skjermen. Jeg ble skikkelig stresset og prøvde igjen. "Feil kode", stod det igjen. Jeg skjønte ingenting og prøvde derfor på nytt. Etter å ha fått beskjeden om at det var feil kode for tredje gang visste jeg virkelig ikke hva jeg skulle gjøre. Damen bak kassen himlet med øynene og så på meg som om kortet ikke var mitt. Jeg fikk blackout! De som stod bak meg i køen trodde sikkert ikke at jeg hadde dekning på kontoen min, noe som ikke ville vært i nærheten av så kleint som det var å glemme koden. For det å bli sett på som en tyv når man ikke har gjort noe galt kan umulig bli sammenlignet med noe. Herregud, så ubehagelig det var.

Jeg spurte pent om damen bak kassen kunne sette alle tingene til side med navnet mitt i maks 15 minutter for at jeg skulle løpe å ta ut penger. Samtidig lovet jeg å komme tilbake, men det kunne hun ikke. Hun fortalte meg på en nedverdigende måte at hun kom til å sette på alle alarmene igjen med en gang, og jeg fikk igjen følelsesen av at hun ikke trodde kortet tilhørte meg. Jeg kan ikke påstå at det var det hun tenkte, men blikket hun ga meg sa det. Hun gav meg en skikkelig ekkel følelse.

Jeg forlot derfor kassen uten klærne, løp til den nærmeste minibanken og prøvde igjen. Dum som jeg var. Nå var jeg sikker på at jeg husket koden. Men neida. Feil kode igjen og denne gagen ble kortet slukt med besjeden: "Kortet deres er beholdt. Kontakt deres bank". Klokken var 15:23 og  jeg løp videre til banken min som selvfølgelig var stengt da jeg kom frem klokken 15:35. 5 minutter for sent..

Verdens snilleste storesøster var heldigvis i nærheten og kunne derfor betale for de plaggene jeg fant igjen da jeg gikk tilbake til butikken, men kortet fikk jeg ikke tilbake før i går. Derfor er det først trygt å fortelle om hendelsen nå som kort og kode er i hus. Spør du meg så er det rimelig teit og gammeldags å sende noe så viktig med post. Den ordningen burde seriøst fornyes og digitaliseres på en eller annen måte. Herlighet, så tungvint og skummelt. Ulrik og jeg har nylig opplevd at folk stjeler fra postkassen vår, så jeg ble litt uvell av det. Men, men.. Det gikk jo bra! Jeg synes bare at det var forferdelig å få totalt blackout sånn helt uten alkohol eller noen annen logisk grunn. Det har faktisk aldri skjedd meg før.



Har du fått blackout noen gang?

EN UKE HVER FOR OSS

Tidlig på morgen i dag dro Ulrik fra meg. Mange timer før jeg en gang klarte å lukke opp øynene. Jeg husker likevel at han kysset meg før han gikk ut døren. Det gjør han heldigvis alltid enten jeg sover eller ei. En skikkelig hyggelig og faktisk litt romantisk hverdagsgreie som jeg setter pris på. Men i dag var avskjedskysset ekstra viktig. For denne gangen dro han ikke bare avgårde for noen timer, en overnatting eller et par dager, men for en hel uke. Først skal han på jobb, så skal han på guttetur til fjellet. Det betyr at Ulrik og jeg skal være borte fra hverandre i hele 7 dager, noe som er veldig uvant for oss begge.

Når det er sagt så ser jeg ikke på det som noe problem. Tvert i mot. Jeg trives med den jobbsituasjonen Ulrik har og er alltid positiv til at han finner på ting med kameratene sine. I tillegg så tror jeg at vi har godt av det. Godt av en uke hver for oss, godt av å være sammen med andre og ikke minst godt av å savne hverandre.

Mens Ulrik er borte skal jeg holde meg opptatt med venninner og en masse jobb denne uken. I morgen kommer Maria på middag blant annet. Hun er som de fleste har skjønt ikke bare frisøren min, men også en god venninne. Vi har et lite samarbeid på gang som må planlegges nærmere og mikser derfor business and pleasure. En miks jeg er stor tilhenger av som blogger.

Nei, nå tar jeg kvelden.. Jeg ville bare stikke innom en gang til i dag for å si hei og nå god natt ♥

SPENNENDE NYHETER FRA DANIEL WELLINGTON!

Annonse

Nå har Daniel Wellington lansert en helt ny kolleksjon med klokker! Serien heter "Classic Petite" og finnes i både silver og rosè gull. Med rabattkoden "PILOTFRUE" får du 15% rabatt på alle produktene fra deres offisielle hjemmeside www.danielwellington.com

Dette er de første klokkene fra Daniel Wellington som har såkalt "mesh" lenke. Alle modellene er i størrelse 32 mm, som er en feminin og samtidig kul bredde. Jeg skal vise dere begge variantene i dag. En med eggeskallhvit urskive og en med sort urskive. Begge urskivene er tilgjengelig i nettbutikken deres, både med lenken i sølv og med lenken i rosè gull. Du kan se alle nyhetene fra DW her, med selveste Kendall Jenner som modell ♥


Classic Petite Sterling

Jeg liker de nye klokkene kjempegodt! Det må være de peneste klokkene DW har lansert noensinne. Den nydelige konstruerte mesh-reimen er myk og lett, og sikrer at klokken sitter godt på håndleddet ditt. Mesh-reimen er laget av rustfritt stål, og er som sagt tilgjengelig med sølv- eller rosegullplettering. Lengden kan forresten justeres enkelt.



Classic Petite Melrose

Jeg føler meg skikkelig fresh med disse klokkene på armen og det tror jeg dere ser. For god stil kommer i mine øyne ikke uten å føle seg komfortabel i det man har på seg, noe jeg virkelig gjør med klokkene fra Daniel Wellington. Rett og slett et must for alle moteikoner!

 

LIGNER JEG PÅ STORESØSTER?

Hei, dere! Da var jeg hjemme i Oslo etter en fantastisk morsom helg i Vikersund sammen med familien. Formen er fin, men etter flere dager med lite søvn så kjenner jeg at det skal bli godt å lade opp batteriene igjen. Denne helgen var som sagt den siste "festen" jeg skal unne meg på lenge på grunn av alt som skal skje fremover med kroppen min. Jeg trenger å samle krefter og energi til hele prosessen rundt egguttaket. Noe jeg forsåvidt får av å sosialisere meg og finne på hyggelige ting, men den alkoholen og de sene kveldene er det slutt på. Helsen først.

På bildene under ser dere storesøsteren min, Benedicte. Vi er helsøsken og vokste opp sammen i Trondheim, Kristiansand og Halden. Da foreldrene våre skilte seg ble Benedicte boende i Halden sammen med pappa, mens jeg valgte å flytte videre til Fredrikstad sammen med mamma. I dag bor Benedicte og jeg heldigvis i Oslo begge to. Det er jeg som dere skjønner skikkelig glad for. Benedicte har nemlig alltid vært en trygghet for meg som lillesøster og en person jeg digger å være sammen med. Derfor er det godt å ha henne i nærheten nå som vi har blitt voksne.

Over til poenget.. Noen mener at vi har et veldig ulikt utseende, mens andre mener at vi ligner. Hva synes dere? Ligner jeg på storesøster? Det er forresten 5 års forskjell mellom oss. Vi fyller begge år i april måned, men Benedicte blir 32 og jeg blir 27. Det er likevel ofte vi får høre at jeg ser eldst ut. Hehe! Hun har jo et veldig ungt ansikt, noe hun får bekreftet gang på gang i situasjoner hun blir bedt om å vise legitimasjon.

FLETTA OG KLAR

Da var jeg fletta og klar for en helg med mye moro i Vikersund. Etter en sen kveld i går på førpremiere og tidlig morgen i dag med litt jobb som stod igjen før helgen så må det litt redbull til for å komme i gang, kjenner jeg. Hehe! Men solen skinner og det er god stemning i bilen på vei opp, derfor er det ikke noe å klage på. Jeg gleder meg veldig og satser på at dette blir min siste fest på lenge, før jeg starter på medisiner igjen..

Følg oss gjerne på Snapchat gjennom helgen. Både @mrulriknygaard og jeg (@pilotfrue) kommer til å være over middels aktive!

Vi snappes!

10 RARE FAKTA OM MEG

♡ Når jeg får dilla på en sang så hører jeg på den hele tiden. Med å høre på den hele tiden så mener jeg at sangen går på repeat gjennom hele dagen i flere dager og noen ganger uker, helt til jeg spyr av hele sangen. Jeg starter om morgenen når jeg fikser meg, fortsetter på trening, så i bilen og har den gjerne i bakgrunnen mens jeg blogger. Nå er det "It ain't me" med Kygo og Selena Gomez som gjelder. Jeg har akkurat blitt skikkelig ferdig med "I don't Wanna Live Forever" fra Fifty shades darker filmen. Æsj, Haha!

♡ Jeg har angst for å ta telefonen når ukjente nummer ringer. Jeg er heller ikke glad i å ringe personer jeg aldri har snakket med før. Men å gå i møter alene og treffe nye mennesker er ikke noe problem. Jeg foretrekker bare å se personene jeg snakker med, ellers blir jeg fort nervøs.

♡ Jeg bruker ekstremt mye pålegg. Alle ser rart på meg når jeg skal smøre meg en brødskive.

♡ Jeg går aldri på toalettet før det nesten er for sent og jeg holder på å tisse på meg. Grunnen til det er fordi jeg synes det er innmari kjedelig å bruke tid på det.

♡ Jeg hater å drikke av samme kaffekopp flere ganger. Påfyll er derfor ikke noe for meg. På kontordager her hjemme ser det ut som om det har vært mange her. Det hender Ulrik spør om jeg har hatt besøk. Men neida, det er bare jeg som tar ny kopp hver gang jeg har lyst på mer kaffe.

♡ Jeg er utrolig surrete og glemst. I siste teksmelding fra meg til Ulrik står det: "Jeg dør av meg selv". Jeg kommer tilbake til hendelsen neste uke.

♡ Jeg er umulig å ha med å gjøre når jeg er stressa eller sulten, sier Ulrik. Noe som skjer flere ganger i uken og som ender med dårlig stemning og diskusjoner. Hehe!

♡ Helt siden jeg var liten har jeg ELSKET sennep. Jeg spiste det ofte som pålegg på knekkebrød. Nå i voksen alder er det spesielt sennepssausen som svigermor lager jeg craver. Smisk, smisk :-)

♡ Jeg er sinnsykt svak for kanelboller. Det hender du ser meg løpende forbi et bakeri, for jeg kan ikke stoppe, se inn i vinduet eller lukte. Da er jeg solgt med en gang.

♡ Hvis jeg ikke klarer å komme meg på trening eller ikke kommer i gang med sunt kosthold allerede på mandager så føler jeg at HELE uken er ødelagt. Det er egentlig skikkelig teit, men det er bare sånn jeg føler det. Derfor skjønner dere kanskje hvor viktig det er for meg med denne "gode starten" på uken som jeg driver å babler om hele tiden. Tidlig helg er jeg også stor tilhenger av forresten, og apropos det.. GOD HELG!


 

SHOPPING ER BEST OM VÅREN

God kveld, folkens! Jeg stikker bare innom for å vise dere dagens innkjøp fra Zara. Herlighet, så mye fint det er i butikkene nå. Jeg dør! Det blir ikke noe shoppestopp på meg med det første, for å si det sånn. Shopping er jo aller best om våren og spesielt på dager som i dag hvor solen har vært med oss fra morgen til kveld her i hovedstaden. I love it!

Det som fikk bli med meg hjem fra Zara i dag var disse fire plaggene. Jeg skulle egentlig bare ha meg en ny olabukse, men den ene olabuksen ble til to bluser og to jakker, ingen olabuske. Hehe! Jeg er likevel fornøyd med kjøpet og har planer om å bruke noe av dette i morgen allerede når vi skal på førpremieren av Skjønnheten og Udyret, som er en film jeg har gledet meg til lenge!

Jeg har forresten fått en greie for disse volumiøse og søte ermene. De har allerede blitt en favoritt i skapet denne sensongen. Heldigvis for min del så finnes slike ermer på både skjorter, gensere og bluser i nesten alle butikker for tiden. Jeg vet ikke hva det er med de ermene jeg liker så godt, men de setter et særpreg på hele antrekket, synes jeg.

I tillegg digger jeg at blomsterprint er tilbake for fullt denne våren. Det er rett og slett HOT på alt av klær og tilbehør. Mitt neste kjøp blir definitivt en bukse med noe kule deltaljer på. Jeg så noen freshe varianter av jeans på Zara med blomsterprint da jeg stod i kassen, men jeg hadde ikke tid til å prøve mer og bukser må jeg alltid prøve..



 

Den grønne jakken har jeg en morsom liten plan for som jeg gleder meg til å vise dere. Jeg har nemlig sett etter en slik type jakke lenge, men ikke funnet den perfekte lengden og passformen før i dag, så nå er jeg veldig happy. Et stort pluss får den også for de søte detaljene mot det røffe.

Nei, nå må jeg ta kvelden. Ulrik savner meg (les: maser på meg) fra sofaen. Vi blogges mer i morgen ♥

LUXUSHAIR FYLLER 8 ÅR!

Annonse

I dag fyller Luxushair hele 8 år og feirer det med å gi oss rabatter på hair extensions! Med rabattkoden "Hurra8år" får du nå 30% på alle hair extension HER (bortsett fra sluttsalg) ♥

Til info: Tilbudet gjelder kun ut dagen i dag, altså hele 15. mars til klokken 23:59, så det lønner seg å være rask!
@mariadimitrov (frisøren min fra Head i Hegdehausveien) hjalp meg å lage "Khloe Kardashian-sveisen" med clipsene mine fra Luxushair tidligere denne uken! Jeg skal lære meg å lage denne hårsveisen selv før sommeren og blir nok mye å se med litt lengre lokker fremover. Jeg har nemlig bestemt meg for å gå våren og sommeren i møte med lengre hår i en kaldere farge. Ikke like langt som på dette bildet, men lengre enn jeg har i dag. Nå har jeg derfor bestilt meg nytt tape extensions fra Luxushair i farge "Ash blonde". Jeg gleder veldig til det kommer i posten og til at Maria har ledig frisørtime til meg!
Clip on extensionet kan du enkelt montere på deg selv hjemme. Dere finner en video av monteringen her. Alternativt så kan du gjøre som meg å ha en pakke med clip on extensions liggende og ta det med til frisøren for spesielle anlendinger når du vil pynte deg litt ekstra. Tape extensionet er noe mer krevende å sette på, men med litt hjelp så blir det utrolig bra. Du finner video av påsettingen her.

P.s. Vippene mine er ikke helt på stell her, de skal fikses i dag. MEN jeg følte meg kjempefin for det på grunn av dette lange og fantastiske håret fra Luxushair.
I tillegg til tilbudet på extensions får du Jolie Visage Blackhead Remover til kun 99,- som er den beste prisen jeg har sett på denne fantastiske masken, og LH Keratin Treatment til kun 549,- som er en behandling for deg med enten krusete, krøllete, bølgete og/eller slitt hår. Produktet er spesielt egnet for deg som retter ut håret hver dag og ønsker å legge bort rettetangen i noen måneder. Behandlingen er egnet for alle typer hår, også extensions!

--> Sist, men ikke minst får du FRI FRAKT på alle bestillinger over 499 kroner! DET er noe å rope hurra for det :-)

♡ NYHET --> Clip On Gold Collection, ekstra tykt hår 55 cm 200 gram / 60 cm 310 gram
Jeg vil også tipse dere om Ponytail Deluxe. Det en hestehale som Sophie Elise ofte bruker blant annet. En kjapp og enkel måte for deg som ønsker å se enda mer glamorøls ut i hverdagen eller til fest på 1-2-3. Sophie har også sin egen kolleksjon med clip on extension her, som jeg anbefaler dere å sjekke ut. Spesielt for dere som liker å leke med farger og spill i håret!Du finner forresten hele fargekartet til Luxushair her og dersom du er usikker på farge kan du sende mail til: post@luxushair.com, med et bilde av deg selv hvor hårfargen din kommer godt frem. Det er det jeg pleier å gjøre hvis jeg er usikker.
Det ble litt mye linking i dette innlegget, men det er kun for å gjøre det lettere for dere. For husk, tiden går! 23:59 i kveld er tilbudene over.
Til slutt vil jeg bare si... HURRA FOR LUXUSHAIR!

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

Hei, dere! Jeg vet at det har vært litt vel mye fokus på prøverør, medisiner og eggdonasjon de siste dagene. Det er veldig bra at folk engasjerer seg i alt og godt for meg å se at flere er for eggdonasjon i Norge, men jeg respekterer også at mange har andre meninger. Det skal dere vite. Forhåpentligvis har Sandra fra Unge Høyre og jeg gitt dere som er i mot at eggdonasjon skal bli lovlig i Norge noe mer å tenke på. Jeg synes bare det er feigt av oss jenter å riste på skuldrene til et så viktig spørsmål, og ikke minst av Høyre å stemme for utsettelse. Men nok om det i denne omgang.

Bloggen min er jo i utganspunktet ikke et sted hvor dere skal klikke dere inn for å lese politikk eller delta i debatter. Det føles bare så godt å bruke stemmen min og den muligheten jeg faktisk har ved å nå ut til såpass mange med noe som jeg og heldigvis mange mener er viktig. Derfor vil jeg takke for oppmerksomheten.

Nå skal jeg rydde litt her hjemme i siste liten før vi får besøk. Ulrik sin kusine fra Måløy er på vei med familien og skal overnatte hos oss til i morgen, så det blir hyggelig. Ellers har jeg ganske mye å gjøre denne uken og alt som skal gjøres må være ferdig senest torsdag kveld, for da skal vi på førpremieren av Skjønnheten og Udyret og fredag formiddag reiser vi til Vikersund for Skiflyvning og mye moro med familien hele helgen. Arbeidsuken blir derfor litt kortere enn vanlig for en som pleier å jobbe i helgene.

Det er forresten en sak ute om Ulrik, Stella og meg i Akersposten her


 

DET ER IKKE VÅR SKYLD AT EGGENE VÅRE LIGGER VANSKELIGERE TIL ENN SÆDCELLER

Gjesteinnlegg av Sandra Bruflot, 1. Nesteleder i Unge Høyre:

Mange har sikkert fått med seg at Høyres landsmøte stemte for å utsette saken om eggdonasjon på fredag. Jeg var utrolig skuffet og sint gjennom nesten hele helgen, og synes Høyre burde sagt ja. Jeg har forstått at mange synes saken om eggdonasjon er vanskelig, men jeg hadde håpet at vi kunne vedtatt noe som ville hjulpet ufrivillig barnløse.

Jeg synes Høyre burde si ja til eggdonasjon av flere grunner.

Mange sier at eggdonasjon er annerledes enn sæddonasjon. Ja, det er vanskeligere å donere egg enn å donere sæd, men inngrepet er ikke farlig. Hvis en kvinne har lyst til å hjelpe andre ved å donere egg, ja da bør hun få lov til det. Vi har tillatt sæddonasjon siden før krigen, og det er på tide å også hjelpe til dersom det er kvinnen som gjør at man ikke kan få barn.

Det er ikke vår skyld at eggene våre ligger vanskeligere til enn sædceller? Vi burde få hjelpe likevel.

Det andre argumentet noen bruker er at man alltid har visst at den som har født deg er den som har gitt deg genene dine, og dermed den som er mammaen din. Jeg synes det er et utdatert syn på morsrollen. For det første er det mange barn som vokser opp med en adoptivmamma, fostermamma, ste-mamma, ekstramamma, bonusmamma, hos to mammaer, hos besteforeldre, hos én pappa, to pappaer, ingen pappa, ingen mamma, også videre også videre. Det er med andre ord mange som vokser opp uten å kjenne den som har gitt halvparten av genene, men det betyr ikke at de ikke har en mamma. En mamma som de er glad i, en som har tørket tårer, skiftet bleier, sett deg vokse opp og som elsker deg ubetinget. Det må tross alt være det viktigste.

Og hva sier vi egentlig til alle pappaene der ute når vi sier at sæddonasjon er helt ok, men at eggdonasjon ikke er greit fordi du må få lov til å kjenne kvinnen som gir deg halvparten av genene? At det er viktigere å vite hvem som er mor, enn hvem som er far? Som pappa ville i alle fall jeg blitt ganske fornærmet.

I en stadig mer globalisert verden må vi også forholde oss til hva som skjer andre steder enn i lille Norge. På grunn av forbudet her hjemme reiser mange til Spania og andre land for å få donert egg der. Mange får med andre ord donert egg selv om det ikke er lov i Norge, men de burde fått den samme muligheten i kontrollerte former her hjemme.

Det viktigste må være at barn som blir født inn i denne verden vokser opp med foreldre som elsker dem. Derfor burde Høyre sagt ja til eggdonasjon.


Foto: NTB

Som jeg skrev var jeg ganske sint og skuffet på fredag. Her er det jeg sa til helseminister Bent Høie.

JA TIL EGGDONASJON I NORGE!

Diskusjonen om eggdonasjon ble utsatt til neste år på Høyres landsmøtet fredag i forrige uke. Dette er for meg veldig trist og skremmende. Trist fordi jeg mener at vi burde ha kommet lenger i dag når det gjelder å likestille menn og kvinners fertilitetsproblemer. Skremmende fordi jeg selv har en lav AMH-verdi, som tilsier et lavt antall egg til min alder og er redd for at jeg ikke kan få den hjelpen jeg kanskje trenger trygt her i Norge.

Da jeg først ble klar over problemet vårt tidlig i prøveperioden ble jeg utrolig redd, men samtidig lettet. Redd for at vi aldri skulle lykkes med vår store babydrøm og lettet for at det finnes god hjelp her i landet. Jeg konkluderte derfor med at jeg var heldig. Heldig som fikk den kunnskapen vi trengte om helsen min til å lage en ny plan og ikke minst heldig som hadde muligheten til å få eller betale for den hjelpen her hjemme i det landet som jeg føler meg aller tryggest.

Dette fikk jeg forklart av min Gynekolog, Liv Bente Romundstad på vår konsultasjon: "Kvinner fødes med et bestemt antall egg ved fødselen. Etter hvert som vi blir eldre får vi stadig færre egg. For mange begynner denne nedgangen å bli tydelig ved 35 års alderen og frem til vi nærmer oss overgangsalderen. Her er det store forskjeller fra den ene kvinnen til den andre. Det er også store variasjoner på hvor raskt dette fallet inntreffer."

Mitt lave antall egg er det altså ikke noe å gjøre med, men vi fant forhåpentligvis ut av problemet tidsnok i og med at jeg bare er 27 år og har stor tro på at vi gjennom prøverør skal lykkes. Jeg blir likevel uvell av å tenke på at det ikke finnes noe alternativ for meg dersom jeg går "tom for egg" her i Norge. Jeg blir også uvell av å tenke på alle de stakkars kvinnene her i landet som ikke har friske egg eller nok egg til å prøve aktivt slik som vi gjør nå. Med forbudet som er i dag tvinges kvinner med få eller dårlige egg utenlands for å oppfylle drømmen, noe som i mine øyne er både skummelt og urettferdig.

Jeg er for at eggdonasjon skal bli tillatt i Norge i likhet med sæddonasjon. Det er provoserende at vi kvinner med få egg eller kvinner med dårlige egg ikke likebehadles med menn som har dårlig sæd. Hvorfor er det så viktig at det skal være morens genetiske egg når det ikke spille noen rolle om det er fars egen sæd?

Jeg har ikke nok kunnskap om bioteknologi til å si noe om hvordan det norske behandlingstilbudet for eggdonasjon bør utformes. Men jeg har dessverre mer enn nok erfaring med det å være ufrivillig barnløs til å uttale meg om hvordan det føles. Jeg har også stor medølelse for alle de parene som sliter med sine fertilitetsproblemer her i landet, og spesielt for kvinner med få egg eller egg av dårlig kvalitet. Flere av nabolandene våre har allerede tillatt eggdonasjon. Hvorfor henger vi i Norge så langt etter? Jeg forstår det rett og slett ikke i et land som teknologien er såpass god og prosedyrene er såpass trygge. Vi må ta tak i denne problemstillingen nå. En utsettelse er bare feigt.

ALLE GODE TING ER TRE!

Da var alle medisinene i hus for neste og tredje runde. Jeg skal som dere vet sette i gang med et nytt egguttak før eller etter påske. Vi aner ikke når det blir ennå, men bestemte oss likevel for å hente ut alle medisinene før helgen for å være på den sikre siden. Jeg blir unødvendig stresset av å tenke på at ting ikke er tilgjengelig når jeg først trenger det. Flere av medisinene har jo bestillingstid også, derfor er det beroliggende å ha alt liggende her hjemme.

Jeg skal innrømme at det var litt demotiverende å ta med seg alt dette hjem fra apoteket. På en måte er det bra å vite hva jeg går til for da kan jeg forberede meg psykisk. Men på en annen måte så føles det tungt å vite også. Nettopp fordi jeg nå vet at dette er veldig tøft. Men ønsket er uansett for stort til å la være og jeg har stor tro på at det blir vår tur nå. Alle gode ting er tre!

Totalsummen ble forresten på 17 250 kroner for medisinene. Helt sykt dyrt, spør du meg. Men siden dette er vårt andre egguttak så skal vi visstnok få refundert kostandene til medikamenter, siden vi naturligvis har oversteget beløpet på 16 642 som alle må betale selv enten man går privat som oss eller offentlig. Jeg har derfor samlet inn alle kvitteringene fra de forskjellige apotekene vi har brukt i prøverørsprosessen denne uken. Dumme meg hadde såklart ikke tatt vare på noe som helst, men det var heldigvis mulig å skrive de ut på nytt. Kvitteringene trenger vi tydeligvis til å fylle ut skjemaet fra HELFO som vi må sende inn for å få igjen pengene. Jeg skal få hjelp av sykepleieren på Spiren til å fylle ut skjemaet neste gang vi skal til Trondheim for å være sikker på at jeg ikke gjør noe feil. Til info: Kvitteringene må sendes innen seks måneder etter at beløpet på 16 642 kroner er oversteget. Greit å vite for dere som er eller skal i prosessen selv.

Nå venter vi som sagt bare på mensen slik at jeg kan sette i gang med alle disse sprøytene på syklusdag 2. Jeg kommer ikke til å fortelle dere om når jeg får mensen. Men dere som følger meg fast vil nok forstå noenlunde hvor vi er i prosessen og det er helt greit. Jeg håper bare at dere kan la de konkrete spørsmålene ligge underveis, som "har du fått mensen?", "er du gravid?" og så videre. Til gjengjeld vil jeg fortelle alt når jeg og vi er klare for det.


 

DET BESTE JEG VET

Hei og god søndag! Jeg har sendt mannen avgårde på jobb, ryddet, trent og kommet godt i gang med alt som skal gjøres uken som kommer. Siden vi har hatt en såpass avslappende helg må jeg si at det var deilig å våkne uthvilt og i god form på morgenen i dag. Jeg fikk rett og slett litt mandagsfølelse på en søndag og det er noe av det beste jeg vet. Ikke å sende mannen avgårde altså, hehe! Men å tjvuvstarte den kommende uken litt på søndager. Spesielt nå for tiden hvor jeg har mer enn nok å henge fingrene i. Da slipper jeg unna potensielle blåmandager..

Med å tjvuvstarte uken hører også kostholdet til. Etter en helg med godteri, sveler, pizza og annen helgekos var det godt med en sunn start på denne søndagen. Jeg har blitt helt hektet på smoothie bowls (les: oppskrift her) i disse dager og det passer bra nå som det er ekstra viktig at jeg får i meg alle disse vitaminene. Vitamin C blant annet styrker jo kroppens immunforsvar, noe som er gunstig for meg med tanke på unnfangelse. For er immunforsvaret opptatt med sykdom, nedprioriterer kroppen ofte svangerskap og det vil vi IKKE ha noe av.



Nå skal jeg ut på tur med Stella. Været er ikke akkurat veldig motiverende etter en så fin lørdag som vi hadde her i hovedstaden i går, men da blir det ekstra digg å komme inn igjen etterpå ♥

VIKTIGERE ENN NOEN GANG

Hei, dere. Det ble litt sen blogging på denne jenta i dag. Jeg har nemlig hatt verdens hyggeligste dag med min kjære. Vi har egentlig ikke gjort så veldig mye annet enn å være sammen, spise og gå tur i det fine været. Men slik kvalitetstid er bare så utrolig koselig.

Det er ingen tvil om at prøveperioden påvirker forholdet vårt på godt og vondt. Derfor er viktig å ta vare på hverandre og gnisten mellom oss i den tiden og prosessen som vi er i nå. Kanskje viktigere enn noen gang. Jeg føler heldigvis at alt det vanskelige har ført oss nærere, men jeg tror og forstår at prøvingen for mange dessverre kan gjøre det motsatte. Nettopp fordi det er en såpass stor prøvelse for kjærligheten som det er umulig å forberede seg på.

Videre i kveld skal vi bare slappe av hjemme, lage pizza og se film. Jeg skulle egentlig i Kollen i dag sammen med jentene og vi var bedt ut i kveld på masse greier, men siden Ulrik skal jobbe i morgen og jeg prøver å ta det litt med ro i disse dager så takket vi nei til alt. Det for å spare kruttet til neste helg. Da blir det Skiflyvning og mye moro i Vikersund med familien. Dersom jeg ikke får mensen før den tid så blir det sansynligvis og forhåpentligvis min siste "fest" på lenge. Tvi tvi!



Jeg vil forresten tipse om spisestedet "Lucky Bird" i Bogstadveien til deg som liker typisk amerikans mat. Ulrik og jeg har vært her to ganger siden de åpnet allerede og spist chicken wings begge gangene. Som tilbehør er maisstuingen og søtpotetgratengen helt amazing! Søtpotetfriesene var litt tamme, mulig vi var uheldige. De har uansett superdigg mat jeg vil anbefale for dere som er kleine i morgen foreksempel.. Hehe!

Vi blogges mer i morgen! Ha en fin helg videre. Ulrik hilser :-)

JEG ANGRER IKKE

Jeg angrer ikke på noe av det jeg har delt med dere i prøverørsprosessen til nå. Det er heller ikke slik at jeg tror at åpenheten har påvirket meg noe negativt, men jeg kan ikke vite det helt sikkert. Dessuten må jeg lytte til mine nærmeste som er bekymret. Det er jo de som kjenner meg aller best, og når de er bekymret er det grunn nok i seg selv til å gjøre ting litt annerledes fremover. Nå er rett og slett ikke tiden for å ta noen flere sjanser. Altså, de to første rundene var jo rene realityserien.. På godt og vondt. Hehe!

Det føles likevel riktig å dele, så alle dere som følger oss gjennom sosiale medier (@mrulriknygaard & @pilotfrue) og denne bloggen vil få med seg hele reisen på en eller annen måte, bare ikke like direkte. Hvis dere skjønner? I denne runden som snart starter kommer vi til å skjerme oss mer for nøyaktige datoer og tidspunkt, slik at vi kan vente til ting er mer sikkert før vi deler det som skjer/har skjedd. Dette er ikke fordi vi angrer på at vi delte graviditeten såpass tidlig forrige gang, eller fordi vi synes det er "flaut" at det ikke gikk og at vi engasjerte såpass mange. Nei, dette er kun fordi vi er redde for at presset jeg påfører meg er skadelig i prosessen.

Selv om det var helt forferdelig å spontanabortere så gjorde det ikke vondt å dele den triste nyheten her på bloggen eller å bekrefte den til de journalistene som tok kontakt. Det som gjorde vondt var å innse det som hadde skjedd selv, fortelle det til familien og takle alt sammen, noe vi ikke kommer utenom uansett hvor lite vi deler offentlig.

Vi får fortsatt gratulasjoner av venner, bekjente og folk vi ikke kjenner den dag i dag, noe som kun er vår egen "feil". Det er tydeligvis ikke alle som har fått med seg at jeg har spontanabortert, mens de aller fleste fikk med seg at jeg var gravid. Med feil så mener jeg forresten ikke at vi føler at vi har gjort noe galt. For det har vi ikke. Vi har kun vært åpne og ærlige om en felles drøm. Sist jeg sjekka var det fullt lovlig, og i en overfladisk bloggverden synes jeg det er viktig å dele nedturene.

I dag er glad for at jeg stod frem med hele historien fordi jeg vet at den har hjulpet mange, og fordi det var verdt all støtte. Det er ikke flaut å miste. Det er bare trist og dessverre ganske vanlig. For alt vi vet kan det skje igjen og derfor må vi tenke oss om to ganger før vi deler noe i ukene og månedene fremover. Jeg ønsker jo ikke at livet til Ulrik og meg skal minne om en tegneserie, noe det fort kan gjøre hvis vi skal hoppe på forsiden av norges største nettaviser "hver gang" jeg blir gravid og motsatt "hver gang" det går galt.

Men åpenheten fortsetter og vi skal oppdatere uansett hva som skjer når tiden er inne.


DET ALLE LURER PÅ

Kommer vi til å være like åpne om prosessen videre? Ja og nei. Jeg har jo allerede fortalt dere om planene videre og som dere skjønner så har vi lyst til å komme i gang med det neste og tredje forsøket så fort det lar seg gjøre. Vi tar ingen pauser med mindre kroppen min trenger det eller vi blir avbrutt av påskeferien, noe vi inderlig ikke håper. Dermed vet dere allerede mye om de neste ukene og månedene Ulrik og jeg har foran oss med hormoner, egguttak, venting og testing. Det eneste dere ikke vet er nøyaktige tidspunkt, men det vet jo faktisk ikke vi heller..

Jeg har tatt dere med fra starten og har veldig lyst til å ha dere med helt i mål. Både Ulrik og jeg synes jo at åpenheten rundt ufrivillig barnløshet og ikke minst prøverør er utrolig viktig. Det har blitt vår lille hjertesak som vi brenner for og alltid vil fronte. Derfor har vi ikke lyst til å fortsette prosessen i stillhet. Dessuten ser vi utrolig mye positivt i den støtten dere har gitt oss underveis og det føles kjempegodt å "gi noe tilbake" med å være åpne og forhåpentligvis fjerne tabuet rundt alt dette. Noe jeg daglig får bekreftet at skrivingen og delingen min gjør gjennom tilbakemeldinger her på bloggen, henvendelser på Facebook og mailer fra andre prøvere som sliter med å få barn og takker oss for åpenheten.

Når det er sagt så vil det bli noen endringer. Det er nemlig en stor forskjell på det å være åpen om noe og det å dele noe offentlig. Jeg hadde ingen anelse om at babydrømmen til Ulrik og meg skulle engasjere så mange mennesker da jeg startet å skrive om ønsket. Jeg hadde heller ingen anelse om hvor lang og hvor tøff veien ville bli. I dag er jeg redd for at jeg har presset meg mer enn jeg er klar over ved å dele så mye. Mine nærmeste er bekymret for at åpenheten har stresset meg unødvendig i perioder og at det stresset kan ha en negativ påvirkning på det vi faktisk driver med, noe det selvfølgelig ikke er verdt. Ulrik og jeg er derfor nødt til å tenke på det som er best for meg og oss fremover, noe jeg håper at dere viser forståelse for.


 

GRATULERER MED OPPGRADERINGEN!

Gratulerer så mye med kapteinoppgraderingen, Ulrik! Nå har du nådd ditt største mål for karrieren din. Jeg er så utrolig stolt av deg. Den innsatsen du har gjort de siste månedene er virkelig beundringsverdig. Du motiverer meg stort og jeg digger deg for at du jobber og står på året rundt.

Når det er sagt så var jeg like stolt av deg som Styrmann. Det er fordi jeg vet at dere to pilotene der fremme gjør en like viktig og stor jobb. Høyre eller venstre sete, tre eller fire striper, styrmann eller kaptein. Det er bare så inmari gøy å se deg lykkes med noe jeg vet at du har ønsket deg og jobbet for lenge.

Jeg velger å gratulere deg på selveste kvinnedagen fordi du gjør hver dag til en kvinnedag her hjemme, elskling. Livet med deg blir bare mer og mer fantatsisk. Jeg elsker deg herfra til månen og tilbake. Du er best, bokastavelig talt ♥

Jeg vet ikke om det er mange av dere som følger Ulrik på Instagram? Han la ut dette bildet for 4 dager siden:

Igjen.. GRATULERER! Kapteinstillingen er mer enn fortjent.

MER OM PLANEN VIDERE..

Mange av dere har ventet på den konkrete planen videre og den avhenger som vanlig av kroppen min. Vi kan nemlig ikke vite eller bestemme når jeg blir klar for å sette i gang med behandlingen i forkant av egguttaket. Først må jeg få mensen og etter en spontanabort kan det ta mange uker før den kommer. Er det noen som har egne erfaringer her? Jeg setter stor pris på om dere vil dele de med meg her jeg sitter rastløs og venter. Google gjør meg bare forvirret.

Forhåpentligvis rekker vi et nytt innsett før påske, men det kan vi ikke vite før blødningen setter i gang. Det er først da jeg begynner å blø at vi kan regne oss frem og se hva vi rekker før de som jobber på klinikken tar påskeferie. Medisinene og doseringen jeg skal begynne på er den samme som sist. Sprøyter med Bemfola og Orgalutran. Jeg starter med Bemfola på syklusdag 2. Den skal jeg ta alene frem til syklusdag 6, da skal jeg starte med orgalutran i tillegg. Deretter blir det ultralyd her i Oslo igjen for å måle om eggposene er store og fine nok eller om de treger mer næring.

Sansynligheten er dessverre stor for at vi ikke får satt i gang på første syklus eller at syklusen min klaffer dårlig med påskeferien, som betyr at vi må vente på andre menstruasjon. Dette er ingenting vi kan styre. Vi må bare smøre oss med tålmodighet nok en gang og vente. Fordelen denne runden er at jeg vet hva jeg går til.

Nå er det hjemmelaget grønnsaksuppe på gang. Som dere ser står Ulrik bak meg og kokkelerer på kjøkkenet. Det lukter skikkelig herlig i hele huset! Jeg er heldig som har en så snill mann som lager sunn og god mat til meg i hverdagen. Det trenger jeg for å få masse energi og overskudd i ukene fremover ♥

EN NY PLAN

Som dere vet har vi et egg igjen på frys som ligger å venter på oss i Trondheim. Eskimo nummer to som vi til nå har hatt stor tro på. Det mest naturlige ville vært å bruke dette egget før et eventuelt nytt egguttak og før vi utsetter kroppen min for mer hormoner enn nødvendig. Men det Ulrik og jeg ikke visste var at det egget som venter på oss ikke utviklet seg like raskt som de andre to eggene vi nå har forsøkt. Det at utviklingen/delingen skjedde noe treigere kan ha en betydning for kvaliteten av egget, noe vi selvfølgelig er redde for. Men det behøver ikke det. Egget ble jo godkjent for frys og er "bra nok" i forhold til de kriteriene laboratoriumet har for å fryse ned egg. Derfor har vi vært litt usikre på planen videre og hva vi skulle gå for. Når det er sagt så er det ikke noe fasit svar her. Klinikken har gitt oss noen gode råd, men beslutningen var opp til Ulrik og meg sammen. Vi har derfor bestemt oss for å gå for magefølelsen og den peker mot et nytt egguttak.

Det er ingen hemmelighet at prosessen med egguttak er mer omfattende, tyngre og generelt tøffere for meg psykisk enn om vi "bare" hadde gått for å sette inn det fryste egget. Jeg føler på en måte at jeg "rykker tilbake til start" og det er en utrolig demotiverende følelse som jeg jobber med å bli kvitt. For vi er jo et steg videre uansett hvordan vi ser på dette. Vi vet mer og kroppen min har vist at den kan bli gravid. Jeg blir bare så sliten av å se på det forbanna skjemaet og tenke på alle de jævlige sprøytene jeg har foran meg. Men sånn er livet for oss prøvere. Vi må holde hode kaldt og se fremover uansett hvor vanskelig det er, ellers kommer vi aldri i mål.

Det har tatt noen dager for meg å komme meg over følelsen av å begynne på nytt med sprøyter og egguttak, men nå har vi i det minste en plan for tiden videre som jeg kan holde meg fast i og det føles godt. Jeg kommer tilbake til den konkrete planen litt senere i dag..



 

EN ANNERLEDES ULTRALYD

Jeg merker at jeg tok denne dagen litt tyngre enn jeg hadde trodd. Det ble jo en helt annerledes ultralyd enn hva som var tenkt da jeg bestilte timen til Ulrik og meg for tre uker siden. "Ultralyd" med hjerte bak, stod det fortsatt i kalenderen min klokken 11.00 denne mandagen. Det var i dag vi skulle få se hjertet slå for aller første gang. Det var i dag vi skulle få den bekreftelsen vi gledet oss til. Det var i dag vi skulle senke skuldrene og bli litt tryggere. Men sånn ble det ikke.

Timen i dag ble stående i kalenderen for å sjekke det motsatte, nemlig om alt var borte. Heldigvis er ting som det skal der nede. Kroppen min har klart å kvitte seg med fosteret som ikke var levedyktig helt på egenhånd, så jeg slipper utskrapning og eventuelt enda lenger ventetid til vi kan sette i gang med neste forsøk. Jeg føler meg derfor heldig i det hele, selv om det var veldig vemodig på morgen i dag.

Nå som denne spontanaborten først har skjedd og alt det vonde i denne runden nesten er over, så ville jeg faktisk ikke vært foruten. Jeg er fortsatt glad for at forsøket først ble vellykket og at jeg faktisk ble gravid. Det gjorde utrolig vondt å miste, men jeg følte meg enda mer streset og nervøs etter første forsøk som aldri ga meg en positiv graviditetstest. Nå vet jeg i det miste at jeg kan bli gravid og at sansynligheten er stor for at jeg snart blir det igjen. Fra og med i dag skal jeg og vi kun se fremover..


PÅ TIDE Å VÆRE SOSIAL

Hei, dere! Nå er vi på vei til søskenbarnet til Ulrik for bursdagsfeiring. Det er første gang i løpet av denne helgen at jeg faktisk fikser meg og går i noe annet enn kosetøy, derfor var det godt å komme seg litt ut. Når det er sagt har Stella og jeg vært i skogen i dag og jeg har fått gjort unna en del gjøremål før den nye uken, så det skal ikke stå på samvittigheten. Jeg kjenner bare at jeg stenger meg for mye inne for tiden og det er litt deprimerende egentlig. Jeg har som alle andre godt av å være sosial og siden jeg ikke har en spesielt sosial hverdag så bør jeg ta det igjen noe i helgene når alle faktisk har fri.

Jeg har som dere ser blitt kort på håret igjen og er veldig fornøyd med det, men jeg skal innrømme at det var gøy å ha det litt lengre for en periode også. Ulrik sier at han liker meg best med kort hår og det spiller såklart en stor rolle. Men jeg er likevel usikker. Det spørs om ikke det blir litt forandringer før sommeren igjen. Takk og lov for at det finnes extensions for sånne ubesluttsomme jenter som meg. Hehe!

I morgen skal vi som sagt på ultralyd. Jeg krysser virkelig fingrene for at kroppen min har kvittet seg med alt gjennom denne spontanaborten på egenhånd, slik at jeg slipper utskraping. Sannsynligheten er vel ganske stor for at jeg slipper det siden jeg var så få uker på vei..

Tvi tvi! Ønsker dere en fortsatt fin søndag <3

I DAGENE ETTER SPONTANABORTEN

Gravid-symptomene ga seg raskt etter den første store blødningen jeg hadde 21. februar. Jeg følte vel egentlig at de allerede hadde gitt seg dagen før, men jeg ville ikke innse det. Dessuten trodde jeg at jeg var på vei til å bli sprø så mye tid jeg brukte på å lete etter symtomer på graviditeten. Jeg stolte jo ikke på de to klare strekene på graviditetstesten i det hele tatt. De ga meg veldig liten trygghet. Det var derfor jeg tok test etter test. Rett og slett for å få bekreftelse på at det var sant. Jeg tok til og med flere tester enn jeg ville innrømme overfor Ulrik. Det siste jeg ville var at han skulle bli like nervøs som meg.

De første dagene etter blødningen hadde jeg store smerter nederst i ryggen. Faktisk så store smerter at jeg i perioder ikke visste om jeg skulle sitte, ligge eller stå oppreist for å komme meg gjennom dagen. Jeg sluttet som dere vet på medisinene jeg gikk på (Progynova og Utrogestan) med en gang jeg fikk beskjeden om at HCG-nivået mitt hadde sunket. Det for at resten av blødningen skulle komme. Fra søndag morgen i forrige uke til torsdag denne uken varte resten av blødningen. Det var som en kraftig menstruasjon med vonde mensensmerter i starten. Nå er det endelig over, både blødningene og smertene. Med mindre kroppen min ikke har klart å kvitte seg med alt på egenhånd da. Det skal vi som sagt sjekke på ultralyd mandag formiddag. Jeg holder dere selvfølgelig oppdatert på hva gynekologen sier og ultralyden viser, og etter ultralyden skal jeg ta dere med på planen vi har lagt for meg og oss videre. Jeg føler bare at vi må ta en ting av gangen, akkurat som jeg nå må ta en dag av gangen. Mest for min egen og Ulriks del. For nå har vi lov til å sette oss selv i forsetet, som Liv Bente på Spiren så fint sier det :-)

Mange blir deprimerte i lang tid etter en spontanabort, mens andre kommer seg raskt. Jeg kjenner meg ikke lei meg lenger og formen er heldigvis fin, men jeg blir veldig fort trøtt og sliten om dagen. Det er ingen tvil om at det kommer av alt som har skjedd de siste ukene, både fysisk i forhold til alt kroppen min har vært gjennom med hormoner, graviditet og spontanabort. Men også alt jeg har måtte kjenne på psykisk fra en ubeskrivelig lykke til en ubeskrivelig sorg på veldig kort tid.


(P.s. Stella spiser hundebein, hun er ikke sint)

Nå skal Stella, tankene mine og jeg ut på en lang luftetur. Jeg tror vi behøver det like mye alle sammen. Ha en fin lørdag og helg videre, du som leser. Vi blogges!

"HVORFOR KAN DERE IKKE BARE ADOPTERE?"

For det første så vet jeg lite om adopsjon eller hvordan den prosessen foregår her i Norge. Men jeg vet såpass at prøverør og adopsjon ikke noe med hverandre å gjøre. Det er to vidt forskjellige prosesser som kan være lange, tunge og fine på hver sin måte. Spørsmålet om adopsjon er likevel noe veldig mange stiller par som er i en prøverørsprosess. Ulrik og jeg har blitt stilt det spørsmålet helt siden før vi fant ut av problemet, noe jeg syens er litt spesielt. Akkurat som om det er vårt ansvar her i verden å ta vare på barn som ikke har det godt fordi vi er ufrivillige barnløse. Den tankemåten blir for enkel for meg..

Jeg har bevisst valgt å skrive dette innlegget uten å sette meg noe mer inn adposjonsprosessen, fordi jeg foreløpig har nok å forholde meg til av ny kunnskap, spørsmål og valg i den prosessen vi faktisk er i. Men jeg vil likevel prøve å forklare dere hvordan jeg tenker rundt det å adoptere et barn. For jeg har såklart gjort meg noen tanker rundt adopsjon uten å tenke på alt det praktiske.

Det som forundrer meg mest er måten spørsmålet blir stilt. "Hvorfor kan dere ikke bare adoptere?" Som om det er snakk om en liten filleting man bestemmer seg for over natten og klikker seg hjem via Ebay, ikke et valg som faktisk påvirker resten av livet til oss som foreldre, vår familie og det barnet som trenger oss. Par som ønsker seg barn kan heller ikke bare ta til seg et adoptivbarn som et "plaster på såret" fordi man ikke klarer å lage egne. Man må være ferdig med IVF for å få lov til å sette seg i en adopsjonskø, noe jeg har full forståelse for. Det for at barnet som blir adoptert ikke skal føle seg som et andrevalg når det vokser opp, og sånn jeg føler det akkurat nå så er ikke vi klare for å gi slipp på drømmen om et "eget" barn ennå. I dag er adopsjon et andrevalg.

Jeg er ikke fremmed for å adoptere barn i fremtiden. Kanskje blir adopsjon førstevalget den dagen lille Lykke eller Severin skal få søsken. For det må jo være en helt fantastisk følelse å hjelpe et barn som trenger foreldre, og spesielt flott når man selv ønsker seg flere barn. Ulrik og jeg har ikke diskutert adopsjon som et alternativ ennå selv om jeg skriver om det nå, men vi har snakket om problemstillingen nok til å vite at vi begge hadde blitt like glad i det adopterte barnet, som "vårt eget". Men først er planen å lage minst et barn med mine egg, Ulrik sin sperm og god hjelp fra laboratoriumet i Trondheim. Det er fordi drømmen min om barn foreløpig også handler om det å bli gravid, den voksende magen og det å bære frem et liv som Ulrik og jeg har skapt sammen. Noen vil kanskje kalle meg egoistisk, men jeg synes det er mye mer egoistisk å ta på seg en oppgave man ikke er klar for følelsesmessig. Spesielt når det er snakk om noe så stort som et annet liv.

Jeg er fortsatt ung og heldigvis frisk (bank i bordet). Klinikken vi går til har stor tro på at Ulrik og jeg skal lykkes sammen gjennom prøverør. Derfor gir vi ikke opp førstevalget vårt ennå som i dag er et prøverørsbarn. Skulle det vise seg at vi ikke lykkes med assistert befruktning, så kommer vi ikke til å gå for et "andrevalg". Da må vi jobbe med oss selv slik vi gjorde da vi fikk den triste beskjeden om at vi ikke kunne lage barn uten hjelp. Den gangen gikk førstevalget fra å lage et kjærlighetsbarn her hjemme til å lage et prøverørsbarn på et laboratorie. Et valg vi i dag er helt komfortable og lykkelige med.

Et adoptivbarn er altså ikke førstevalget i dag, men det kan bli det i fremtiden og er det noe som er sikkert så er det at vi ikke setter ikke i gang med den prosessen før det føles som det beste og første valget.


 

DILLA PÅ CAPS

Jeg er mye å se i caps for tiden og det er ikke fordi jeg har så mange dårlige hårdager men fordi jeg har fått helt "capsedilla", og spesielt dilla har jeg på disse capsene i kunstig semsket skinn. Et stoff som jeg digger hele året, men ekstra om våren og høsten. Heldigvis for min del finnes capser overalt om dagen. Jeg har sett flere kule varianter av mine på Zara og Hennes & Mauritz til gode priser.

Noen mener at looken du får av caps er "ut" eller for ung for meg. Men jeg er helt uenig. Jeg synes at capsen har gått fra å være harry til trendy de siste årene, og kan mikses inn som et fresht tilbehør i hvilken som helst stil. Enten du vil være feminin, søt, edgy eller rocka. Jeg synes også at capsen passer like godt til meg på 26 år og Ulrik på 37 år, som en jente på 16 år. Det handler bare om å bruke den på en måte som får deg til å se komfortabel ut. Dersom du liker å gå med caps så kler du det, mener jeg og det mener jeg stort sett med det meste av tilbehør. God stil kommer i mine øyne ikke uten selvtillit og heller ikke uten å føle seg trygg i egen kropp.

Capsene er "sponset" av Ulrik. Hehe! Han har kjøpt alle disse til meg i løpet av vinteren og noen i mørke farger til seg selv, blant annet en i sort som dere kan se at han bruker her. Til nå har jeg brukt den grønne, den brune og den burgunderrøde capsen mest. Men jeg ser for meg at den i pudderrosa, den i beige og den i mørkere rosa også vil bli godt brukt i månedene fremover mot sommeren og ikke minst i sommer. Caps som hodeplagg er jo perfekt på varme dager for å skjerme mot solen og vi skal heller ikke kimse av at den kan redde deg på en dag med dårlig tid på badet. For vi har alle våre dårlige dager. Selv om det er en god stund igjen til de varme dagene kommer her i landet, så er det heldigvis ikke så lenge igjen til jeg skal ut å reise og som reisetilbehør er også capsen min favoritt.

DET VERSTE ER VENTINGEN

Kunsten er å finne en glede i ventingen, noe jeg har klart gjennom de to første forsøkene. Men nå som vi skal i gang med vårt tredje forsøk så kjenner jeg at det begynner å bli vanskeligere. Det må jeg bare innrømme. Jeg tror det handler om at frykten inni meg vokser. Frykten for å forbli ufrivillig barnløs. En naturlig og vond tanke etter en såpass tung og lang prosess..

Det verste er denne ventingen. Jeg hater å vente og er i utgangspunktet ikke kjent for å være spesielt tålmodig, men i dette tilfellet har jeg ikke noe valg. Jeg må bare vente og smøre meg med tåmodighet. Vente på at kroppen min skal kvitte seg med fosteret som ikke var levedyktig, vente på mensen, vente på at medisinene skal virke, vente på riktig tidspunkt, vente på symptomer, vente på testing og vente på en trygghet som jeg er redd jeg aldri får. Spesielt etter å ha opplevd denne spontanaborten.

Det sies jo at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves. Jeg liker tanken og motivasjonen i den setningen. Men selv om jeg vanligvis er positiv og ser lyst på livet så finnes det dessverre ingen garanti for at Ulrik og jeg får barn og lykkes gjennom prøverør. Troen og håpet er fortsatt til stedet, ellers hadde vi ikke orket å prøve igjen. Men jeg vet ikke hvor mange skuffelser til jeg takler, for dette er virkelig tøft.

Nå må jeg finne tilbake til gleden med å vente på dette barnet som er så ønsket og lykken ved at vi er to som venter sammen. Babydrømmen har fortsatt en gnist i seg. Heldigvis. Alt vi trenger er bare å tenne den igjen ♥


 

JEG SAVNER Å VÆRE GRAVID

Jeg savner å være gravid. Jeg savner kvalmen. Jeg savner hodepinen. Jeg savner matlysten. Jeg savner gratulasjonene. Jeg savner spenningen. Jeg savner alt ved graviditeten og hele realiteten! Herregud, for en god følelse jeg hadde de dagene jeg visste at jeg var gravid. Det var kanskje den beste følelsen jeg har hatt i hele mitt liv. Følelsen av å endelig lykkes med noe som lenge bare hadde vært en uoppnåelig drøm. Helt surrealistisk.

Dessverre varte graviditeten og den gode følelsen bare i noen få dager og det er fortsatt veldig trist å tenke på i dag som jeg fortsatt blør og den triste nyheten fortsatt er såpass fersk. Men jeg smiler likevel når jeg ser tilbake på de dagene jeg var gravid på ordentlig. Det er fordi det var så fantastisk at jeg ikke klarer å la være. Det er også fordi jeg har stor tro på at jeg skal få oppleve det igjen. Det finnes jo studier og tall på at kvinner som har hatt ufrivillig abort har stor sjanse for å bli gravide fort igjen, så tvi tvi! Nå må jeg bare komme meg videre, gi slipp på sorgen og fokusere på neste forsøk. For vi gir oss ikke. Aldri. Det kommer et nytt forsøk. Vi vet bare ikke helt når jeg blir klar for det ennå.

Jeg blør fortsatt og det kan det hende at jeg kommer til å gjøre i noen dager til. Husker dere at jeg fortalte om den første ultralyden vi bestilte? Mandag 6. mars var datoen vi egentlig skulle få se og høre det lille hjerte slå, men slik blir det jo ikke. Vi har ikke avbestilt denne timen, men formålet med den er det motsatte. Førstkommende mandag skal jeg på ultralyd for å forsikre oss om at kroppen min har klart å kvitte seg med alt på egenhånd. Det håper jeg inderlig. Jeg har ikke satt meg så mye inn hva som skjer hvis den eventuelt ikke har klart seg på egenhånd. Her tar vi en dag, et problem og en glede av gangen.

Snart skal jeg fortelle dere mer om planene våre videre. De ble klare i går etter to lange telefonsamtaler med klinikken og mye prat her hjemme. Jeg kan røpe at de har endret seg noe fra starten..

Frisøren neste.. Ulrik skal få kona si tilbake i dag. Han liker meg nemlig bedre med kortere hår og det gjør jeg selv også. Vi snappes fra frisørstolen!

hits